Åpent, konkret forslag til å reduserte boligpriser

[s54s56d76]

- Presiserer dette er et foreløpig utkast som verken er nok slipt eller prøvd. Setter pris på alle former for tilbakemeldinger. Spesielt viss tydelig begrunna.

TLDR; Dagens boligpolitikk suger. Motsvaret er å supplere med utleietomter i offentlig regi for å kutte ned i etaberingskostnaden, for å hjelpe fleire inn på boligmarkedet. Leieutgifter havner rett tilbake i samfunnet igjen igjennom kommune/stat som bruker sin fortjeneste. Samt dei kan på sikt redusere leiepriser når det ikkje går for hardt utover private utleiesektor lenger (alle må med på et vis).

- Lik, hat eller gje faen: Finnes det folk her ute som leser igjennom dette er eg fornøyd med det.

1. Skattlegg 'eiendom' regulert til bolig (nei, ikkje boligskatt, det er ein blanding). // I. Gitt enkelte låner det dei kan til bolig vil eiendom-/boligskatt senke totalbeløpet ein har råd å kjøpe boliger for -> det senker salgsprisen -> pengene som ellers hadde gått til å betjene lån går deretter til stat istedenfor bank. II. Eiendomsskatt gjer eiendom regulert for bolig dyrt å ikkje utvikle så snart som mulig -> Det fører til fleire boliger blir bygd. III. Innfører me eiendomsskatt, kan me heller redusere f.eks inntektsskatt (for tjente penger, som er eit skille me kan innføre)

2. Skattlegg progressivt oppover frå t.d. tredje boenheten (i alle fall så lenge presset på leieboliger forblir alt for høgt).

3. Fjern private bankers privilegium til å låne ut til annet enn til eiendom knytt til bolig (kun den materielle delen av boligen).

4. Innfør ein viss mengde tomter eigd av kommune der månedlig leie blir betalt som et supplement til det private markedet.

// Evt. også vere essensielle strukturer og funksjonar som leiligheiter kan bygges inn i av leietaker

a. søknad/salg av rett behandles av et 'uavhengig styre': gjennom toveis-anonymisert prosess for å beskytte mot ein kvar form for korrupsjon [I. Dette er eit tilbud meint for alle; ikkje kun utsatte grupper, leieprisen blir bør derimot kanskje bli høgere om man f.eks eier bolig innenfor viss avstand osv. Eller- II. Kun for vere tibud for førstegangs etablerer/tidl. boligeiere] // Har blitt litt usikker på dette punktet, tar gjerne med forslag.

b. Beboer har rett til å bo der så lenge individet/ektefelle/linjær slekt ønsker det.

c. Om ikkje primærbolig, så påbeløper høyere leie, med mindre gyldig lovfestet behov kan dokumenteres.

d. Leiepris beregnet ut ifrå beliggenhet og stedsbundne kvaliteter (ikkje bolig per se, med mindre det er ein del av grunnskall/konstruksjon oppført og eigd av offentlig sektor som leier ut, for å ytterligere å bedre kvalitetene. F.eks blokk m/ felles fasiliteter).

e. Infrastruktur/kommunale avgifter blir innreknet i leieprisen for å forenkle.

f. Støtte gitt til lavinnteksfam./pensjonister/uføre osv. kan ta form av redusert leie (Støtter supply-side istedenfor demand-side, slik som i dag).

Det som forsøkes her er å stabilisere boligkostnader på permanent basis: Sette ein stopper for at pris på eiendom fortsetter løpsk, heilt til absolutt alle yngre eller ubemidla blir utesteng, med mindre nære relasjoner kan/velger å bidra/bli medansvarlig.

For oss boligeiere som frykter at boligene våre skal rase nedover i verdi så er dette eit spørsmål om balanse; Kor mykje billigere/kor stort volum/kor hurtig eit slikt tiltak hadde blitt innført.

Overordna handler dette om å gi yngre- og kommende generasjoner eit jevnere startgrunnlag og ein lågare terskel for å skaffe seg ein rimelig bopel. Med friheiten til å utforme etter personlige behov og preferanser ivaretatt.

Alternativet er at me alle må låne stadig meir kreditt frå bankene for å betale kvarandre. Utan at me skaper noko nytt. Det blir et' hot potato game' til det enten stagnerer heilt eller smeller fullstendig. Imellomtida havner meir og meir eiendom på stadig færre hender fordi igjennom eiendom kjem tilgangen til meir kreditt (boliglån f.eks, som igjen gir tilgang til meir utleie-eigendom - som både stiger i pris og stadig ekstraherer utjente penger).

Dette ville gjort det billigere å bygge ut fleire nye boliger ettersom tomtekostnaden i praksis hadde blitt eliminert for offentlige tomter delt ut (hugs, igjen innenfor eit ansvarlig volum og tempo).

Om dette skulle blitt innført på hurtigere og meir radikalt plan så måtte det isåfall blitt tilrettelagt ein lovfesta rett å selge eigendomen til stat/kommune-organ med følgende garantert festerett. Slik hadde privatpersoner kunne likvidere verdien før 'tapet' hadde manifestert seg. Kanskje innenfor ein slags amnestiperiode før ein kunne gått over til flytende markedsverdi ved salg.

(Salg kunne òg blitt lagt ut på det private markedet etter at offentlig organs prisbud var gitt, om så selger meiner utgifter til megler og påløpende avgifter fortsatt lønner seg. Offentlig prisbud må vere så godt at majoriteten som ber om det tar det offentlige budet framfor det private markedet. Som ein slags garanti på at ein får ein rettferdig pris.)

Oppsummert hadde ein slik prosess gagnet ‘alle' som ikkje sitter på eit fleirtals boenheiter (og for absolutt alle følgende generasjoner av ekspanderende familier uansett utgangspunkt, dvs. ca to barn og oppover).

Når omsider volumet hadde vore stort nok, så kunne prisene for leie gradvis blitt redusert - over heile fjøla. Dette hadde frigjort inntekt som ellers hadde gått til private banker/boligleie. Dette kunne gått rett tilbake i forbruksøkonomien igjen.

Fordi samfunnet på denne måten hadde fått meir penger å bruke (som også inkluderer nok til 'fuck you-penger’, om ønskelig), kunne fleire også benyttet seg av meir- og fleire tjenester, som igjen hadde medført høgare etterspørsel, som igjen hadde økt etterspørsel etter arbeidskraft, som igjen hadde medført lønnsøkningar, som igjen hadde forsterka heile syklusen i seg sjølv om igjen fram til sitt endelige potensiale; Mindre pengar hadde blitt sugt ut frå bunnlinja av økonomien i form av leie- og låneutgifter, som på det kontrære ikkje bidrar særlig produktivt i økonomien.

Hadde vert kjekt viss politikere hadde prioritert temaet meir: systemiske mekanismer bakenforliggende utvikling av boligpris. Belånte kommuner med behov for penger i kassen burde nok heller ikkje kimse av dette, trur eg. Og kanskje spesielt sånne stortingspolitikere som liker kornøl veldig godt.

- nei.. ser ikkje for meg toppolitikere leser dette. Berre formulerer meg slik.

 

Skulle du vere ein godt voksen knark som med ytterste skepsis leser dette mens du myser like hardt som om du presser ut den siste tannkremklatten mens skrekkscenarioet om tapt boligverdi ruller nakent rundt i hodet ditt og tar helikopter og greier, så tenk også på pengene du hadde fått umiddelbart ut på konto, mens du deretter trygt kunne levd livet ut til reduserte leieutgifter på pensjonistsatser, men fortsatt kunne bodd i eigen bolig. Hadde ikkje blitt akkurat få twistposer det, for å sei det slik (Og eit alternativ til private banker tilbud om "pensjonislån" (negative boiglån) basert på avtale om framtidig salg).

 

Om du er sted tidligere i livet, så prøv å tenke igjennom kor du ønskjer dine penger skal ende opp: Vil du at de skal gå til utleiere og private banker eller skal det gå til kommune og samfunn slik at dei kan komme tilbake til din i bydel/nærområde? 

 

Edit: Justeringar og formuleringar.

Endret 13. februar 2021 av s54s56d76

[grovetussen]

Sååå... Høyere skatter for å få de som eier eiendom til å selge, og så skal staten bruke disse pengene på å kjøpe leilighetene igjen, for å leie de ut via et intrikat byråkrati basert på avansert loddtrekning? Det høres ut som en dårlig og fordyrende oppskrift egnet til å lønne flere byråkrater og ikke til å skaffe folk bolig. Skal de som vil ha bolig melde seg på venteliste hos kommunen, eller til et eget nyopprettet statlig organ? Jeg vil høre mer om det praktiske, og høre mer om det du ser som potensielle negative effekter. 

[s54s56d76]

Eiendomsskatt kunne fungert som eit insentiv for boligtomter/tomter med potensiale til å bli utviklet istadenfor å stå tomme. Samt nytte tomter meir effektivt (i motsetning til boligskatt som på ein måte bidrar til det motsatte, viss ein tenker over det). Ved økt eiendomsskatt kunne sikkert skatten blitt redusert et annet sted. For kommuner er skatteintekter midler - For stat (med suveren valuttaeining) er skatt egentlig ikkje til annet enn for å tilføre valutaen verdi, og balansere insentiver. I alle fall slik eg tenker på det (trur MMT-folk er ganske eining i det t.d.)

F.eks i gamledager kunne stater mynte mynter av billig metall, for så å kreve ein sum av slike mynter tilbake av sine borgerer (skatt). Slik kunne dei ved å gi disse myntene til soldater brødfø dei uten eit massivt byråkrati bak.

Om det er stat eller kommune som er regi avhenger nok litt av kven som er raskest til mølla, tenker eg. Samt spelerom innenfor lov. Det er sikkert ulike behov frå kommune til kommune også.

Det som hadde vert fint med å ha kommunen i regi hadde vert at dei kunne tatt ein meir aktiv rolle byutviklingsprosessen ved å legge til rette skall-srukturer eller planlagte områder i større grad (om ikkje delvis gjennom direktedemokrati med direkteavstemming frå nær/lokalbefolkning). 

Som eit alternativ til trekning kunne kanskje styrer vurdert søknader frå byggegrupper som hadde gått sammen om et byggeprosjekt/borettslag. Det eg ønsker å ivareta er at folk skal kunne få utforme/forandre bolig etter eget ønske, og størst mulig grad. F.eks i det minste forandre fasade/uteområde på leiligheit. Og fritt fram for nybygg/enebolig. Kanskje eit internt demokrati for blokk/nærmeste naboer fungerer bedre enn ein treig/sårbar kommunal etat, slik som dominerer idag.

Byråkrati kan eg i praksis ingenting om. Eg har heller ikkje et meir konkret forslag for no. Det er veldig fint om spesielt noken som kan litt om byråkrati/lov veier inn her. 

Eg veit forsåvidt ikkje om byråkratiet hadde trengt å vere så vanvittig tungt ved dette forslaget, viss det var eit sett med regler som vart fulgt metrisk/binært (slik litt som skattemelding kanskje). Hadde kanskje heller ikkje trengt styrer i det heile, for nokre aspekt. Styrer kunne også bestått av frivillige (med god vurderingsevne, men veit ikkje korleis ein måler det i praksis), og ikkje nødvendigvis politikere.

Potensielle negative effekter: 

1. Om ikkje utført med balanse kunne boligprisene begynne å rase veldig fort. Og private individ kunne bli sittende igjen med eit høgt lån på ein eiendel med tapt verdi. Som et ultimat mottiltak til dette, forbi salgs-amnestiet eg presenterte, ville kanskje eit debt jubilee vert aktuelt. Der ein måtte bruke pengene på å betale ned boliggjeld før dei kunne brukest fritt. Alle borgere hadde fått ein gitt sum på konto frå staten. 

2. Dei med mykje kapitalinntekter igjennom eiendom blir sure, fordi det reduserer tilgangen til 'utjente penger'.

3. Private banker som låner ut til bolig/eiendom blir sure fordi skjemaet som automatisk tvinger prisen oppover på eiendom kollapser. Fører til tapte utjente penger for dei også.

Endret 10. februar 2021 av s54s56d76

[Vaniman]

Det beste er å fjerne reguleringer/forenkle plan -og bygningsloven og redusere skatter og avgifter. Det vil føre til at flere boliger blir bygget. Markedet blir dermed mettet og prisene går ned eller stabiliserer seg. 

[s54s56d76]

Ser ikkje fleire problemet med å låne penger av banken for å finansiere eiendom? Slik eg ser det så driver det berre prisene opp når me kjøper/selger til kvarandre fordi me kan låne penger av banken og derfor kan by meir. 

Uten at me produserer noko nytt; Det er null produksjon i at ein eiendom skifter hender.

Grunnen til at folk låner til å kjøpe eiendom er åpenbar. Med eiendom/bolig kan ein ekstrahere penger frå ut ifrå økonomien uten å tjene de.

Leietaker betaler boligeier -> Boligeier betaler boliglån (bolig+eiendom) = Penger forsvinner frå forbruksøkonomien

Endret 8. februar 2021 av s54s56d76

[s54s56d76]

Ved et boliglån øker den umiddelbare kjøpekraften i kjøpsøyeblikket. Deretter blir pengene ledet ut ifrå forbruksøkonomien så lenge ein betaler på lånet. Istedenfor at penger blir brukt til å skape etterspørsel etter varer og tjenester, blir penger sendt i til banker som hauster profit av det på renter. 

Banker trenger heller ikkje bankinnskudd frå kunder for å skape et lån. Dei trenger kun nok likviditet til å drifte transaksjoner som går ut av banken - t.d. om nokon bytter bank, gir lån der selger er kunde i annen bank, eller låntaker feiler å tilbakebetale lånet.

Denne risikoen kan imidlertid unngås ved å samle fleire lån sammen til eit såkalt derivat; eit verdipapir. Dette kan selges til investorer eller fond (td. pensjonsfond). Slik blir profitten sikra og all risiko forskyvd videre. Deretter kan mølla starte om igjen ved å forsøke å få tegnet endå fleire boliglån ettersom ryggen er fri.

Endret 8. februar 2021 av s54s56d76

[sedsberg]

Er ikke stigende boligpriser utelukkende bra da? Blir jo fremstilt som positivt i media hele tiden. Og alle jeg kjenner jubler når boligene deres blir mer verdt. Så jeg ser ingen grunn til å prøve å redusere de.

[del_diablo]

Det er vel 4 separate problemer som skaper problemet:

1. Kommunen har ingen langsiktig politikk, derav begrenset utbygging som presser prisene opp
2. Kollektivinfastrukturen er for svak til at det sømmer seg å pendle via annen form for bil, derav vil man gjerne bo så nærme at man kan gå eller sykle vis mulig. Dette presser prisene oppover
3. Man har lyst til å slutte å leie en skoeske å bo i. Men så viser det seg at man får kun kjøpt en større skoeske på markedet
4. Man har råd til at prisene blir presset oppover, noe som forverrer punkt 1-3

[sam11net]

Det å endre boligforskrifter hjelper kun de friske og rike. 
Det er en grunn til at staten tvinger boligbyggere til å bygge boliger for funksjonshemmede, og de med ellers problemer. 
Ingen utbygger gjør det frivillig.

 

Eneste løsningen jeg ser, er å sette formue verdi på sekundær og videre til 100%.
Også innføre en sekundær boligskatt på 1% av formue verdien.
også på tertiær bolig, en skatt på 10% av formue verdien. 

Jeg eier og leier ut flere boliger, og skatt er det eneste som kunne stoppe meg i kjøpe enda flere. (som jeg selvfølgelig med dagens politikk skal gjøre.)

 

 

[s54s56d76]

På spørsmål om det er bra at boligprisene stiger?

+ For ei som eier bolig at prisene viss dei selger.

+ For ei som eier bolig og vil låne meir og kan bruke kjøpt bolig som sikkerheit. 

+ For ei som eier bolig og vil leie ut, fordi det blir færre som kan kjøpe eget og må leie.

/ Boligeiere gleder seg gjerne over at boligverdien stiger, men forferder seg kanskje samtidig over at barn ikkje har råd til å utdanne seg/flytte ut/trenger bistand heimeifrå.

- Færre har råd til å etablere med eget.

- Færre har råd til å bo i by for å ta arbeid / utdanning følger generelt lavere kompetanse og tilgang på rimelig arbeidskraft.

- Får generelt sett mindre penger til å kjøpe varer og tjenester frå kvarandre, som igjen gjer at me blir kollektivt fattigere alle sammen for utenom ei mindre og mindre gruppe i populasjonen. Det forsterkes des meir prisene stiger relativt til produserte varer og tjenester.

Endret 8. februar 2021 av s54s56d76

[knutinh]

Det snakkes om en «terskel-effekt»: en enslig sykepleier har ikke nok kapital til å få nok lån til å kjøpe noe som er bra nok selv, ender opp med å leie resten av livet og greier «aldri» å legge opp midler i samme rate som boligprisene øker.

1. I hvor stor grad favoriserer staten huseiere framfor husleiere? Er ikke det usosialt?

2. Kan ikke de som har overskuddsinntekt men lite start-kapital _investere_ i boligmarkedet fram til de blir i stand til å kjøpe egen bolig? Da vil de være med på samme oppturer (og risiko) som de som eier egen bolig - proporsjonalt med kapitalen de har skutt inn.

 

Hvor bra for økonomien, landet og individet er det at vi på død og liv må eie egen bolig. Hva om vi heller leide hus fram til vår død, og investerte ledig kapital i bedrifter? Kunne det gi et mer vitalt næringsliv (og litt mindre oppussing av bad)

-k

Endret 8. februar 2021 av knutinh

[sedsberg]

Eller de kan bare ta seg en bedre betalt jobb for å få råd.

[s54s56d76]

23 minutes ago, sam11net said:

Jeg eier og leier ut flere boliger, og skatt er det eneste som kunne stoppe meg i kjøpe enda flere. (som jeg selvfølgelig med dagens politikk skal gjøre.)

Hadde det ikkje vert så lukrativt med bolig (og finansspekulasjon) så lurer eg på kva folk hadde brukt/invistert pengene i? Kan sjå for meg investeringer i faktisk produksjon hadde blitt langt meir lukrativt. Og då kunne Norge eksportert meir også, som er bra fordi med kan bruke fortjenesten på varer som er billigere å produsere andre steder.

[s54s56d76]

8 minutes ago, sedsberg said:

Eller de kan bare ta seg en bedre betalt jobb for å få råd.

Person A eier bolig som ble kjøpt på tidspunkt den var billig nok

Peson B har ikkje råd til bolig og bestemmer seg for å ta bedre betalt

Peson C har ikkje råd til bolig, men trenger pengene og bestemmer seg for å ta mindre betalt enn person B.

Peson A foretrekker å betale person C for tjenester.

Person B ender opp med enda mindre penger enn før (Bestemmer seg snart for å ta betalt mindre igjen).

Person A koser seg, men er litt skuffa over at person B og C aldri kjøper noe særlig av han/hun.

Endret 8. februar 2021 av s54s56d76

[sedsberg]

Person C kan jo også bare ta seg en bedre betalt jobb.

[sam11net]

s54s56d76 skrev (7 minutter siden):

Hadde det ikkje vert så lukrativt med bolig (og finansspekulasjon) så lurer eg på kva folk hadde brukt/invistert pengene i? Kan sjå for meg investeringer i faktisk produksjon hadde blitt langt meir lukrativt. Og då kunne Norge eksportert meir også, som er bra fordi med kan bruke fortjenesten på varer som er billigere å produsere andre steder.

Aksjer, obligasjoner, penger i banken eller bare ta pengene ut av landet. 
Kapitalister vil alltid være kapitalister, du kan ikke endre de, men du kan flytte de. 

[s54s56d76]

Du er kanskje inne på noko der @sedsberg, men korleis skulle 'alle' innenfor samme bransje organisere seg slik i praksis? 

edit: Å faen eg er dum!  @sedsberg, korleis unngår ein at eiere og leiere ikkje kan ta for samme tjeneste? Det er vel ingen som betaler bedre fordi at nokon er leietaker, er det?

edit: Isåfall er det samme utfall om enten prisene stiger i gjennomsnitt (inflasjon) eller om boligprisene senker seg. Problemet er at konsumprisinflasjonen går sakte, mens eiendelinflasjonen går heilt bananas for tida. Det inkluderer eiendom og bolig. Og det som driver denne formen for inflasjon er banker til boliglån og spesielt enkelte sentralbanker til aksjemarkedet igjennom QE.

edit: Det virker som om me er einige - på ein slags måte: Enten må A. alle lønninger opp, eller B. boligprisene ned. La oss prøve å tenke kva som skjer ved begge scenario.

A. Lønningene går opp -> pris på konsumvarer går opp -> Eksport minsker fordi varene våre blir lite prisdyktige (trenger derfor statlige subsidier om eksportbransjene skal berges) -> Folk mister jobben/(eller må ned i lønn).

B. Boligprisene senker seg -> Eksport går som før fordi prisene ikkje forandrer seg -> Folk heime kjøper meir og meir varer selges -> Produksjonsbransjen tjener meir og vil ha fleire i arbeid -> Arbeidsledigheiten minker/(eller går opp i lønn).

Endret 9. februar 2021 av s54s56d76

[s54s56d76]

2 hours ago, sam11net said:

Aksjer, obligasjoner, penger i banken eller bare ta pengene ut av landet. 
Kapitalister vil alltid være kapitalister, du kan ikke endre de, men du kan flytte de. 

Det er heilt korrekt, men mannen i gata som plutselig har råd til å bruke litt ekstra er vel bra for kapitalister som har bransjer i heimlandet er det ikkje? Landet vårt må jo selge noko for å skaffe seg meir kapital før dei kan investere i utlandet (om ikkje ein stadig vinner på allerede etablerte investeringer). Men ein dag er vel oljefeltene så tomme at dei ikkje lenger er lønnsomme? (jo, veit om fisk og vannkraft, men meir eksport hadde vore meir kapital)

Å drive prisene opp heime er litt ein form for økonomisk kanibalisme, tenker eg.

edit: Kanskje eg roter litt her. Trenger å tenke litt..

edit: Om me ser for oss internationale investeringer som et kasino der me har ein haug med penger som me spiller med. Det kan vere me vinner eller det kan vere me taper (sjølv om stort alle som kan spille vinner no for tida). Men det kan uansett vere fint å støtte opp under national eksport slik at me alltid har ein slags bunn-inntekt i tilfellet me plutselig begynner å tape. Eller kasinoet plutselig går opp i lufta av ein eller annen grunn, og alt blir tapt.

Endret 9. februar 2021 av s54s56d76

[s54s56d76]

Forbi et sosialt spørsmål: Kvifor er det gunstig å ha penger/rikdom jevnere fordelt?

Scenario A:

• 1x utleier, 2x leietakerer, alle har inntekt på fem pengesekker +💰💰💰💰💰, leie er tre pengesekker -💰💰💰: 
• leietakerer spiser to bananer kvar 🍌🍌+🍌🍌
• utleier spiser det han/hun orker, fire bananer 🍌🍌🍌🍌
• utleier spiller resten på kasinoet: 🎰🎰🎰🎰🎰🎰🎰 7 stk.
• totalsalg av bananer: 🍌🍌🍌🍌+🍌🍌+🍌🍌 = 8 stk.

Scenario B:

• 3x boligeierer,  alle har inntekt på fem pengesekker 💰💰💰💰💰
• boligeierer spiser det de orker, fire bananer kvar  🍌🍌🍌🍌
• boligeierer spiller resten på kasinoet, totalt: 🎰🎰🎰 3 stk.
• totalsalg av bananer: 🍌🍌🍌🍌+🍌🍌🍌🍌+🍌🍌🍌🍌 = 12 stk.

Jevnere fordeling av rikdom skaper større total etterspørsel etter varer og hindrer større mengder penger blir spart og slik holdt ute frå økonomien. Det opprettholder større etterspørsel og dermed fleire arbeidsplasser.

Endret 10. februar 2021 av s54s56d76

[Vaniman]

s54s56d76 skrev (9 timer siden):

Det er heilt korrekt, men mannen i gata som plutselig har råd til å bruke litt ekstra er vel bra for kapitalister som har bransjer i heimlandet er det ikkje? Landet vårt må jo selge noko for å skaffe seg meir kapital før dei kan investere i utlandet (om ikkje ein stadig vinner på allerede etablerte investeringer). Men ein dag er vel oljefeltene så tomme at dei ikkje lenger er lønnsomme? (jo, veit om fisk og vannkraft, men meir eksport hadde vore meir kapital)

Å drive prisene opp heime er litt ein form for økonomisk kanibalisme, tenker eg.

edit: Kanskje eg roter litt her. Trenger å tenke litt..

edit: Om me ser for oss internationale investeringer som et kasino der me har ein haug med penger som me spiller med. Det kan vere me vinner eller det kan vere me taper (sjølv om stort alle som kan spille vinner no for tida). Men det kan uansett vere fint å støtte opp under national eksport slik at me alltid har ein slags bunn-inntekt i tilfellet me plutselig begynner å tape. Eller kasinoet plutselig går opp i lufta av ein eller annen grunn, og alt blir tapt.

Det beste for norsk økonomi er naturligvis at folk kjøper aksjer. Men skal vi leve i et fritt samfunn, må folk ta sine egne valg.  

En annen ting: Hvis normen i Norge var å leie, slik som i Tyskland, så betyr ikke nødvendigvis det at flere hadde kjøpt aksjer. Leieprisene kan være like høye som det man betaler på renter og avdrag ved lån.

Om man investerer i aksjer og er villige til å ta risiko, kan også være kulturbetinget. Noen samfunn er mer risikovillige, og folk investerer mer.