Nå kan det bli ulovlig å bygge boliger som ikke er klargjort for lading av elbiler

[Hanhijnn]

Rune_says skrev (55 minutter siden):

Jeg har troen på "breaktrhough" teknologi.

Det har jeg også, men innser at det kommer til å ta tid. Forskning og produktutvikling er langdryge prosesser, og ingen kan garantere utfallet/resultatet eller når det skjer.

[Simen1]

Rune_says skrev (2 timer siden):

Gratis var for sameiet/borettslaget og ikke den enkelte. Det er poengtert.  Infrastruktur og drifting koster.  Men videre også at det finnes tilbydere som ikke tar allverdens påslag.   (Som du selv nevner).

Samtidig er det helt opp til borettslaget om de vil legge på en fortjeneste for å tjene penger på f.eks. utendørs fellesparkering.  Prisen på 2,50 pr KWh kan du sannsynligvis takke ditt eget borettslag for.  Tipper de har satt prisen med vilje litt høyt for å sikre sirkulasjon på plassene.

Faste kostnader per måned bør unngås så langt mulig.  Om man bruker 1000 KWh per måned er man forsåvidt på ca 35 øre påslag pr KWh, men som Nabobil påpeker så står den gjennomsnittlige bil 96% av tiden bare parkert (og det var før Corona)

Ellers også enig i at det er mange "klatte"-løsninger og kort tidshorisont.

Men på annen side når elbilene om noen år har 100 mil rekkevidde som kan lades på 15 min - så vil jo behovet for hjemmelading minske.  Det ligger også i den lange tidshorisonten.

Jeg antar det er stort potensiale for kostnadseffektivisering i hjemmelader-markedet. Jeg tror ikke vi ser prisnivåer på rundt 20 000 for en slik installasjon i 2030. Jeg tror 5-10 000 blir mer vanlig, inkludert arbeid. De enkleste laderne er jo tross alt bare en "stor stikkontakt", mens de mest avanserte bare er en "stor stikkontakt med litt billig elektronikk inkludert".

[Snowleopard]

Rune_says skrev (1 time siden):

Gratis var for sameiet/borettslaget og ikke den enkelte. Det er poengtert.  Infrastruktur og drifting koster.  Men videre også at det finnes tilbydere som ikke tar allverdens påslag.   (Som du selv nevner).

Samtidig er det helt opp til borettslaget om de vil legge på en fortjeneste for å tjene penger på f.eks. utendørs fellesparkering.  Prisen på 2,50 pr KWh kan du sannsynligvis takke ditt eget borettslag for.  Tipper de har satt prisen med vilje litt høyt for å sikre sirkulasjon på plassene.

Faste kostnader per måned bør unngås så langt mulig.  Om man bruker 1000 KWh per måned er man forsåvidt på ca 35 øre påslag pr KWh, men som Nabobil påpeker så står den gjennomsnittlige bil 96% av tiden bare parkert (og det var før Corona)

Ellers også enig i at det er mange "klatte"-løsninger og kort tidshorisont.

Men på annen side når elbilene om noen år har 100 mil rekkevidde som kan lades på 15 min - så vil jo behovet for hjemmelading minske.  Det ligger også i den lange tidshorisonten.

Og det poenget at det er gratis for borettslaget, påvirker jo alle i styret og, da de også er beboere. Og om de i styret ikke viser beboernes beste, så kan altså generalforsamlingen kaste hele styret, og de kan forkaste forslaget, om de ikke har vært så du å gi styret frie tøyler.

De styrer som tror de har lov å avgjøre spørsmålet alene, og utenom generalforsamling, vil merke dette når det går opp for beboerne for en elendig avtale de fikk, fordi de ble forledet av "gratis". De i styret vil kanskje og merke det den dagen de selv er klar for å velge elbil, men så ser at det er blitt et uøkonomisk valg på grunn av en elendig avgjørelse. Hvor dyrt det blir å gå ut av en slik avtale, kommer selvsagt an på om det er avtalt utkjøpsklausul eller betingelser ved avslutning av avtale.

Heldigvis vil slike avtaler i dagens form være ulovlige etter at den nye loven trådte i kraft fra nyåret. Det er ikke lengre lov å velte over kostnader til fellesinfrastrukturen som ligger i bunn, til den enkelte beboer som trenger lader. Det er nå lovbestemt at det som tilhører fellesskapet, skal dekkes av fellesskapet, som da vil føre til påslag i felleskostnadene til alle om man ikke har en buffer å ta av. Og da er det kun den enkelte lader og strømkostnaden som kan (og bør) tilfalle de beboerne som velger å få satt opp lader på sin plass.

Så, ditt "gratis for borettslaget" er egentlig en tapt diskusjon for din del. Nå er den biten gjort ulovlig. Den vil dog ikke ha tilbakevirkende kraft, så alle avtaler gjort før nyttår, vil nok bestå.

[Rune_says]

Snowleopard skrev (1 time siden):

Og det poenget at det er gratis for borettslaget, påvirker jo alle i styret og, da de også er beboere. Og om de i styret ikke viser beboernes beste, så kan altså generalforsamlingen kaste hele styret, og de kan forkaste forslaget, om de ikke har vært så du å gi styret frie tøyler.

De styrer som tror de har lov å avgjøre spørsmålet alene, og utenom generalforsamling, vil merke dette når det går opp for beboerne for en elendig avtale de fikk, fordi de ble forledet av "gratis". De i styret vil kanskje og merke det den dagen de selv er klar for å velge elbil, men så ser at det er blitt et uøkonomisk valg på grunn av en elendig avgjørelse. Hvor dyrt det blir å gå ut av en slik avtale, kommer selvsagt an på om det er avtalt utkjøpsklausul eller betingelser ved avslutning av avtale.

Heldigvis vil slike avtaler i dagens form være ulovlige etter at den nye loven trådte i kraft fra nyåret. Det er ikke lengre lov å velte over kostnader til fellesinfrastrukturen som ligger i bunn, til den enkelte beboer som trenger lader. Det er nå lovbestemt at det som tilhører fellesskapet, skal dekkes av fellesskapet, som da vil føre til påslag i felleskostnadene til alle om man ikke har en buffer å ta av. Og da er det kun den enkelte lader og strømkostnaden som kan (og bør) tilfalle de beboerne som velger å få satt opp lader på sin plass.

Så, ditt "gratis for borettslaget" er egentlig en tapt diskusjon for din del. Nå er den biten gjort ulovlig. Den vil dog ikke ha tilbakevirkende kraft, så alle avtaler gjort før nyttår, vil nok bestå.

Enig i noe av det du skriver, men dette med å kaste styret er ikke praktisk mulig i mange borettslag/sameie.  Da skal det grove/straffbare forhold til. Kombinert med svært lavt oppmøte på generalforsamling/årsmøte og manglende annonsering av saker til votering i forkant, så ble det prisgitt hva styret ville, og styremedlemmer var ikke på valg.  Styret plukket selv nytt medlem når det var behov - det annonserte de på årsmøtet (m.a.o. de tok ingen votering om dette).

Oppgraderingen av infrastruktur som ble gjort i forrige sameie innebar ingen økning av strømkapasitet inn til boligselskapet - kun nok til ca halvparten av plassene (via lastbalansering av eksisterende). Sånn sett diskutabelt om dette er god nok oppgradering til å kunne veltes over på alle.

Om boligselskapet velger å drifte selv (langt fra gratis det heller) eller sette ut drift på lik linje med snøbrøyting og gressklipping er ikke noe loven legger premisser for.  Så det er langt fra ulovlig å la en profesjonell aktør ta driften.  En mer meningsfull lov ville vært om alle tilbydere ble pålagt å vise sin prisstruktur slik at styrene rundt om fikk et bedre beslutningsgrunnlag til å velge rimeligste tilbyder.

Dvs konkurransetilsynet kunne vel allerede idag tatt dette som en oppgave, men de er altfor passive.  Det hjelper oss lite om det kommer med en rapport om 10 år som påpeker dårlig konkurranse/prissamarbeid i bransjen a la den de nettopp leverte for dagligvare:

https://konkurransetilsynet.no/samarbeid-kan-ha-fort-til-hoyere-dagligvarepriser/

 

Endret 13. januar 2021 av Rune_says

[Snowleopard]

Rune_says skrev (10 minutter siden):

Enig i noe av det du skriver, men dette med å kaste styret er ikke praktisk mulig i mange borettslag/sameie.  Da skal det grove/straffbare forhold til. Kombinert med svært lavt oppmøte på generalforsamling/årsmøte og manglende annonsering av saker til votering i forkant, så ble det prisgitt hva styret ville, og styremedlemmer var ikke på valg.  Styret plukket selv nytt medlem når det var behov - det annonserte de på årsmøtet (m.a.o. de tok ingen votering om dette).

Oppgraderingen av infrastruktur som ble gjort i forrige sameie innebar ingen økning av strømkapasitet inn til boligselskapet - kun nok til ca halvparten av plassene (via lastbalansering av eksisterende). Sånn sett diskutabelt om dette er god nok oppgradering til å kunne veltes over på alle.

Om boligselskapet velger å drifte selv (langt fra gratis det heller) eller sette ut drift på lik linje med snøbrøyting og gressklipping er ikke noe loven legger premisser for.  Så det er langt fra ulovlig å la en profesjonell aktør ta driften.  En mer meningsfull lov ville vært om alle tilbydere ble pålagt å vise sin prisstruktur slik at styrene rundt om fikk et bedre beslutningsgrunnlag til å velge rimeligste tilbyder.

Dvs konkurransetilsynet kunne vel allerede idag tatt dette som en oppgave, men de er altfor passive.  Det hjelper oss lite om det kommer med en rapport om 10 år som påpeker dårlig konkurranse/prissamarbeid i bransjen a la den de nettopp leverte for dagligvare:

https://konkurransetilsynet.no/samarbeid-kan-ha-fort-til-hoyere-dagligvarepriser/

 

Styret er valgbart, og det er mulig med avstemning om å forkaste styret. Ofte må det riktignok gjøres på ekstraordinær generalforsamling om det ikke er et punkt til dagsorden. Dette selv om normalen er at ikke alle kandidater er valgbare pga ønsket om kontinuitet i styret.

At det i mindre styrer i realiteten er styret som må finne en kandidat, og folk flest helst ikke vil begi seg inn i slikt arbeid, så er det noen steder blitt presentert en kandidat, som mest sannsynlig bare blir klappet inn.

Men det kan komme motkandidater opp, og da må det gjøres valg. Noe annet bryter med lov om borettslag, selv om man har noen som er overmåte glad i å styre, og ikke har skrupler for å hevde sitt synspunkt som det eneste rett. 

Om det er styrets valg å la folk få montere opp lader innenfor kapasiteten som eksisterer, så ligger det nok innenfor hva styret kan avgjøre per i dag, uten å ta det via generalforsamlingen. Når det er større endringer som vil kreve infrastrukturendringer, som da fører til økte kostnader, så skal det avgjøres av generalforsamlingen.

Dette kan selvsagt komme opp når kapasiteten er tilnærmet brukt opp, og ny beboer ønsker å sette opp lader. Det er derfor best om styret, og forsåvidt de som ønsker lader, heller velger å se mer langsiktig på det, og undersøker muligheten. Nå får jo enkelte den nedslående beskjeden om at investeringen som er gjort på eksisterende løsning, blir kastet på båten fordi det ikke er kompatibelt med ny løsning. Ofte er det ikke sikkert det er så vanskelig, men de som setter opp løsningen hverken vil eller orker gjøre forsøk på å være fleksibel, om ikke dette er spesifisert i anbudet.

Ett av mulige valg er da å sette opp lastbalanserende anlegg som kun utnytter ubenyttet effekt det uansett betales for, så er det ofte et godt valg i starten, men som senere kan utvides ved å øke inntaket. Da kan man gjøre tiltak som ikke ødelegger for eksisterende installasjon, men øker kapasiteten i anlegget, kan man utvide slik at flere får ladet. Det kan ofte være den beste løsningen både på kort sikt og lang sikt.

Men det er som sagt ikke lov å starte opp flere anlegg som velter kostnad for fellesinfrastruktur over på bare noen få. Det er den delen som er stridsspørsmålet her. Om drift og fakturering gjøres via eget styre, med bistand fra f.eks. Obos (mange setter bort regnskap og revisjon til Obos eller tilsvarende) eller er kommersiell aktør, er en annen sak. Men igjen, forskjellige løsninger bør settes opp mot hverandre. Styret kan selvsagt, og ofte vil, anbefale hva de anser som best.

Men de har mistet muligheten til å nekte lading om ikke det er helt spesielle forhold som gjelder, som f.eks. at kostnad per borettslagsenhet blir alt for dyrt. Loven nevner noen grenser for dette.

[Rune_says]

Snowleopard skrev (9 timer siden):

Styret er valgbart, og det er mulig med avstemning om å forkaste styret. Ofte må det riktignok gjøres på ekstraordinær generalforsamling om det ikke er et punkt til dagsorden. Dette selv om normalen er at ikke alle kandidater er valgbare pga ønsket om kontinuitet i styret.

At det i mindre styrer i realiteten er styret som må finne en kandidat, og folk flest helst ikke vil begi seg inn i slikt arbeid, så er det noen steder blitt presentert en kandidat, som mest sannsynlig bare blir klappet inn.

Men det kan komme motkandidater opp, og da må det gjøres valg. Noe annet bryter med lov om borettslag, selv om man har noen som er overmåte glad i å styre, og ikke har skrupler for å hevde sitt synspunkt som det eneste rett. 

Om det er styrets valg å la folk få montere opp lader innenfor kapasiteten som eksisterer, så ligger det nok innenfor hva styret kan avgjøre per i dag, uten å ta det via generalforsamlingen. Når det er større endringer som vil kreve infrastrukturendringer, som da fører til økte kostnader, så skal det avgjøres av generalforsamlingen.

Dette kan selvsagt komme opp når kapasiteten er tilnærmet brukt opp, og ny beboer ønsker å sette opp lader. Det er derfor best om styret, og forsåvidt de som ønsker lader, heller velger å se mer langsiktig på det, og undersøker muligheten. Nå får jo enkelte den nedslående beskjeden om at investeringen som er gjort på eksisterende løsning, blir kastet på båten fordi det ikke er kompatibelt med ny løsning. Ofte er det ikke sikkert det er så vanskelig, men de som setter opp løsningen hverken vil eller orker gjøre forsøk på å være fleksibel, om ikke dette er spesifisert i anbudet.

Ett av mulige valg er da å sette opp lastbalanserende anlegg som kun utnytter ubenyttet effekt det uansett betales for, så er det ofte et godt valg i starten, men som senere kan utvides ved å øke inntaket. Da kan man gjøre tiltak som ikke ødelegger for eksisterende installasjon, men øker kapasiteten i anlegget, kan man utvide slik at flere får ladet. Det kan ofte være den beste løsningen både på kort sikt og lang sikt.

Men det er som sagt ikke lov å starte opp flere anlegg som velter kostnad for fellesinfrastruktur over på bare noen få. Det er den delen som er stridsspørsmålet her. Om drift og fakturering gjøres via eget styre, med bistand fra f.eks. Obos (mange setter bort regnskap og revisjon til Obos eller tilsvarende) eller er kommersiell aktør, er en annen sak. Men igjen, forskjellige løsninger bør settes opp mot hverandre. Styret kan selvsagt, og ofte vil, anbefale hva de anser som best.

Men de har mistet muligheten til å nekte lading om ikke det er helt spesielle forhold som gjelder, som f.eks. at kostnad per borettslagsenhet blir alt for dyrt. Loven nevner noen grenser for dette.

I praksis mange styrer som ikke kan endres pluss at kompetansen blant beboerne også er mangelfull på dette feltet.  Det fører fort til unødig dyre løsninger som gjør at felleskostnadene vokser raskt.

Kompetansen i forrige styre var så lav at det var fritt frem å montere egen lader av diverse fabrikat i fellesgarasjen.  Så gikk det plutselig opp et lys for styret at dette kunne bli brannfarlig uten lastbalansering og alle måtte bråstoppe lading i garasje i 3/4 år før lastbalansert løsning var på plass.  Siden det ble forbudt å lade i garasjen så var det tragikomisk å se at et styremedlem ladet Leaf'en sin via skjøtekabel fra stikkontakt i leiligheten i 2.dre etg - noe av det mest brannfarlige som er.  Praksisen stoppet heldigvis raskt da jeg sendte bilde med merknad til styret.

Er det noe som kan gjøre en leilighet mindre salgbar så er det høye felleskostnader.  Regjeringen har klimamål, javel, hva med å øke støtten via Enova ?  Støtten som gis idag er ganske beskjeden (Maksimalt 20%)

Ad klimamål: Det er jo ellers en lokal forurenser borte på vestlandet - vi snakker aluminiumsverkene til Hydro med opptil 43 år gammel teknologi som bruker unødig mye strøm og pøser ut 500 000 tonn  Co2 per år https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/dk6l1/norske-aluminiumsverk-sakker-akterut  dvs det samme som 500 000 biler med 10 000 km årlig kjørelengde.   Norsk Hydro bidrar også med store utslipp i Brasil, men hei det er vel en annen planet ? (ironisk ment)  https://www.tu.no/artikler/hydros-utslipp-i-brasil-overgar-utslippene-fra-norsk-flytrafikk/503996

Er ikke alt som henger på greip i denne "dugnaden" for bedre klima...

[Jens Kr. Kirkebø]

Kajac skrev (På 12.1.2021 den 16.24):

Kan du komme med ett eneste eksempel der en ladeløsning koster 5 kr/kwt? Det er jo hurtigladepriser. Ingen ladeleverandører, som ønsker seg brukere, vil ta en slik pris.

Det er bare å sjekke f.eks Ohmias priser selv det. Om jeg legger inn en Volvo XC90 PHEV, "lader mest borte" og 12.000km kjørelengde skal de ha 449,- pr. måned. Det er 5388,- pr. år.

Gitt at Volvoen kjøres 60% på strøm og bruker 0,25kWh/km trenger den 1800kWh per år. Lader man 50% av disse kilowattimene på jobb (siden jeg la inn "mest borte") og 20% andre steder gjenstår 540kWh til å lade hjemme. Det er 9,97 pr. kWh. 

Legger jeg inn kun 3000km årlig (minste pakka) og "lader her og der" skal de fortsatt ha 449,- pr. måned. Med 90% på strøm og 50% ladet hjemme blir prisen 15,96 pr. kWh. Ikke det mest realistiske scenarioet, men prisingen til Ohmia er definitivt horribel for alle som kjører lite og lader en del utenfor hjemmet. 

Bruker jeg min egen X75D som eksempel, kjøres 20.000km i året og lades "mest borte" blir regnestykket ca. følgende: Pris 549,- pr. måned. 5000kWh per år i forbruk og 35% lading hjemme (stemmer ca. bra for min del) gir 1750kWh ladet hjemme. 549*12/1750=3,76 pr. kWh. Det er praktisk talt hurtigladepris ja. Tror jeg betaler ca. det hos Fortum med rabattene (Obos osv.). 

Nå har vi bestilt campingvogn, som nok blir flittig brukt neste år. Jeg regner med 25.000km kjørelengde og 50% hurtiglading + 25% AC-lading utenfor hjemmet. Det gir 1562,5kWh ladet hjemme. Ohmnia vil med den kjørelengden og "lader mest borte"-valget ha 649,- pr. måned. Det blir 4,98 pr. kWh, eller ganske nøyaktig de 5 kronene jeg nevnte. 

Endret 13. januar 2021 av Jens Kr. Kirkebø

[Snowleopard]

Rune_says skrev (13 minutter siden):

I praksis mange styrer som ikke kan endres pluss at kompetansen blant beboerne også er mangelfull på dette feltet.  Det fører fort til unødig dyre løsninger som gjør at felleskostnadene vokser raskt.

Kompetansen i forrige styre var så lav at det var fritt frem å montere egen lader av diverse fabrikat i fellesgarasjen.  Så gikk det plutselig opp et lys for styret at dette kunne bli brannfarlig uten lastbalansering og alle måtte bråstoppe lading i garasje i 3/4 år før lastbalansert løsning var på plass.  Siden det ble forbudt å lade i garasjen så var det tragikomisk å se at et styremedlem ladet Leaf'en sin via skjøtekabel fra stikkontakt i leiligheten i 2.dre etg - noe av det mest brannfarlige som er.  Praksisen stoppet heldigvis raskt da jeg sendte bilde med merknad til styret.

Er det noe som kan gjøre en leilighet mindre salgbar så er det høye felleskostnader.  Regjeringen har klimamål, javel, hva med å øke støtten via Enova ?  Støtten som gis idag er ganske beskjeden (Maksimalt 20%)

Ad klimamål: Det er jo ellers en lokal forurenser borte på vestlandet - vi snakker aluminiumsverkene til Hydro med opptil 43 år gammel teknologi som bruker unødig mye strøm og pøser ut 500 000 tonn  Co2 per år https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/dk6l1/norske-aluminiumsverk-sakker-akterut  dvs det samme som 500 000 biler med 10 000 km årlig kjørelengde.   Norsk Hydro bidrar også med store utslipp i Brasil, men hei det er vel en annen planet ? (ironisk ment)  https://www.tu.no/artikler/hydros-utslipp-i-brasil-overgar-utslippene-fra-norsk-flytrafikk/503996

Er ikke alt som henger på greip i denne "dugnaden" for bedre klima...

Klar over at ikke alle styrer fungerer slik de burde, og det er en og annen "høvding" som styrer eget borettslag som om det er "hens" private eiendom/bedrift, og enkelte avgjørelser er hverken lovmessige, eller til det beste for borettslaget. Her er og mye "kiss'n scratch" for å få det slik man vil. Får man ikke formannen med seg, så er saken nesten tapt. Da er det greit å kunne slenge noen regler foran seg og proklamere at dette er ulovlig, gjerne bistått av egen advokat om det må til.

Slikt unnskylder selvsagt ikke cowboy-løsninger, men virker som i ditt tilfelle så må styret ta en stor del av skylden for ikke å ha gjort dette riktig før det ble nødt til å sette ned full stopp. Da hadde det allerede fått gått for langt. Om ikke annet er jo dette en veldig god grunn for å lovfeste, og dermed ansvarliggjør borettslagene til å sette igang prosessene for å få en løsning som er rettferdig, økonomisk sunn og ikke minst skalerbar.

Og kommunene i tillegg til borettslagenes organisasjoner burde ha rådgivningstjenester som kan hjelpe borettslag som mangler ko,petanse selv, fremfor bare å være avhengig av at formaene de kontakter kommer opp med fornuftige løsninger, fremfor opplegg som i bunn og grunn bare tjener disse selskapenes interesser.