Plikten til å varsle ved nærstående sannsynlig selvmord

[Gjest 62fd1...0a0]

Jeg har en nær bekjent som har betrodd seg til meg med at han akter å ta sitt eget liv. Han er fullstendig oppegående og har vært til tilsyn og  ikke funnet syk. Han har gode grunner og jeg kan kan forstå hans valg. Han ytret et ønske om å ha noen i nærheten når tiden kom.

Da blir jeg usikker. Jeg regner med at jeg da kan straffeforfølges? Selv om han hadde skrevet ned eller filmet at det var hans ønske og hans egne handlinger hadde vel jeg blitt rettslig lynsjet i ettertid om jeg valgte å gi han den støtten? Ikke vet jeg hva han forteller sin behandler i detalj, men jeg antar at selv bare ved å ha spurt meg så han han egentlig satt meg i en situasjon der jeg kan bli rettsforfulgt for å ikke varsle? Vet ikke helt hva som skulle vært varslet heller. Mannen er ikke syk i sinnet og dette er ikke akkurat noe som går over.

Anonymous poster hash: 62fd1...0a0

[Milhouse85]

Sitat

Straffeloven § 277 første ledd gjelder medvirkning til at noen påfører seg selv betydelig skade på kropp eller helse, mens andre ledd regulerer medvirkning til selvmord. Strafferammene er på henholdsvis fengsel i 15 år og fengsel fra 8 inntil 21 år, og er dermed like som i § 274 (2) og § 275.12. jun. 2019

Dersom du tillater at dette skjer - kan jeg garantere deg at dette vil plage deg resten av livet ditt. Det er flere eksempler på folk som har blitt dømt til medvirkning for selvmord. 

Du skriver at "han har gode grunner" men samtidig er helt oppegående. Det har jeg ekstremt store vanskeligheter med å forstå. Med mindre vedkommende har en sykdom som ASL eller lever som en grønnsak fengslet i egen kropp. Mistrives man i eget liv - kan man endre livet sitt til en bedre retning retning man trives i. Dette er mulig for absolutt alle! Punktum!

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å ta kontakt med Pårørendesenteret. Der kan du få veiledning og juridisk bistand i hva som er det riktige for deg å gjøre i denne situasjon. Dette kan du i første omgang gjøre anonymt uten å risikere noe. 

https://www.parorendesenteret.no/kontakt

De har også en chat. Alle som jobber der har helsefaglig utdannelse.

 

[Gjest 62fd1...0a0]

Kris85 skrev (18 minutter siden):

Dersom du tillater at dette skjer - kan jeg garantere deg at dette vil plage deg resten av livet ditt. Det er flere eksempler på folk som har blitt dømt til medvirkning for selvmord. 

Du skriver at "han har gode grunner" men samtidig er helt oppegående. Det har jeg ekstremt store vanskeligheter med å forstå. Med mindre vedkommende har en sykdom som ASL eller lever som en grønnsak fengslet i egen kropp. Mistrives man i eget liv - kan man endre livet sitt til en bedre retning retning man trives i. Dette er mulig for absolutt alle! Punktum!

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å ta kontakt med Pårørendesenteret. Der kan du få veiledning og juridisk bistand i hva som er det riktige for deg å gjøre i denne situasjon. Dette kan du i første omgang gjøre anonymt uten å risikere noe. 

https://www.parorendesenteret.no/kontakt

De har også en chat. Alle som jobber der har helsefaglig utdannelse.

 

Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan definisjonen av "medvirkende" er her. Han har ifølge ham selv klart alt han trenger og han fortalte at det ville gå fort så det er ikke sånn at han vil jeg skal gjøre noe annet enn å være der for ham.

Kroppen hans er ganske nedsatt av funksjonalitet, men han har funnet en måte han klarer selv og som har en høy og effektiv dødelighet. Personlig synes jeg det høres ut som en fin måte å rusle på og jeg kan godt tenke meg å være der for ham. Selv om det helt sikkert vil være veldig vondt å være med ham og ikke minst se på så forstår jeg at han ikke vil være alene, men jeg må også tenke på meg selv. Jeg kan ikke risikere å gå i fengsel for å være en trøst.

Anonymous poster hash: 62fd1...0a0

[grovetussen]

Aktiv dødshjelp eller passiv dødshjelp... Det er jo uansett straffbart å "forlate noen i en hjelpeløs tilstand", jeg ville ikke tatt sjansen på det... 

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Jeg skal være helt ærlig med deg TS: hjelp vennen din. Prøvd å hjelp vedkommende. Du vil aldri glemme det dersom han velger å begå selvmord.. Han er vennen din og dette har potensiale til å ødelegge ditt og familien til vennen din sitt liv. Selvmord er noe av det verste som kan skje i en familie. Har venner og bekjente som har opplevd at venner og familier har valgt å begå selvmord og det er ingen av dem som har glemt eller gått videre fordi det er ikke noe å gå videre fra. Vedkommende velger å ta livet sitt, det er ikke noe greit med det. 

Om vi hadde snakket om en person som har forferdelige smerter og som rett og slett lider så er det en helt annen diskusjon. 

[Gjest a3dfe...c6b]

TS, jeg har en venn som nylig tok livet sitt. Alt var bra i livet hans, han hadde nettopp gått fra en drittjobb til en drømmejobb med lønn langt over gjennomsnittet, han hadde 3 nydelige barn og var en helt fantastisk person som alle rundt han elsket.

Men han var deprimert pga damen i forholdet. Hun holdt han nede psykisk og fått han til å føle seg som søppel i mange år, og plutselig en helg var hun ikke hjemme da hun hadde gått til noen venninner.

Hun sendte han en tekstmelding om å flytte ut og fjerne seg fra livet hennes. Han ble så lei seg at han tok selvmord, nærmest på impuls. Ikke sammenlignbart med din situasjon, men det jeg kan love deg er at smerten jeg har følt vil være den samme hos deg.

Jeg snakket med han samme kvelden som han skjøt seg. Han var lei seg men jeg ante ingen fare for selvmord. Etter at vi la på hadde jeg vondt av han og tenkte å ringe dagen etter. Da var det ingen svar, og dagen etter der igjen fikk jeg vite at han hadde tatt livet sitt (kom frem til at det skjedde ca 1 time etter at vi snakket).

Dette har gravd seg så fast i meg, at selv mange måneder etterpå gråter jeg over det. Hvis du går med på dette, vil det virke ok i skrivende stund kanskje, fordi det i og for seg kan være en altruistisk handling. Men når det senere går opp for deg at han var midlertidig syk og at de aller fleste kan reddes fra sin egen skjebne over tid, vil du gå i stykker.

Trå varsomt, vær der for han og få han på andre tanker. Vi er styrt av kjemikalier i hjernen. Kjærlighetssorg er feks bare en seriøs kjemikalieubalanse i hjernen. Med lykkepiller kan man fjerne følelser. Anbefaler ikke piller, men det er bare et poeng jeg ønsker å gjøre fordi vi er slaver av serotonin, dopamin, endorfiner og andre hormoner. Langt mer, enn hva vi er av opplevelser og minner. Du må forstå at sorg og selvmordstanker kan komme 90% fra ubalanse i hypofysen, og at men ved å sakte men sikkert endre tankemønster og hvordan man angriper hverdagen, kan få alle på rett kjøl igjen og skape lykke.

Anonymous poster hash: a3dfe...c6b