Hvorfor har kolonial.no minus i driftsresultat, men er et så stort selskap?

[OlaNils1]

Hei, jeg lurer på regnskapet til bedriften kolonial.no, jeg ser at de har gått i minus år etter år i følge regnskapet: https://www.proff.no/regnskap/kolonial.no-as/oslo/postordre-internetthandel/IF34Y9A10K9/

(Se vedlagt bilde under)
Hvordan har det seg at de går i minus 173 millioner i 2018, og 156 millioner i 2019, og fortsatt kan fortsette driften? Betyr dette at de faktisk ikke er lønnsomme, eller har de bare vært smarte med utgiftene og investeringer slik at de går i minus hvert år?

Hvis de faktisk taper penger hvert år, hvordan har de nok for å drifte videre?

Vedlagt bilde:

[Zash]

Kort fortalt, så må du bruke penger for å tjene penger.

Grunnen til at de kan fortsette driften, er at de har investorer som spytter inn penger. 

Ta for eksempel Amazon, som ble startet i 1994. Det første året de gikk i pluss var i 2003. da hadde de en omsetning på 5,2 milliarder dollar, og hadde et positivt resultat på 35 millioner dollar. 

[Inge Rognmo]

Tallene for egenkapital (som er lavere i 2019 enn i 2015) og gjeld (som har steget fem år på rad) er vel ganske talende.

Det er mulig kreditorene har større tro på fremtidig lønnsomhet i selskapet enn det jeg har...

 

[OlaNils1]

On 2/12/2021 at 2:32 PM, Zash said:

Kort fortalt, så må du bruke penger for å tjene penger.

Grunnen til at de kan fortsette driften, er at de har investorer som spytter inn penger. 

Ta for eksempel Amazon, som ble startet i 1994. Det første året de gikk i pluss var i 2003. da hadde de en omsetning på 5,2 milliarder dollar, og hadde et positivt resultat på 35 millioner dollar. 

Veldig interessant, jeg endte opp med å lese om amazon og historien deres opp gjennom årene.

Takk for svar!

[OlaNils1]

On 2/12/2021 at 2:43 PM, Inge Rognmo said:

Tallene for egenkapital (som er lavere i 2019 enn i 2015) og gjeld (som har steget fem år på rad) er vel ganske talende.

Det er mulig kreditorene har større tro på fremtidig lønnsomhet i selskapet enn det jeg har...

 

Er det gjeld de har som er lån fra bank, eller er det lån hos investorer? Er det mulig å skille mellom disse i regnskapet?
Jeg antar at "Sum annen rentekostnad" er altså hvor mye de måtte betale kun i renter for lån/gjeld, som i 2019 var 24 millioner?

Lurer også på forresten, hvorfor har du ikke troa på selskapet?

 

Endret 15. februar 2021 av OlaNils1

[Gjest Slettet+5132]

Er det ikke påkrevd at "techselskaper" går minst 5-10 år i minus før de endelig blir lønnsomme (eller forsvinner)? 

Endret 15. februar 2021 av Slettet+5132

[Inge Rognmo]

OlaNils1 skrev (34 minutter siden):

Lurer også på forresten, hvorfor har du ikke troa på selskapet?

En ting er økonomien deres de siste årene (men det i seg selv trenger ikke være negativt, jfr eksemplene med Amazon og lignende oppstart-selskaper, men en annen ting er selve forretningskonseptet. Netthandel med matvarer, som i stor grad er enten fersk- kjøle- eller frysevarer, i et land hvor pakker stort sett tar mellom to og fem dager ut til sluttkunden, er (etter mitt syn) dømt til å mislykkes. Og om planen deres er å utvikle et nett med egen distribusjon (med kjøle- og frysebil, nødvendigvis, ellers vil jeg tro Mattilsynet vil ha noen ord med i laget) kan jeg ikke se for meg at det kommer til å bære seg økonomisk. Det tror jeg egentlig ikke om de bruker Posten, Postnord osv til distribusjonen heller; noen må betale frakta, uansett hvem som utfører den tjenesten, og så prisbevisste som nordmenn er på matvarer stiller jeg meg tvilende til at det er mange nok som vil betale 100-200kr for å få matvarene levert hjem og dermed spare "en time i uka" (som kolonial.no selv påstår).

Endret 15. februar 2021 av Inge Rognmo

[Herr Brun]

Inge Rognmo skrev (10 minutter siden):

En ting er økonomien deres de siste årene (men det i seg selv trenger ikke være negativt, jfr eksemplene med Amazon og lignende oppstart-selskaper, men en annen ting er selve forretningskonseptet. Netthandel med matvarer, som i stor grad er enten fersk- kjøle- eller frysevarer, i et land hvor pakker stort sett tar mellom to og fem dager ut til sluttkunden, er (etter mitt syn) dømt til å mislykkes. Og om planen deres er å utvikle et nett med egen distribusjon (med kjøle- og frysebil, nødvendigvis, ellers vil jeg tro Mattilsynet vil ha noen ord med i laget) kan jeg ikke se for meg at det kommer til å bære seg økonomisk. Det tror jeg egentlig ikke om de bruker Posten, Postnord osv til distribusjonen heller; noen må betale frakta, uansett hvem som utfører den tjenesten, og så prisbevisste som nordmenn er på matvarer stiller jeg meg tvilende til at det er mange nok som vil betale 100-200kr for å få matvarene levert hjem og dermed spare "en time i uka" (som kolonial.no selv påstår).

Kolonial har hele tiden drevet med eget distribusjonsnettverk og logistikk. Jeg tror dette vil bli lønnsomt med nok skala (i praksis: utkjøring på det sentrale østlandsområdet) Folk er ikke villige til å betale flere hundre kroner for frakt, men veldig mange er villige til å betale "Meny-priser" på vanlige varer, og med handlekurver rundt tusenlappen så tror jeg det regnes greit hjem inkl. frakt. 

[xaco]

De har jo også begynt med distrubusjon av andre nettbutikker sine varer. https://no.ehandel.com/kolonial-no-inngar-samarbeid-med-milrab-anton-sport-og-sprell 

Så om de får litt ekstra skala pga det så kan det jo dekke en del av utgiftene med å bygge et større distribusjonsnettverk

Jeg er i alle fall veldig fornøyd med de. Og jeg er ikke alene om det. Er ganske mange i mitt nettverk som har begynt å bruke de i forbindelse med korona.

[nirolo]

Inge Rognmo skrev (4 timer siden):

Og om planen deres er å utvikle et nett med egen distribusjon [...] kan jeg ikke se for meg at det kommer til å bære seg økonomisk.

Husk at de slipper å leie dyre lokaler sentralt beliggende i byer/tettsteder med store arealer for at folk skal plukke selv. De trenger heller ikke ansatte til å sitte i kassa eller å legge frem varer osv. Det kan være de sparer inn store summer på denslags.

[:utakt]

Regner med at tallene for 2020 kommer til å være ganske så gode. Om de ikke tjente penger i fjor kommer de aldri til å gjøre det... 

[Herr Brun]

:utakt skrev (6 minutter siden):

Regner med at tallene for 2020 kommer til å være ganske så gode. Om de ikke tjente penger i fjor kommer de aldri til å gjøre det... 

Vet ikke om jeg er enig der. Ekstremt rask vekst kan være dyr, og de kan ha brukt markedsføringsressurser på å smi mens jernet er varmt, og satset på at mange av kundene som kom inn døra nå blir værende. Jeg tipper det har vært enorm topplinjevekst, men jeg er ikke sikker på om de er lønnsomme i 2020, og heller ikke på om de trenger å være det.  

[tommyb]

Et selskap som vokser så raskt som det kan, skal ikke drive i overskudd. Da vokser det ikke så raskt som det kan.

Ja, investorene har spyttet inn hundrevis av millioner i perioden. Men se på de andre tallene. Omsetningen har økt med over en milliard per år på bare fem år. De har også underselskaper som omsetter for noe over 130 millioner i året, også. En ting er at det betyr det bare er justeringer som skal til før de har hundre millioner i overskudd i stedet for underskudd: slutte å gire for vekst og heller gire for overskudd. En annen ting er hva dette gjør med aksjeverdien til firmaet. Å gire for vekst er å gire for salg. 

Selv om eierne (der nest største eier selv omsetter for to milliarder i året) investerer store penger, blekner det mot potensialet i en så stor omsetning.

Endret 15. februar 2021 av tommyb

[OlaNils1]

3 hours ago, Herr Brun said:

Vet ikke om jeg er enig der. Ekstremt rask vekst kan være dyr, og de kan ha brukt markedsføringsressurser på å smi mens jernet er varmt, og satset på at mange av kundene som kom inn døra nå blir værende. Jeg tipper det har vært enorm topplinjevekst, men jeg er ikke sikker på om de er lønnsomme i 2020, og heller ikke på om de trenger å være det.  

Kan være interessant å vite hva som er de største kostnadene de har. Om det er lokaler, markedsføringskostnader, eller andre kostnader. Hva som spesifikt fører til de høye kostnadene. Inntektene har jo bare økt opp gjennom årene, men så har kostnadene også gjort det.

Mulig de sparer en god del på kostnader for lastebilsjåfører dersom lastebilene blir selvkjørende/automatisert de neste årene?

[oceana]

OlaNils1 skrev (På 16.2.2021 den 0.31):

Mulig de sparer en god del på kostnader for lastebilsjåfører dersom lastebilene blir selvkjørende/automatisert de neste årene?

Vi er ikke der, ikke i det hele tatt. Det er fortsatt mange år unna, selv med de mest tilgivende regulatoriske forholdene. Selv med noen form for automatisert kjøring - hva gjør man med de siste 10 meterne inn der folk bor? Skal et slikt system fungere må man ha automatisert utplassering av varene. Som sagt, vi er ikke der.

Kolonial er et case bygget på premisset om at "bare det blir stort nok så tjener vi penger". Det premisset vet jeg ikke om jeg aksepterer uten videre. De er ikke alene, mange av de ferskeste "gullkalvene" i norsk startupmiljøer er priset opp ned ad vegger, uten at businesscaset er spesielt godt selv etter mange år. Noen hederlige unntak finnes, men for de fleste er det en blind tro på at bare man er flink nok og jobber hardt nok med en god ide, så blir det penger ut av det.

Og som f.eks (forøvrig en fyr jeg ikke har spesielt sympati for) Brandsdal i Netthandelen har påpekt: Du har høye kostnader ved at du skal pakke ned varer pr kunde i esker, kontra å trille det mer eller mindre direkte inn på pall (Se Lidl) eller at varene settes inn i halvveis åpen emballasje/pakkebrett og plukkes av kunden selv (Rema etc). Automatisert plassering av varer er heller ikke kommet til det nivået at det er noe å satse på de nærmeste årene.

Så _kanskje_ 2020 blir året Kolonial gjør det tilstrekkelig godt til å tjene penger, men jeg tviler sterkt.

[Svein M]

Tallene viser vel at kostnadene er alt for store. Jeg kan tenke meg at det er to ting som trekker opp kostnadene her, det ene er at varene må pakkes til hver kunde og det andre er at de må kjøres ut til hver kunde. Jeg tror kanskje det vil være mer kostnader med denne butikk formen enn vanlige butikker, men om kundene er villige til å betale for det så kan det nok gå.

[panzerwolf]

Ingenting uvanlig med dette. Sammenligne det med å ha huslån. Selv om gjelda di er langt over inntjening, kan du fortsatt ha det romslig økonomisk og bo bra så lenge du klarer å betjene huslånet.

[Gjest Slettet+5132]

19 hours ago, Svein M said:

Tallene viser vel at kostnadene er alt for store. Jeg kan tenke meg at det er to ting som trekker opp kostnadene her, det ene er at varene må pakkes til hver kunde og det andre er at de må kjøres ut til hver kunde. Jeg tror kanskje det vil være mer kostnader med denne butikk formen enn vanlige butikker, men om kundene er villige til å betale for det så kan det nok gå.

Samtidig trenger de betydelig færre butikker, som gir mindre husleie. De trenger ingen som sitter i kasse, ingen tyverisikring utover vanlig sikkerhet mot innbrudd, og nasking er et ikke-problem. De slipper også overhead med å kjøre ut varer fra sentrallagre til masse små butikker, og de slipper å legge ut varene i hyllene. Det er en god del ting de sparer på også. 

[Sverre1969]

16 hours ago, panzerwolf said:

Ingenting uvanlig med dette. Sammenligne det med å ha huslån. Selv om gjelda di er langt over inntjening, kan du fortsatt ha det romslig økonomisk og bo bra så lenge du klarer å betjene huslånet.

Men når rentekostnaden overstiger lønna, da har du problemer.