Hva skal jeg finne på? Må ha et miljøskifte, men det er ikke lenger noe som frister.

[Gjest 32159...dbb]

Jeg bor et sted omtrent uten mennesker. Jeg er vokst opp her. Dere lurer sikkert på hvorfor, men historien er lang og komplisert. Jeg har bodd i Oslo og jobbet på kafe. Jeg ville noe mer, så jeg satset på det jeg ikke helt turte men føltes som et rikitg valg, en lever en gang. Så skjer det vanlige. Hele tiden jeg gjør noe jeg har lyst så blir det vanskelig og jeg forstår ikke hvorfor. Alle andre jeg kjenner glir liksom bare rett gjennom. De bare handler så går det. For meg får alltid ting store konsekvenser. Så jeg har rett og slett blitt redd for å prøve å komme meg videre. Jeg har også prøvd å ta opp fag på videregående. 3 ganger, men det ble heller bare forbanna dyrt. Så prøvde jeg et semester på Folkeuniversitetet men dette ble også bare dyrt. Jeg klarte ikke å vurdere hvor mye jeg ville klare. Jeg fikk 60% stilling turnus, og skulle studere i tillegg. Så jeg valgte å bare jobbe. 
Så satset jeg på noe jeg hadde ønsket lenge. Endelig trives jeg med livet. Men det føles noen ganger som jeg ikke skal trives, for det er da alt snur. Derimot klarer jeg alltid å havne på steder og miljøer jeg ikke trives, og blir der lenge. Jeg blir mer og mer deprimert, trening og litt medisiner av og til holder meg gående. Jeg har god hygiene og gjør det koselig med baking, lager sunn mat, musikk, hører på podcasts og ser litt Netflix om kveldene. Men alt er bare for å slippe å kjenne på selvhatet. Problemet kommer når jeg skal legge meg. Jeg blir sint. Jeg føler at jeg har tapt mot det jeg er. Som om jeg har driti meg ut. Akkurat som en slags straff for at jeg siktet for høyt. Nå ble jeg også mobbet fra barneskole til videregående. Gjør ikke saken bedre at jeg føler jeg kommer tilbake som en fiasko, mens de fleste andre har enten utdannelse, fast jobb, familie og/eller mange venner. 

Nå er jeg på nav for første gang i mitt liv. Jeg fikk nesten en jobb som skulle starte nå, men det ble den andre personen. Så da er jeg som vanlig like langt. Jeg ser på steder i bo en annen by igjen, men den eneste grunnen er at jeg vil komme meg bort fra her jeg er. Så er det et problem. Mange steder bor det folk som er i jobb eller studerer. Jeg blir «hun på nav som måtte komme seg vekk fra der hun er». Skal jeg bo alene blir det forbanna dyrt. 
 

Det er ikke engang noe spesielt som tilsier at jeg skal slite mer. Det er akkurat som om det hviler en forbannelse over meg. Født taper, forblir taper. 
 

Så hva skal jeg finne på? Og hvor er det muligheter nå?

Anonymous poster hash: 32159...dbb

[Milhouse85]

Du skriver ikke hvor gammel du er eller hvor i Norge du bor.  

Det kan virke som mangel på mestring og "enkle løsninger" på utfordringer, som å flykte - eller knaske piller har holdt deg kunstig oppe, samtidig du har fått en sur bivirkning av dette i form av økt selvforakt og kanskje en redsel for å prøve på nytt. Det virker også som du ikke har et mål med livet, men at du speiler deg selv i andre sine liv - som du kanskje tror er oppskriften på vellykkethet. Noe som er feil. At du blir sint på deg selv på kveldene tolker jeg som et godt tegn. Det er en av mange varseltegn kroppen kan gi deg, for å få deg til å innse at du må gjøre noe. Det er hjernen sin som roper "fare" til deg selv.  

Det er ekstremt mange i din situasjon. De føler seg "låst" i en boks, i selvforakt og hat. Dette hatet er ofte ankret i en fortid som ikke er din skyld, en form for unnskyldning på hvorfor tingenes tilstand er som de er. Jeg sier ikke at du tenker slik. Men veldig mange i din situasjon klager og syter over de ytre omstendighetene - uten å ta inn over seg at det er de indre (deg selv) som faktisk kan gjøre noe med omgivelsene rundt deg. Som en konsekvens av dette; går hverdagen i et monotont trall av sysler som ikke gir noe særlig motstand og uten mål i livet; blir det en ganske kjedelig og "lat" tilværelse - der hverdagen går sin gang med et stort gjesp. 

Jeg tror dette "sinne" du føler på kan brukes til din fordel. Det å ta studier for å ta studiekompetanse forstår jeg godt du sliter med.

Du skriver at det er dyrt; men i bunn å grunn er det helt unødvendig å betale dyrt for kurs. Hvem som helst kan melde seg opp til eksamen på privatistweb.no. Jeg tror eksamens-avgiften er på 800 kr pr eksamen eller noe slikt. Læreplanen finner du offentlig på nett, og med selvstudier kan du sitte å skogen og høre på podcast og ta notater; enn å sitte i et kaldt og sterilt rom kl 8 om morgenen med en flokk andre folk som også falt ut fra skolen. Og se her: https://nb.khanacademy.org/about - Jeg tørr påstå at dette er mye bedre enn alle disse private skolene. Her har du GRATIS utdannelse! Så er det bare å melde seg opp til eksamen på privatistweb når du føler det kompetent nok til det. Så enkelt er det faktisk! 

Men; det forutsetter selvfølgelig at du har motivasjon og lyst til dette. Jeg hadde nok begynt med mindre delmål - mange har godt utnytte av trening. Lange gåturer er også med på å "friske opp hode og rydde tanker". Dersom du nå sitter å har unnskyldninger til deg selv, og tenker umiddelbart at "neeei, det kan jeg ikke... fordi, derfor, atte.." osv. Da bør du heller ta kontakt med din fastlege for å høre om du kan få en psykolog til å hjelpe deg på veien.

[Gjest 32159...dbb]

Kris85 skrev (2 timer siden):

Du skriver ikke hvor gammel du er eller hvor i Norge du bor.  
 

jeg er i slutten av 20-årene. Irrelevant hvor i Norge jeg bor  

Det kan virke som mangel på mestring og "enkle løsninger" på utfordringer, som å flykte - eller knaske piller har holdt deg kunstig oppe, samtidig du har fått en sur bivirkning av dette i form av økt selvforakt og kanskje en redsel for å prøve på nytt. Det virker også som du ikke har et mål med livet, men at du speiler deg selv i andre sine liv - som du kanskje tror er oppskriften på vellykkethet. Noe som er feil. At du blir sint på deg selv på kveldene tolker jeg som et godt tegn. Det er en av mange varseltegn kroppen kan gi deg, for å få deg til å innse at du må gjøre noe. Det er hjernen sin som roper "fare" til deg selv.  

Økt selvforakt pga piller? Nei. Jeg knasker heller ikke piller, dette var voldsom overdrivelse. 1 pille om dagen, men nå trapper jeg ned. For å vise meg selv at jeg klarer å slutte og ikke gir piller all makt. Og for å ta en pause. Skal nok ikke slutte for alltid, men ta en pause. Mangel på mestring så absolutt. Hele livet. Da jeg gikk på barneskolen ble jeg bedt om å gå når jeg prøvde å være med de andre. Dette fukte helt til videregående. Jeg flyttet for å gå på folkehøgskole et år, og også der var det ei som fant ut at jeg skulle ekskluderes. Så fullførte jeg videregående i en alder av 21. Flyttet lang vekk. Opplevde ingen mobbing der, men var surt å være eldst. Så fortsatte jeg i en jobb jeg hatet. Etter mange søk og avslag fikk jeg en ny jobb og kunne flytte til Oslo som var drømmen i mange år. Men jeg viste ikke helt hva jeg gikk til der heller. Tok tid å trives men det kom seg. Så prøvde jeg å sikte på noe «høyere» slik som de fleste andre på min alder. Men det gikk ikke bra for meg. Selv om jeg følte meg på rett sted i livet så var jeg ikke «velkommen». 
Det er ekstremt mange i din situasjon. De føler seg "låst" i en boks, i selvforakt og hat. Dette hatet er ofte ankret i en fortid som ikke er din skyld, en form for unnskyldning på hvorfor tingenes tilstand er som de er. Jeg sier ikke at du tenker slik. Men veldig mange i din situasjon klager og syter over de ytre omstendighetene - uten å ta inn over seg at det er de indre (deg selv) som faktisk kan gjøre noe med omgivelsene rundt deg. Som en konsekvens av dette; går hverdagen i et monotont trall av sysler som ikke gir noe særlig motstand og uten mål i livet; blir det en ganske kjedelig og "lat" tilværelse - der hverdagen går sin gang med et stort gjesp. 

Jeg tror dette "sinne" du føler på kan brukes til din fordel. Det å ta studier for å ta studiekompetanse forstår jeg godt du sliter med.

jeg har studiekompetanse. Jeg satt våken om nettene og jobbet med fremføringer også. Ble sendt hjem igjen av læreren. Slik at jeg kunne levere bedre resultat dagen etter. Men jeg stod alle fag, men samfunnet har alltid likt å gjøre ting til min bakdel. Fikk nesten 5 i gym, men det kom en teoretisk prøve inn som skulle bestemme 1/3 av stndpunkt. Så det ble 4. 
Du skriver at det er dyrt; men i bunn å grunn er det helt unødvendig å betale dyrt for kurs. Hvem som helst kan melde seg opp til eksamen på privatistweb.no. Jeg tror eksamens-avgiften er på 800 kr pr eksamen eller noe slikt. Læreplanen finner du offentlig på nett, og med selvstudier kan du sitte å skogen og høre på podcast og ta notater; enn å sitte i et kaldt og sterilt rom kl 8 om morgenen med en flokk andre folk som også falt ut fra skolen. Og se her: https://nb.khanacademy.org/about - Jeg tørr påstå at dette er mye bedre enn alle disse private skolene. Her har du GRATIS utdannelse! Så er det bare å melde seg opp til eksamen på privatistweb når du føler det kompetent nok til det. Så enkelt er det faktisk! 

Men; det forutsetter selvfølgelig at du har motivasjon og lyst til dette. Jeg hadde nok begynt med mindre delmål - mange har godt utnytte av trening. Lange gåturer er også med på å "friske opp hode og rydde tanker". Dersom du nå sitter å har unnskyldninger til deg selv, og tenker umiddelbart at "neeei, det kan jeg ikke... fordi, derfor, atte.." osv. Da bør du heller ta kontakt med din fastlege for å høre om du kan få en psykolog til å hjelpe deg på veien.

 

Anonymous poster hash: 32159...dbb