Studere er det eneste riktige.

[Gjest 41912...30b]

Hadde nettopp en samtale, egentlig irrelevant her hvilken rolle vedkommende har i livet mitt, men det er en person som ikke pynter på sannheten og fungerer som motiverende for meg selv om jeg ikke alltid hører det jeg vil høre. 
 

Vedkommende nevnte studier. At jeg bør bruke tiden på å studere på nett. Saken er at jeg har brent meg grusomt på dette før og endte bare opp med å betale mye. Jeg har ikke orket tanken på skole fordi alle år med skole var tortur for meg. Jeg ble mobbet i tillegg. Jeg har slitt psykisk mange år og fikk diagnose Dystymi. 
 

Nå føler jeg meg igjen veldig mindreverdig for at jeg ikke gjør noe «fornuftig». Jeg vet ikke hva jeg vil med livet. Jeg er redd for å angre på at jeg starter med studie og hva som er vitsen. Gjør jeg det for meg selv eller andre? 

Anonymous poster hash: 41912...30b

[Milhouse85]

Du gjør det for deg selv. Hvis du ikke forstår dette selv - bør det være det første du bør leste deg opp på. Hva som er ulempen med å ikke ha utdannelse kontra det som er fordelen. 

Å studere på nett er i mange tilfeller kostbart og krever en ekstremt stor selvdisiplin og genuin interesse for hva du studerer. Med din diagnose er det i tillegg et ganske håpløst prosjekt som smaker mer enn det koster. Spesielt hvis du tar sikte på å studere realfag for å oppnå studiekompetanse.

Du skriver "endte opp med å betale mye". Utdannelse er gratis i Norge. Private høyskoler er ekstremt dyrt og veldig unødvendig. Mange i din situasjon ender opp med nettstudier for å unngå den sosiale delen. Da går man glipp av mye vesentlig som kan være viktig i et helhetlig bilde. Studiekamerater backer deg opp, du får et solidaritetsansvar i møte og samarbeid med andre. Du kan gi støtte på de områdene du kan (vi har alle våre gode sider), føle mestring av det som igjen gir motivasjon. Samtidig hjelper andre deg med det du måtte slite med. Det at du har fått en diagnose hindrer deg ikke til noe som helst. ALLE har ting vi sliter med - thats life! 

Hvis realfag og teori er vanskelig for deg bør du velge noe av praktisk betydning.

Natur og friluftsliv er verdens beste medisin mot alt innen psykiatrien. Mitt beste tips er å prøve såkalt woofing. Det er et frivillig arbeid der du bor og jobber gratis på en gård (i Norge eller i utlandet). Til gjengjeld får du verdifull erfaring og kunnskap som du kan ta med deg videre i livet. Du lærer deg å samarbeide med andre, jobbe og kan utvikle eller få nye interesser. Det er gratis - koster ingen ting og er i seg selv en form for utdannelse - uten at du får papirer på det. Sjekk ut: https://wwoofnorway.org/ 

Du skriver det selv: "Jeg vet ikke hva jeg vil med livet". Vel, da må du finne ut av det. Prøve nye ting. 

[The Avatar]

Gjest 41912...30b skrev (21 timer siden):

Vedkommende nevnte studier. At jeg bør bruke tiden på å studere på nett. Saken er at jeg har brent meg grusomt på dette før og endte bare opp med å betale mye. 

Eg reknar med at dette har vært private skular som har tilbudt slik utdanning eller til og med berre kurs? 

[Gjest 41912...30b]

The Avatar skrev (7 minutter siden):

Eg reknar med at dette har vært private skular som har tilbudt slik utdanning eller til og med berre kurs? 

Ja forbedre videregående fag og private høyskoler.... 

Anonymous poster hash: 41912...30b

[Gjest 41912...30b]

Kris85 skrev (15 timer siden):

Du gjør det for deg selv. Hvis du ikke forstår dette selv - bør det være det første du bør leste deg opp på. Hva som er ulempen med å ikke ha utdannelse kontra det som er fordelen. 

Å studere på nett er i mange tilfeller kostbart og krever en ekstremt stor selvdisiplin og genuin interesse for hva du studerer. Med din diagnose er det i tillegg et ganske håpløst prosjekt som smaker mer enn det koster. Spesielt hvis du tar sikte på å studere realfag for å oppnå studiekompetanse.

Du skriver "endte opp med å betale mye". Utdannelse er gratis i Norge. Private høyskoler er ekstremt dyrt og veldig unødvendig. Mange i din situasjon ender opp med nettstudier for å unngå den sosiale delen. Da går man glipp av mye vesentlig som kan være viktig i et helhetlig bilde. Studiekamerater backer deg opp, du får et solidaritetsansvar i møte og samarbeid med andre. Du kan gi støtte på de områdene du kan (vi har alle våre gode sider), føle mestring av det som igjen gir motivasjon. Samtidig hjelper andre deg med det du måtte slite med. Det at du har fått en diagnose hindrer deg ikke til noe som helst. ALLE har ting vi sliter med - thats life! 

Hvis realfag og teori er vanskelig for deg bør du velge noe av praktisk betydning.

Natur og friluftsliv er verdens beste medisin mot alt innen psykiatrien. Mitt beste tips er å prøve såkalt woofing. Det er et frivillig arbeid der du bor og jobber gratis på en gård (i Norge eller i utlandet). Til gjengjeld får du verdifull erfaring og kunnskap som du kan ta med deg videre i livet. Du lærer deg å samarbeide med andre, jobbe og kan utvikle eller få nye interesser. Det er gratis - koster ingen ting og er i seg selv en form for utdannelse - uten at du får papirer på det. Sjekk ut: https://wwoofnorway.org/ 

Du skriver det selv: "Jeg vet ikke hva jeg vil med livet". Vel, da må du finne ut av det. Prøve nye ting. 

Dette er ikke av interesse. Gård er ikke noe jeg vil. Nei, jeg vet ikke hva jeg vil med livet. Folk får alt til å høres så lett ut. De tar det på nett, men det er jo veldig dyrt? Og skal man ta det på vanlig skole så må jeg forbedre fagene. Men det er et evighetsarbeid og jeg gjør det liksom bare fordi jeg føler å studere er det eneste rette. Synes jeg er veldig uintelligent og klarer lite, og slik har det vært hele livet. 
Jeg vil jobbe i reiseliv, jeg har jobbet i reiseliv også, men det er selvfølgelig det vanskeligste å få nå. 
Gård og pleie/omsorg er det siste..

Anonymous poster hash: 41912...30b

[tigerdyr]

3 hours ago, Guest 41912...30b said:

Synes jeg er veldig uintelligent og klarer lite, og slik har det vært hele livet.

[...]

Jeg vil jobbe i reiseliv, jeg har jobbet i reiseliv også, men det er selvfølgelig det vanskeligste å få nå. 

I så fall virker det som bortkastet tid og penger å jobbe med å forbedre karakterer i videregående fag og det er vel også de færreste jobber innen reiseliv som krever noe utdanning.  Nå som bransjen er lukket ned kan du jo passende bruke tiden på å øke relevant kunnskap og denne finnes garantert gratis på nettet.  Da står du også sterkere når samfunnet åpner opp igjen.