Dating når man er litt preget av livet

[Gjest 3f0dc...382]

Vi har alle bagasje, men min er spesiell.

De siste 2,5 år har jeg gått i terapi for PTSD kompleks type etter gjentatte overgrep over en periode på 6 år fra jeg var ganske så liten.
Jeg har kommet meg veldig, og tenker at jeg er klar for å forsøke meg på dating igjen etter å ha vært alene de siste 8 årene. 

Problemet mitt er at min bagasje er litt tung. Jeg bruker lang tid på tillit, og jeg kan komme til en «freeze-tilstand» hvor jeg egentlig bare lar det skje uten å være tilstede når det kommer til det seksuelle. Jeg deltar ikke, bare er der fysisk. 
Jeg ønsker å endre på dette. Delta og være tilstede, men det kan ta lang tid. 
 

Spørsmålene mine er vel egentlig:

1. om du visste at den du dater har denne type bagasje, hvor lenge ville du klart å vente med sex, og hvor turn-off er det om partneren stopper deg opp til flere ganger fordi det ikke er gjennomførbart?

2. hvor lenge etter at datingen startet ville det vært ønskelig med et hint om bagasjen? Hvor går grensen mellom akseptabel tid og «føle seg lurt»?

3. hvor lang tid er det akseptabelt for deg å vente med sex? Er det over og ut etter en viss tid?

Skal ta med avslutningsvis her at jeg er helt normal og oppegående for det meste, og jeg har rimelig god kontroll på triggere. Det er kun ved sex jeg retraumatiseres, og forbinder sex med overgrepene slik at det vil ta lang tid før jeg er så trygg at jeg kan gjennomføre sex uten å være i «freeze-modus»

Anonymous poster hash: 3f0dc...382

[Gavekort]

Sitat

1. om du visste at den du dater har denne type bagasje, hvor lenge ville du klart å vente med sex, og hvor turn-off er det om partneren stopper deg opp til flere ganger fordi det ikke er gjennomførbart?

I utgangspunktet ganske lenge, men det spørs hvilke signaler jeg får. Blir man avstøtt hele tiden så kan det fort kvele forholdet.

Sitat

2. hvor lenge etter at datingen startet ville det vært ønskelig med et hint om bagasjen? Hvor går grensen mellom akseptabel tid og «føle seg lurt»?

Tidligst mulig. Om du mener det er så avgjørende så mener jeg det bare er riktig at du er ærlig og åpen. Les punkt 1 om å føle seg avstøtt.

[discostu]

Kommunikasjon er nøkkelen her, tror ikke det er en "fast" tid, men om du klarer å kommunisere hvorfor / hva du føler er det enklere å ta hensyn samt kanskje ikke føle seg avvist.

[Milhouse85]

Gjest 3f0dc...382 skrev (2 timer siden):

1. Om du visste at den du dater har denne type bagasje, hvor lenge ville du klart å vente med sex, og hvor turn-off er det om partneren stopper deg opp til flere ganger fordi det ikke er gjennomførbart?

2. hvor lenge etter at datingen startet ville det vært ønskelig med et hint om bagasjen? Hvor går grensen mellom akseptabel tid og «føle seg lurt»?

3. hvor lang tid er det akseptabelt for deg å vente med sex? Er det over og ut etter en viss tid?

1. Sex kan være veldig mye. Det trenger ikke nødvendigvis involvere penetrering. Jeg tenker kommunikasjon er viktig - personlig syns jeg det mer viktig med fysisk nærhet enn selve sexen. Det å kose med hverandre uten at det nødvendigvis betyr "komplett samleie" - men dersom også det er uaktuelt og vanskelig; ville jeg ikke holdt ut lenge. Med penetrering og stimulering av kjønnsorganer; usikker - men nokså lenge. Så lenge jeg får lov til å ta meg en runk for å lette på trykket i eget selskap om så er. 

2. Helt klart; på andre - toppen tredje date. Så tidlig som mulig. Men sannsynligvis hadde jeg merket noe etter allerede første date - og kanskje hintet litt om bagasjen; uten at jeg presser. Personlig leser jeg slikt nesten umiddelbart. Jeg hadde ikke forventet hele historien - men kun i veldig korte trekk noe slikt som: "... et problem for meg er sex, fordi jeg ble misbrukt over lengre tid - så jeg trenger god tid før vi kommer der... ønsker bare å si det så tidlig som mulig så du ikke blir skuffet..". Dersom typen forsvinner asap etter en slik melding, så sier det mer om typen enn deg selv. Dersom en mann virkelig liker deg vil ikke være nok til å avbryte kontakten. MEN; overdrevet åpenhet er ikke lurt. Det kan virke veldig skremmende. 

3. Det går vel litt under 1. Veldig vanskelig - kanskje umulig å si. Personlig merker jeg at det "napper godt" etter 6 måneder. Men som sagt, med litt alternativ kos kan jeg nok holde ut ganske lenge. Men for meg er det med sex i et forhold et tegn på kjærlighet som styrker forholdet og som skaper en veldig god og intim sone mellom oss som et par. Så jeg vil nok savne denne "dype forståelsen" for kjærligheten vi deler sammen. 

Men ekstremt vanskelig å svare på. Det er så utrolig mange omstendigheter som kan trekke det ene eller andre opp eller ned. Problemet isolert sett er ikke så stort føler jeg - dersom personlighet og dama er helt tipp topp. Men om man er skadet psykisk og det er merkbart i det daglige, mtp angst og en direkte påvirkning av personlighet, språk og alt rundt. Så blir det vanskeligere.

Veldig trist å høre forresten. Jeg har folk i nær familie som har opplevd noe av det samme; og jeg vet hvor vanskelig det er å komme videre med forhold og skape gode relasjoner for deg. En stor "kneik" å passere. Personlig syns jeg slike ting er omtrent på samme nivå som drap. Helt forjævligt. Håper du ikke ble fullstendig ødelagt av dette. Men jeg tror heller ikke det. Stå på !!!

[Gjest 3f0dc...382]

Kris85 skrev (16 timer siden):

2. Helt klart; på andre - toppen tredje date. Så tidlig som mulig. Men sannsynligvis hadde jeg merket noe etter allerede første date - og kanskje hintet litt om bagasjen; uten at jeg presser. Personlig leser jeg slikt nesten umiddelbart. Jeg hadde ikke forventet hele historien - men kun i veldig korte trekk noe slikt som: "... et problem for meg er sex, fordi jeg ble misbrukt over lengre tid - så jeg trenger god tid før vi kommer der... ønsker bare å si det så tidlig som mulig så du ikke blir skuffet..". Dersom typen forsvinner asap etter en slik melding, så sier det mer om typen enn deg selv. Dersom en mann virkelig liker deg vil ikke være nok til å avbryte kontakten. MEN; overdrevet åpenhet er ikke lurt. Det kan virke veldig skremmende. 

 

Dette er det vanskeligste. Det er ingen som vet om dette. Kun moren min, og min aller nærmeste venn. Ingen kan se det på meg, eller merke det på noen måte. Det er også fryktelig vanskelig å si, for det gjør meg sårbar, og det er ikke min favoritt å være. I alle tidligere forhold har jeg droppet å si noe om dette. Men denne gangen vil jeg gjøre tingene i riktig rekkefølge for at jeg ikke skal avslutte forholdet raskt etter den første gangen led sex. 

Anonymous poster hash: 3f0dc...382

[Fustasjeopphengsforkobling]

Gjest 3f0dc...382 skrev (På 12.2.2021 den 20.18):

Spørsmålene mine er vel egentlig:

1. om du visste at den du dater har denne type bagasje, hvor lenge ville du klart å vente med sex, og hvor turn-off er det om partneren stopper deg opp til flere ganger fordi det ikke er gjennomførbart?

2. hvor lenge etter at datingen startet ville det vært ønskelig med et hint om bagasjen? Hvor går grensen mellom akseptabel tid og «føle seg lurt»?

3. hvor lang tid er det akseptabelt for deg å vente med sex? Er det over og ut etter en viss tid?

1. Sex kunne jeg ventet lenge med og det er helt greit å stoppe, men det hadde vært fint å vite noe om hvorfor (som vel er spm nr 2)

2. Tidlig. Gjerne helt fra starten av. Er partneren verdt å satse på så vil han/hun forstå situasjonen og være en støtte for deg. Viktig å få vite noe om det, så tidspunkt er mer avhengig av når den som har bagasjen er fortrolig nok til å ville fortelle. Det er også viktig å være åpen og fortelle om slikt. Det bygger relasjon og tillitsbånd så lenge partneren din viser forståelse. Gjør ikke partneren din det så ikke tenk; "ånei, nå røyk den også", men heller; "ok, da fikk jeg vite at dette ikke ville vært riktig person for meg uansett".

3. Spørsmålet er forvridd etter mitt skjønn. Sex er ikke en greie hvor man bare skal få utløp for et stykke fysisk nytelse. Det handler såklart om nytelse også, men sex er så mye mer enn bare det. Det handler også om det mest intime man kan gjøre sammen med noen. Sex kan utløse enorme påkjenninger, angst, anger, eller være helt fantastisk. Det er en grunn til at seksuelle overgrep oppleves så veldig vondt. Når noen tråkker over de mest intime og private grensene våre så er det ikke bare noe fysisk som skjer og gjør vondt. Den verste delen er ofte de emosjonelle og psykiske påkjenningene. Maktmisbruk, terrorisering, frihets- og verdighetsberøvelse av det mest private man har. Opplevelsen av å bli bedratt i form av seksuell utroskap forteller oss også noe om hvor dypt det seksuelle berører oss. Sex handler også om den nakneste form for relasjonsknytning. Det er et kjærlighetsspråk hvor 2 personer er gitt gaven til å smelte sammen på en måte som kan skape nytt liv. Nytelsen og utbytte av en kjærlighet som sier "Jeg overgir meg til deg, og du til meg" ligger på et helt annet nivå enn bare en orgasmeutløsning. Slikt er det verdt å vente lenge på. Så det handler ikke om "akseptabelt" for min del. Som om man er et barn som venter på godteri, og får man ikke godteri torsdag eller fredag, eller man fikk feil type godteri, så blir man furten. Samtidig bør man forstå at for mange er sex akkurat dette intime og relasjonsbyggende man trenger å dele med den man elsker. Det finnes dem som bruker sex som et slags kontrollerende verktøy også, typ; "gjør du ikke X så blir det ikke noe på deg på Lørdagskvelden". Det kan være vel så vanskelig å leve under slike forhold, men sånn i dating-starten av et forhold venter jeg mer enn gjerne veldig lenge, og helst til jeg er gift. Det er også noe enormt vakkert ved å vite at man er den eneste personen man har overgitt seg helt til, og at det samme gjelder ens partner. Om man har blitt frarøvet dette i form av overgrep så er det bare grusomt vondt og trist. Ellers er det jo også mye man kan gjøre uten å gå hele veien til seksuelt samleie.

Endret 7. mars 2021 av Fustasjeopphengsforkobling

[anon_83104]

Jeg hadde en kjæreste og samboer gjennom fem år som led tilsvarende. 

 

1)

Er det noen som virkelig liker deg, så er de svært tålmodige. Men det avhenger av hvordan du viser dette. Det er viktig at du ikke lar partneren din måtte tankelese alt. Er du ikke spesielt flink til å kommunisere rundt dette så går ting nokså fort ille. Ikke bry deg for mye om det tilsynelatende er 'turn-off'. For mannen blir gjerne fort slapp når noe vondt skulle oppstå hos sexpartneren. Dette er et godt tegn. Og igjen, ikke torturer han med å la han tro det er han, enten med at du ikke sier noe eller er uærlig. Dette kan gjøre ham engstelig, selvklandrende, og irritert. 

 

2)

Enkelte observerer slikt nokså tidlig. Selv etter noen fåtalls treff. Andre er svært treige. Har man bagasje så vil man i hovedsak ha noen som er sympatiske og empatiske. Enhver du forsøker å innlede forhold med bør vite dette på tredje date. Før dere blir intime. 

 

3)

Hvor lenge er vanskelig å si. Det finnes folk som takler noen måneder før første gang med noen. Oftest så er det de med mest tålmod, og ikke nødvendigvis de som ikke liker deg. Om dette skulle vedvare, og det omtrent aldri kunne være intimitet, så er det noe som kan bli et problem. Men har du funnet deg en mann som er real, så vil han nok gå gjennom en slik prosess med deg. 

 

Min eks-kjæreste var ikke flink til å snakke om noe som helst. Hun nektet også å oppsøke noen form for hjelp. Hun fikk meg til å føle meg horribel. Du har vært flinkere og oppsøkt hjelp. Husk å kommunisere med enhver partner du skulle ende opp med. 

Endret 13. april 2021 av dDork