Når forskning viser at X% har opplevd rasisme, hvordan kontrollerer man for den subjektive feilmarginen?

[WitNo]

Dinger skrev (8 minutter siden):

Vi er ganske enig, dog litt usikker på om man kan si at hun ikke respekterte mine grenser.

Muligens mest alkoholbetinget insensitiv for grenser overhodet. Dine og egne.

Endret 23. februar 2021 av WitNo

[WitNo]

Dinger skrev (19 minutter siden):

For å gi meg selv litt kred så fant jeg forskning som støttet mine virkelighetsoppfatninger, men når jeg undersøkte metodikken klarte jeg ikke å se på forskningen som kredibel - eksempelvis likelønn hvor de ikke tar til høyde for overtidsarbeid.

Heheh. Den med likelønn og 70 øre på krona er vittig. Spurte noen kolleger om de synes det ville være greit og dessuten mer rettferdig at de fikk samme månedslønn til tross for at summen på timelisten var ulik. Det synes de ikke.

[knutinh]

Dinger skrev (23 minutter siden):

Merker og at så ofte som jeg ser Kjetil Rolness arrestere akademikere på feil i forskning, så bidrar det til at jeg mister litt tillit til samfunnsforskere. Det er godt mulig at min egen bias er sterkt tilstede her, men jeg synes analysene til Rolness for det meste er logiske.

Jeg har hatt stor respekt for Rolness som en refser som påpeker idioti via 2-sides innlegg i Aftenposten med språklig snert og fakta på plass.

Når jeg ser kommentarene hans i sosiale medier så er det litt nedtur. Når han ikke eier formatet og ikke blir filtret av publisering og redaktør så er han bare en fyr som oss andre.

-k

[Dinger]

3 minutes ago, WitNo said:

Heheh. Den med likelønn og 70 øre på krona er vittig. Spurte noen kolleger om de synes det ville være greit og dessuten mer rettferdig at de fikk samme månedslønn til tross for at summen på timelisten var ulik. Det synes de ikke.

Rart med det, det virker som .70 til 1 er en konstant ratio overalt i den vestlige verden. Jeg er ingen økonom, men det er noe som skurrer her.
Tenker man like gjerne kan si at lavere mennesker får mindre betalt enn høye, da menn i snitt er høyere enn kvinner, men dette vil jo være absurd, ingen vil påstå vi har høydediskriminering.

Dette er forøvrig et eksempel på det jeg har inntrykk av er å kjempe mot vindmøller. Å sammenligne lønna til en deltidsarbeider med en fulltidsarbeider + overtid gir ingen mening, men jeg er åpen for at det er interessant å se på hvorfor noen gjør valgene de gjør, og om det er underliggende årsaker til tross for at det på overflaten ser ut til å kun handle om at folk er fri til å gjøre egne valg.

[Dinger]

5 minutes ago, knutinh said:

Jeg har hatt stor respekt for Rolness som en refser som påpeker idioti via 2-sides innlegg i Aftenposten med språklig snert og fakta på plass.

Når jeg ser kommentarene hans i sosiale medier så er det litt nedtur. Når han ikke eier formatet og ikke blir filtret av publisering og redaktør så er han bare en fyr som oss andre.

-k

Ser den. Han varierer sterkt i form, fra å beholde sakligheten og snerten til å tilsynelatende bli revet med av heiagjengen sin. Selv om jeg ofte er enig med poengene hans er jeg ikke alltid enig med innleggene.

[WitNo]

Dinger skrev (9 minutter siden):

Rart med det, det virker som .70 til 1 er en konstant ratio overalt i den vestlige verden. Jeg er ingen økonom, men det er noe som skurrer her.
Tenker man like gjerne kan si at lavere mennesker får mindre betalt enn høye, da menn i snitt er høyere enn kvinner, men dette vil jo være absurd, ingen vil påstå vi har høydediskriminering.

Dette er forøvrig et eksempel på det jeg har inntrykk av er å kjempe mot vindmøller. Å sammenligne lønna til en deltidsarbeider med en fulltidsarbeider + overtid gir ingen mening, men jeg er åpen for at det er interessant å se på hvorfor noen gjør valgene de gjør, og om det er underliggende årsaker til tross for at det på overflaten ser ut til å kun handle om at folk er fri til å gjøre egne valg.

Da er det jaggu betryggende at så godt som alle politiske parter har kvinnepolitiske utvalg som kan pleie og bære den myten inn i fremtiden.

Så kan tilfeldige Don Quijote-er prøve seg på vindmøllene i fritiden.

[knutinh]

Dinger skrev (52 minutter siden):

Rart med det, det virker som .70 til 1 er en konstant ratio overalt i den vestlige verden. Jeg er ingen økonom, men det er noe som skurrer her.
Tenker man like gjerne kan si at lavere mennesker får mindre betalt enn høye, da menn i snitt er høyere enn kvinner, men dette vil jo være absurd, ingen vil påstå vi har høydediskriminering.

Dette er forøvrig et eksempel på det jeg har inntrykk av er å kjempe mot vindmøller. Å sammenligne lønna til en deltidsarbeider med en fulltidsarbeider + overtid gir ingen mening, men jeg er åpen for at det er interessant å se på hvorfor noen gjør valgene de gjør, og om det er underliggende årsaker til tross for at det på overflaten ser ut til å kun handle om at folk er fri til å gjøre egne valg.

Det er rimelig å spørre seg hvorfor «kvinneyrker» som sykepleier er dårligere betalt enn «mannsyrker» som ingeniør.

Det vil uansett evt være en svakere form for diskriminering enn den gamle hvor kvinner fikk mindre lønn enn menn for å gjøre den samme jobben, eller hvor kvinner ikke fikk adgang til de samme jobbene som menn.

Men hvis man antar at kvinner er mer tilbøyelig til å velge seg en sykepleierjobb, og denne har like lang utdanning og like mye ansvar som en ingeniørjobb, får de mindre betalt pga «kjønnsnøytrale forskjeller» (så som at ingeniører i større grad kan jobbe i privat sektor, og dette driver lønnsnivået opp). Eller har kvinner en tendens til å drive lønna ned relativt sett (prioritere faglig innhold, etterutdanning eller noe annet) eller har samfunnet en tendens til å synes at tradisjonelle kvinne-interesser er mindre viktig enn manne-interesser?

-k

[Dinger]

3 minutes ago, knutinh said:

Det er rimelig å spørre seg hvorfor «kvinneyrker» som sykepleier er dårligere betalt enn «mannsyrker» som ingeniør.

Det vil uansett evt være en svakere form for diskriminering enn den gamle hvor kvinner fikk mindre lønn enn menn for å gjøre den samme jobben, eller hvor kvinner ikke fikk adgang til de samme jobbene som menn.

Men hvis man antar at kvinner er mer tilbøyelig til å velge seg en sykepleierjobb, og denne har like lang utdanning og like mye ansvar som en ingeniørjobb, får de mindre betalt pga «kjønnsnøytrale forskjeller» (så som at ingeniører i større grad kan jobbe i privat sektor, og dette driver lønnsnivået opp). Eller har kvinner en tendens til å drive lønna ned relativt sett (prioritere faglig innhold, etterutdanning eller noe annet) eller har samfunnet en tendens til å synes at tradisjonelle kvinne-interesser er mindre viktig enn manne-interesser?

-k

Dette er gode eksempler på spørsmål som er stilt på en sånn måte at man er åpen for at det ikke er kjønnsbasert diskriminering. For meg synes det å være for mye i motsatt retning, hvor forskjell i lønn, uavhengig av årsaker, er bevis på et patriarkat og hvorfor vi trenger feminisme. Say what?

[Red Frostraven]

...ser på tråden.

Folk med sterke meninger om sosialvitenskap som ikke vet noenting om sosialvitenskap.

Eh.

[WitNo]

For det første er det nødvendig å erkjenne at sosiale sammenhenger og økonomi er komplekst sammensatt. Skal du lage et meningsfullt bilde av hvorfor en yrkesgruppe eller kjønnsgruppe tjener mer eller mindre, må man se på hele spekteret av relevante faktorer og hvor stor del av variasjonen hver av dem kan forklare. Det blir forenklet og banalt, i alle fall i et ganske likestilt samfunn, å trekke en enkel årsakssammenheng mellom kjønn og lønnsnivå. Når man har kontrollert for relativt tungtveiende faktorer som arbeidstid og yrkesvalg, så er ikke kjønn i seg selv spesielt avgjørende.

At gjennomsnittslønnen i offentlig sektor er lavere enn i privat, kan vel blant annet forklares med at offentlig sektor ikke primært har som oppgave å generere økonomiske profitt, men blant annet drive med velferd-, administrasjon og utdanningsproduksjon. 

Det store betente spørsmålet om hvorfor kvinner (som gruppe, ikke det enkelte individ ;-)) i større grad velger offentlig sektor som arbeidsgiver, tør jeg ikke å begi meg inn på. Men jeg tror ikke at at det ensidige fokuset på resultatlikhet fører til noe spesielt bra. I den grad man har en relativt stor valgfrihet og at menn og kvinner (på gruppenivå) er aller mest like, men også litt forskjellige, så er det ikke overraskende (og kanskje heller ikke uheldig) at de ikke ender på nøyaktig samme sted (på gruppenivå). Hvis idealet er absolutt resultatlikhet, og man er villig til å legge makt bak det, så vil det innebære at mange - både kvinner og menn må hensettes til jobber de ikke ville valgt selv. Det tror jeg ikke er bra for noen - verken kvinner, menn eller samfunnet. Folk blir ofte ganske gode på ting de liker å gjøre - også i arbeidslivet.

[WitNo]

Red Frostraven skrev (4 minutter siden):

...ser på tråden.

Folk med sterke meninger om sosialvitenskap som ikke vet noenting om sosialvitenskap.

Eh.

Dypt.

[Dinger]

3 minutes ago, Red Frostraven said:

...ser på tråden.

Folk med sterke meninger om sosialvitenskap som ikke vet noenting om sosialvitenskap.

Eh.

Hvilken bakgrunn folk har veit jeg ingenting om. Jeg er fullt åpen for at alt jeg har skrevet er feil. Om du har noen utdanning eller ekspertise innenfor sosialvitenskap er du mer enn velkommen til å bidra, det var tross alt derfor jeg skrev den originale posten.

[Red Frostraven]

...det er heller slik at jeg har mer erfaring med folk uten forståelse for sosialvitenskap. Leksehjelp er et bedre sted å få svar på spørsmålet.

[WitNo]

Red Frostraven skrev (1 minutt siden):

...det er heller slik at jeg har mer erfaring med folk uten forståelse for sosialvitenskap. Leksehjelp er et bedre sted å få svar på spørsmålet.

... og innsiktsfullt. 

[Red Frostraven]

Det beste vil nok være å lese en fagbok i emnet, som helt fint kan ha vært en del av pensum for relevante utdannelser på universitetet.
Her er en hel bok som diskuterer problemer med å analysere data og hvordan man kan få mest mulig riktig resultat av dem.
https://uk.sagepub.com/en-gb/eur/analyzing-social-science-data/book207458

ISBN: 9780761959380

Det nest beste er å spørre i leksehjelp, eller i et forum som faktisk er fakta- og fagorientert; som vitenskapsdelen av forumet.
Dette er politikkdelen av forumet.
Her får du vite folks meninger om fagfeltet -- ikke hvordan fagfeltet fungerer, men hva folk som ikke vet hvordan det fungerer mener at det funger eller ikke fungerer.

Helt overfladisk:
Spørsmål som stilles vil sannsynligvis være spørsmål som er etablerte.
De vil ikke spørre "har du blitt trakassert" -- de vil spørre om en person har blitt kalt "sotrør", eller konkrete vanlige rasistiske uttrykk som finnes i omløp -- og sjekke hvilke slike ord som er vanlige --  i løpet av siste år, og i løpet av livet.
Kanskje de tar med en "annet; __________" -- og vurderer det mot kriteriene.

De vil stille spørsmål som er relevante, og spørsmål som er mindre relevante.
Så vil komplette avgitte undersøkelser som skiller seg ut bli forkastet som outliere.
En lang undersøkelse gir deg bedre resultater -- da folk som lyger får flere muligheter til å skille seg ut fra den generelle gruppen de tilhører.

Hvis en person daglig blir kalt sotrør og skubbet og slått og bor et sted hvor andre av samme opphav, kjønn, opprinnelse / etnisitet aldri har opplevd noen form for trakassering, og undersøkelsen er omfattende, så fjernes denne personen sitt svar.
Enten er vedkommende et offer for enkeltpersoner, og ikke relevant, eller så lyger vedkommende, eller så har vedkommende vunnet i uflakslotteriet, men uansett så er vedkommend et statistisk avvik.

Videre så lyger folk begge veier.
Det jeg kjenner best til er da samfunnsvitenskapen i USA gikk bort fra å spørre "have you been raped by (...)" i trygghetsundersøkelser, til å spørre spørsmål i gaten "have you been forced or coerced into having sex by use of physical force or threats of physical harm to you or someone else by (gruppe)?" og spørsmål som "have you experienced or discovered that (gruppe) had completed [definisjon på seksuell omgang] with you while you were intoxicated and/or asleep" -- og antallet positive svar eksploderte.
Det ble et vendepunkt, i alle fall for min del, da man innså at ekstremt mange mennesker automatisk tar på seg skyld for sine egne negative opplevelser uten å klandre andre, selv når andre er skyldige, for å beskytte både seg selv -- selv om de er ofre for grove forbrytelser, og de beskytter gjerningspersonen.

Forskjellen, for nære relasjoner, på kvinner som kaller hva de ble utsatt for voldtekt -- og kvinner som hadde opplevd kriteriet for definisjonen på voldtekt -- var mange prosent.
...og videre, kvinner som opplevde voldtekt scorer også lavere på livskvalitet, selv om de ikke mener at de ble voldtatt:
Høyere odds for depresjon, angst, sinne og mangel på lykkefølelse.

Dermed er "har du blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet?" eller "har du blitt utsatt for rasistiske handlinger?" et cetera dårlige spørsmål som ikke hører hjemme i samfunnsvitenskap, og kan ikke brukes til å fortelle noe.
Undersøkelser må/bør spørre om konkrete handlinger som oppfyller kriteriene til definisjonen -- eller spørre om mennesker sine konkrete holdninger til problemstillinger, på en mest mulig nøytral måte.

...det aviser gjerne gjør er at de kondenserer resultatene fra faktiske samfunnsvitenskapelige undersøkelser.
Bare forteller resultatet -- uten å vise til undersøkelsen, selv om de som oftest referer til den, og i internettets tidsalder, lenker til den.

---

Det var mye kontrovers rundt en undersøkelse nylig, hvor 4000 nordmenn blant annet ble spurt om de var enige i:

"Jeg tror noen 'menneskeraser' rett og slett er smartere enn andre"

De som formulerte problemstillingene i undersøkelsen var klar over kontroversen før den begynte.
Forskningen og forskerene deler ikke mennesker inn i raser -- de ville vite om de som svarte på spørsmålet hadde fått med seg at vi ikke deler mennesker i raser, fordi det ikke gir mening -- slik at det var to måter å komme til et negativt svar -- men bare en mulighet til å komme til positivt svar.
26% svarte "ja".

...den ble så kritisert at den ble trukket tilbake, og spørsmålet fjernet før resultatene av resten av undersøkelsen publisert på nytt.
Spørsmålet var ledende, og det primære problemet med spørsmålet var at mange mennesker svarer "Ja." når det oppleves at spørsmålet har et riktig og et galt svar.
Det neste problemet er at begrepet rase, fordi det ikke finnes, kan tolkes feil.
Selv om svaret helt sikkert forteller et noenlunde riktig svar om Norges befolkning så ble undersøkelsen trukket, fordi spørsmålet var for ladet og upresist.

Den har nå kommet i en andre utgave hvor spørsmålene og svarene og dataene fra de problematiske spørsmålene er fjernet, og konklusjoner presisert.
https://www.fafo.no/images/pub/2019/20723.pdf

...

Men etter den kontroversielle undersøkelsen, så har det kommet en annen som forteller oss hvorvidt innvandrere opplever at de blir diskriminert:

https://www.imdi.no/contentassets/05e2fd2076cf4b17938d2913a403a852/integrering_i_norge_2020.pdf

Legg merke til at forskerene i denne undersøkelsen påpeker svakhetene med undersøkelsen de selv har, nemlig at de får subjektive vurderinger -- og inkluderer mer objektive standarder for å finne ut hvorvidt innvandrerene sine opplevelser kan verifiseres gjennom mer objektive undersøkelser.
Og henviser til ikke-subjektive undersøkelser, som at søknader med innvandrernavn er X% mindre mindre sannsynlig å bli innkalt til jobbintervju med 'samme' søknad med et norsklydende navn, og er X% mindre sannsynlig å få leie en bolig.

...

Det går frem at asylsøkerene som mener seg diskriminert matcher andelen som forskningen finner vil være sannsynlig å ha blitt diskriminert ganske eksakt.

---

Videre, så må befolkningen oppdras for å kunne lese og forstå forskning og hvilke kilder som er seriøse:

En seriøs kilde vil ikke skrive "X% har opplevd rasisme" -- men "i følge en undersøkelse Y har publisert (lenke), så rapporterer/mener/svarer X at de har opplevd rasisme".

Det er viktig at både forskningen representeres riktig, for forskningen sin del, og også viktig for befolkningen sin del at de forstår at det finnes dårlig forskning, og dårlige kilder til å beskrive forskning, og dårlig forståelse av forskning, blant befolkningen og medier.

...

Jeg ville for eksempel ikke gått til Resett, Document eller HRS eller stolt på deres tolkning eller forståelse av forskning, eller forskning primært sitert av disse kildene og tilsvarende kilder.

Endret 23. februar 2021 av Red Frostraven

[WitNo]

Takk for lesetipset, Røde Drage. Min bokhylle har allerede et rikholdig utvalg av læreverk i statistikk, metode og diverse brukermanualer i SPSS.

Fikk et dejavu i arbeidet med å lese sammendraget ditt. På nittitallet hadde Sosialistisk Ungdom (SU) en slu strategi i studentpolitikken. Den gikk ut på uendelig lange, komplett uforståelige saksanlegg mot slutten av møter med hensikt om å utmatte meningsmotstandere. Når de fleste hadde kapitulert og dratt på Frederikke for å drikke øl, kunne SU sette i gang votering med kun SU tilstede.

Red Frostraven skrev (1 time siden):

De vil ikke spørre "har du blitt trakassert"

Jeg har beviselig vært med i en undersøkelse hvor spørsmålene var 'har du blitt ustatt for uønsket seksuell oppmerksomhet' og resultatene ble presentert som '... utsatt for seksuell trakassering'. Det var ikke medienes omskrivning. Det var i rapporten fra fagmiljøet av samfunnsvitere. Våre faktaprodusenter.

Red Frostraven skrev (1 time siden):

som skiller seg ut bli forkastet som outliere.

Outliere, eller uteliggere, som jeg tror man kaller det på norsk, har ingen relevans i denne sammenheng. Det er verdier som ligger såpass langt utenfor trenden at de trolig skyldes feilkoding eller at respondenten ikke har forstått spørsmålet.

 

Red Frostraven skrev (2 timer siden):

Undersøkelser må/bør spørre om konkrete handlinger som oppfyller kriteriene til definisjonen -- eller spørre om mennesker sine konkrete holdninger til problemstillinger, på en mest mulig nøytral måte

Bingo! Det krever en del forarbeid med justering av verktøyets reliabilitet og validitet, avhengig av hva den skal predikere, også normering. Dessuten må de holde seg til kvantitative metoder og holde seg for gode til 'dybdeintervjuer' og kvalitativt vrøvl hvis det skal stå seg. Det skal i det minste være repliserbart.

Red Frostraven skrev (2 timer siden):

Det var mye kontrovers rundt en undersøkelse nylig, hvor 4000 nordmenn blant annet ble spurt om de var enige i:

"Jeg tror noen 'menneskeraser' rett og slett er smartere enn andre"

Denne er interessant! Det var vel Fafo, arbeiderbevegelses forskningsorgan. Helt politisk uavhengige, selvsagt. Ingen koblinger eller ideologisk slagside der i gården.
I den nevnte undersøkelsen snek de det 'ikke-eksisterende begrepet' menneskerase inn i et av spørsmålene for å finte ut respondentene, slik at de etterpå kunne shame og idiotforklare dem som lav-panna rednecks, og dermed forkaste responser som ikke var i tråd med partiboka og 'forskernes' tilsiktede resultat. Rasebegrepet tilhører biologien og har dermed ikke noe med mennesker å gjøre. Vi er sosiale konstruksjoner, må vite. Ved siden av å være et sjofelt grep, vitner det også om manglede kunnskap i Fafo. Selv om det ikke er politisk korrekt, og at rasebegrepet er et av de mer diffuse i biologisk kategorisering, kan det argumenteres rimelig godt for at det gir mening å bruke også på homo sapiens. Det finnes målbar variasjon i egenskaper mellom folkegrupper på gruppenivå ut fra geografisk avstamning. Enten Fafo liker det eller ikke. Litt lenger inn i gråsonen og mot det forbudte området finnes det også nokså veldokumenterte indikasjoner på at generelle kognitive ferdigheter kan variere på tvers av folkegrupper. For ordens skyld skal det legges til at det også finnes forskning som viser at koblingen mot biologi er tynt begrunnet og best forklares ut fra miljøfaktorer og hvordan måleverktøyene er skrudd sammen. 
Uansett virker det her som forsøket Fafo-forskerne gjorde for å lure de trangsynte rasistene endte opp med at de lurte seg sjæl.

Red Frostraven skrev (2 timer siden):

og dårlig forståelse av forskning, blant befolkningen og medier.

... sant, og alt for ofte dårlig forståelse av forskning blant enkelte samfunnsforskere.

Red Frostraven skrev (2 timer siden):

Jeg ville for eksempel ikke gått til Resett, Document eller HRS eller stolt på deres tolkning eller forståelse av forskning, eller forskning primært sitert av disse kildene og tilsvarende kilder.

Der er vi enige. Men å drive journalistikk og meningsytring, og kalle det for journalistikk og meningsytring, er i det minste en ærlig sak. Å fremstille et materiale som forskning når det ligner aller mest på slett journalistikk og politisk meningsytring, er ikke redelig.  

[Red Frostraven]

Og der kom politikken frem ja.

Se på resultatene av de to sistnevnte siterte undersøkelsene.

26% av nordmenn svarte "ja" på problemstillingen "tror du noen menneskeraser rett og slett er mer intelligente enn andre".

...spørsmålet ble trukket på grunn av kritikken.

...

Jeg ser at du kritiserer dem for bias, men:

Se så på hva asylsøkerene rapporterer at de har blitt utsatt for

22% av asylsøkere mener at de er utsatt for diskriminering i minst en av 5 forskjellige eksempler, deriblant jobbsøking.
27% av barn av asylsøkere mener de er utsatt for diskriminering i minst en av 5 forskjellige eksempler, deriblant jobbsøking.
integrering_i_norge_2020.pdf (imdi.no)

Se så på hva forskere fant ut av uavhengig av hva asylsøkerene selvrapporterte:

Oddsen for at søknader med pakistanske navn blir innkalt til intervju, like norske søknader bortsett fra navnet, er 25% lavere.

Diskriminering i arbeidslivet (bufdir.no)

---

FaFo sin undersøkelse traff spikeren på hodet ganske greit når det kommer til andelen nordmenn som diskriminerer ikke-hvite.
Det er med dette tre kilder som oppnår samme resultat:
Nordmenns selvrapporterte holdninger
Asylsøkere sine opplevelser
Arbeidgivere sin håndtering av ikke-hvite basert på navn.

Jeg er ganske sikker på at fremtidige undersøkelser om nordmenns holdninger til etnisitet kommer til å vise at rundt 25% av nordmenn er relativt åpent rasistiske.

---

Norge har et problem med å benekte rasismen i landet, for å ta hensyn til nasjonalistene sine følelser som en del av den norske nasjonale kulturen som de anser som ikke-rasistisk.

(PDF) The racism that dares not speak its name: Rethinking neo-nationalism and neo-racism in Norway (researchgate.net)

Endret 24. februar 2021 av Red Frostraven

[knutinh]

Red Frostraven skrev (34 minutter siden):

Jeg er ganske sikker på at fremtidige undersøkelser om nordmenns holdninger til etnisitet kommer til å vise at rundt 25% av nordmenn er relativt åpent rasistiske.

Jeg frykter at definisjonen av rasisme vil tilpasses slik at 25% av populasjonen vil falle inn under definisjonen uansett hvordan populasjonen endrer ståsted.

-k

Endret 24. februar 2021 av knutinh

[Red Frostraven]

...og jeg frykter at folk sine fordommer mot samfunnsvitenskapen, drevet av propaganda -- ikke fagfeltets feil eller mangler -- skal gjøre at folk ikke tar inn over seg at samfunnet opplever større problemer med rasisme, delvis på grunn av samme propaganda som angriper samfunnsvitenskapen, samtidig som at den forsøker å sette opp samme rasekrig som terroristen fra utøya.

...

Jeg mener...

På tidlig 2000-tall var det bare Stormfront, og de var brune nok til at de drev folk bort.

Nå er det Document, HRS, Resett, Breitbart, Russia Today, The Blaze, Washington Examiner, Turning Point USA, Daily Caller, Fox News, OAN, The Rubin Report, The Sun, Daily Mail, The Australian, Reddit: Conservative, TheDonald, Black Pigeon Speaks, Andy Ngo...
...og jeg har for lengst falt av lasset for alle de andre useriøse kildene som betales for å spre konservativ propanda og som folk på dette forumet har sitert som sannhetsvitne for å forsvare rasistiske holdninger og andres rasisme.

...

Jeg frykter ikke for at universitetsutdannede som består og gjør jobben sin tilfredsstillende nok til å ha en jobb for seriøse institutter ikke forstod hva de lærte.

Endret 24. februar 2021 av Red Frostraven

[knutinh]

Red Frostraven skrev (2 timer siden):

...og jeg frykter at folk sine fordommer mot samfunnsvitenskapen, drevet av propaganda -- ikke fagfeltets feil eller mangler -- skal gjøre at folk ikke tar inn over seg at samfunnet opplever større problemer med rasisme, delvis på grunn av samme propaganda som angriper samfunnsvitenskapen, samtidig som at den forsøker å sette opp samme rasekrig som terroristen fra utøya.
...

Det er vanligvis ikke de mest publiserte forskerne som vedtar politikk, skriver partiprogrammer, eller deltar på diskusjon.no. I overgangen fra fagfellevurdert forskning som lar seg etterprøve og gjenskape fram til meningsdannelse og avgjørelser er det mange filtre.

Blant forskere er det mange morsomheter rundt hva man må skrive for å få midler fra Norges forskningsråd. Noe av dette er nok frustrasjon og misunnelse, men jeg skulle gjerne ha sett at midler til reell forskning (ikke tenketanker og rent bestillingsverk) kom fra en mer divers kilde.

Forskning og høyere utdanning er viktig for å besvare fundamentale spørsmål, for å utfordre status quo og for å formidle og tolke historien. Det betyr ikke at samfunnet uten å mukke må godta ethvert forslag som kommer fra en professor eller en faggruppe.

Sitat

Stormfront... Document, HRS, Resett, Breitbart, Russia Today,

At jeg er kritisk til det jeg forstår som en politisk bevegelse med koblinger til akademia gjør meg ikke til Stormfront eller Breitbart. At jeg har et annet syn enn deg gjør meg ikke "ond" eller "dum" eller til ytre høyre.

Sitat

...forsvare rasistiske holdninger og andres rasisme.

Jeg er en sterk motstander av hva jeg ser på som rasisme. Hvis du redefinerer rasisme til å bety "hva som helst" så betyr det at du besitter makten til å avgjøre hvem som er rasister, inklusive muligheten for å erklære at jeg er en.

Sitat

Jeg frykter ikke for at universitetsutdannede som består og gjør jobben sin tilfredsstillende nok til å ha en jobb for seriøse institutter ikke forstod hva de lærte.

Å bestå på Universitetet er nok ingen garanti for at man er kompetent. Hvilket skulle være bevist med min egen bestått i ex. phil.

Brian Wansink er en interessant historie om hvordan man kan bli en anerkjent ekspert innen sitt felt, bli sitert 35000 ganger, jobbe ved Cornell og lede en lab. Men samtidig vise en sviktende forståelse for hvordan statistikk kommer til anvendelse i egen forskning. Det er ikke et argument for at alle forskere er inkompetente, men for at forskere så vel som ikke-forskere bør være åpne og (selv-)kritiske.

https://www.vox.com/science-and-health/2018/9/19/17879102/brian-wansink-cornell-food-brand-lab-retractions-jama

-k

Endret 24. februar 2021 av knutinh