Angst for å ende opp begrenset og det går seg utover den psykiske helsa

[Gjest cb935...f2f]

Jeg mener jo ikke at jeg skal bli et helt fritt menneske, for det er vel 90% av oss ikke. Men jeg mener at med dårlig økonomi blir man liksom så maktesløs. Man blir liksom den trengende, den kjedelige og den som er lett å tråkke på. 
Moren min fant seg en mann da jeg var barn, og såkart var dette en med psykopatiske trekk. Orker ikke historien her, men han overtok all styring i huset, mamma mistest helt oversikt over økonomien. Etter flere år og han prøvde seg på meg kastet hun han ut, men hun rakk dessverre å få barn med han. Som da blir mine halvsøsken.
Han har selvfølgelig klart å få bra økonomi, og dette lokker barna til å være mer hos han. "Det er kjedelig hos mamma" sier de. Og så var det slik at før korona var jeg på vei mot noe veldig bra, men som har blitt så godt som umulig pga den forbanna pandemien som aldri  går over. Denne mannen mobbet meg hele oppveksten. Veldig typisk slik "du er ikke mitt biologiske barn" behandling. Jeg fikk rollen som den håpløse, klarte ikke noe, kom aldri til å bli noe. Jeg har i tillegg adhd så jeg slet på skolen, ja. Motivasjonen ble ikke akkurat bedre av at han sa at jeg hadde dårlige karakterer, måtte gjøre det bedre om jeg ikke ville ende som prostituert eller toalettrengjører. Så han har delvis rett. Jeg sitter her helt uten jobb nå. 
Jeg sa til mamma i stad at det hadde vært kult om jeg faktisk fikk til det jeg var på vei mot, om ikke korona hadde ødelagt all moroa, for da hadde vi stilt med mer makt. Så sa mamma at hun ikke hadde hatt råd til å kommet å besøke meg likevel, og så ble jeg nedfor igjen. Jeg er redd for å ende opp så begresnet. For livet sammen med henne alene var veldig befrenset og jeg lurer på om det kan være delskyld i mitt lave selvbilde. Det sies da at man lærer av foreldrene sine underbevisst, og det ser jo ut til at jeg har fulgt hennes spor på mange måter. Jeg har kjempe angst for at jeg blir helt lik henne... Har noen ganger bare lyst å spørre "hvorfor skaffet du deg ikke en bedre betalt jobb?"
 

Anonymous poster hash: cb935...f2f

[AnnonymG]

Tenk å måtte forholde seg til en slik stefar. Ingen skal bli behandlet slik du har, og dessverre så finnes det psykopater, eller som man på fagspråket personlighetsforstyrrede mennesker. Mange av disse menneskene kan ende opp med gode jobber og i høyt i hierarkiet fordi de er så følelsesløse, spisse albuer, og kommer seg opp og frem.

Økonomi er jo ikke lett for noen, men jeg hadde en medarbeider på en matbutikk for mange år siden. Han bodde i et av Norges dyreste kommuner, men han klarte fint å finne balansen til å ha et godt og beriket liv med relativt lav økonomi. Man må bare tilpasse seg omgivelsene.

Når det kommer til du selv, så har jo alle muligheter. Det handler jo om hvilke drømmer og motivasjon man har for å oppnå dem. Jeg personlig var ingen skoleflink person, men jeg fikk en sånn lidenskap innenfor medisin, og tok etterhvert denne utdannelsen fordi jeg synes det var så inderlig gøy. Noen har samme lidenskapen for andre områder. Man må bare finne sitt beite. Det krever mye jobb, og man må være dedikert, men man skal nok få det til hvis man vil.