GPON hvilken nivå er de fleste på nå?

[LMH1]

Sitat

• XG-PON: 10Gb/s down, 2.5Gb/s up (TDM)
• XGS-PON: 10Gb/s down, 10Gb/s up (TDM)
• NG-PON2 (TWDM-PON): 4 x 10Gb/s down, 4 x 10Gb/s up (TDM + WDM)

Eller kommer det ann på boligfeltet og hvor mange som bestiller høyere ytelse? kan man finne det ut på en måte?

For er det bare GPON 1.2 Gbit/s in upstream and 2.4 Gbit/s in downstream?

Slik kan vel fort merkes hvis man har 500 mbit og flere tester samtidig.

[inside_446486]

LMH1 skrev (11 timer siden):

Eller kommer det ann på boligfeltet og hvor mange som bestiller høyere ytelse? kan man finne det ut på en måte?

For er det bare GPON 1.2 Gbit/s in upstream and 2.4 Gbit/s in downstream?

Slik kan vel fort merkes hvis man har 500 mbit og flere tester samtidig.

Når det gjelder Telenor (som jeg antar er den største operatøren i landet som bruker GPON) er det ofte greit å se hva de tilbyr av tjenester for videresalg i grossistleddet til Telenor.

Her er bl.a. tilgjengelige hastighetsklasser og andre spesifikasjoner nevnt:

https://www.telenorwholesale.no/produkter/vula/

Som du vil se av dokumentene der er det GPON som gjelder (per 1.10.2020) med de forutsetningene du har nevnt over.

Nyere generasjoner xPON er sikkert under uttesting og det blir nok standard på et tidspunkt. Mindre aktører med egne distribusjonsnett kan kanskje tenkes å bruke nyere varianter - men ikke forvent at et stort skip som Telenor snur seg raskt.

Telenor leverer god kvalitet, men du betaler godt for det de leverer og det er ikke alltid de som kommersialiserer det siste "hotteste" først. Så jeg vil ikke anta at Telenor er noe raskere med å bytte GPON med noe nyere.

Så vidt jeg vet bruker Altibox og Homenet utelukkende aktiv Ethernet (eller "AON" som noen insisterer på å kalle det), og Telia har også standardisert på dette etter en periode med GPON.

Siden 5G-tilbyderene truer med å tilby FWA over 5G i hjemmemarkedene til alle andre så er de kanskje også tilbakeholdne med å investere for mye før man ser hvor det bærer. Mulig nyere PON-standarder og dermed tilgang til høyere kapasitet kan være en nødvendig gulrot for å holde folk på fiber fremfor å hoppe på FWA.

[LMH1]

Sitat

Nyere generasjoner xPON er sikkert under uttesting og det blir nok standard på et tidspunkt. Mindre aktører med egne distribusjonsnett kan kanskje tenkes å bruke nyere varianter - men ikke forvent at et stort skip som Telenor snur seg raskt.

Telenor leverer god kvalitet, men du betaler godt for det de leverer og det er ikke alltid de som kommersialiserer det siste "hotteste" først. Så jeg vil ikke anta at Telenor er noe raskere med å bytte GPON med noe nyere

men er et veldig dyrt å oppgradere? snakker vi flere miliarder kroner å oppgradere kjernen?

Vet du om det er borettslag eller boligfelt som samarbeider med å betale?

For det er jo kostnader, selv om XG-PON finnes er det ikke sikkert det blir billigst, man ser jo på kabeltv virker ut hva jeg vet enkelt steder vil telenor kvitte seg med det. Siden fiber er foretrekket eller 5g.

Sitat

Siden 5G-tilbyderene truer med å tilby FWA over 5G i hjemmemarkedene til alle andre så er de kanskje også tilbakeholdne med å investere for mye før man ser hvor det bærer. Mulig nyere PON-standarder og dermed tilgang til høyere kapasitet kan være en nødvendig gulrot for å holde folk på fiber fremfor å hoppe på FWA.

Samme her, 5g er nok dyrere en fiber hittil får kun 300 mbit som maks og 2 TB kvote  til samme pris for 500 mbit og 218 TB i måneden. Så er vel ikke rart 5g blir mest for testing men det kan være mulig å få høyere en 500 mbit på datapakke. Så virker ut som med 5g ikke vil komme før mars og april for de fleste uten for oslo.

[Janvik]

7 hours ago, LMH1 said:

snakker vi flere miliarder kroner å oppgradere kjernen?

Skal ikke være noen kostnad ved å bygge ut 10G PON såfremt distribusjon og kjerne allerede er bygd for å tåle trafikken.

 

[MegaMann2]

3 hours ago, Janvik said:

Skal ikke være noen kostnad ved å bygge ut 10G PON såfremt distribusjon og kjerne allerede er bygd for å tåle trafikken.

 

nåja.

 

Koster med ny OLT som støtter neste generasjons PON, samt trancivere.

Arbeidet med å bytte ut OLT (som må gjøres på nattestid for å ikke plage tilkoblede kunder) koster også noen kroner.

[LMH1]

MegaMann2 skrev (6 minutter siden):

nåja.

Koster med ny OLT som støtter neste generasjons PON, samt trancivere.

Arbeidet med å bytte ut OLT (som må gjøres på nattestid for å ikke plage tilkoblede kunder) koster også noen kroner.

Ja jeg tror det koster, spørsmål hvor mye? om det er 10 000 kr eller flere milioner for et området? sies 5g er veldig dyrt.

https://www.ebay.com/itm/19-inch-mini-Huawei-GPON-OLT-MA5608T-with-2-MCUD-1-MPWD-1-GPFD-C/331806338794?hash=item4d4132eeea:g:dawAAOSwxN5WX-hs

[Janvik]

2 hours ago, MegaMann2 said:

Arbeidet med å bytte ut OLT (som må gjøres på nattestid for å ikke plage tilkoblede kunder) koster også noen kroner.

Er det tilrettelagt for det så kan man lyse opp fiberen med 10G PON samtidig som GPON fortsetter å kjøre uforstyrret 😎

 

2 hours ago, MegaMann2 said:

Koster med ny OLT som støtter neste generasjons PON, samt trancivere

Kunne vært verre

[inside_446486]

Det er neppe noen som kommer til å presentere en pris her, LMH1.

Regnestykket som etterlyses må bl.a. inneholde avskrivning av nødvendige investeringer og driftskostnader for nytt sentralt utstyr som chassis/boks/linjekort/optikk, oppbygging av reservedelslager, økt leie for rackplass, leie av økt båndbredde inn til siten etter hvert som man lyssetter nye kunder, tilpasninger til optisk nett, prosjektering, montering, måling og testing i felt, tid for å få tjenestene inn i tjenestekatalogen m.m.

I Telenors tilfelle kan vel noe være "internkostnader " mellom de forskjellige enhetene i konsernet, men likevel noe som må inn i et budsjett. Når aktører Telenor ser ut til å planlegge slike løft for "alle" kundene de har innenfor et segment kan sluttsummen bli betydelig.

Gitt at det optiske distribusjonsnettet er bygget, annet passivt utstyr ikke må røres, og man kun trenger skifte sentralt endeutstyr kan en utbygging fra Eiriks gate på Tøyen kanskje være mer effektiv sammenlignet med en utbygging i et boligområde i skauen, så kostnaden vil kunne variere fra site til site, også avhengig av hvor i landet man bygger ut.

Mange av tjenestene og produkter her finnes ikke i offentlige prislister,  store Telco-kunder har en rabatt eller case-pris som er vanskelig å få vite noe om, og jeg tipper de som har nok kunnskap og oversikt til å lage et representativt regnestykke ikke prioriterer å bruke tid på det i denne tråden.  Man vil vel av konkurransehensyn heller ikke avsløre evt utbyggingsplaner for tidlig

En måte å se hvor langt industrialisert utbygging av naturlige arvtagere til GPON er kommet i Norge er å følge med på produktutvalget hos distributører som selger til operatørleddet, f.eks. her: https://www.alcadon.no/produkter/fiber/kobber-aktivt/gpon

Det er vel grunn til å tror at GPON er kommet for å bli en lang stund, og man fokuserer nok først på utbygging til flere kunder samt hente ut gevinst av det man allerede har bygget og ved behov segmentere nettet i mindre deler før man vurderer et generasjonsskifte.

Hvis prisen på utstyr over tid jevnes ut vil vel 10G naturlig bli "baseline" i nye områder, men jeg vil råde deg til ikke å holde pusten mens du venter, hverken på en sum/totalpris eller utbygging av 10G.  

[LMH1]

inside_446486 skrev (21 minutter siden):

Mange av tjenestene og produkter her finnes ikke i offentlige prislister,  store Telco-kunder har en rabatt eller case-pris som er vanskelig å få vite noe om, og jeg tipper de som har nok kunnskap og oversikt til å lage et representativt regnestykke ikke prioriterer å bruke tid på det i denne tråden.  Man vil vel av konkurransehensyn heller ikke avsløre evt utbyggingsplaner for tidlig

Men du kan jo f.eks si sammenlignet mot homenet og altibox hvor mye du tror prisforskjellene er? for det med linjeleie og kostnad til andre levrandører er vel bare delevis pris så godt mulig det tar 10-15 år for et borettslag å gå i null? eller tar det ikke så lang tid?

Nå er det ikke særlig konkuransetilsyn for de som velger telenor er det nok fordi det er billigere med etablering eller at flere i borettslaget er fornøyd med en levrandøren, samme med homenet eller altibox. for er vel mulig å tilby mere, men spørs vel om GPON klarer særlig mere en 800 mbit ren teknisk i dag. Man kan jo ha ferrre kunder per fiber fra 32 til 16 eller 24? muligens? Er jo flere måter å gjøre det på spørsmålet er hvor kostnaden og om folk er villige å betale, for generielt er bredbånd dyrt over 500 mbit når man får kun 940 mbit. Finnes jo noen f.eks telia som har pilottester på 10 gigabit.

Endret 16. januar 2021 av LMH1

[inside_446486]

LMH1 skrev (35 minutter siden):

Men du kan jo f.eks si sammenlignet mot homenet og altibox hvor mye du tror prisforskjellene er? for det med linjeleie og kostnad til andre levrandører er vel bare delevis pris så godt mulig det tar 10-15 år for et borettslag å gå i null? eller tar det ikke så lang tid?

Nå er det ikke særlig konkuransetilsyn for de som velger telenor er det nok fordi det er billigere med etablering eller at flere i borettslaget er fornøyd med en levrandøren, samme med homenet eller altibox. for er vel mulig å tilby mere, men spørs vel om GPON klarer særlig mere en 800 mbit ren teknisk i dag. Man kan jo ha ferrre kunder per fiber fra 32 til 16 eller 24? muligens? Er jo flere måter å gjøre det på spørsmålet er hvor kostnaden og om folk er villige å betale, for generielt er bredbånd dyrt over 500 mbit når man får kun 940 mbit. Finnes jo noen f.eks telia som har pilottester på 10 gigabit.

Nei jeg kan ikke si noe om prisforskjellene fordi jeg ikke kjenner dem, og om jeg hadde gjort det ville jeg nok ikke hatt anledning til å dele det. Jeg forsøker bare å forklare at det er et sammensatt regnestykke der du neppe får noe raskt svar om du i det hele tatt får det noen gang.

Borettslag og sluttkunder har heller ingenting med utbygging av 10G-PON å gjøre. En operatør kan fint tenkes å dekke utbyggingen av selve det fysiske spredenettet i bygningsmassen til et borettslag der de ser god øknonomi i det, mot at kunden (laget) binder seg til et antall år der operatøren får eksklusiv rett til å levere tjenester og alle andelseiere i laget er forpliktet til å betale ut perioden.

Om de så leverer tjenestene via aktiv ethernet eller PON til kunden avhenger av hva tjenestene deres er basert på. Etter kontraktsperioden kan borettslaget så konkurranseutsette tjenesten og se om andre er interessert i å plassere ut sitt utstyr og overta leveransen. Om det så er Ethernet eller PON er igjen opp til operatøren som kommer inn, de slipper kostnaden med lokalt spredenett men må evt. komme inn med sin egen fiber til husveggen med mindre de kjøper en aksess fra de som har fiber inn i huset fra før.

Større aktører som Homenet (Globalconnect), Telia, Altibox-aktørene og Telenor har egen fiber og bruker i svært liten grad hverandres passive infrastruktur inn til privatkunder. De leier helt klart transmisjon av hverandre der det er hensiktsmessig men bygger sine egne nett i områder der de har kunder, og derfor er det også avgjørende å ha et visst minimumsantall kunder før de bygger ut.

Mellomstore og mindre aktører kan finne på å leie aksessen inn til området av noen andre, og kan gjenbruke fiberen inn.

Så finnes et antall aktører som leverer på f. eks. Telenor VULA og ikke har egen infrastruktur ut til kunden - slike leverandører kan i teorien overta en Telenor-fiberinstallasjon "as is" uten å gjøre annet enn å få en aksess inn til den noden de leier kapasitet på, siden all hardware fra noden ut uansett eies og forvaltes av Telenor.

Valg av Ethernet kontra PON og hvilken generasjon disse aktørene bruker er et teknologivalg operatøren gjør før de gir noe tilbud til borettslagkunder og andre om den tjenesten de tilbyr basert på denne teknologien.

Den eneste forskjellen på tjenestene de leverer til større og mindre kunder er at større kunder kan få bedre volumrabatter og operatørene kan plassere utskutt utstyr i bygningsmassen fremfor å måtte plassere ut et skap eller en nodehytte. Innendørs kabeltrekking er også av og til litt kjappere å få til enn ørten timer med graving inn til et antall eneboliger.

Operatøren får et "noderom" på kjøpet og langt flere kunder per stamnett-tilknytning enn f.eks. en utbygging i et område med mye frittstående eneboliger/tomannsboliger og rekkehus der det blir mer graving eller trekking i stolper.

Det er ikke slik at et stort borettslag på Ammerud kan forhandle seg frem til 10GPON bare fordi de er en attraktiv kunde, men når et teknologivalg først er standardisert (evt. er i en pilotfase) vil de mest attraktive kundene lokkes med det.

Slik gjøres allerede med DOCSIS 3.1 der nettene bygges om på f.eks.Telias regning, vil ha mens de mindre interessante kundene blir sittende med eldre løsninger. De startet med et sett pilotkunder, mens nå er det rimelig standardisert og "alle" som blir med videre blir bygget om til 3.1 mot kontraktsfestet bindingstid og eksklusivitetsklausuler.

Et skifte fra GPON til nyere teknologi i dag vil nok uansett koste PON-aktørene mer enn å gjøre det neste år, så de tjener på å vente lengst mulig. F.eks. Telia vil kanskje heller bygge om PON til Ethernet der de trenger mer kapasitet siden de nå bruker Ethernet i nye caser, men de vil neppe heller være de første til å ta kostnadene med å fase ut GPON.

Så oppsummert:

Om noen i det hele tatt har regnet på det du spør om tror jeg ikke de kommer med den informasjonen her.  

[inside_446486]

....og siden det ikke er noen tegn til at noen aktører i Norge bruker noe annet, vil jeg driste meg til å si at svaret på ditt opprinnelige spørsmål er GPON. 
 

[LMH1]

Sitat

Slik gjøres allerede med DOCSIS 3.1 der nettene bygges om på f.eks.Telias regning, vil ha mens de mindre interessante kundene blir sittende med eldre løsninger. De startet med et sett pilotkunder, mens nå er det rimelig standardisert og "alle" som blir med videre blir bygget om til 3.1 mot kontraktsfestet bindingstid og eksklusivitetsklausuler.
 

Ja telenor ser ut som dropper docsis 3.1 vertfall på de stedene hvor det ikke er lønnsomt,  vil tro det er dyrere å koste på det, en folk er villige å betale særlig privatkunder er vel kun borettslag og bedrifter muligens som er unntaket i så fall, om de ser det blir billigere, men også bedrifter går vel stort sett for fiber hvis de ikke laster opp ting. Kan bare ikke forstå hvorfor telia kunder velger å beholde det? oslo er jo fiberby så er nok mere fiber der en f.eks bærum til sammen.

[inside_446486]

LMH1 skrev (29 minutter siden):

Ja telenor ser ut som dropper docsis 3.1 vertfall på de stedene hvor det ikke er lønnsomt,  vil tro det er dyrere å koste på det, en folk er villige å betale særlig privatkunder er vel kun borettslag og bedrifter muligens som er unntaket i så fall, om de ser det blir billigere, men også bedrifter går vel stort sett for fiber hvis de ikke laster opp ting. Kan bare ikke forstå hvorfor telia kunder velger å beholde det? oslo er jo fiberby så er nok mere fiber der en f.eks bærum til sammen.

Det kommer an på hvem du spør. Det er ikke like åpenbart som man kanskje skulle tro.

Det at alle operatørene har hvert sitt nett gjør at fiberdekningen og tilgjengeligheten blir veldig opp til hver enkelt operatørs investeringsvilje. Kablingen er på kryss og tvers i separate rør og grøfter, og det er kun i det siste det har kommet i stand regulativer handler om hvordan man kan dele passiv infrastruktur som f.eks, rør. Det gjør at all utbygging, selv i relativt sentrale deler av Oslo kan bli veldig dyrt hvis man må legge nye føringsveier over offentlig vei/områder.

Det blir fort flere hundre tusen for et kort strekk fra A til B i et boligområde i en tid hvor fiberoperatørene nå har konkurranse på 2 sider: koaks på den ene siden,  5G på den andre - med kostnaden for et spredenett på toppen blir det enda flere investeringer og da skal det være mange beboere på adressen for å sikre inntjening. Og hele tiden riset bak speilet ved at noen andre etter noen år kan overta spredenettet man har spandert for å få innpass.

Det bygges heller ikke ut fiber i områder der Telia har overtalt styrer og velforeninger om at koaks er like bra. Dette har de holdt på med siden tidlig 2000 og det foregår akkurat som før. De har etter hvert mange referansesaker med smilende folk som er fornøyd med koaks og disse spres til styrene via nett og glossy fargebrosjyrer der det serveres solskinnshistorier om koaksens fortrinn.

For Telia er det ekstemt dårlig butikk å bruke masse penger på fiberutbygging der de kan tilby tjenester de selv mener er like bra (og for alle praktiske formål er det) ved å flikke litt på noen forsterkere, splittere og veggkontakter. Med den segmenteringen som foregår nå kryper jo fiberen nærmere og nærmere husveggen og utviklingen av stadig nye modulasjonsformer holder nok liv i koaksen en god stund til. Og det fortsatt primært er koaks de lever av hos Telia. Selv om fiberandelen vokser så vil de helst ikke snakke alt for høyt om det.

De som bor i nye, høye, tette blokker med mange boenheter, gjerne flere blokker tett plassert har kanskje den beste casen for installasjon av fiber. spesielt hvis de har tilgjengelige føringsveier internt eller til og med et ferdig installert spredenett som bare må tas i bruk.

Når så et borettslag med litt mer kronglete installasjonsforhold får gratis oppgradering til 3.1 betalt av Telia, og i tillegg ikke trenger mekke på mer enn noen bokser på loftet og skifte noen vegguttak ute i leilighetene til folk er det mer spiselig for mange.

Prisene er heller ikke til å grine over for de fleste. Et typisk mellomstort borettslag kan med 3.1 få symmetrisk 200/200 til alle for ca. Kr. 200 i måneden, så kan de som ønsker det legge Kr. 300 på toppen for 1250/500 (altså Kr. 500 totalt i måneden der Kr. 200 ligger i felleskostnader). Det er ikke så ille, og de fleste vil være mer enn fornøyd nok med 200/200.

1250/500 vil være nok til å tilfredsstille selv kravstore forbrukere og det er vel kun en liten minoritet som fortsatt vil mene de trenger noe raskere.

Man beholder dessverre et monopol og velger en mer sårbar teknologi men det ser ikke ut til å plage folk nevneverdig.

Gjenbruk er i vinden, og å tyne et koaksnett lengst mulig er jo eksempel på å bruke det man har best mulig, og er slik sett en "bærekraftig" løsning. Med litt flaks og få støykilder så duger jo koaksen i lange baner i mange år enda.

Det forandrer ikke at jeg også synes koaks er helt håpløst utdatert til bruk som lokalt spredenett og kobberet heller burde vært gjenvunnet til andre formål.  

[LMH1]

inside_446486 skrev (1 time siden):

Prisene er heller ikke til å grine over for de fleste. Et typisk mellomstort borettslag kan med 3.1 få symmetrisk 200/200 til alle for ca. Kr. 200 i måneden, så kan de som ønsker det legge Kr. 300 på toppen for 1250/500 (altså Kr. 500 totalt i måneden der Kr. 200 ligger i felleskostnader). Det er ikke så ille, og de fleste vil være mer enn fornøyd nok med 200/200.

1250/500 vil være nok til å tilfredsstille selv kravstore forbrukere og det er vel kun en liten minoritet som fortsatt vil mene de trenger noe raskere.

Men hva brukes docsis 3.0 til? blir de flyttet til annet borettslag? For er vel å bra å få så gode priser, men er jo andre ting som kan være dyrere som vannavgift og forsikring etc. Selv 5g er vesentlig dyrere. Men nå gjelder det nok større borettslag, telia innrømmer selv ikke hele oslo får samme tilbud, så muligens noen borettslag enkelte steder i skøyen området muligens?

[inside_446486]

LMH1 skrev (57 minutter siden):

Men hva brukes docsis 3.0 til? blir de flyttet til annet borettslag? 

Antar de demonterer og gjenbruker "gamle" 1 GHz-forsterkere og -splittere som reservedeler til eksisterende anlegg som forblir på 3.0.

Det kan f.eks. være noen som ikke vil tegne en ny kontrakt med bindingstid men ønsker en fleksibel leveranse med oppsigelsestid på 3 måneder, eller lag/sameier som sier opp avtalen og lar tilknytninger, tjenester og priser være opp til hver enkelt beboer, altså dyrt.

Over lang nok tid vil nok alle være over på 3.1 eller ikke tilkoblet i det hele tatt.

[LMH1]

Sitat

Over lang nok tid vil nok alle være over på 3.1 eller ikke tilkoblet i det hele tatt.

Tja gjelder nok ikke telenor, selv om man får 1 gigabit eller 600 mbit så er det nok antakelig fordi telenor segmenter coax og fibernettet i ferre deler slik at de legger mere fiber eller optimaliserer det som er, for problemet er nok man ikke får nytt modem.

Sitat

1.2 Gbit/s in upstream and 2.4 Gbit/s in downstream?

Det blir miste laget for 2 kunder med slik 600 eller 1 gigabit hastighet, ellers må man regne med man ikke bruker hastigheten kontuelig får hastighet nå. Vet noen har tegnet avtale med altibox så det kan forklare noe. Men forklarer ikke alt. For telenor kunne gitt bedre opplasting hastighet det har de ikke gjort så langt.

Endret 19. mai 2021 av LMH1