Pyskisk helse

[Truthseeker12]

Hei Alle sammen jeg er en gutt på 24 år gammel og slitet med hele livet mitt følt hele livet at jeg er isolert fra samfunnet og har slitet med studering siden barneskolen og jeg er 24 år nå og ikke fullført videregående til nå og det skremmer meg at hva kommer til å skje med meg i fremtiden og om jeg i det heletatt har en fremtid eller ikke? Jeg sliter med små ting som knyte sko til store ting som kjøre bil har ikke lappen er 24 år gammel og tørr ikke å kjøre bil har angst. Klarer ikke å snakke foran folk heller vet ikke selv hva jeg snakker om noen ganger er redd fra dyr som katter og hunder jeg bytter veien vis en katt kommer foran meg eller en løs hund. Jeg vet ikke hva skal skje med meg videre i livet har ingen venner nesten lenger fordi de så at jeg klarer ingenting og kan ikke klare å gå i samme fart som dem i livet har dere noe anbefalinger til meg hva jeg kan gjøre for å fikse opp livet mitt når jeg strever så mye og er negativt om meg selv hele tiden. Jeg grubler over ting som ikke gir engang mening. Føler at folk ser ned på meg og hater meg.

[Gaea]

Vet ikke om dette får deg til å føle deg bedre, men jeg er snart 29 år, og har ikke lappen jeg heller. Anbefaler deg å flytte litt mer sentralt hvis du velger å ikke ha lappen, slik at du kan komme deg rundt med kollektivtransport, bysykkel eller til fots! Og skulle du endre mening når du blir eldre, og føler deg klar til å prøve, så er det mange trafikkskoler tilgjengelig i byen. 

Synes du kan prøve å ta opp fagene du mangler, fordi da gir du selv flere muligheter. Det er ikke noe problem å ta det i det tempoet du trenger. Finnes eldre enn deg som fortsatt tar opp fag, du må være tålmodig med deg selv å ta den tiden du trenger.  Du kommer veldig langt med "kun" generell studiekompetanse. 

Det du strever med, kan du få hjelp til. Man kan bli symptomfri eller lette symptomer med angst gjennom eksponeringsterapi. Du kan for eksempel få hjelp av ergoterapeut til å trene på det vi kaller for ADL (aktiviteter i dagliglivet). Det kan være alt i fra P-ADL, personlig ADL som å knyte skolisser, til å få hjelp med I-ADL, instrumentell ADL, som går på det å kunne klare seg i samfunnet, for eksempel gjennomføre skole og det å kunne klare jobb eller kunne gjennomføre fritidsinteresser. En ergoterapeut kan også hjelpe deg til å finne mer ut av hva du skal bli og hva du kan gjøre med livet! 

De depressive tankene finnes det også god behandling for, kognitiv terapi. Fastlegen er riktig sted å starte, slik at du kan få henvisning til DPS. I mellomtiden kan du sjekke ut verktøy som "triple column technique" (trekolonneteknikk), og det finnes gratis selvhjelpskurs på NHI sine nettsider, rettet mot angst og depresjon. Norsk forening for kognitiv terapi har også gode ressurser. 

Fysisk trening har bevist effekt mot både angst og depresjon. Du kan høre om legen kan gi deg en "grønn resept". Noen kan gjennom grønn resept få henvisning til frisklivssentral eller få dekket treningssenter, samt få mer veiledning. 

Sist, men ikke minst. Det finnes medisin. Noe medisin hjelper både mot angst og depresjon. De gir deg kun mer energi til å tenke mer positivt, du blir ikke nummen av de, og de hjelper kroppen å ta opp stoffer som uansett skal være i kroppen. Fleste tolerer de bra. 

 

[Truthseeker12]

3 hours ago, GiaMahan said:

Vet ikke om dette får deg til å føle deg bedre, men jeg er snart 29 år, og har ikke lappen jeg heller. Anbefaler deg å flytte litt mer sentralt hvis du velger å ikke ha lappen, slik at du kan komme deg rundt med kollektivtransport, bysykkel eller til fots! Og skulle du endre mening når du blir eldre, og føler deg klar til å prøve, så er det mange trafikkskoler tilgjengelig i byen. 

Synes du kan prøve å ta opp fagene du mangler, fordi da gir du selv flere muligheter. Det er ikke noe problem å ta det i det tempoet du trenger. Finnes eldre enn deg som fortsatt tar opp fag, du må være tålmodig med deg selv å ta den tiden du trenger.  Du kommer veldig langt med "kun" generell studiekompetanse. 

Det du strever med, kan du få hjelp til. Man kan bli symptomfri eller lette symptomer med angst gjennom eksponeringsterapi. Du kan for eksempel få hjelp av ergoterapeut til å trene på det vi kaller for ADL (aktiviteter i dagliglivet). Det kan være alt i fra P-ADL, personlig ADL som å knyte skolisser, til å få hjelp med I-ADL, instrumentell ADL, som går på det å kunne klare seg i samfunnet, for eksempel gjennomføre skole og det å kunne klare jobb eller kunne gjennomføre fritidsinteresser. En ergoterapeut kan også hjelpe deg til å finne mer ut av hva du skal bli og hva du kan gjøre med livet! 

De depressive tankene finnes det også god behandling for, kognitiv terapi. Fastlegen er riktig sted å starte, slik at du kan få henvisning til DPS. I mellomtiden kan du sjekke ut verktøy som "triple column technique" (trekolonneteknikk), og det finnes gratis selvhjelpskurs på NHI sine nettsider, rettet mot angst og depresjon. Norsk forening for kognitiv terapi har også gode ressurser. 

Fysisk trening har bevist effekt mot både angst og depresjon. Du kan høre om legen kan gi deg en "grønn resept". Noen kan gjennom grønn resept få henvisning til frisklivssentral eller få dekket treningssenter, samt få mer veiledning. 

Sist, men ikke minst. Det finnes medisin. Noe medisin hjelper både mot angst og depresjon. De gir deg kun mer energi til å tenke mer positivt, du blir ikke nummen av de, og de hjelper kroppen å ta opp stoffer som uansett skal være i kroppen. Fleste tolerer de bra. 

 

Det var en av det beste meldingen jeg har fått til nå og det du sa motiverte meg at det er mulig å få hjelp med det jeg strever med var alltid redd for at det ikke er mulig og jeg kommer til å sitte fast med livet mitt og ende opp som en taper som jeg ikke vil så tusen hjertelig takk for denne meldingen fra deg betyr mye jeg skal snakke med fastlegen min at han kan hendvise meg til pysokolog. Forresten har du personlig erfaring med de terapiene du nevnte ?

[Gaea]

Som helsepersonell selv ser jeg  hvor utrolig vanlig det er med angst og depresjon. Og hvor viktig det er at vår psykiske helse tas på alvor. Så du er ikke alene, selv om det føles slik. Mange som er flinke til å skjule hvor vondt de har det, men jeg skal si deg en ting - de gangene pasienter gråter eller åpner seg foran meg om vanskelige ting, så tenker jeg de stoler på meg og føler seg komfortabel med meg, og da føler jeg at jeg gjør noe rett!  Også er jeg stolt på pasientens vegne, det er ikke lett å åpne seg, og det er første steg for å bli bedre tenker jeg. 

Det som er veldig fint med kognitiv terapi, er at elementene derfra kan brukes i alt fra utfordringer i dagliglivet som ikke nødvendigvis er sykdom til utfordringer knyttet til psykiske lidelser. Mao, det kan brukes av alle, og de elementene du lærer er ikke bare terapi rettet mot sykdom men også livslæring, det du lærer kan bruke og generalisere til andre ting i livet. Du lærer masse om deg selv og vokser mye av dette arbeidet du gjør med deg selv. Men ja, jeg har også personlig erfaring med kognitiv terapi. Har gjennomgått noe traumatisk så for å komme meg videre etter dette så har jeg hatt nytte av kognitiv terapi. Og jeg har en personlig positiv eksponeringsterapi-erfaring: jeg ble bitt til blods av en hund for en del år siden. Jeg har jobbet med eksponeringstrening for å lære meg å stole på hunder igjen og er helt kvitt frykten for hund. Faktisk er jeg blitt såpass trygg på hund den dag idag at det å ha en bikkje rundt meg gjør at jeg føler meg ekstra trygg og har vært stressreduserende i en travel hverdag. 

Kjempebra at du skal ta kontakt med fastlegen. Skriv gjerne ned liste over alle de forskjellige tingene du trenger hjelp med og be om en dobbeltime. 

Glad for å nådd fram med poenget mitt med at det er håp og at det finnes hjelp å få, gjelder bare å vite om hva som finnes!

Endret 23. februar 2021 av GiaMahan

[Truthseeker12]

1 hour ago, GiaMahan said:

Som helsepersonell selv ser jeg  hvor utrolig vanlig det er med angst og depresjon. Og hvor viktig det er at vår psykiske helse tas på alvor. Så du er ikke alene, selv om det føles slik. Mange som er flinke til å skjule hvor vondt de har det, men jeg skal si deg en ting - de gangene pasienter gråter eller åpner seg foran meg om vanskelige ting, så tenker jeg de stoler på meg og føler seg komfortabel med meg, og da føler jeg at jeg gjør noe rett!  Også er jeg stolt på pasientens vegne, det er ikke lett å åpne seg, og det er første steg for å bli bedre tenker jeg. 

Det som er veldig fint med kognitiv terapi, er at elementene derfra kan brukes i alt fra utfordringer i dagliglivet som ikke nødvendigvis er sykdom til utfordringer knyttet til psykiske lidelser. Mao, det kan brukes av alle, og de elementene du lærer er ikke bare terapi rettet mot sykdom men også livslæring, det du lærer kan bruke og generalisere til andre ting i livet. Du lærer masse om deg selv og vokser mye av dette arbeidet du gjør med deg selv. Men ja, jeg har også personlig erfaring med kognitiv terapi. Har gjennomgått noe traumatisk så for å komme meg videre etter dette så har jeg hatt nytte av kognitiv terapi. Og jeg har en personlig positiv eksponeringsterapi-erfaring: jeg ble bitt til blods av en hund for en del år siden. Jeg har jobbet med eksponeringstrening for å lære meg å stole på hunder igjen og er helt kvitt frykten for hund. Faktisk er jeg blitt såpass trygg på hund den dag idag at det å ha en bikkje rundt meg gjør at jeg føler meg ekstra trygg og har vært stressreduserende i en travel hverdag. 

Kjempebra at du skal ta kontakt med fastlegen. Skriv gjerne ned liste over alle de forskjellige tingene du trenger hjelp med og be om en dobbeltime. 

Glad for å nådd fram med poenget mitt med at det er håp og at det finnes hjelp å få, gjelder bare å vite om hva som finnes!

Det var en til fint ting å høre at du ble ferdig å være redd fra en hund jeg meg selv er sikkelig redd fra katt og hunder fra barndommen og tåler ikke at de er nær meg engang. Men ja jeg skal notere ned alt hva jeg skal snakke med fastlegen min og at han kan henvise meg videre at jeg kan få den hjelpen jeg trenger. 

[Kontorpult (Øystein)]

Hei! Du er slettes ikke alene om å slite med depresjon, angst og livet generelt, det er bare ikke så vanlig å være åpen om det, noe som igrunn egentlig er litt trist. 

Mitt beste råd er å oppsøke hjelp, det hjelper utrolig mye å få snakket ut om ting med en psykolog :)

Jeg er 22 år og har slitt hele livet, vært mobbet grovt gjennom hele barndommen og sliter veldig med eget selvbilde, sosiale settinger, prestasjonspress og stress - Som til slutt utløser et angstanfall. Hele livet mitt har føltes som et stort kaos av følelser og en kamp for å greie å takle selv enkle selvsagte ting, og slik er det fortsatt - Selv om jeg har kjempet med nebb og klør for å oppnå alt og takle ting, men jeg er dårlig til å sette pris på alt jeg har fått til. En stor dose flaks har ført til at jeg har fast jobb idag og takler dette fint, selv om jeg aldri har hatt et eneste jobbintervju uten et angstanfall, av type som jeg kun føler selv og ikke syntes, men fører til at jeg ikke greier å vise meg frem på en god måte. Alle sliter med sitt, og psykisk helse er så individuelt fra person til person. 

Ta et museskritt av gangen og klapp deg på skuldra når det går bra, og ikke stress over at alt føles så overveldende - Et museskritt er mer enn nok, til sammen går det fremover 😊 

Jeg tok kontakt med psykolog for litt over et år siden, og det har hjulpet meg ekstremt mye på vei - Jeg angrer heller på at jeg ikke hadde mot til å gjøre det før. 

Hvis du føler du trenger noen å snakke med bare for å lufte tanker, så er det bare å sende meg en mld 😊

[Truthseeker12]

22 hours ago, Kontorpult (Øystein) said:

Hei! Du er slettes ikke alene om å slite med depresjon, angst og livet generelt, det er bare ikke så vanlig å være åpen om det, noe som igrunn egentlig er litt trist. 

Mitt beste råd er å oppsøke hjelp, det hjelper utrolig mye å få snakket ut om ting med en psykolog 

Jeg er 22 år og har slitt hele livet, vært mobbet grovt gjennom hele barndommen og sliter veldig med eget selvbilde, sosiale settinger, prestasjonspress og stress - Som til slutt utløser et angstanfall. Hele livet mitt har føltes som et stort kaos av følelser og en kamp for å greie å takle selv enkle selvsagte ting, og slik er det fortsatt - Selv om jeg har kjempet med nebb og klør for å oppnå alt og takle ting, men jeg er dårlig til å sette pris på alt jeg har fått til. En stor dose flaks har ført til at jeg har fast jobb idag og takler dette fint, selv om jeg aldri har hatt et eneste jobbintervju uten et angstanfall, av type som jeg kun føler selv og ikke syntes, men fører til at jeg ikke greier å vise meg frem på en god måte. Alle sliter med sitt, og psykisk helse er så individuelt fra person til person. 

Ta et museskritt av gangen og klapp deg på skuldra når det går bra, og ikke stress over at alt føles så overveldende - Et museskritt er mer enn nok, til sammen går det fremover 😊 

Jeg tok kontakt med psykolog for litt over et år siden, og det har hjulpet meg ekstremt mye på vei - Jeg angrer heller på at jeg ikke hadde mot til å gjøre det før. 

Hvis du føler du trenger noen å snakke med bare for å lufte tanker, så er det bare å sende meg en mld 😊

Hei og tusentakk for så fint melding og motivasjon jeg også vil søke om hjelp nå men som du sier jeg også angrer at jeg burde ha tatt det mye før men tok ikke pågrunn latskap og ingen motivasjon men nå vil jeg faktisk søke om hjelp. Men jeg for ikke sendt deg melding /: pågrunn av jeg er ny her så tror de har sånn regel for å sende sin første privat melding til noen vet du hvordan man får det til eller ?

[Gaea]

Truthseeker12 skrev (3 minutter siden):

Men jeg for ikke sendt deg melding /: pågrunn av jeg er ny her så tror de har sånn regel for å sende sin første privat melding til noen vet du hvordan man får det til eller ?

Tar 1 uke fra den dagen man ble medlem, før man kan sende PM, så fra førstkommende lørdag kan du sende PM til andre   

[Truthseeker12]

1 hour ago, GiaMahan said:

Tar 1 uke fra den dagen man ble medlem, før man kan sende PM, så fra førstkommende lørdag kan du sende PM til andre   

Takk for informasjon 👌😊