Bryte ut av sosial isolasjon

[Gjest e76f2...29c]

Hei!

Jeg lever egentlig et veldig isolert liv og kjenner en trang til å gjøre noe med det. Det jeg opplever som et problem er at andre ikke vil ha noe å gjøre med mennesker som ikke har et like sosialt liv som dem selv. Jeg mener i utgangspunktet det er riktig å ta hensyn til om andre vil ha kontakt med deg eller ikke. Andre jeg tar kontakt med har selvfølgelig ingen forpliktelse til å like det. Men det at jeg tar såpass mye hensyn til hva andre synes er ok, gjør at jeg unngår en del sosiale situasjoner, da ingen liker å prate (over lenger tid) men en annen person som er mindre sosialt "trent" enn dem selv. Noen ganger synes jeg disse reglene er helt idiotiske og har lyst til å ta null hensyn til de, men er usikker på om det er det riktige å gjøre. Har dere råd om hvordan jeg håndterer dette? Er det kanskje bare å hoppe i det og ikke ta hensyn til alt støyen det skaper? Jeg har ikke lyst til å skape dårlig stemning, eller være påtrengende. Kun klare å komme overens med folk. Enten det er på jobb, på hybelen, eller folk man tilfeldigvis møter ute. 

Jeg vet selvfølgelig at jeg unngår dette problemet med å ta kontakt med folk som er like sosialt utenfor som meg selv, men det er ikke lett å finne slike folk. Det er ikke slik at jeg "må" ha kontakt med "vellykkede" mennesker (tvert imot). Ønsker derfor andre råd enn dette. Jeg har registrert meg som besøksvenn hos Røde Kors for å komme i kontakt med folk som aksepterer at jeg tar kontakt, men frykter at jeg er den eneste her som er utenfor her. Ellers bor jeg (pga jobb) på Oslo vest, og er generelt omgitt av mennesker som har venner, kjæreste, familie. Derav spørsmålet.

 

Anonymous poster hash: e76f2...29c