Tips og lesestoff for hvordan takle negativ kone

[Gjest 1ed41...a67]

Søker tips, eller bøker og annet lesestoff, for hvordan jeg bedre kan takle en kronisk negativ hustru. Akkurat nå er det sånn at jeg veldig ofte føler meg tappet for energi, sikkert fordi jeg går mye og gnager i hodet mitt på kommentarer fra hennes side, og tenker opp scenarioer for hva jeg burde ha svart, eller bekymrer meg for hvordan fremtiden skal bli med oss.

Jeg reagerer dårlig på kritikk, det er jeg klar over. Og det er noe jeg ønsker å jobbe med. Men jeg trenger også noen konstruktive strategier for hvordan jeg kan få henne til å slutte, slik at jeg slipper å starte flere dager i uka med en eller annet negativ kommentar, eller noe jeg "ikke får lov til" (ofte i forhold til gutten vår).

F.eks. en ting som kona ofte gjør, og som irriterer meg grønn, er at hun googler et eller annet som jeg gjør, for så å vise til en eller annen plass hvor noen har sagt at det er usunt for barnet vårt. Nå sist var det noe om hvordan nikotin kan gå fra min hud inn i hans hud (jeg snuser), noe som da satte en effektiv stopper for gleden av å kose med ham i sengen i dag morges (jeg hadde jo snust i går kveld må vite).

Jeg skulle ønske hun kunne bruke noe av den energien hun bruker på å iaktta meg på å f.eks. se seg selv litt i speilet, og spørre seg selv om kanskje hun ikke er så perfekt heller. F.eks. drikker hun jo mye Pepsi Max mens hun ammer, eller ser på TV og sveiper på mobilen når hun heller kunne hatt litt kvalitetstid med ham. Men forskjellen er at jeg driver ikke og kommenterer på slike ting.

Nå skjønner dere sikkert at irritasjonen min nærmest flommer over her, og jeg har sikkert gravd meg ned i en offerrolle også. Og det er sånne tanker som gjør at jeg ikke vil snakke med henne om disse tingene, for jeg blir veldig usikker på om det kanskje egentlig er jeg som er den negative. 

Alt jeg vet er at jeg er bare så jævlig sliten. Og jeg merker at jeg klarer ikke å være den beste versjonen av meg selv foran gutten vår (som begynner å bli gammel nok til å plukke opp negativ energi og dårlig stemning). Det gjør meg bekymret for om jeg kanskje ikke kommer til å klare å være noen god far så lenge mor og jeg bor sammen. "Husfred" og "god stemning" var liksom et par av de tingene jeg absolutt tenkte jeg skulle kunne tilby barnet mitt, men jeg begynner mer og mer å innse at det blir vanskeligere enn jeg først trodde. Føles som at jeg deler denne oppgaven med en energivampyr, men samtidig er jeg usikker på om energivampyren er meg fordi jeg overreagerer og bærer nag i stedet for å bare ignorere og la ting gå.

Anonymous poster hash: 1ed41...a67

[Luske_Ludvig]

2 hours ago, Guest 1ed41...a67 said:

Søker tips, eller bøker og annet lesestoff, for hvordan jeg bedre kan takle en kronisk negativ hustru. Akkurat nå er det sånn at jeg veldig ofte føler meg tappet for energi, sikkert fordi jeg går mye og gnager i hodet mitt på kommentarer fra hennes side, og tenker opp scenarioer for hva jeg burde ha svart, eller bekymrer meg for hvordan fremtiden skal bli med oss.

Jeg reagerer dårlig på kritikk, det er jeg klar over. Og det er noe jeg ønsker å jobbe med. Men jeg trenger også noen konstruktive strategier for hvordan jeg kan få henne til å slutte, slik at jeg slipper å starte flere dager i uka med en eller annet negativ kommentar, eller noe jeg "ikke får lov til" (ofte i forhold til gutten vår).

F.eks. en ting som kona ofte gjør, og som irriterer meg grønn, er at hun googler et eller annet som jeg gjør, for så å vise til en eller annen plass hvor noen har sagt at det er usunt for barnet vårt. Nå sist var det noe om hvordan nikotin kan gå fra min hud inn i hans hud (jeg snuser), noe som da satte en effektiv stopper for gleden av å kose med ham i sengen i dag morges (jeg hadde jo snust i går kveld må vite).

Jeg skulle ønske hun kunne bruke noe av den energien hun bruker på å iaktta meg på å f.eks. se seg selv litt i speilet, og spørre seg selv om kanskje hun ikke er så perfekt heller. F.eks. drikker hun jo mye Pepsi Max mens hun ammer, eller ser på TV og sveiper på mobilen når hun heller kunne hatt litt kvalitetstid med ham. Men forskjellen er at jeg driver ikke og kommenterer på slike ting.

Nå skjønner dere sikkert at irritasjonen min nærmest flommer over her, og jeg har sikkert gravd meg ned i en offerrolle også. Og det er sånne tanker som gjør at jeg ikke vil snakke med henne om disse tingene, for jeg blir veldig usikker på om det kanskje egentlig er jeg som er den negative. 

Alt jeg vet er at jeg er bare så jævlig sliten. Og jeg merker at jeg klarer ikke å være den beste versjonen av meg selv foran gutten vår (som begynner å bli gammel nok til å plukke opp negativ energi og dårlig stemning). Det gjør meg bekymret for om jeg kanskje ikke kommer til å klare å være noen god far så lenge mor og jeg bor sammen. "Husfred" og "god stemning" var liksom et par av de tingene jeg absolutt tenkte jeg skulle kunne tilby barnet mitt, men jeg begynner mer og mer å innse at det blir vanskeligere enn jeg først trodde. Føles som at jeg deler denne oppgaven med en energivampyr, men samtidig er jeg usikker på om energivampyren er meg fordi jeg overreagerer og bærer nag i stedet for å bare ignorere og la ting gå.

Anonymous poster hash: 1ed41...a67

Familievernkontor er veldig bra og håper de kan kjelpe! De ser deres situasjon fra utsiden og kan komme med råd og veiledning