Gradvis økt CO2-avgift kan bli norges­historiens mest effektive klima­tiltak

[Redaksjonen.]

Gradvis økt CO2-avgift kan bli norges­historiens mest effektive klima­tiltak

[aanundo]

"Samtidig er det ikke bare kutt som er viktig. Vi må utvikle helt nye løsninger med null utslipp innen 2050."

Jeg savner debatten om løsningene som kan få oss bort fra olje og gass, uten at velferdsstaten rakner. Debatten bærer preg av at uten oljevirksomheten er det kroken på døra, men de klarer seg de som ikke har olje også.

Regnstykket viser at en CO2-avgift på rundt kr 1000,-/tonn kan være nok for å lage fangstanlegg på fabrikkene som slipper ut CO2, som Klemetsrud og Norcem.

Brukes CO2 for å fjerne dieselen får vi 50% reduksjon, ved å gå veien om metanol.

Dersom metanol brukes i motorer med fangstanlegg, som er tilfellet med store skipsmotorer, er det opp mot 80% reduksjon i CO2-utslippene.

Er det ikke nettopp mindre CO2-utslipp som er målet, så hvorfor ikke metanol?

Endret 31. januar 2021 av aanundo

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Hvorfor ikke Etanol

aanundo skrev (29 minutter siden):

Er det ikke nettopp mindre CO2-utslipp som er målet, så hvorfor ikke metanol?

Nedkortet ref

 

Huhh, er så lei dette maset om Metanol.

 

For Etanol har da et mykje breiere bruksområde, og er mer futt i for å si det slik. Kan også brukes som nødmat ved tilsetning av både vatn, frukt og krydder (annis, malurt), og kan mikses med det meste. Har og gir lang holdbarheit i romtemperatur, og vil gi mindre matsvinn som er bra for miljøet.  .

Endret 31. januar 2021 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Ketill Jacobsen]

Fra artikkelen: "Men utslippene må kuttes. Med det sagt, så bør målene i utslippsbudsjettene til Norge økes til 55 prosent. EU har allerede vedtatt et mål på 55 prosent kutt. Det er ambisiøst, men Norge kan ikke ta sikte på å gjøre det noe dårligere".

Her lurer jeg på om artikkelforfatteren kjenner realitetene som ligger bakk disse tallene. EU's tall gjelder utslipp i fohold til 1990. Man vil altså ned på 45% av utslippet i1990 og fleste EU-land er allerede godt på på vei med rundt 30% reduksjon. Her skiller Norge seg massivt ut, vi er på ca 0% i forhold til 1990. Så vår eventuelle vei til 45% utslipp i 2010 vil bli mye brattere og hardere.

Eller er godt innlegg fra Bjørn K. Hauglund.

 

[studerebedre]

Norge vil ikkje vere istand til å dekke auken i bruken av el når det vert kaldt. Konsekvensen vert att med klimakur på plass og ein streng vinter i 2031 som i 2021 vert dramatisk. Det vil bety att i Oslo og Bergen som har planer om forbod mot vedfyring på kalde dagar, vil mange kunne misse livet grunna kulde. Kraftprisen kan i peak timar havne på 50 kr/kwt og døgnpårisar på 10 kr/kwt er ikkje usannsynleg. Forbruket må tvingast ned med pris. PS- 01.02.2021 er prisen 2,08 kr/kwt mellom 8-9 og 16-17.Kald start på veka på måndag.

Maksprisar på morgon 8-9 og kveld 16-17 er på 2,08 kr/kwt.

Døgnprisen er på 87,3 øre/kwt.

Effektmangelen festar grepet på kraftmarkedet.

Forventar endå høgre prisar utover i veke.

Trenden er kaldare i Norden i snitt, - onsdag tilskying i Oslo.

https://www.nordpoolgroup.com/Market-data1/Dayahead/Area-Prices/ALL1/Hourly/?view=table

https://www.nordpoolgroup.com/Market-data1/#/nordic/map

Med klimakur til Rotevatn går det meste rett vest.

Nordmenn skal med andre ord måtte fryse seg gjennom frantidige kalde vintrar.

Vind leverer svært lite i periodar med streng kulde, ein av dei viktige grunnane til att det blir svært kaldt midtvinters er nettop lite vind.

Derimot skal elbliar, elferjer koble forbruket ut i perioder med låg fornybarproduksjon.

Sitat frå Statnett rapport frå hausten 21020, sjå link under.

Det er realistisk at mye av det øvrige forbruket som følger av elektrifiseringen kobler ut i perioder med lav fornybarproduksjon og høye priser, og dermed demper forbruket.

Dette gir blant annet økende prisvolatilitet og større svingninger i den løpende effektbalansen.(som vi ser ein liten forsmak på 01.02.2021)

Økt elektrifisering gir betydelig høyere forbruk, og i analysens basisscenario for Norden øker forbruket med 40 % til 2040. Hovedsakelig blir forbruket dekket inn av økt vindkraftproduksjon. Også havvind vil spille en stadig større rolle på sikt. For Norge øker forbruket fra dagens nivå på om lag 140 TWh, til mellom 180 og 190 TWh i 2040/2050. Dette skaper et behov for ny produksjon også her hjemme i årene som kommer. Vi ser at det ligger an til å bli utbygging av landbasert vindkraft ser ut til å avta etter at det som er under bygging er satt i drift. Utbygging av vann- og solkraft, kombinert med havvind fra 2030 og utover, gir likevel en svakt positiv kraftbalanse i Norge over analyseperioden i vårt basisscenario.

Det er realistisk at mye av det øvrige forbruket som følger av elektrifiseringen kobler ut i perioder med lav fornybarproduksjon og høye priser, og dermed demper forbruket. Gitt dette, virker det gjennomførbart at batterier, hydrogen- og biogasskraftverk kan dekke resten av forbruket når det ikke er vesentlig kraftproduksjon fra sol og vind, sier prosjektleder Julie Larsen Gunnerød.

https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2020/tror-pa-europeisk-kraftsystem-uten-utslipp/

Sjå også langsiktig markedsanalyse i Norden og Europa 2020-2050.

Kan lastast ned.

Litt sitater frå denne.

Det er bred konsensus om at i et system der nesten all produksjon kommer fra sol- og vindkraft må forbruket i langt større grad tilpasse seg variasjoner i produksjonen enn hva tilfellet er i dag. Satt på spissen skal Europa gå fra et kraftsystem der produksjonen tilpasser seg forbruket til et system der forbruket tilpasser seg produksjonen.

Samtidig er det realistisk at mye av det øvrige forbruket som følger av elektrifiseringen, kobler ut i perioder med lav fornybarproduksjon og høye priser, og dermed demper forbruket. Gitt dette, virker det gjennomførbart at batterier, hydrogen- og biogasskraftverk kan dekke resten av forbruket når det ikke er vesentlig kraftproduksjon fra sol og vind.

Det er i hovedsak vindkraft som dekker opp for økt forbruk og redusert kjernekraftproduksjon i Norden.

Som følge av sterk forbruksvekst forventer vi at overskuddet på den nordiske energibalansen holder seg på et moderat nivå på 10-30 TWh. Og som i våre foregående analyser ser vi at Norden blir stadig mer dominert av uregulerbar produksjon som varierer med været. Dette gir blant annet økende prisvolatilitet og større svingninger i den løpende effektbalansen.

 

[spiff42]

Ketill Jacobsen skrev (3 timer siden):

Fra artikkelen: "Men utslippene må kuttes. Med det sagt, så bør målene i utslippsbudsjettene til Norge økes til 55 prosent. EU har allerede vedtatt et mål på 55 prosent kutt. Det er ambisiøst, men Norge kan ikke ta sikte på å gjøre det noe dårligere".

Her lurer jeg på om artikkelforfatteren kjenner realitetene som ligger bakk disse tallene. EU's tall gjelder utslipp i fohold til 1990. Man vil altså ned på 45% av utslippet i1990 og fleste EU-land er allerede godt på på vei med rundt 30% reduksjon. Her skiller Norge seg massivt ut, vi er på ca 0% i forhold til 1990. Så vår eventuelle vei til 45% utslipp i 2010 vil bli mye brattere og hardere.

Eller er godt innlegg fra Bjørn K. Hauglund.

 

Og grunnen til at vi ikke har kuttet like mye som EU er oljen, som har gjort oss omtrent like egoistiske som den har gjort oss rike. Med 10000 milliarder på bok tjent på å eksportere klimagassutslipp så er det minste vi kan gjøre å kutte like mye som EU.

[Ketill Jacobsen]

spiff42 skrev (1 time siden):

Og grunnen til at vi ikke har kuttet like mye som EU er oljen, som har gjort oss omtrent like egoistiske som den har gjort oss rike. Med 10000 milliarder på bok tjent på å eksportere klimagassutslipp så er det minste vi kan gjøre å kutte like mye som EU.

Enig i det du skriver. Det skal legges til at EU-land har hatt anledning til å kvitte seg med svært mye kullkraft. Danmark har brukt mye biobrensel som gir ca like mye CO2-utslipp som kull, men regnes å ha null utslipp. Når dette biobrenslet også i stor grad er trevirke som som har en syklustid på 80 år, så kan en begynne å lure. Og det er det også mange som gjør, både i Danmark og andre land!

[Ketill Jacobsen]

studerebedre skrev (1 time siden):

Med klimakur til Rotevatn går det meste rett vest.

Nordmenn skal med andre ord måtte fryse seg gjennom frantidige kalde vintrar.

Klimakur er helt nødvendig og ut fra det du skriver lenger ned så virker det ikke som du har så store motforestillinger!

Din prognose på at folk skal fryse (og til og med miste livet) er voldsomt overdreven. Vi vil her i landet aldri sette oss i en slik situasjon (at ulykker kan skje med svært svekkede og demente mennesker er en annen sak. Det jobbes det med til enhver tid).

Når det gjelder vedfyring i Oslo og Bergen (og andre byer) bør en i det minste unntaksvis kunne fyre med ved. Hos meg kan jeg spare inn opp til 60 kWh per døgn (snitt til oppvarming januar typisk ca 30 kWh med varmepumpe). Ved en er en stor og viktig faktor for å få ned effektbruken når det er spesielt kaldt og det bør understrekes for alle!

Endret 31. januar 2021 av Ketill Jacobsen

[Lab Roy]

Hvordan har man tenkt seg at dette egentlig skal fungere i praksis?

.

Hvis man feks øker prisen på flyreiser (gjennom økt CO2-avgift på flybensin) så vil dette kunne føre til at flytrafikken i Norge blir kraftig lammet og at flyselskaper kan gå konkurs. Dette skal altså være et incitament for næringslivet slik at de raskere feks utvikler hydrogen fly eller elektriske fly og får satte disse i drift (og uten et slikt incitament ville det altså ha tatt så veldig mye lenger tid å få på plass dette?)

.

Innføring av dyrere flyturer vil skape såpass mye misnøye med togreiser, slik at myndighetene mye raskere vil bli presset til å sette i gang med å bygge feks nye toglinjer mellom bla Oslo og Hønefoss og mellom Bergen og Voss (og dette altså først og fremst pga denne misnøye?).

.

Men slikt som kostbare flyturer mellom Oslo, Bergen og Trondheim i mange år fremover vil kunne svekke norsk økonomi, samtidig som man altså skal ha ekstraordinære investeringer til bygging av hurtigtog. Bør man ikke heller vente med å øke flyprisene til etter at disse hurtigtoglinjer har kommet på plass?

.

Man ønsker å innføre avgifter som i praksis svekker landets økonomi og bedrifters økonomi, og disse svekkelser skal altså føre til raskere teknologisk utvikling.

Det høres rart ut.

[Uderzo]

7 OT innlegg er fjernet. Vennligst hold dere til trådens tema.
Tilbakemeldinger tas på PM eller i tilbakemeldinger-kategorien. Dette innlegget skal ikke kommenteres.

Endret 1. februar 2021 av Uderzo

[5CJ56A5D]

Norge påtar seg rollen som syndebukk. Vi må betale "avlat" fordi vi er så "rike". De fleste andre land planlegger en økning på mange hundre prosent bl.a India og Kina som ikke kan sies å være utviklingsland lenger. Våre myndigheter trekker bare på skuldrene og pålegge oss nordmenn å betale mye mere til tross for at vi er så små at vår oppofring ikke vil ha en promille betydning for klimaregnskapet. Hvordan denne forfatter kan få det for seg at det er selvsagt at vi skal pålegges alle disse byrdene når vi allerede har 100 % ren elektrisk strøm, f.eks det er for meg umulig å forstå.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Ketill Jacobsen skrev (20 timer siden):

Klimakur er helt nødvendig og ut fra det du skriver lenger ned så virker det ikke som du har så store motforestillinger!

Din prognose på at folk skal fryse (og til og med miste livet) er voldsomt overdreven. Vi vil her i landet aldri sette oss i en slik situasjon (at ulykker kan skje med svært svekkede og demente mennesker er en annen sak. Det jobbes det med til enhver tid).

Når det gjelder vedfyring i Oslo og Bergen (og andre byer) bør en i det minste unntaksvis kunne fyre med ved. Hos meg kan jeg spare inn opp til 60 kWh per døgn (snitt til oppvarming januar typisk ca 30 kWh med varmepumpe). Ved en er en stor og viktig faktor for å få ned effektbruken når det er spesielt kaldt og det bør understrekes for alle!

En «primus» (grillen) eller så på gass til et par tusen kan gjøre jobben, ok man treng en flaske med gass også 700,- for flaska og 190,- for 13 kg.

Så tar man en stor sekk med klaffe på og auser / pumper kaldelufta ut av kjelleren. Jobb på skift, i 2 døgn så er kulden (og nervøs strømpris) over.

Er det umulig; steng hovedvasskran (spyl med trykkluft) og legg Deg under noke klede (rundt stussen som kjem in).

Endret 1. februar 2021 av Halvor Sølvberg- the MOV