økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd

[nyttmedlem]

Hei

Flytter fra min samboer og vi har kontakta en advokat som skal utarbeide en avtale mellom oss. Advokaten skal være nøytral.

Det jeg lurer på er dette med å finne god avtale for oss begge. Situasjonen er slik at jeg har vært arbeidsleidg i de siste 2 åra, så jeg har ikke hatt mye til inntekt. Mens min samboer har vært i full jobb hele tiden. Så jeg har ikke økonomi til å kjøpe ut min samboer. Min saboer har stått for det meste av matkjøp og klær til barna

Pga jeg hele tiden har vært nøysom med mine penger og hadde en godt betalt jobb tidligere, så klarte jeg å spare opp til å eie 80% av vår bolig. Markedsverdien er satt til å være 3.800.000 for den. Så min verdi er beregnet til 2.240.000 av advokat (man trekker fra 1.000.000,- som var gjeld i starten)

Jeg innser nå at jeg kun kan få ut 1.500.000 fra min samboer, pga det er det maksimale hun kan ta opp i lån. Det er 740.000,- mindre enn hva jeg har krav på. Nå har jeg lånt litt av min samboer også.  Men hvis jeg sier jeg skal ha 300.000, så får min samboer 440.000,- (utgjør det dobbelte av hva jeg lånte).

Pga vi har felles barn, har jeg ingen interesse av å kreve hun for mer enn det hun klarer. Vi er tilknyttet området og barna har masse venner, så det å selge vil ikke være lurt

Jeg har foreslått at de 300.000,- kan stå igjen i boligen, og at min samboer betaler dem tilbake når hun selger. Jeg er inneforstått med at det kan hende hun aldri selger..

Jeg vil ikke "flå" min samboer økonomisk, men samtidig må jeg tenke på at barna får det ikke bedre sammen med meg hvis jeg avstår fra så store verdier.

Altså det er snakk om at min samboer betaler meg 1.500.000,- nå, og så betaler 300.000,-- ved et eventuelt salg

Har venner som sier jeg skal kreve 1.800.000,- nå, og det hun ikke kan betale kan sikkert slekta hennes betale. Men det får meg til å høre veldig nazi, og tørr ikke gå den retningen. Dog tror jeg ikke min samboer hadde tatt det hensynet hvis det var motsatt

Så åpner denne tråden fordi jeg er interessert i høre om noen andre har noen bedre forslag.

 

 

 

[Milhouse85]

Det var en litt rotete tekst. Vanskelig å forstå hele konteksten i situasjonen. 

Jeg forstår det slik at du eier mesteparten av boligen. Du skal flytte ut. Din tidligere samboere har ikke råd til å kjøpe deg helt ut. Dere har også felles barn; der din tidligere samboer har stått for mye av utgiftene knyttet til barna - mens du har prioritert å betale ned på boligen. Dine barn har også stor tilhørighet til området. 

Det er lett å tenke seg at en rettferdig fordeling av verdier på denne måten - er å fordele kakestykket ut fra markedsverdi. Den som har betalt mest, skal få mest. Men personlig mener jeg det mest rettferdige er å se på helheten i hele forholdet. Du skriver selv at hun har bidratt mest til barna. Sannsynligvis også mer i forhold til interiør, kanskje mat og lignende også. Ofte er det vi menn som ordner det praktiske i forhold til lån, forsikringer, strøm, tv og nett. Mens damene alt det andre. Dette fører til en veldig skjev verdifordeling ved en separasjon; der damene dessverre ofte blir taperen når verdier skal fordeles. 

Hvem skal ha omsorgen for barna? Er det 50/50, eller skal du betale bidrag? Dersom hun også overtar omsorgen for barna, kan en løsning være at du betaler et mindre underholdsbidrag til ungene som en kompensasjon for at du går med å la din samboer kjøpe deg ut for 1 500 000. 

Personlig - og med hensyn til barna - hadde jeg latt det bli med 1 500 000. Jeg syns det er smålig å kreve 1 800 000 når hun også har bidratt mest i forhold til ungene. Du har vært arbeidsledig i to år, så sannsynligvis har hun også bidratt mest hjemme i den perioden også; selv om dette ikke har vært utslagsgivende på boligen direkte. Hun skal også fortsette å bo der sammen med barna som har en tilhørighet til området. Derfor vil det være til stor fordel for ungene at dem blir boende, uten at din tidligere samboer må låne seg opp etter pipa (som igjen betyr dårligere husholdningsøkonomi som igjen går ut over barna). At du slår av 20% som "rabatt" - som en takk for alt hun har bidratt med ekstra i forhold til unger og husholdning hjemme syns jeg virker ganske rettferdig. 

Det medmenneskelige er viktigere enn kroner og øre. Men vi lever dessverre i et storkapitalistisk samfunn der alt skal måles i kroner og øre. At du er medgjørlig og samarbeidsvillig for å gi en smidig overgang - kan gjøre samarbeid i andre situasjoner senere lettere. 

[nyttmedlem]

Sorry, at det var litt rotete tekst...

Barna skal fordeles 50/50

Stemmer at min samboer har bidratt mye, men det har jeg også. Jeg har dekket strøm, husleie, tv, internett gjennom alle åra.

Jeg må vel bare innse at jeg ikke får ut mer enn 1 500 000,- men synes det ikke er helt riktig da. For etterpå kan min samboer da selge huset og sitte igjen med la oss si 1 000 000... som hu kan bruke til å kjøpe seg et mindre hus.. Og det er ikke sikkert jeg vil få råd til å kjøpe noe i det hele tatt.

[Leatherass]

Jeg har forstått det sånn, at en mulighet i dette tilfellet er at du kan ha pant på 300k i boligen hennes.
Dvs at hun kjøper deg ut for 1.5 som hun får i lån og at du får en pant på 300k i boligen.

Her kan det lages en avtale om at du ikke har lov til å utøve noe innkreving på denne panten i f.eks 10 år. 
Det gir deg trygghet om at du ikke ender opp med skjegget i postkassa, samt at hun ikke påvirkes nevneverdig i sin nåværende situasjon.

Merk, det forutsetter vel at hun da ikke må ta opp lån som overstiger kravet til EK. Dvs at hennes boliglån + 300k ikke totalt utgjør mer enn 85% av boligens verdi. 

 

Har lest noen tråder om dette tidligere på forumet og tror @krikkert kan si noe mer om situasjonen (om han ønsker)