Equinor vurderer hydrogenrør til Europa: – Hvis vi gjør dette, så blir det gigantisk

[NTB - digi]

Equinor vurderer hydrogenrør til Europa: – Hvis vi gjør dette, så blir det gigantisk

[Viggo Stenbekk]

Skal EU Kommisjonen på sikt ha blått hydrogen? 
Lobbybrevet fra Equinor og Aker Solutions ble ikke møtt med entusiasme. 
EUs hydrogenstrategi er grønt hydrogen:
https://ec.europa.eu/energy/sites/ener/files/hydrogen_strategy.pdf

[aanundo]

"Et annet spørsmål er hvor Equinor skal gjøre av CO2-en. Hydrogenproduksjonen vil generere fire ganger mer CO2 enn hva det planlagte CO2-lageret Northern Lights har kapasitet til å håndtere."

Skulle ønske vi parallelt vurderte et alternativ med metanol, hvor CO2 blir en handelsvare med et stort marked. Rett nok vil ikke CO2-reduksjoene bli på mer enn 50% dersom metanol brukes hvor CO2 ikke kan gjenvinnes.

I store industrianlegg, som det her er snakk om, kan CO2 gjenvinnes og vi får 80% reduksjon i CO2-utslippene.

Tjeldbergodden produserer 900 000 tonn metanol i dag, og CO2-utslippene kan gi ytterligere metanol dersom Statkraft f. eks, hadde et elektrolyseanlegg og en metanolfabrikk.

Det er mengden CO2-utslipp som er et klimaproblem, og metanol er egentlig bruk av hydrogen på en sikker og brukervennlig måte.

[Halvard Velken Røstbø]

Spennande med studier rundt muligheter med reformering av naturgass. Det blir jo mykje skriveri om at norsk naturgass blir nærmast verdilaus når EU skal over på lavkarbonløysingar. Kva med mulighetsstudier på og foredle naturgassen til rein elektrisitet? Til dømes storskala kraftverk med fast-oksid brenselsceller - naturgass inn -> elektrisitet & CO2 & H20 ut. >50% høgare verknadsgrad enn tradisjonelle gassturbinar. Overskotsvarme kan brukast til og fange CO2en som vidare vert lagra i reservoar.

Store deler av naturgassen Noreg eksporterer går til elektrisitetsproduksjon i gasskraftverk i Europa likevel, så det burde vere stordriftsfordeler med og foredle noko av dette i Noreg og få full kontroll på utsleppa her heller enn spreidde punktutslipp nedover i Europa. Det vil og forenkle verdikjeden til CCS ved og minimere transport leddet. Og med aukande CO2 avgifter frå EU/Noreg burde dette bli meir gunstig framover. I tillegg er mykje av infrastruktur som gassrøyr og el.nett i stor grad på plass.

Europa vil og trenge meir og meir rein, regulerbar kraft til og balansere den aukande fornybar utbygginga. Her er det få alternativ som monner nok, kanskje utenom kjernekraft - reformert gass har potensiale her.

[Simen1]

CH4 -> eksport av H2. Da sitter man igjen med C, ikke CO2. Hvorfor i alle dager skal man tilføre oksygen og brenne karbonet, som et slags kullkraftverk?

Svaret er dessverre at man får dobbel betaling for å gjøre det. Først får man betalt for energien "kullkraftverket" leverer og deretter får man CO2-kvotepris for å lagre den problematiske avfallsgassen. Hele systemet bør endres sånn at man heller får incentiver til å la være å brenne karbonet.

[Kahuna]

IKXDFJCW skrev (2 timer siden):

Kva med mulighetsstudier på og foredle naturgassen til rein elektrisitet? Til dømes storskala kraftverk med fast-oksid brenselsceller - naturgass inn -> elektrisitet & CO2 & H20 ut. >50% høgare verknadsgrad enn tradisjonelle gassturbinar. Overskotsvarme kan brukast til og fange CO2en som vidare vert lagra i reservoar.

Det var en tanke som var så interressant at den burde følges opp.

Da måtte vi bygget et gasskraftverk mer eller mindre på toppen av gassreservoaret og legge kabler til land?

[Richard Sverige]

Krångla inte till det. Bygg rör för att exportera naturgasen till förbrukarna. Koldioxiden som släpps ut gör att grödor och skogar växer bättre.

[siving38]

Gitt at man vil bli kvitt CO2; Hva med å eksportere CH4, og reformere til fast karbon og H2 hos mottager? Kværner har i mange år hatt en prosess på dette. Evt. kjøre prosessen offshore og eksportere H2. Karbon i ren fast form kan selges videre og brukes til andre formål. Da slipper man å håndtere CO2 og evt. problemer med å pumpe den ned i grunnen..

https://snl.no/Kv%C3%A6rnerprosessen

[Halvard Velken Røstbø]

Ja, det gjer jo meining og plassere kraftverket så nært gassproduksjon- og injeksjons-punktet som mulig for og minimere transport leddet samt spare evt kostnader med legging av gassrøyr (straumkabel er jo betydelig billigare og legge enn gassrøyr). Pga volum og vekt, kan ein tenke seg at eit slikt anlegg nok må stå på havbunnen heller enn plattform, men brenselcellene treng oksygen for og drive prosessen. Så ein må ha ein form for oksygen tilførsel ned til anlegget.

I første omgong burde ein kanskje derfor først sjå muligheten ved og plassere eit slikt på land. Til dømes i Øygarden utanfor Bergen - her er jo allerede planlagt mottaksanlegg for CO2 med røyrtransport til reservoar. I tillegg er det gassterminal her med bla gass frå Trollfeltet.

[60watt]

Nei nei nei. Hydrogen er ikke en lur løsning. Dyrt, eksploderer lett, tullete.

[sverreb]

12 hours ago, Simen1 said:

CH4 -> eksport av H2. Da sitter man igjen med C, ikke CO2. Hvorfor i alle dager skal man tilføre oksygen og brenne karbonet, som et slags kullkraftverk?

Svaret er dessverre at man får dobbel betaling for å gjøre det. Først får man betalt for energien "kullkraftverket" leverer og deretter får man CO2-kvotepris for å lagre den problematiske avfallsgassen. Hele systemet bør endres sånn at man heller får incentiver til å la være å brenne karbonet.

Sikkert fint å ta sikte på katalytisk dekomponering av metan, men dette er så langt jeg kan finne ikke noen prosess som fungerer industriellt enda. Det har vært foreslått å bruke flytende Magnesium eller nikkel/Bismuth på 700-1100C for å unngå kulldeponeringsproblemer. Katalysatorer i fast form blir gjerne deaktivert av deponering av karbon, noe som hindrer industriell utnyttelse selv om man kan vise aktivitet i en lab. Elaborer gjerne hvilken prosess du ser for deg å benytte.

(Fra: Catalytic Hydrogen Production from Methane:A Review on Recent Progress and ProspectLuning Chen1,†, Zhiyuan Qi1,†, Shuchen Zhang1, Ji Su1,2,* and Gabor A. Somorjai1,3,*)

Fra Equinors ståsted så har de masse olje og gassbrønner som relativt greit kan ta i mot det samme karbonet de pleide å holde (Bare nå bundet til oksygen og ikke hydrogen), så dampreformering, som er en veletablert teknologi, virker umiddelbart attraktivt siden man potensiellt har alt klart for å unngå at karbonet havner i atmosfæren.

Hva din andre påstand angår så kan jeg ikke forstå logikken din. Dampreformering bruker energi, den produserer det ikke. Det blir ingen kraft å selge fra et dampreformeringsanlegg, tvert i mot er energibruk en kostnad. I teorien vil dekomponering være billigere i energi pr. mol H2 (38 mot 42kJ) , men damprefomering gir mer H2 pr. mol CH4 siden også vannet dekomponeres.

Edit: Jeg ser det er nevnt en prosess fra kværner ovenfor. Det hadde vært intressant å se energibudsjettet for denne til sammenligning. 

Endret 15. februar 2021 av sverreb

[trikola]

https://www.sciencedaily.com/releases/2017/11/171121132526.htm

Quote

Compared to conventional methods that rely on reactions that occur on solid surfaces, the molten metal alloy surfaces are not deactivated by the accumulation of carbon and can be reused indefinitely.

 

[sverreb]

10 hours ago, Kahuna said:

Det var en tanke som var så interressant at den burde følges opp.

Da måtte vi bygget et gasskraftverk mer eller mindre på toppen av gassreservoaret og legge kabler til land?

Det er gjerne litt berøringsangst for å gjenoppta den infamøse månelandingen. Forøvrig er vel ikke masse mer kraftproduksjon i norge veldig verdifull. Vi er jo alt netto krafteksportør med verdifull reguleringskraft og har vel bare begrenset behov for store mengder mer kraftproduksjon innlands, ihvertfall med relativt dyr innstasfaktor som gass. Vi har vel alt lagt ned 4 gasskraftverk i norge siden de ikke var formålstjenelige her (Tjeldbergodden, Nyhamna*, Kårstø og Mongstad).
H2 som en transportabel og lagrebar energibærer har i så måte en merverdi over å bare produsere elektrisitet.

At brenselscellekraftverk skal være så dramatisk mye bedre enn et moderne CCGT stiller jeg dog spørsmålstegn til. Av kilder jeg finner så snakker man om ca 60% for brenselsceller, mens CCGT oppnår i dag over 50% (Og da sammenligner vi praktiske mot teoretiske tall, teoretiske tall for CCGT er vel på 64%)

Kilder: https://en.wikipedia.org/wiki/Combined_cycle_power_plant
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0360128515300496

*) Dette står vel i.o.f.s. der fortsatt og kan kanskje settes i drift ved behov

[Simen1]

sverreb skrev (46 minutter siden):

Sikkert fint å ta sikte på katalytisk dekomponering av metan, men dette er så langt jeg kan finne ikke noen prosess som fungerer industriellt enda.

Kværnerprosessen er egentlig en gammel forløper til en prosess som jeg ikke husker navnet på i farta, men denne fungerer i industriell skala og er visst bygget ut i flere store anlegg i USA og Canada.

sverreb skrev (46 minutter siden):

Edit: Jeg ser det er nevnt en prosess fra kværner ovenfor. Det hadde vært intressant å se energibudsjettet for denne til sammenligning. 

Burde funnet tall på dette, men husk at siden karbonet ikke brennes så lar man være å hente ut ca halvparten av forbrenningsenergien i metanet. Elektrisk tilført energi skal være lav sammenlignet med forbrenningsenergien til hydrogenet.

Rent prinsippielt er det ingen forskjell på å brenne akkurat de karbonatomene som har vært bundet i metan, i stedet for å brenne andre karbonatomer som har vært bundet i f.eks brunkull. Karbon er karbon.

[Lab Roy]

Turkis hydrogen produseres nå ved en fabrikk i USA. Input er naturgass, output er hydrogen og fast karbon. Prosessen kalles plasma-metan-pyrolyse. Faglitteraturen sier at strømforbruket for turkis hydrogen vil være 1/4 eller 1/5 av strømforbruket ved elektrolyse (grønn hydrogen). Trolig bedre enn det Kværner har drevet med. Om et år vil vite mer om hvor vellykket dette egentlig er.

https://monolithmaterials.com/about/news

.

Det er kanskje mulig å gjøre dette også i Norge. Men da bør vi slutte med å bygge flere overføringslinjer/kabler ut av landet for å kunne beholde billig strøm i Norge og i store mengder.

Med alle utenlands-kablene/linjene vil Norge ha kapasitet til å kunne eksportere ca 50% av sin strømproduksjon. Sverige har lagt ned en atomreaktor 1. januar i år (og en 1. januar i fjor). Tyskland skal legge ned alle sine resterende atomreaktorer i 2022. I 2019 hadde disse tyske reaktorer en produksjon på til sammen 75 TWh (som altså er omtrent ca 50% av norsk strømproduksjon og alt dette kan altså nå teoretisk sett eksporteres via linjer/kabler ut av landet til Tyskland enten direkte eller via Sverige, Danmark og Nederland).

[5CJ56A5D]

Se: "https://www.ncdc.noaa.gov/global-warming/last-2000-years"

[Simen1]

Lab Roy skrev (11 timer siden):

Trolig bedre enn det Kværner har drevet med.

Mener å huske dette anlegget er kværnerprosessen i lisensiert og forbedret utgave.

[NERVI]

Richard Sverige skrev (På 15.2.2021 den 13.01):

Krångla inte till det. Bygg rör för att exportera naturgasen till förbrukarna. Koldioxiden som släpps ut gör att grödor och skogar växer bättre.

Ingenting kan vokse av co2, og det er ingen brist på co2. Det er brist på vatten og matjord.