Gå til innhold

Klimameldingen: Økt CO2-pris et viktig og riktig steg


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg har liten tro på at avgifter alene vil bidra til stor reduksjon av utslipp. Det har vært CO2-avgift siden 1991 og noen utslippsreduksjoner må man lete etter med lupe.

NOx-fondet har en mye bedre modell. NOx-avgiften går til et fond (utenom staten) og fondet gir støtte til NOx-reduksjoner. Det er massive investeringer i NOx-reduksjoner og utslippene går ned.

For at bedrifter skal investere for å senke CO2-utslipp, må investeringene være lønnsomme og i tillegg må disse investeringene være mer lønnsomme enn andre investeringsmuligheter. Bedrifter har alltid mange investeringsmuligheter og CO2-utslipp kommer lett ned på listen. Hvis det opprettes et CO2-fond ala NOx-fondet, vil bedrifter få tilskudd til investeringer. Da blir det med en gang lønnsomt for bedriften og støtte bringer disse investeringene på topp av listen over investeringsmuligheter.

Staten må opprette et CO2-fond.

Det er også betenkelig at Staten skal ha store inntekter på avgifter fra uønsket utslipp. Disse utslippene skal ned og da minkes inntektene til Staten. Dette blir et problem for Staten og kan medvirke til at det ikke blir kutt i utslipp.

Fremtidige avgifter på utslipp må aldri bli en inntekt til staten. Avgiftene må gå til fond som så gir tilskudd til kutt i utslipp.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det er klart at vi må gjøre er løft for klimaet, men vil særnorske avgifter bidra til annet enn å flagge ut industri? Tenker spesielt på Hydro og Yara, klarer ikke se for meg at de vil investere i Norge fremover (med mindre de blir kraftig subsidiert). Jeg tenker her naturligvis bare på de avgiftene som rammer industri med konkurranse fra andre land.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

"Samtidig vet vi at økte bensin- og dieselpriser har betydelig politisk sprengkraft, ikke minst i distriktene."

Enig med de som ønsker et fond av typen NOx-fondet, slik at de som bidrar til et bedre klima tjener penger.

Skulle gjerne visst hvor høy CO2-avgiften må være for at Klemetsrud og Norcem går i pluss på fangstanlegget?

Holder vi lagringen i Nordsjøen utenfor kan det godt hende vi klarer oss med kr 1000/tonn.

Pengene utbetales når CO2 leveres til en metanolfabrikk, som da får gratis CO2.

Matematikken viser at Klemetsrud og Norcem fjerner rundt 400 000 dieselbiler fra veiene, og bileiere som velger metanol kan kjøre billigere enn de som bruker diesel i dag dersom staten er måteholden med avgiftene.

En politikk som reduserer CO2-utslippene med 50%.

Endret av aanundo
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Snakk om å ødelegge for seg selv. Dette vil føre til at det lille vi har igjen av energiintensive industrier som aluminiumskraftverk vil flagges ut og arbeidsplasser vil gå tapt. Hjørnesteinsbedrifter vil legges ned og bety utryddelse av mange bygder med lang industrihistorie. Norge vil ikke kunne finansiere velferdsstaten på vindmøller, datasentre og solceller etter at aluminium og petroleumsnæringen er tvunget død.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
aanundo skrev (2 timer siden):

Skulle gjerne visst hvor høy CO2-avgiften må være for at Klemetsrud og Norcem går i pluss på fangstanlegget?

Holder vi lagringen i Nordsjøen utenfor kan det godt hende vi klarer oss med kr 1000/tonn.

Lagring og transport:
Lagringsprosjektet Northern Lights (transport og lagring av CO2) er prosjektert med 2 faser og en levetid på 25 år. Dersom kapasiteten benyttes fullt ut gir dette følgende pris på transport og lagring av CO2.

  • Fase I (1,5 millioner tonn CO2/ år) = 669,3 kr/tonn
  • Fase II (5 millioner tonn CO2/år) = 200,8 kr/ton

Fangst:
CO2 fangst ved Norcem og Fortum vil gi følgende kostnad regnet over samme 25 års periode.

  • Norcem 400.000tonn CO2/år, investeringsbeløp 3103 millioner  + 117 millioner i drift/år = 602,8 kr/tonn
  • Fortum 400.000 tonn CO2/år, investeringsbeløp 4090 millioner + 224 millioner i drift/år = 969 kr/ton
Endret av Rildonaldo
Lenke til kommentar
FrihetensRegn skrev (33 minutter siden):

Snakk om å ødelegge for seg selv. Dette vil føre til at det lille vi har igjen av energiintensive industrier som aluminiumskraftverk vil flagges ut og arbeidsplasser vil gå tapt. Hjørnesteinsbedrifter vil legges ned og bety utryddelse av mange bygder med lang industrihistorie. Norge vil ikke kunne finansiere velferdsstaten på vindmøller, datasentre og solceller etter at aluminium og petroleumsnæringen er tvunget død.

CO2-avgiften er kun en avgift på fossile brensler. Norske smelteverk bruker veldig lite fossile brensler og blir ikke påvirket.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Det har kommet frem et forslag til hvordan man kan foreta lokal lagring av CO2 på sokkelen i gamle olje/gass felt uten at man trenger å benytte seg av en løsning med landstrøm. Oljeselskapene bør få tid til å gjennomføre denne type tiltak før prisen på CO2 skrus opp, evt bør de forplikte seg til slike løsninger og kan få innvilget et pusterom før CO2 prisen øker.

https://www.tu.no/artikler/hvordan-bade-elektrifisere-og-produsere-mer-olje-og-gass-co-fritt-uten-kostbar-landstromkabling/502044

.

Når det gjelder transport har det blitt foreslått av flere at økt CO2-avgift skal gis tilbake til bilførerne på en eller annen måte. En løsning er en såkalt KAF-løsning hvor feks bilførerne får inn en fast sum penger på konto hver måned fra staten som kompensasjon for økt CO2-avgift på drivstoff. En svakhet med løsningen er at noen som har behov for å kjøre ekstra mye bil vil få en kraftig økning i sine drivstoffutgifter. Men når det gjelder bomringen og bomavgifter er det slik flere steder at man maksimalt betaler for et visst antall passeringer pr måned, resterende passeringer ut måneden er deretter gratis. En lignende løsning kan også gjøres ved en KAF-løsning. Veldig mange har bensin-avtale med sin bensinstasjon-kjede (og betaler en gang pr måned). Det er denne kjeden som krever inn KAF/CO2-avgift ved fylling av drivstoff. Ved å å legge inn et maks-beløp pr måned på denne drivstoff-avtalen, kan man gjøre det slik at når en bilfører har betalt over et viss beløp i KAF/CO2-avgift i løpet av en måned, så betales det ikke KAF/CO2-avgift for resterende fyllinger av drivstoff ut denne måneden. (Et enkelt eksempel: bilfører mottar feks kr 4.000 i KAF-tilskudd pr måned og man benytter en maks-grensen også på kr 4.000 slik at vedkommende ikke kan betale mer enn 4.000 pr måned i KAF/CO2-avgift forutsatt at vedkommende har drivstoff-avtale med sin bensinstasjon-kjede)

Lenke til kommentar
Rildonaldo skrev (59 minutter siden):

Fangst:
CO2 fangst ved Norcem og Fortum vil gi følgende kostnad regnet over samme 25 års periode.

  • Norcem 400.000tonn CO2/år, investeringsbeløp 3103 millioner  + 117 millioner i drift/år = 602,8 kr/tonn
  • Fortum 400.000 tonn CO2/år, investeringsbeløp 4090 millioner + 224 millioner i drift/år = 969 kr/ton

Med andre ord vil en CO2-avgift på kr 1000/tonn dekke utgiftene til fangstanlegg. Kanskje heller ikke fangstanlegg på skip vil være vesentlig dyrere, og vi har en verdikjede hvor metanol som drivstoff kan reduserer CO2-utslippene opp mot 70-80%.

Lenke til kommentar

Synes det er en god ide med gradvis opptrapping av CO2-avgift fra 590 kr til 2.000 kr over ti år. På denne måten får alle rimelig god tid til å tilpasse seg. I alle andre land enn Norge har en hatt kraftig nedgang i CO2-utslipp siden 1990 (typisk rundt 30 til 40%). Bare trusselen om CO2-kvoter har gjort underverker selv om systemet i seg selv har vært en fiasko. Nå er er CO2-kvotene så høye at de i seg selv begynner å virke (fortrenger kull og gass i elproduksjon).

2.000 kr for et tonn utgjør faktisk kr 5,40 per liter for diesel! Problemet er at Erna ha lovet Siv å sette ned veiavgiften like mye som CO2-avgiften for diesel settes opp. Så en kan jo spørre om Ernas seriøsitet i dette utspillet (2.000 kr per tonn)!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
PV-fan skrev (7 timer siden):

CO2-avgiften er kun en avgift på fossile brensler. Norske smelteverk bruker veldig lite fossile brensler og blir ikke påvirket.

Det er jo nettopp det som er problemet; at mange forskjellige industrier som bruker fossile drivstoffer må gå over på lavere utslipp eller nullutslipp, og det betyr som oftest strøm. Dette vil igjen føre til mer mer etterspørsel etter strøm og ikke minst effekt, noe som vil øke prisene på strøm og ramme de industriene som bruker mye av det som alluminiumsverkene. Mange steder er det allerede mangel på effekt, slik at bedrifter sliter med å etablere seg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
aanundo skrev (18 timer siden):

Med andre ord vil en CO2-avgift på kr 1000/tonn dekke utgiftene til fangstanlegg.

Nei det vil det ikke, for det er ingen avgift på CO2en som Norcem eller Fortum slipper ut.

CO2avgiften omfatter utslipp fra mineralske produkter som mineralolje, bensin, naturgass og LPG i tillegg til utslipp fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Rildonaldo skrev (1 time siden):

Nei det vil det ikke, for det er ingen avgift på CO2en som Norcem eller Fortum slipper ut.

CO2avgiften omfatter utslipp fra mineralske produkter som mineralolje, bensin, naturgass og LPG i tillegg til utslipp fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

Hva er da poenget med fangstanlegg, dersom denne CO2en ikke er skadelig for klimaet?

Men slik er det med politikk, så spørs det om det er de klokeste som er satt til å styre landet?

Lenke til kommentar
leifeinar skrev (9 timer siden):

Norge med sine miljøparti :) stoppe global oppvarming med avgifter, bompenger og elbiler. Faktisk ikke hørt en politiker nevne redusert forbruk noen gang.

Det siste her sier nok mer om deg, enn om norske politikere. Strutsepolitikere i SV og MDG tror at redusert forbruk skal kompensere for sterkt øket behov for strøm de neste tiår.

Lenke til kommentar
studerebedre skrev (På 11.1.2021 den 11.19):

Ein pris på co2 kvoter på 100 Euro pr tonn i EU. Vil auke straumprisen i Norden med kring 20 øre/kwt, frå dagens nivå som er på litt over 30 Euro pr tonn. Grunnen til det er att kol/gass er marginalkrafta også i Norden. Prisnivået idag er på noko over 40 øre/kwt.

Norge har vel solgt mye el kraft til utlandet for å redusere co2 utslipp der. Noen som kjenner hva vi sitter igjen med av co2 pr kwh?

Lenke til kommentar
Trestein skrev (17 timer siden):

Norge har vel solgt mye el kraft til utlandet for å redusere co2 utslipp der. Noen som kjenner hva vi sitter igjen med av co2 pr kwh?

fysisk-levert-str%C3%B8m.png?anchor=center&mode=crop&width=800&format=jpg&slimmage=true&quality=90&rnd=132385203990000000

Klimadeklarasjon for fysisk levert strøm 2019 viser at det meste av strømmen som forbrukes i Norge kommer fra norskprodusert fornybar strøm, sier avdelingsdirektør Anne Vera Skrivarhaug i NVE.

NVE har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet utviklet en metode for å beregne klimadeklarasjon for fysisk levert strøm i Norge. Beregningen tar hensyn til at Norge utveksler strøm med landene rundt og inkluderer også klimagassutslipp fra importert strøm. Bruk av strøm har ingen direkte utslipp, men strømmen kan være produsert med ulike energikilder som har ulik klimapåvirkning.

- Klimadeklarasjon for fysisk levert strøm er en forenkling av virkeligheten. Etter at strømproduksjonen er levert inn på strømnettet kan ikke elektronene spores gjennom nettet frem til forbruker. Klimagassutslippet må derfor beregnes, og dette kan gjøres på ulike måter. Beregningen tar utgangspunkt i kunnskap om sammensetningen av produksjon i Norge og i de landene vi utveksler strøm med, sier Skrivarhaug.

Også en stor andel av strømmen vi importerer kommer fra utslippsfri kraftproduksjon. Totalt ble 94 prosent av det norske strømforbruket dekket av fornybar strøm. Det gjennomsnittlige direkte klimagassutslippet knyttet til å bruke strøm i Norge i 2019 var derfor kun 17 gram CO2-ekvivalenter per kilowattime. Til sammenligning har EU de siste årene hatt en tilsvarende CO2-faktor for strømforsyningen på rundt 300 g CO2e/kWh.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...