Om det å forsøke å utestenge noen fra arv

[Gjest 1addf...0a6]

Situasjonen: 

mann og kone gifter seg. Han har fra før to barn, de får 3 barn sammen.

yngste barnet dør og etterlater seg et barn

mann dør, kone har alle verdier skrevet på seg, men betaler barna hans 30 000 hver som en slags arv. Boet er skiftet

kone har en formue på mye penger. Ved mannens død selger hun et hus for 400 000 og lar de stå på konto. Ubrukt. Selger også en leilighet for 2 mill og kjøper ny for 1,5 mill. Resterende 500 000 er plassert på konto. Ubrukt. Pengene står og renter seg og verdien på ny leilighet øker. Fra 1990 til dags dato.

kone har nå 3 arvinger. En sønn, en datter og et barnebarn. 

sønnen er min far.

kone blir syk (dement) og sønnen og datteren overtar, med samtykke (ikke umyndiggjort), ansvaret for kontoene til kone. De er ikke spesielt interessert i å ha kontakt med barnebarnet. Jeg har derimot god kontakt med mitt søskenbarn (barnebarnet) og informerer om tingenes tilstand. Datter og sønn vil at barnebarn skal arve minst mulig, og planlegger å forringe arv før kone er død. 
 

så til spørsmålet:

hvor kan jeg melde fra om at det min far og tante gjør er galt? Det er ikke noe overformynderi inne her, og kone er fortsatt såpass oppegående at hun har delvis hukommelse om fullmaktene hun har gitt. Både min far og min tante har null kontroll på penger. De er begge over 60 år og har aldri i sitt liv eid egen bolig, men heller brukt penger på alt annet tull. De har ingen egne midler oppspart heller og vil at arven skal dekke all deres forbruksgjeld og muligheten til å kjøpe egen bolig. De mener at barnebarn ikke er arveberettiget, og vil nok så snart døden inntreffer tømme kontoene de nå har tilgang på. 
 

Anonymous poster hash: 1addf...0a6

[Dubious]

Ikke mye av dette gir mening

Barna hans har helt sikkert krav på mer enn 30k

Barnebarn tror jeg skal ha arven til moren

[Skandinav]

Gjest 1addf...0a6 skrev (3 timer siden):

hvor kan jeg melde fra om at det min far og tante gjør er galt?

Statsforvalterens vergemålsavdeling i det fylke du bor.
Ut fra den informasjon du har gitt, kan det se ut som vilkårene for fratakelse av rettslig økonomisk handleevne hos "dement kone" er oppfylt.

Endret 19. februar 2021 av Skandinav

[Loko]

Ifølge ny arvelov så kan arvinger ved særskilte tilfeller kreve ubegrenset innsyn i transaksjoner utført på den avdødes konto. Dette kan da brukes til å trekke tvil om bruk av midlene erriktig

[Gjest 1addf...0a6]

Dubious skrev (På 19.2.2021 den 19.17):

Ikke mye av dette gir mening

Barna hans har helt sikkert krav på mer enn 30k

Barnebarn tror jeg skal ha arven til moren

Barna hans har fått 30 000 hver i arveoppgjøret. Hun sitter ikke i uskiftet bo, så det blir ikke snakk om noe mer til de to særkullsbarna. Barnebarn skal ha arv etter sin far, men de to barna til konen ønsker å flytte penger over til sine kontoer før kona dør og/eller blir umyndiggjort

Anonymous poster hash: 1addf...0a6

[Gjest 1addf...0a6]

Skandinav skrev (På 19.2.2021 den 19.18):

Statsforvalterens vergemålsavdeling i det fylke du bor.
Ut fra den informasjon du har gitt, kan det se ut som vilkårene for fratakelse av rettslig økonomisk handleevne hos "dement kone" er oppfylt.

Sønn og datter ønsker å umyndiggjøre kone. Men de ønsker å være vergene. Må da evt barnebarnet samtykke til dette om konen umyndiggjøres, eller bestemmer fylkesmannen dette?

Anonymous poster hash: 1addf...0a6

[Gjest 1addf...0a6]

Loko skrev (På 19.2.2021 den 19.48):

Ifølge ny arvelov så kan arvinger ved særskilte tilfeller kreve ubegrenset innsyn i transaksjoner utført på den avdødes konto. Dette kan da brukes til å trekke tvil om bruk av midlene erriktig

Men per tid er hun ikke død eller umyndiggjort, men har samtykket til tilgang på konto. Ved overføringer til egne konti kan de forklare det med at det er med samtykke etter døden, og da kan ikke noe bevises

Anonymous poster hash: 1addf...0a6

[Dubious]

Gjest 1addf...0a6 skrev (16 minutter siden):

Barna hans har fått 30 000 hver i arveoppgjøret. Hun sitter ikke i uskiftet bo, så det blir ikke snakk om noe mer til de to særkullsbarna. Barnebarn skal ha arv etter sin far, men de to barna til konen ønsker å flytte penger over til sine kontoer før kona dør og/eller blir umyndiggjort

Anonymous poster hash: 1addf...0a6

Det jeg mener er at om de hadde millioner i verdi sammen, så skulle barna til faren ha fått mer 
Det er ikke kun penger på konto som skal deles

[Gjest 1addf...0a6]

Dubious skrev (8 timer siden):

Det jeg mener er at om de hadde millioner i verdi sammen, så skulle barna til faren ha fått mer 
Det er ikke kun penger på konto som skal deles

De overførte alt av verdier til kona slik at det ble særeie

Anonymous poster hash: 1addf...0a6

[Skandinav]

Gjest 1addf...0a6 skrev (9 timer siden):

Må da evt barnebarnet samtykke til dette om konen umyndiggjøres, eller bestemmer fylkesmannen dette?

Dette bestemmer Statsforvalteren. Men opplysninger fra barnebarnet vil kunne være av betydning for om det i istedet skal oppnevnes profesjonell verge.
Uansett hvem som blir verge(r), må Statsforvalteren uansett gi tillatelse til bruk/avhending/anskaffelse av kapital.

[Gjest 1addf...0a6]

Skandinav skrev (10 minutter siden):

Dette bestemmer Statsforvalteren. Men opplysninger fra barnebarnet vil kunne være av betydning for om det i istedet skal oppnevnes profesjonell verge.
Uansett hvem som blir verge(r), må Statsforvalteren uansett gi tillatelse til bruk/avhending/anskaffelse av kapital.

Og da må hun umyndiggjøres? Jeg tror ikke hun pt er syk nok til å umyndiggjøres

Anonymous poster hash: 1addf...0a6

[Skandinav]

Gjest 1addf...0a6 skrev (57 minutter siden):

Jeg tror ikke hun pt er syk nok til å umyndiggjøres

Dette har jeg hentet fra Statsforvalterens veileder i slike spørsmål slik at du kan vurdere selv om det er vits å henvende seg til statsforvalteren. Husk at det ikke er din jobb å foregå en saksbehandling der det alltid brukes skjønn:
"
2.0 Vilkårene for å frata en persons rettslige handleevne på et eller flere områder
innenfor økonomiske forhold.
Forholdet reguleres av vergemålsloven § 22 andre ledd, og det fremgår av bestemmelsen at
en person kan fratas rettslig handleevne i økonomiske forhold når et av to vilkår er oppfylt.
Bestemmelsen lyder slik:
”En person kan fratas den rettslige handleevnen i økonomiske forhold hvis dette er
nødvendig for å hindre at han eller hun utsetter sin formue eller andre økonomiske
interesser for fare for å bli vesentlig forringet, eller han eller hun blir utnyttet økonomisk på
en utilbørlig måte. Fratakelsen av den rettslige handleevnen kan begrenses til å gjelde
bestemte eiendeler eller bestemte disposisjoner”.
Fylkesmannen bemerker at en person kan fratas rettslig handleevne helt eller delvis på det
økonomiske området. Adgangen til å frata handleevnen på bestemte områder er nyvinning,
og er begrunnet med minste middelsprinsipp, herunder integritetshensyn. I likhet med
ordinært vergemål skal også fratakelse av rettslig handleevne skreddersys et menneskets
behov.

2.1 Alternativ en: fratakelse er «nødvendig» for å hindre at formuen eller andre økonomiske
interesser utsettes for «fare» for å bli «vesentlig forringet», jf. vergemålsloven § 22 andre
ledd.
Nøvendighetsvilkåret:
Fratakelse er «nødvendig» i tilfeller hvor mindre inngripende tiltak, herunder ordinært
vergemål og tvungen forvaltning, ikke er tilstrekkelig for å ivareta hjelpebehovet og
beskytte et menneske. Eksempelvis er fratakelse av rettslig handleevne det eneste tiltaket
som kan beskytte en person mot opptak av gjeld.
På s. 153 i NOU 2004:16 om vergemål uttales følgende om nødvendighetskriteriet:
”Dette alternativet skal beskytte personen mot egne uvettige handlinger. Det må kreves et
betydelig avvik fra normal handlemåte, se kommentarene til utk. § 3-1 og 7.9.2.
Alternativet vil kunne omfatte personer som setter eller står i fare for å sette sin formue
over styr og handlemåten ikke fremstår som rasjonell, noe den ofte ikke vil være når
vedkommende er i en slik tilstand som nevnt i utk. § 3-1 første ledd. I det hele må
vurderingen ofte knyttes til den tilstand vedkommende er i, og om disposisjonen kan sies å
være motivert eller påvirket av den. Det må også kunne tas hensyn til nærstående som
vedkommende har forsørgelsesplikt overfor.”
Farevilkåret:
Farekriteriet skal forstås slik at det ikke er nødvendig at skaden allerede er skjedd. Det er
tilstrekkelig at det er sannsynlig at formuen eller andre økonomiske interesser vil bli
vesentlig forringet om handleevnen ikke begrenses. Risikoen må være konkret og ikke
ubetydelig.
Vilkåret «vesentlig forringelse»:
Innebærer at det må være en betydelig reduksjon av formuen eller andre økonomiske
interesser, før fratakelse av rettslig handleevne blir aktuelt. Hva som er å anse som en
vesentlig forringelse må vurderes konkret i hver enkel sak.

2.2 Alternativ to: fratakelse av rettslig handleevne er nødvendig for å hindre at en
person blir utnyttet økonomisk på en utilbørlig måte.
Beskytte personen mot utilbørlig utnyttelse fra omverdenen. Spørsmål er når er utnyttelsen
«utilbørlig»? Utnyttelsen er ikke utilbørlig dersom den som utnyttes avfinner seg med det.
«Utilbørlig» krever at den som utnytter opptrer klanderverdig med en viss grad av
alvorlighet. På s. 153 i NOU: 2004:16 fremgår det at ”Omfanget av påvirkningen og hvor
store følger det har f.eks hvor store og hvor mange gaver, vil være relevante momenter ved
vurderingen.»
"

[Gjest 1addf...0a6]

Skandinav skrev (10 timer siden):

Dette har jeg hentet fra Statsforvalterens veileder i slike spørsmål slik at du kan vurdere selv om det er vits å henvende seg til statsforvalteren. Husk at det ikke er din jobb å foregå en saksbehandling der det alltid brukes skjønn:
"
2.0 Vilkårene for å frata en persons rettslige handleevne på et eller flere områder
innenfor økonomiske forhold.
Forholdet reguleres av vergemålsloven § 22 andre ledd, og det fremgår av bestemmelsen at
en person kan fratas rettslig handleevne i økonomiske forhold når et av to vilkår er oppfylt.
Bestemmelsen lyder slik:
”En person kan fratas den rettslige handleevnen i økonomiske forhold hvis dette er
nødvendig for å hindre at han eller hun utsetter sin formue eller andre økonomiske
interesser for fare for å bli vesentlig forringet, eller han eller hun blir utnyttet økonomisk på
en utilbørlig måte. Fratakelsen av den rettslige handleevnen kan begrenses til å gjelde
bestemte eiendeler eller bestemte disposisjoner”.
Fylkesmannen bemerker at en person kan fratas rettslig handleevne helt eller delvis på det
økonomiske området. Adgangen til å frata handleevnen på bestemte områder er nyvinning,
og er begrunnet med minste middelsprinsipp, herunder integritetshensyn. I likhet med
ordinært vergemål skal også fratakelse av rettslig handleevne skreddersys et menneskets
behov.

2.1 Alternativ en: fratakelse er «nødvendig» for å hindre at formuen eller andre økonomiske
interesser utsettes for «fare» for å bli «vesentlig forringet», jf. vergemålsloven § 22 andre
ledd.
Nøvendighetsvilkåret:
Fratakelse er «nødvendig» i tilfeller hvor mindre inngripende tiltak, herunder ordinært
vergemål og tvungen forvaltning, ikke er tilstrekkelig for å ivareta hjelpebehovet og
beskytte et menneske. Eksempelvis er fratakelse av rettslig handleevne det eneste tiltaket
som kan beskytte en person mot opptak av gjeld.
På s. 153 i NOU 2004:16 om vergemål uttales følgende om nødvendighetskriteriet:
”Dette alternativet skal beskytte personen mot egne uvettige handlinger. Det må kreves et
betydelig avvik fra normal handlemåte, se kommentarene til utk. § 3-1 og 7.9.2.
Alternativet vil kunne omfatte personer som setter eller står i fare for å sette sin formue
over styr og handlemåten ikke fremstår som rasjonell, noe den ofte ikke vil være når
vedkommende er i en slik tilstand som nevnt i utk. § 3-1 første ledd. I det hele må
vurderingen ofte knyttes til den tilstand vedkommende er i, og om disposisjonen kan sies å
være motivert eller påvirket av den. Det må også kunne tas hensyn til nærstående som
vedkommende har forsørgelsesplikt overfor.”
Farevilkåret:
Farekriteriet skal forstås slik at det ikke er nødvendig at skaden allerede er skjedd. Det er
tilstrekkelig at det er sannsynlig at formuen eller andre økonomiske interesser vil bli
vesentlig forringet om handleevnen ikke begrenses. Risikoen må være konkret og ikke
ubetydelig.
Vilkåret «vesentlig forringelse»:
Innebærer at det må være en betydelig reduksjon av formuen eller andre økonomiske
interesser, før fratakelse av rettslig handleevne blir aktuelt. Hva som er å anse som en
vesentlig forringelse må vurderes konkret i hver enkel sak.

2.2 Alternativ to: fratakelse av rettslig handleevne er nødvendig for å hindre at en
person blir utnyttet økonomisk på en utilbørlig måte.
Beskytte personen mot utilbørlig utnyttelse fra omverdenen. Spørsmål er når er utnyttelsen
«utilbørlig»? Utnyttelsen er ikke utilbørlig dersom den som utnyttes avfinner seg med det.
«Utilbørlig» krever at den som utnytter opptrer klanderverdig med en viss grad av
alvorlighet. På s. 153 i NOU: 2004:16 fremgår det at ”Omfanget av påvirkningen og hvor
store følger det har f.eks hvor store og hvor mange gaver, vil være relevante momenter ved
vurderingen.»
"

Takk. Skal snakke med Oslo kommune om dette. Det er der hun bor selv om jeg bor et stykke unna, så blir det vel der hun bor?

Anonymous poster hash: 1addf...0a6

[Skandinav]

Gjest 1addf...0a6 skrev (3 timer siden):

Takk. Skal snakke med Oslo kommune om dette. Det er der hun bor selv om jeg bor et stykke unna, så blir det vel der hun bor?

Korrekt, der hun bor. Ring: 69 24 70 00, tirsdag - fredag fra kl. 09:00-15:00, be om vergemålsavdelingen.