Norsk vindkraft­produksjon er omtrent som en flau bris – og for liten

[Ketill Jacobsen]

Trestein skrev (18 minutter siden):

Tror du på det du selv skriver? Har du aldri sett et vannmagasin renne over?

Kan vise til helt konkrete kraftanlegg her på vestlandet som har fått dobbelt så kraftige turbiner og kraftig øket årsproduksjon. Ålvik , evanger dale samnanger osv. Du kan umulig ikke ha oppdaget dette. Klart vi kan produsere mere. 

Kan du ikke dokumentere det du påstår eller må jeg selv søke informasjon og avkrefte det du skriver.

Kan du forklare hvordan disse verkene har fått mer vann å rutte med? 

[Trestein]

Ketill Jacobsen skrev (1 minutt siden):

Kan du ikke dokumentere det du påstår eller må jeg selv søke informasjon og avkrefte det du skriver.

Kan du forklare hvordan disse verkene har fått mer vann å rutte med? 

Bare søk på oppgradert kraftverk så kommer det opp flere titalls oppgraderte kraftverk. Som sagt så er det typisk å øke 50-100% på turbinytelse. 

Det står jo i artikkelen at 16TWH har rent forbi turbinene. Hadde vi fanget 25% av dette hadde det tilsvart all vindproduksjon i norge 2020. 

[Frank Olsen]

joakimb skrev (6 timer siden):

 

Er det i det hele tatt realistisk med fortsatt vindkraft på land i Norge? Jeg er for, men opplever å være i et stille mindretall.

Forhåpentligvis blir det i alle fall 10 år uten mer utbygging:
Tror det blir ti år med stillstand for vindkraften – NRK Oslo og Viken – Lokale nyheter, TV og radio

 

[joakimb]

Frank Olsen skrev (2 minutter siden):

Forhåpentligvis blir det i alle fall 10 år uten mer utbygging:
Tror det blir ti år med stillstand for vindkraften – NRK Oslo og Viken – Lokale nyheter, TV og radio

 

Jeg er enig i at det er sannsynlig med veldig lite aktivitet innen landbasert vindkraft etter at dagens subsidierte prosjekter er ferdige. Trolig mer enn 10 år også, med mindre vi får skikkelig schwung over elektrisifiseringen.

[Frank Olsen]

Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

 

Kan du forklare hvordan disse verkene har fått mer vann å rutte med? 

Det blir jo mer vann dersom det regner mer...
Men det er ikke noe man kan regne med skjer, plutselig kommer det et tørrår eller to som det vi hadde i 2018.

Men man kan få ut mer effekt fra det samme vannet, det nye verket i Lysebotn gir 15 % økning ved at de har lagt om vanntunnellene:
Det nye vannkraftverket skal få 15 prosent mer energi fra de samme vannmagasinene - Tu.no

[Ole Brekkenes]

Vindkraft er bare bra for vindmølleprodusenter, kabelfabrikker og maskinentreprenører. Vedlikeholdsintensivt roterende skrot som bare ødelegger natur og dyreliv og lager veldig lite strøm og veldig mye ugjennvinnbart avfall i form av utslitte vinger. 
burde vært forbudt både til lands og til havs.

[Ketill Jacobsen]

Frank Olsen skrev (50 minutter siden):

Det blir jo mer vann dersom det regner mer...
Men det er ikke noe man kan regne med skjer, plutselig kommer det et tørrår eller to som det vi hadde i 2018.

Men man kan få ut mer effekt fra det samme vannet, det nye verket i Lysebotn gir 15 % økning ved at de har lagt om vanntunnellene:
Det nye vannkraftverket skal få 15 prosent mer energi fra de samme vannmagasinene - Tu.no

Når man leser artikkelen ser en at ca 10% kommer fra økt fallhøyde. En har inntak fra et annet vann som ligger ca 50 meter høyere og turbinen ligger i tillegg på et lavere nivå. Verket var fra 1953 og en valgte å bygge alt nytt framfor å en meget kostbar oppgradering av eksisterende verk. De ny turbinene har også en del større effekt som gir større fleksibilitet (men også større kostnader).

[Ketill Jacobsen]

Trestein skrev (3 timer siden):

Bare søk på oppgradert kraftverk så kommer det opp flere titalls oppgraderte kraftverk. Som sagt så er det typisk å øke 50-100% på turbinytelse. 

Det står jo i artikkelen at 16TWH har rent forbi turbinene. Hadde vi fanget 25% av dette hadde det tilsvart all vindproduksjon i norge 2020. 

Du bekrefter din uvitenhet. Økt turbineffekt gir ikke automatisk større produksjon, bare større fleksibilitet. I dag er det helt vanlig å øke effekten og dermed senke kapasitetsfaktoren når gamle turbiner byttes ut.

At det i 2020 var et år med spesielt mye nedbør, har ingen relevans til omfanget av vindkraft i Norge. Det eneste vi vet at at landet behøver en sterk økning i strømproduksjon de neste årene og det kan bare gjøres med vindkraft på land inntil flytende vindturbiner har kommet ned på et akseptabelt prisnivå (et alternativ er å bygge ut verneverdige vassdrag).

[Trestein]

Ketill Jacobsen skrev (31 minutter siden):

Du bekrefter din uvitenhet. Økt turbineffekt gir ikke automatisk større produksjon, bare større fleksibilitet. I dag er det helt vanlig å øke effekten og dermed senke kapasitetsfaktoren når gamle turbiner byttes ut.

At det i 2020 var et år med spesielt mye nedbør, har ingen relevans til omfanget av vindkraft i Norge. Det eneste vi vet at at landet behøver en sterk økning i strømproduksjon de neste årene og det kan bare gjøres med vindkraft på land inntil flytende vindturbiner har kommet ned på et akseptabelt prisnivå (et alternativ er å bygge ut verneverdige vassdrag).

Vel du kan bekrefte min uvitenhet hvor mye du vil. For 30 år siden laget jeg noen regneark for en som prosjekterte kraftanlegg. Mye arbeid og mange formler. 
 

Alt fra innsamling av data fra årsavrenning fra nedslagsområde, damplassering , fallhøyde og slukevne. 
 

Poenget er at det var på 90tallet med strømpriser fra 8-12øre og høy rente. 
 

Magien i dette var å velge rett slukevne. 
For liten ga jevn effekt, lave investeringskostnader, god årsvirkningsgrad osv. For stor ga høyest produksjon men lavere virkningsgrad og mye større investeringskost, dette fordi større turbin, større generator, rørgate bygninger ble dyrere. 
 

Så alle kraftanlegg er et kompromiss basert på kostnadsbilde når de ble bygget.

Ofte ble også sikker vinterforsyning vektlagt og man ønsket å kunne kjøre jevnt utover vinteren og forsyne lokalområde. Dette fordi linjenett hadde begrensning i overføringskapasitet og kraft fra dette anlegget var nødvendig for at tilstøtende linjer ikke skulle bli overbelastet.

I dag er det ofte helt andre forutsetninger.

Om man har en relativt liten dam kan man kjøre den tom og vente på neste nedbørsperiode. Man trenger ikke samme buffer man trengte før. Man kan kjøre turbiner optimalt og stoppe dem når magasinet er tomt. Så kan man vente til nedbøren kommer og samle opp mere av vannet. Strømmen kan produseres et annet sted. Intelligente datasystemer kan styre dette. 
 

Dette er nå innført på svært mange kraftstasjoner. Det gjør at man kan utnytte dammene bedre. Det er helt sikker svært mange kraftverk som kan gjøre dette.

Problemet er at om de er litt store(over 10MW) får de ikke de økonomiske fordelene ved oppgradering som de trenger for å gjøre dette. Derfor blir det gjerne utsatt til turbinene er utslitt og må skiftes uansett. Det kan fort være 40-50år

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Frank Olsen skrev (3 timer siden):

Forhåpentligvis blir det i alle fall 10 år uten mer utbygging:
Tror det blir ti år med stillstand for vindkraften – NRK Oslo og Viken – Lokale nyheter, TV og radio

 

Det er jo sløsing med resurser å ikke legge vindturbinene der det brukes mest kraft, Oslo, Bergen og Trondheim. Kjør motstøysystemer på den nermeste bygningsmassen.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Ole Brekkenes skrev (3 timer siden):

Vindkraft er bare bra for vindmølleprodusenter, kabelfabrikker og maskinentreprenører. Vedlikeholdsintensivt roterende skrot som bare ødelegger natur og dyreliv og lager veldig lite strøm og veldig mye ugjennvinnbart avfall i form av utslitte vinger. 
burde vært forbudt både til lands og til havs.

Utslitte vinger kan males opp og graves jord over, langsiktig karbonlagring.

[uname -i]

Ketill Jacobsen skrev (1 time siden):

At det i 2020 var et år med spesielt mye nedbør, har ingen relevans til omfanget av vindkraft i Norge. Det eneste vi vet at at landet behøver en sterk økning i strømproduksjon de neste årene og det kan bare gjøres med vindkraft på land inntil flytende vindturbiner har kommet ned på et akseptabelt prisnivå (et alternativ er å bygge ut verneverdige vassdrag).

Sier ikke prognosene varmere og kortere vintre samt mer nedbør? 

[Halvor Sølvberg- the MOV]

uname -l skrev (49 minutter siden):

Sier ikke prognosene varmere og kortere vintre samt mer nedbør? 

Varmepumper og 3 - 5 m^3 (enebolig og hytte) varmtvannstanker vil ha mer å si en 2 grader Celsius.

 

For pokker, gi oss skalerbare standerpakkeløsninger; en miljøets USB - C  eller kjøkkenbenk - plate.

Man går jo drittlei ullent prat i artikler og dårlig narkotika, ref :

https://www.youtube.com/watch?v=R6GDdKrQ8EI

Men å sette Norge først, som Demokrat, hva skjer (mulig metodebruk). Ref:

https://www.youtube.com/watch?v=TxceLTcemZo

 

Endret 20. januar 2021 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Lars Gunnar]

Alt redaktøren sier er riktig hvis vi legger til grunn et evig økt forbruk. Energibransjens våte drøm er selvfølgelig også å øke markedet og prisen - og begge deler oppnås med vindkraft og utenlandskabler, kombinert med masse tullete prosjekter som bruker masse strøm. Det er klart lønnsomt for energibransjen, men ikke lønnsomt for norsk industri, næringsliv og privatpersoner.

Statkraft ønsker ikke å drive med vindkraftutbygging i Norge pga. sterkt økende motstand. Nå etablerer de seg i Brasils skoger i stedet. Fornybart ja, men er det bærekraftig? 

Overskudd og rettigheter til naturen/vind havner uten tilbakefallsrett hovedsakelig hos multinasjonale selskaper med skattemotivert konto - opprydding når fortjenesten er ute vil havne hos oss, å tro noe annet er naivt med dagens krav.

Alt dette er OK for meg hvis det ikke hadde vært for at naturen raseres midt i en naturkrise. Hvis vi ikke klarer å bevare naturen så kan vi like godt drite i klimaet også. Europa har stort sett ødelagt sin og lurer på hvorfor 85% av insekter og fugler har blitt borte på kort tid. Nå kjemper miljøvernere i Tyskland for en plantet skog med noen slanger i på Tesla's fabrikk-tomt for Model Y.

Er redaktøren klar over omfanget av godkjente områder for vindindustri i naturen så langt? 1760km2 ++ på kort tid er svaret. Regulert tettbygd hytteområde er drøye 400km2 hvorav halparten er utnyttet. For meg er dette dramatisk - særlig når man ser hvor lite hensyn det tas til natur og lokalbefolkning. Husk at planområdet på 1760km2 kan ganges med 3-5 for skadelig støy for mennesker. Hvor mye natur vil du avse - og hvor møter vi vippepunktene i naturen?

Redaktør: ta deg sammen og tenk bærekraft for kommende generasjoner - og da må du ha minst to tanker i hodet: både klima og natur. Og for å gjøre det riktig vanskelig, de henger sammen og kan ikke skilles. For ordens skyld: sjekk også hva bærekraft betyr. Det misbrukes av mange.

 

Endret 22. januar 2021 av Lars Gunnar