Gå til innhold

lønner det seg å beholde litt gjeld?


Gjest 65f26...98b

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
3 minutes ago, 1Dr.E said:

Hvilke andre steder er det som låner deg penger til den renta da?

Tror jeg bare har sett det på billån, der man så klart må kjøpe ny dyr bil.

Men poenget mitt er at hvor lønnsomt lån er kommer helt an på renten, og hva man bruker pengene på. Jeg vil gjerne låne 1 mrd kroner av deg til 0,5% rente, som jeg så kan sette inn på sparekonto med f.eks 1% rente, og så tjene 13.700 kr per dag før skatt.

Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen skrev (1 time siden):

Jeg vil gjerne låne 1 mrd kroner av deg til 0,5% rente, som jeg så kan sette inn på sparekonto med f.eks 1% rente, og så tjene 13.700 kr per dag før skatt.

Kunne godt tenke meg å ha høyere sparerente enn boliglånsrente i banken selv, jeg 😄

Lenke til kommentar
grovetussen skrev (På 4.2.2021 den 20.46):

At det lønner seg å ha gjeld stemmer veldig skjelden, det er kun dersom du investerer denne gjelden på en måte for å få bedre avkastning enn renten. Om det er penger du har brukt opp på ting som ikke kan selges med fortjeneste er det tapsprosjekt. 

Du glemmer inflasjon, generelle prisstigningen på mange varer er mest sannsynlig mye mye mer enn det renta er.

Så da kan man si at det lønner seg å heller bruke penger på å kjøpe seg ting.

Investering alla fond og aksjer kan også lønne seg men er ikke helt uten risiko ja.

 

Edit da snakker jeg om boliglån ikke kreditt og forbrukslån

Endret av freddy85
Lenke til kommentar
2 hours ago, 1Dr.E said:

Kunne godt tenke meg å ha høyere sparerente enn boliglånsrente i banken selv, jeg 😄

Det gjelder å kjenne sin besøkstid.  I april-mai siste år var dette tilfellet og jeg økte derfor boliglånet og satte de ekstra pengene inn i banken, begge til faste rente, hvor renten på innskudet endte opp på 0,99%-poeng høyere enn lånerenten.  Gratis penger. 

Lenke til kommentar

Det blir alltid ei avveiing av kva risiko du vil ta og storleik på faste utgifter. Skulle eg gått for høgast mogleg avkastning ville eg hatt opp mot maks lån så lenge eg kunne og plassert det som er til overs i indeksfond. Med horisont på 10-40 år kan ein til slutt ha fått eit gratis lån og vel så det.

Ulempa er at ein må betale på renter og avdrag kvar månad i mange år. Du set av pengar i dag for å kunne ha meir på lang sikt. I tillegg er det sjølvsagt ein risiko i det og ikkje alle er komfortable med ein sånn situasjon. Del det heller litt her og litt der. Spar litt i indeksfond med horisont 5-10+ år og betal litt ekstra ned på lånet samtidig.

Ei krone er meir verd i dag enn om eitt år, så om du kan hente inn renteutgiften kan det vere god butikk.

Dette er altså snakk om rimelege lån med rente under 2%. Kredittkortgjeld eller anna dyr gjeld må du berre få betalt ned.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Folk har avklart at gjeld ikke lønner seg, med mindre man får høyere avkastning på "investert gjeld". Det er helt riktig, samtidig så er det få investeringer som er helt uten risiko. Selv fond kan stå relativt stille over  år, som gjør at du eventuelt må betale renter på noe som for tiden ikke avkaster seg. I tillegg spiser du av meravkastningen (som gjør at det faktisk lønner seg over tid) dersom du hadde brukt feks årlig fondsavkastning til å betjene rentene. At på til må man i de fleste tilfeller også betale avdragene løpende, uavhengig av om investeringene tjener penger i det øyeblikket terminfaktura kommer.

Gjeld isolert sett lønner seg aldri. Grunnen til det er at man får kun fradrag for skattegrunnlaget av rentekostnaden, ikke selve utgiften.. Med andre ord, har du hypotetiske 1000 i lønn og man hadde betalt 22% skatt av dette, så sitter du igjen med 780 ((1000 - (1000 x 22%)) = 1000 - 220 = 780).

Har du rentekostnader på 100 så blir skattegrunnlaget ditt 900 og du betaler da 900 x 22% = 198 i skatt og sitter igjen med 1000 - 198 = 802. 

Det folk derimot virker å glemme når de sier gjeld lønner seg grunnet skattefradraget, er at du betaler jo selve rentekostnaden likevel. Så likviditetsmessig blir det:
Alternativ A: 1000 - 220 = 780
Alternativ B: 1000 - 198 - 100 (du betaler rentene) = 702

Veldig forenklet selvsagt. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...