Mindreverdig fordi jeg er fra bygd

[Gjest 9b122...452]

Ikke misforstå, jeg ser ikke på bygda som mindreverdig. Men jeg føler liksom det ligger noe i det. For det er forskjell på meg og mange andre jeg har villet være som. Nemlig at jeg er fra ei bygd langt unna alt, mens de er oppvokst i byer. 
Har jo truffet en del opp gjennom livet selv om jeg ikke har kontakt med de fleste i dag. Det de fleste har til felles er at de er vokst opp i store byer, utenfor Norge også. Hadde en del svensker i nettverket, og det virker som Sverige har en del mer å tilby enn Norge. Oslo er liksom det største og synes det er en by uten særlig muligheter. Mulig mange ikke er enige, og mulig det er verre for oss som ikke er derfra. Men jeg synes det er så lite der. Og byen er full av folk som tror de er så viktige, femi pappagutter og folk som generelt blir fort støtt. 
Men jeg ser at de har så mye mer de kan oppsøke, og dette er de vokst opp med. Jeg tror jeg hadde hatt mye mer sosial trening osv om jeg hadde vokst opp i by. Men er bare ei stusselig jente fra et sted som ikke engang har 3000 innbyggere. Jeg føler meg nesten litt «gammel». Det er gammel mentalitet på folkene, og det er jo veldig slik at du ikke skal tro du er noe. Det er isåfall veldig lav terskel før du tror du er noe. Til og med å trene blir blandt enkelte snakket om. Dessuten er det nesten bare gamle folk. 

Anonymous poster hash: 9b122...452

[Disorder]

Oslo er et møkkasted. Skjønner ikke hvorfor alle absolutt skal dit. Helt enig

[Gjest fc6cb...c98]

Om det er noen trøst så mangler Norge er skikkelig overklasse og vi er alle egentlig bønder. Jeg er selv første generasjon som er født og oppvokst i en middels stor by og er veldig stolt av mine aner fra bondelandet. Jeg føler at jeg har tunge røtter i Norge og at jeg virkelig hører hjemme her. Det er ikke alle forunt i en globalisert verden der folk må flykte eller flytte for å jobbe. 

Anonymous poster hash: fc6cb...c98

[ITtraktor]

Gjest 9b122...452 skrev (12 minutter siden):

Til og med å trene blir blandt enkelte snakket om.

Er det noe galt i å snakke om å trene?

[Dubious]

Jeg synes det er mye bedre å bo i mindre bygder, spesielt i disse koronatider, hvor vi knapt har smittede mens byen 2 mil unna har drøssevis

Har vokst opp i by, men trivdes best hos mormor på landet
Har bodd i bygd i 20 år nå og skal aldri flytte til byen

[Atib Azzad]

Hva er det du legger í at en by har muligheter?

Min erfaring er at denne by/bygd-problemstillingen er noe hovedsakelig bygde-folket har hengt seg opp í.
Det er mye spennende og unikt ved mange småsteder, som godt kan være interessant eller noe å være stolt av, men jeg ser ikke helt hva det er man forsøker konkurrere í når man setter det i kontrast til en oppvekst i byen, det er bare ulike opplevelser, og trenger ikke måles opp mot hverandre.
Dersom jeg noen gang har irritert meg over noen, kun i egenskap av å være fra en bygd, er det nettop dette voldsome fokuset på by kontra bygd som har vært årsaken.
Det er ulikt, get over it.

[Gjest 9b122...452]

ITtraktor skrev (12 minutter siden):

Er det noe galt i å snakke om å trene?

Man skal ikke ta vare på seg. Er man tynn fra før trener man bare for å se bra ut. Man bør helst bli småfeit og dvask, så en ikke blir bedre enn andre. Det er litt det der.

Anonymous poster hash: 9b122...452

[Gjest 9b122...452]

Gjest fc6cb...c98 skrev (13 minutter siden):

Om det er noen trøst så mangler Norge er skikkelig overklasse og vi er alle egentlig bønder. Jeg er selv første generasjon som er født og oppvokst i en middels stor by og er veldig stolt av mine aner fra bondelandet. Jeg føler at jeg har tunge røtter i Norge og at jeg virkelig hører hjemme her. Det er ikke alle forunt i en globalisert verden der folk må flykte eller flytte for å jobbe. 

Anonymous poster hash: fc6cb...c98

Norge mangler overklasse? Det var ikke målet. For meg betyr det ikke noe at jeg er fra Norge. Det er ikke noe spennende med landet en gang. Vi bare har bra økonomi. Utenom det har vi et av de kjedeligste folkeslagene. 

Anonymous poster hash: 9b122...452

[Gjest 9b122...452]

Atib Azzad skrev (10 minutter siden):

Hva er det du legger í at en by har muligheter?

Min erfaring er at denne by/bygd-problemstillingen er noe hovedsakelig bygde-folket har hengt seg opp í.
Det er mye spennende og unikt ved mange småsteder, som godt kan være interessant eller noe å være stolt av, men jeg ser ikke helt hva det er man forsøker konkurrere í når man setter det i kontrast til en oppvekst i byen, det er bare ulike opplevelser, og trenger ikke måles opp mot hverandre.
Dersom jeg noen gang har irritert meg over noen, kun i egenskap av å være fra en bygd, er det nettop dette voldsome fokuset på by kontra bygd som har vært årsaken.
Det er ulikt, get over it.

Kortere vei til ting. Flere arbeidsplasser. Flere typer jobber. Man kan være anonym. Der jeg er fra kan man ikke gjøre noen ting som helst uten at andre får det med seg. Blir du arbeidsledig også, så vet alle det. 

Anonymous poster hash: 9b122...452

[Gjest 9b122...452]

Disorder skrev (21 minutter siden):

Oslo er et møkkasted. Skjønner ikke hvorfor alle absolutt skal dit. Helt enig

Men hvorfor er ikke mange andre byer møkkasteder? Hva er det med Oslo? Jeg har vært i Roma, Milano, Athen, København, Berlin, Izmir. Alle disse hadde noe mer ved seg enn bare materialisme. Det hadde liksom sjel. Oslo er liksom bare viktige mennesker som er utålmodige, selvopptatte, småsure, bedre enn alle andre og lette å fornærme. Jeg aner ikke men det er som å komme inn i en gjeng der alle bare er opptatt av å bli enda bedre alle andre i gata. En selvrealiseringsby. The City of Wannabees. Det var ikke slik før. 
Ikke noe fin arkitektur en gang. Stygge bygninger. En eneste stor arbeidsplass. 
De andre har sjel. 

Anonymous poster hash: 9b122...452

[Gjest b20c0...032]

Gjest 9b122...452 skrev (43 minutter siden):

Ikke misforstå, jeg ser ikke på bygda som mindreverdig. Men jeg føler liksom det ligger noe i det. For det er forskjell på meg og mange andre jeg har villet være som. Nemlig at jeg er fra ei bygd langt unna alt, mens de er oppvokst i byer. 
Har jo truffet en del opp gjennom livet selv om jeg ikke har kontakt med de fleste i dag. Det de fleste har til felles er at de er vokst opp i store byer, utenfor Norge også. Hadde en del svensker i nettverket, og det virker som Sverige har en del mer å tilby enn Norge. Oslo er liksom det største og synes det er en by uten særlig muligheter. Mulig mange ikke er enige, og mulig det er verre for oss som ikke er derfra. Men jeg synes det er så lite der. Og byen er full av folk som tror de er så viktige, femi pappagutter og folk som generelt blir fort støtt. 
Men jeg ser at de har så mye mer de kan oppsøke, og dette er de vokst opp med. Jeg tror jeg hadde hatt mye mer sosial trening osv om jeg hadde vokst opp i by. Men er bare ei stusselig jente fra et sted som ikke engang har 3000 innbyggere. Jeg føler meg nesten litt «gammel». Det er gammel mentalitet på folkene, og det er jo veldig slik at du ikke skal tro du er noe. Det er isåfall veldig lav terskel før du tror du er noe. Til og med å trene blir blandt enkelte snakket om. Dessuten er det nesten bare gamle folk. 

Anonymous poster hash: 9b122...452

Aspergers?

Anonymous poster hash: b20c0...032

[Disorder]

Gjest 9b122...452 skrev (19 minutter siden):

Men hvorfor er ikke mange andre byer møkkasteder? Hva er det med Oslo? Jeg har vært i Roma, Milano, Athen, København, Berlin, Izmir. Alle disse hadde noe mer ved seg enn bare materialisme. Det hadde liksom sjel. Oslo er liksom bare viktige mennesker som er utålmodige, selvopptatte, småsure, bedre enn alle andre og lette å fornærme. Jeg aner ikke men det er som å komme inn i en gjeng der alle bare er opptatt av å bli enda bedre alle andre i gata. En selvrealiseringsby. The City of Wannabees. Det var ikke slik før. 
Ikke noe fin arkitektur en gang. Stygge bygninger. En eneste stor arbeidsplass. 
De andre har sjel. 

Anonymous poster hash: 9b122...452

Det du nevner her om Oslofolk er jo et fellestrekk mange nordmenn deler. Siden Oslo er samlingsplass i Norge, så vil man vel kanskje se mer til sånne folk akkurat der. Bare en tanke

[Pliscin]

Når det gjelder muligheter så er det flere jobbmuligheter og kulturtilbud i en by kontra bygd. Men det er også flere om beinet, tøffere konkurranse, og fordrer at man har større nettverk og egenkapital.

I en bygd/tettsted så er mulighetene flere om man velger å starte noe selv, på grunn av at det er mindre konkurranse. Men kanskje også tøffere på en måte, siden store lokale aktører da ofte har tilnærmet monopol i markedet. Og på "bygda" så er også renommé viktig, noe som bygger seg opp over tid gjennom folkeprat og at man leverer varene. Det er jo også et resultat av urbanisering, som gjør at de som tenker nytt og vil opp og frem flytter til byer.

[Sjørøver]

Atib Azzad skrev (55 minutter siden):

Min erfaring er at denne by/bygd-problemstillingen er noe hovedsakelig bygde-folket har hengt seg opp í.

Veldig uenig i dette. Min erfaring er at det er byfolk som er mest opptatt av å kalle folk for bønder. Mange i Oslo ser ned på resten av landet, har til og med et par sånne i familien. Jeg er selv vokst opp ca 20 minutt fra bykjernen, og ble kalt bondegutt på videregående. 

Men OP, hvor i landet er dette? Og hva vil du egentlig diskutere med innlegget?

[emeritus]

Jeg synes også Køben og Berlin har vært flott, men det kan jo ha noe å gjøre med at jeg har vært småbrisen og i feriemodus de gangene jeg har vært der. At det liksom skal være så mye mer fantastisk enn Oslo kjøper jeg ikke. 

[Gjest c603e...860]

De eneste "mulighetene" du har i Oslo er å bli knivstukket, ranet eller voldtatt. Himler med øynene hver gang noen jeg kjenner skal flytte dit og det skjer overraskende ofte.

Anonymous poster hash: c603e...860

[emeritus]

1 minute ago, Guest c603e...860 said:

De eneste "mulighetene" du har i Oslo er å bli knivstukket, ranet eller voldtatt. Himler med øynene hver gang noen jeg kjenner skal flytte dit og det skjer overraskende ofte.

Anonymous poster hash: c603e...860

 

Hvordan har det gått med de du kjenner? La meg tippe at ingen har blitt knivstukket, ranet eller voldtatt.

[Milhouse85]

Satt på spissen; Oslo-folk har rykte på seg som litt arrogante, travle og vanskelige å komme inn på. I tillegg er det en kjent sak at byfolk ofte dømmer deg mer, basert på klesstil, utsende og overfladiske til. Prestasjonsangsten er størst i byene. I tillegg er fristelsene større. Bybilde kan være urbant og by på mye kultur, kulinariske opplevelser, kule utesteder og lignende. Men det er også en plass med støy, forurensning og det er heller ikke billig å bo i Oslo. Du bor gjerne trangere, så du føler deg mer "innstengt".

Når det er sagt; det er stor forskjell fra by til by. Jeg bor i oljebyen Stavanger - og selv sammenliknet med nabobyen Sandnes, er Stavanger en ganske "prippen" by. Sandnes er litt mer folkelig. 

Jeg trives absolutt ikke i et bybilde, for jeg er lei av å bli dømt av andre basert på helt idiotiske ting som klær og hårsveis. For meg fremstår bygda som en mer tolerant, rolig og vennlig plass. Folk smiler mer på bygda enn i byen. Ting går i roligere tempo på bygda - og jeg tror det er lettere å få kontakt med folk, skape et nytt nettverk. (Dette har sin bismak selvfølgelig, ved at "alle" vet hvem du er). 

Fordeler vs ulemper. Der har både by og bygd veldig mye - i varierende forstand. Men gresset er ikke alltid grønnere på andre siden.

[Aiven]

Kris85 skrev (12 minutter siden):

Satt på spissen; Oslo-folk har rykte på seg som litt arrogante, travle og vanskelige å komme inn på. I tillegg er det en kjent sak at byfolk ofte dømmer deg mer, basert på klesstil, utsende og overfladiske til.

 

Mange Oslo-folk er slik ja. Men dem er det jo bare å drite i. Ikke at det er så lett, men det finnes jo mange unntak heldigvis også da.

Må dessverre si at jeg misliker sterkt det kulturløse, selvgode og provinsielle med dagens kultur i Norge.

Endret 16. januar 2021 av Aiven

[Vaniman]

Jeg har bodd både i by og ute på landet, og trives begge steder. Kulturforskjellene kan være ganske store. Men slik har det alltid vært. 

Jeg tror de fleste bygder er gode og trygge oppvekststeder. Man har også nær tilgang til natur og friluftsliv.

Byene på sin side kan tilby bedre utdanningstilbud, flere jobber og flere kulturtilbud. Friheten er vel også større, siden den sosiale kontrollen er mindre. Mange flytter til byer i ung, voksen alder. Urbaniseringen har tiltatt de siste årtiene, såvidt jeg vet. 

Når det gjelder Oslo, er jeg enig i at mye av arkitekturen er stygg og trist. Men kjenner nesten ingen folk der, så jeg vet lite om hvordan kulturen er. London, Paris, København og Stockholm er flotte byer. Skulle ønske vi hadde en hovedstad i Norge som så og føltes like bra ut. Berlin ser jeg på som en katastrofe av en by. Et skrekkeksempel på hvordan en by ikke skal være. Men hver sin smak. 

Endret 16. januar 2021 av Vaniman