NVE-sjefen: «Å elektrifisere sokkelen kommer med en pris for samfunnet» [Ekstra]

[Ellen Viseth]

NVE-sjefen: «Å elektrifisere sokkelen kommer med en pris for samfunnet» [Ekstra]

[NERVI]

Til nå har oljevirksomheten hold seg med elektrisk kraft fra egne gasskraftverk på installasjonene. Hva er det da som tilsier at samfunnet skal ta kostnadene når de skal bytte til "grønn" elektrisitet, som i tillegg er en egen strategisk satsning på grønn energi?

 

[Ketill Jacobsen]

NERVI skrev (48 minutter siden):

Til nå har oljevirksomheten hold seg med elektrisk kraft fra egne gasskraftverk på installasjonene. Hva er det da som tilsier at samfunnet skal ta kostnadene når de skal bytte til "grønn" elektrisitet, som i tillegg er en egen strategisk satsning på grønn energi?

 

Hvor har du det fra at samfunnet skal ta kostnadene ved elektrifisering? I en startfase kan det offentlige bidra, men på litt sikt må selvsagt bransjen selv betale hele regningen.

[Sandpusher]

Sant nok, men husk at skatteregimet gjør at alle kostnader "reduseres" med 79%. Dermed blir oljenæringen en brysom konkurrent.

[NERVI]

Ketill Jacobsen skrev (40 minutter siden):

Hvor har du det fra at samfunnet skal ta kostnadene ved elektrifisering? I en startfase kan det offentlige bidra, men på litt sikt må selvsagt bransjen selv betale hele regningen.

Artikkelen handler jo om at samfunnet må ta kostnaden.

[Ketill Jacobsen]

NERVI skrev (5 minutter siden):

Artikkelen handler jo om at samfunnet må ta kostnaden.

Nei det står ikke det. Det står at om sokkelen elektrifiseres så kan (!) det gå ut over virksomhet på land. Om oljebransjen bygger ut turbiner ute på sjøen og bygger ut strømforbindelse til land (og tar hele kostnaden ved det), så blir landsiden lite berørt. Uansett skal bransjen selv betale sine kostnader til strøm.

[FrihetensRegn]

All elektrifisering av norsk industri og forbruksvarer som biler, plenklippere, motorsykler etc vil føre til økt press på norsk strøm-infrastruktur. Selv om elektrifisering av norsk sokkel er ren sløsing med penger og ressurser og har null effekt på utslipp, vil politikerne fortsette med diverse lignende tiltak for å øke elektrifiseringen og det kommer til å kjennes på skattetrykket og strømregningen når infrastrukturen må stadig oppgraderes for å tåle kraftetterspørselen.

[0W33PCAD]

Å la være å elektifisere sokkelen kommer også med en pris for samfunnet. Innenfor dette har man da to ytterpunkter:

• Legge ned olje- og gassprodusksjonen innen kort tid. Det har også en ganske åpenbar pris for samfunnet.
• Fortsette å bruke gassturbiner på sokkelen. Prisen her er fortsatt høye CO2-utslipp fra norsk sokkel. Per i dag står Norge for ca. utslipp av 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Av dette er 9,5 millioner tonn fra gassturbiner offshore, 2,0 millioner tonn fra gassturbiner onshore og 1,1 millioner tonn fra dieselbruk offshore - tilsammen ca. 25 % av norske klimagassutslipp (2019-tall fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/klimagassutslipp-fra-olje--og-gassutvinning/). Uten å kutte en vesentlig del av dette, blir det desto mer å kutte andre steder. Til sammenligning står personbiler for ca. 9 % og tungtransport og varebiler for ca. 8 %. Gass som sendes til Europa sendes til andre land som har sine egne utslippsmål. Om de klarer dem ved å bruke litt mer eller mindre norsk gass er opptil dem.

[NERVI]

0W33PCAD skrev (54 minutter siden):

Å la være å elektifisere sokkelen kommer også med en pris for samfunnet. Innenfor dette har man da to ytterpunkter:

• Legge ned olje- og gassprodusksjonen innen kort tid. Det har også en ganske åpenbar pris for samfunnet.
• Fortsette å bruke gassturbiner på sokkelen. Prisen her er fortsatt høye CO2-utslipp fra norsk sokkel. Per i dag står Norge for ca. utslipp av 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Av dette er 9,5 millioner tonn fra gassturbiner offshore, 2,0 millioner tonn fra gassturbiner onshore og 1,1 millioner tonn fra dieselbruk offshore - tilsammen ca. 25 % av norske klimagassutslipp (2019-tall fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/klimagassutslipp-fra-olje--og-gassutvinning/). Uten å kutte en vesentlig del av dette, blir det desto mer å kutte andre steder. Til sammenligning står personbiler for ca. 9 % og tungtransport og varebiler for ca. 8 %. Gass som sendes til Europa sendes til andre land som har sine egne utslippsmål. Om de klarer dem ved å bruke litt mer eller mindre norsk gass er opptil dem.

Det kan vel ikke være fornuftig å bruke elektrisk kraft som er en viktig innsatsfaktor i omstillingen fra oljeavhengigheten til å pynte nasjonale utslippstall. Hvis virksomheten ikke har økonomisk bærekraft til å betale for egne utslipp, så er den jo allerede ulønnsom selv med dagens taxonomi.

Endret 17. februar 2021 av NERVI

[NERVI]

Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

Nei det står ikke det. Det står at om sokkelen elektrifiseres så kan (!) det gå ut over virksomhet på land. Om oljebransjen bygger ut turbiner ute på sjøen og bygger ut strømforbindelse til land (og tar hele kostnaden ved det), så blir landsiden lite berørt. Uansett skal bransjen selv betale sine kostnader til strøm.

Poenget er vel at strømmen er den viktigste innsatsfaktoren i omstillingen til bærekraftig fastlandsindustri som skal etableres. Da blir det helt feil å bruke denne ressursen offshore.

Endret 17. februar 2021 av NERVI

[aanundo]

"WWF Verdens naturfond mener at en delvis elektrifisering av sokkelen må gjøres med flytende havvind eller annen fornybar offshoreteknologi."

Ja, det er bra det blir mer fokus på flytende havvind. MDG vil nok få flere med seg etter hvert, og skal programposten om 100 TWh fra havet realiseres er det strøm nok til både oljeplattformer og mer eksport.

Vi er bare i starten av en ny eksportindustri på dette området.

Vi har allerede bygget Jostein Albert, men hvorfor bygger vi i Kina og hvorfor setter vi ikke vindturbiner på havmerdene?

 

[NERVI]

Ketill Jacobsen skrev (2 timer siden):

Nei det står ikke det. Det står at om sokkelen elektrifiseres så kan (!) det gå ut over virksomhet på land. Om oljebransjen bygger ut turbiner ute på sjøen og bygger ut strømforbindelse til land (og tar hele kostnaden ved det), så blir landsiden lite berørt. Uansett skal bransjen selv betale sine kostnader til strøm.

Når det heter "kan" så er det vel mest for å uttrykke seg forsiktig. Det er jo innlysende at denne kraftmengden må erstattes eller blir utilgjengelig for mer produktive formål.

[NERVI]

0W33PCAD skrev (2 timer siden):

Å la være å elektifisere sokkelen kommer også med en pris for samfunnet. Innenfor dette har man da to ytterpunkter:

• Legge ned olje- og gassprodusksjonen innen kort tid. Det har også en ganske åpenbar pris for samfunnet.
• Fortsette å bruke gassturbiner på sokkelen. Prisen her er fortsatt høye CO2-utslipp fra norsk sokkel. Per i dag står Norge for ca. utslipp av 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Av dette er 9,5 millioner tonn fra gassturbiner offshore, 2,0 millioner tonn fra gassturbiner onshore og 1,1 millioner tonn fra dieselbruk offshore - tilsammen ca. 25 % av norske klimagassutslipp (2019-tall fra https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/klimagassutslipp-fra-olje--og-gassutvinning/). Uten å kutte en vesentlig del av dette, blir det desto mer å kutte andre steder. Til sammenligning står personbiler for ca. 9 % og tungtransport og varebiler for ca. 8 %. Gass som sendes til Europa sendes til andre land som har sine egne utslippsmål. Om de klarer dem ved å bruke litt mer eller mindre norsk gass er opptil dem.

Poenget er at virksomheten må ha økonomisk bærekraft til å håndtere dette selv. Kjøp av kvoter er selvfølgelig bedre enn å legge beslag på ressurser som eller kan brukes på omstilling til annen virksomhet.

Endret 17. februar 2021 av NERVI

[Anne Grete Ellingsen]

Politikere regionalt og sentralt skisserer stadig nye prosjekter der vi skal bruke vårt «overskudd» av vannkraft. Initiativene er mange og mangler helt basis i en helhetlig analyse på hva dette vil bety mht oppgraderinger i nettet og strømpriser for industri og forbrukere. Initiativene som nevnes med vannkraft er elektrifisering av plattformer, elektrifisering av havner (cruisetrafikk), økt andel elbiler, hydrogen produksjon både fra vann og gass, datalagring, batterifabrikker og andre kraftkrevende industri prosjekter, nye industrisatsninger som krever strøm i tillegg til at det generelle forbruket øker som følge av større hus og flere hytter med høy komfortfaktor, økt bruk av digitale verktøy i næringslivet og i privat sektor. Allerede nå er nettleien høyere enn strømprisen og i hytteområdene langt over strømprisen. Når får vi en skikkelig helhetlig analyse av hvor mye merforbruk av vannkraften vi kan tillate oss og hva det vil bety for næringslivet mht økt nettleie og økt strømpriser.

 

[Ketill Jacobsen]

Anne Grete Ellingsen skrev (1 time siden):

Politikere regionalt og sentralt skisserer stadig nye prosjekter der vi skal bruke vårt «overskudd» av vannkraft. Initiativene er mange og mangler helt basis i en helhetlig analyse på hva dette vil bety mht oppgraderinger i nettet og strømpriser for industri og forbrukere. Initiativene som nevnes med vannkraft er elektrifisering av plattformer, elektrifisering av havner (cruisetrafikk), økt andel elbiler, hydrogen produksjon både fra vann og gass, datalagring, batterifabrikker og andre kraftkrevende industri prosjekter, nye industrisatsninger som krever strøm i tillegg til at det generelle forbruket øker som følge av større hus og flere hytter med høy komfortfaktor, økt bruk av digitale verktøy i næringslivet og i privat sektor. Allerede nå er nettleien høyere enn strømprisen og i hytteområdene langt over strømprisen. Når får vi en skikkelig helhetlig analyse av hvor mye merforbruk av vannkraften vi kan tillate oss og hva det vil bety for næringslivet mht økt nettleie og økt strømpriser.

 

Til enhver tid bør det bygges ut så mye strøm det er bruk for. Selve strømmen vil heller bli billigere enn dyrere i faste priser de neste tiår. Nettet bør ikke bli særlig dyrere over tid. Dess mer strøm som går i nettet, dess billigere per kWh. Kostnadene for nettet ut til kundene er stort sett en fast kostnad til hvert hus og lite avhengig av strømmengde.  I andre land som bruker mye mindre strøm enn oss per husholdning, må en kostnad på for eksempel kr 6.000 (utenom avgifter) fordeles på 4.000  kWh i strømforbruk per år mot her i Norge et snitt på 16.000 i Norge. Ikke rart de har automatikk for å slå på strøm i ganger og at det knapt er lys å se på natta i en engelsk småby!

[Ketill Jacobsen]

En må gjøre noe med CO2-utslippene på oljeinstallasjonene. De utgjør ca 13 millioner tonn CO2 og kan ikke på sikt fortsette. Installasjonene bør få fra strøm fra havturbiner (mest sannsynlig flytende). De bør passe inn i et senere system med solid strømforbindelse til land og kabler til andre land (for eksempel til energiøy i danske farvann som igjen er knyttet til andre land). Strømmen må ikke gå på bekostning av strøm som trenges på land og en ser at alle som er spurt i denne artikkelen, mener at havvind (forholdsvis dyr flytende havvind) alene må være nok til til installasjonene.

Lund uttaler: «På noen områder, som i petroleumssektoren, er den globale klimaeffekten av elektrifisering mindre opplagt. Økt bruk av elektrisk kraft på norsk sektor til erstatning for gass fører til at mer av gassen frigjøres for eksport til andre land og kan gi økte utslipp der». Det er tragisk at en siviløkonom får seg til å si noe sånt! Mener han at enhver økning av oljeproduksjon rundt i verden fører med seg økt behov (og forbruk)? Mener han at all bensin og diesel vi ikke bruker i Norge pga elbiler fører til økt behov (og forbruk) i andre land? Mener han at all reduksjon av bruk av olje og gass (pga elektrifisering) på oljeinstallasjoner fører til økt behov (og forbruk) i andre land? Hvordan kan han si noe slikt (som er en tankefeil), dumskap, ikke tenkt gjennom tingene, passer hans agenda eller opportunisme?

Kjetil Lund har en stor kronikk i Aftenposten 16. februar der han kommer med mangt som tyder på at han har spesifikk agenda. Til og begynne med trekker han frem at det ble satt strømrekord på 24.536 MWh i løpet av en time, faktisk 2 promille mer enn forrige rekord i 2016 (men det sa han ikke noe om)! Så påpeker han at vi aldri har brukt så mye strøm over en måned (uten å nevne tall). Han nevnte heller ikke at Sør-Norge (89% av befolkningen) opplevde sin femte kaldeste januar på 110 (hundreogti) år. Heller ikke nevnte han at middeltemperaturen var ca 5 grader under normalen i januar (altså behøvde en ca 20% mer behov for strøm til oppvarming). Heller ikke nevnte han at befolkningen er økt med ca 3,4% siden 2016 og antall husholdninger med 2,5%.

Kjetil Lunds viktigste agenda er at folk må betale for nettkapasitet i stedet for strømmengde (kWh) når det gjelder nettleie. Altså at Rimi-Hagen i Holmenkollåsen skal betale det samme som en student på hybel i Oslo, opp fra fastdel 750kr per år til 2.000 per år mot at prisen per kWh reduseres med for eksempel 15 øre per kWh. Noe som Hagen vil spare ca 22.000 kr (gitt at han bruker 150.000 kWh, Han fikk mange hundre tusen til strømeffektivisering fra kommunen og Enova for noen år siden).

Om en får effekttariffer på andre måter, blir det bare enda verre.

Høyeste forbruk var 12. februar, 3% over 2016, også februar en rekordkald måned fram til et par dager siden (15. februar).

Lund påstår: "Men den lange trenden er at vi bruker stadig mer kraft i Norge og at effektbruken går opp". Dette er rett og slett ikke sant om en korrigerer for folketall og antall husholdninger. Sannheten er at NVE selv i sin langtidsprognose ca tue år frem angir at husholdningene samlet ikke vil øke sitt forbruk (mange forskjellige grunner til det). En storstilt elektrisering må skje frem til 2030 og 2050 som vil føre til mye høyere strømbruk, men ikke innen husholdningene.

Lund sier: "Med høyere kraftforbruk vil kraftprisen øke". Det må forstås som pris per kWh. Det er ingen grunn til å tro dette. Med stadig mer fornybar strøm og stadig billigere strøm i Europa (mest EU) må det forventes at strømmen blir stadig billigere (i faste priser) også i Norge da priser i Norge settes av en europeisk strømbørs (ord Pool).

"I NVE anslår vi at en økning av kraftforbruket med 23 TWh vil øke den gjennomsnittlige kraftprisen med 7-10 øre pr.kWh. Det utgjør rundt 2.000 kr i året for en gjennomsnittshusholdning". Virkelig! En gjennomsnittshusholdning bruker faktisk i dag ca 16.000 kWh per år, så beløpet vil da bli i området 1120 til 1.600 kr. Men som sagt prisen vil heller bli lavere enn høyere i fremtiden, men en får gjerne større variasjon over døgn og dager og dermed er vi litt mer intelligente med når vi lader elbilen (ca 6 kWh per døgn) og når varmvannsberederen er slått på (ca 15 kWh per døgn).

Det er typisk for NVE og Kjetil Lund at denne lange artikkelen munner ut vi må betale mer for å være koplet til en transformator enn strømmen vi bruker. Prinsippet som NVE vil ha er at ved hjelp av effekttariff eller fastavgift eller hovedsikringenes størrelse eller makseffekt en time i måneden skal mer enn halvparten av månedsregningen betales, mens mindre enn halvparten av inntekten tas inn gjennom strømforbruket (antall kWh og fast pris per kWh). Det mest rettferdige er at det meste av regningen betales ut fra nytten nettet gir oss, altså antall kWh vi bruker. Da vil studenten betale lite og den uinformerte slipper ubehagelig høye og uforståelige strømregninger. Vi kan stadig enklere forskyve elbillading og tidspunkt for når strømmen går til varmtvannsberederen. For øvrig er det vanskelig å forskyve forbruk. I tillegg så viser all erfaring er at strømtariffer er vanskelig å forstå og er veldig lite effektive til å påvirke vanlige folks strømbruk.

Lund sier mot slutten: "Men det handler også om å utforme nettleien riktig, slik at vi alle har et økonomisk motiv til å utnytte ledig kapasitet gjennom døgnet". Ja det kan en enkelt få til, men effekttariffer er fullstendig uegnet til dette. Om du derimot lover bare noen øre billigere strøm om natta så er det nok til å få enda flere til å lade på natta når kapasiteten er størst (og masse andre og smartere tiltak). Så Kjetil Lund, kom opp med noe mer intelligent om det er så viktig å endre nettleiesystemet for bedre utnyttelse av nettet.

Endret 17. februar 2021 av Ketill Jacobsen

[Anne Grete Ellingsen]

Nettet har allerede et stort etterslep mht vedlikehold. Det skal ikke mye vind og nedbør (sne) til før det blir strømbrudd. Ny energi fra sol og vind skaper nye utfordringer og behov for mer kapasitet i nettet. I dag betaler vi både fast pris + en pris per kwh som transporteres.

[trikola]

5 minutes ago, Anne Grete Ellingsen said:

Ny energi fra sol og vind skaper nye utfordringer og behov for mer kapasitet i nettet.

Dette er vel en sannhet med store variasjoner om i det hele tatt:

Takmonterte solcellepaneler - og alt annet av desentralisert strømproduksjon - minsker behovet for kapasitet i nettet. (Og dersom denne produksjonen skulle falle ut så blir det i verste fall som før.)

Egentlig: det er veksten i etterspørselen som fører til økt behov for nettkapasitet, ikke veksten i produksjonskapasitet.

[aanundo]

Anne Grete Ellingsen skrev (1 time siden):

Nettet har allerede et stort etterslep mht vedlikehold. Det skal ikke mye vind og nedbør (sne) til før det blir strømbrudd. Ny energi fra sol og vind skaper nye utfordringer og behov for mer kapasitet i nettet. I dag betaler vi både fast pris + en pris per kwh som transporteres.

Dersom MDG får gjennom sin programpost om 100 TWh fornybar energi fra havet, vil denne energien i all hovedsak bli tilført Nord Pool gjennom kabler til energiterminaler på havet, som opplegget danske går inn for med "energiøy" i Nordsjøen. Fra slike energiknutepunkt på havet vil det være kabler til land som forsyner f. eks. Bergen. En avlaster med andre ord dagens kabler ved å bygge ut mer på havet. 

[NERVI]

Det er en stor sannsynlighet for at det er massive overføringer av kraft, og spesielt utveksling av kraft ut / inn av landet som utgjør den største forandringen i belastningene på nettet. Dette svinger veldig til enhver tid på grunn av den kortsiktige prisingen, og det er vel først og fremst dette som er utfordringen. Man ønsker selvfølgelig ubegrenset kapasitet i nett og kabler for å kunne utnytte topper og bunner i pris, og da kommer jo alt annet i annen rekke. Det gjelder pris til forbruker og industri, samt forsyningssikkerhet. Kanskje er behovet for en "handlingsregel" for utnyttelse av den nasjonale vannkraften like stort som behovet for å regulere bruken av Pensjonsfond utland? Sånn sett kan jo begrenset nettkapasitet tjene dette formålet enn så lenge.

Endret 18. februar 2021 av NERVI