Leierettigheter for gjennlevende samboer

[arne22]

Leser en sak i avisen om en 78 år gammel dame som har blitt kastet ut fra sin leilighet på grunn av at samboeren som enten er den formelle eier eller rettighetshaver er død.

https://www.dagbladet.no/nyheter/liv-78-ble-kastet-ut-da-samboer-gjennom-34-ar-dode/73393801

I følge avisen så har begge samboerne delt på å betale "leie?" (borettslag?).

Skulle ikke dette normalt gi den damen som er kastet ut rettigheter til å videreføre et leieforhold til boligen etter at samboeren er død?  

Har ikke den advokaten som har sørget for at denne damen bla kastet ut sørget for at hans klient har oppnådd noe mer enn "sin rett"?

Sjekket litt på sannsynlig adresse, og det kan vel se ut som at det dreier seg om et "eierforhold".

Skulle denne damen kunne kreve å videreføre et leieforhold eventuelt under ny "eier"?

Hvis denne advokaten som eventuelt har sørget for at hans klinent har oppnådd noe mer enn sin rett, har da advokaten i dette tilfellet handlet "uetisk".

Bare spør?

Endret 21. februar 2021 av arne22

[Gjest bf545...bbe]

Hvis jeg forsto det riktig, så har samboeren eid leiligheten, men de har alltid delt på alle utgifter. De hadde ikke samboerkontrakt, og dermed arvet barna hans leiligheten. Hun hadde ikke rett på noe som helst. Også krevde barna/arvingene leie av henne for perioden fra faren døde til hun flyttet. Utrolig kynisk og lite medmenneskelig, men (dessverre) helt lovlig. Hadde de vært gift eller hatt samboerkontrakt hadde situasjonen vært en helt annen. 

Anonymous poster hash: bf545...bbe

[arne22]

Nå dreide vel egentlig spørsmålet seg om bruk av rettskider og ikke om fri synsing. Hva sier rettskidene og hva finnes eventuelt av rettspraksis for å kaste lys over denne problemstillingen? 

Jeg er ellers eing i at det er mye som tyder på at det dreier seg om et "eirskap".

Skulle da tro at denne problemstillingen kunne være et utgangspunkt: Hva kreves for at damen kunne ha krav på å videreføre et leieforhold ut i fra husleirettslige prinsipper og å videreføre et leieforhold med arvingene som nye eiere?

Hva er grunnen til at damen ikke skulle ha rett til å videreføre et leieforhold?

Det framgår jo av avisartikkelen at daman måtte betale markedsleie til arvingene gjenom en periode?

Hvodan vil man argumentere for å hevde at damen ikke har huleierettslige rettigheter all den tid at arvingene ved sin advokat faktisk avkrevde damen for husleie?

 

Endret 21. februar 2021 av arne22

[krikkert]

Slik jeg forstår det har paret vært samboere i en leilighet eid av mannen. Hadde de leid sammen hadde det ikke vært grunnlag for barna å kreve henne for leie, ettersom barna ikke er utleier i forholdet. 

Ved død er da situasjonen at dødsboet trer inn i mannens eierposisjon, og har i utgangspunktet rett til å kreve leie som vederlag for hennes bruk av eiendommen. Kreves det leie får hun rettigheter som leietaker, men det hjelper henne ikke nødvendigvis - hun vil f.eks. ikke nødvendigvis ha krav på de samme vilkår som før. 

Etter husstandsfellesskapsloven har hun - hvis særlige grunner tilsier det - rett til å overta boligen. Men det er en løsningsrett - hun har krav på å få kjøpe den til markedspris, hun har ikke krav på verdier eller midler fra dødsboet. 

Ellers ligger det i kortene at det nok ikke er et godt forhold mellom barna og fars nye kjæreste, og det er godt mulig at barnas advokat her har krevd mer enn det sannsynligvis var rettslig grunnlag for. Det er ikke helt uvanlig å gå høyt ut for så å forhandle seg ned, men det forutsetter at motparten er i stand til å forhandle (enten selv eller har råd til advokat). 

[arne22]

Nå har jeg ikke sjekket en eneste retstkilde men tenkte i de samme baner som nevnt over.

Meget bra framstilling/oppsummering av Krikkert over.

Når det gjelder advokatens etiske atferd så vises til regler for god advokatskikk punkt 1.2:

Sitat:  "En advokats oppgave er å fremme rett og hindre urett"

Og videre til kommentaene: "I andre roller enn forsvarerrollen må det være åpenbart at advokaten plikter å gripe inn for å hindre urett og at advokaten må unnlate å medvirke i oppdrag hvor det er klart eller synes mulig at advokatens medvirkning kan føre til resultater i strid med hva som er rett."

https://www.advokatforeningen.no/advokatetikk/god-advokatskikk/kommentarutgaven/