Disse egenskapene gjør at vi ikke kommer utenom hydrogen

[oophus]

Kahuna skrev (1 time siden):

Hornsdale batteriets hovedoppgaver er frekvensstabilisering og 'load-shifting' inntil 3 timer. Det er ingenting i rapporten som diskuterer hvorvidt H2 kunne erstattet Hornsdale direkte.

Les det du siterte. Jeg sier aldri at Hornsdale batteriet skal erstattes. Analysen ser på et system som inkluderer batterier hvor dette er billigst. Altså PV, Wind, Battery + Hydrogen. PV, Wind + Hydrogen er dyrere enn batterier for dette formålet. Men resultatet er altså at kombinasjonen av batterier+hydrogen er billigst av dem alle. 

 

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (45 minutter siden):

Det er tilstrekkelig priselastisitet i kraftmarkedet så lenge strømprisen er over null. Det er først når prisen faller til null at man har brukt opp all tilgjengelig etterspørsel.

Nei. Den havner jo ved null av en grunn. Og prisene hopper aldri fra 1kr/kWh til 0kr/kWh på sekundet. 

Espen Hugaas Andersen skrev (45 minutter siden):

Produsentene lar ikke damp eller vann gå forbi turbinen om de kan unngå det, helt til prisen når null. Det medfører et økonomisk tap.

Du har RE produsenter som tjener penger ved ulike prispunkter. Noen trenger f.eks 20øre/kWh for å gå i null, mens andre må ha 30øre/kWh for å gå i null. 

Når prisen da kan finne på å havne under ulike prispunkter, så har man da beviselig hatt skjevhet i produksjon/etterspørsel over lengre tid. Han som må selge energien sin for 30øre/kWh mens de får 25øre/kWh går allerede i minus, og du vil derfor se at typisk mindre RE stopper sin produksjon før de store og starter å lagre vann i magasinene f.eks før de store gjøre det samme som takler en lavere spotpris. Altså energi blir sløst bort ofte hele veien ned mot 0 fra et vist punkt. 

 

Endret 12. januar 2021 av oophus

[Simen1]

oophus skrev (37 minutter siden):

For sol så er det normalt med curtailed energi midt på dagen, siden skaleringen av dem ofte er slik at man kan produsere mot lovnadene i kontraktene selv uten ei skyfri himmel. opp mot 30% er helt normalt og forespeilet med "bortkastet" energi man ikke bruker til noe på skyfridager, før man installerer ting som batterier og elektrolyse f.eks. for å kunne ta ibruk dette. Med lagring av energi, så kan man altså overskalere så mye man vil, så lenge PtX verdikjeden tar energien og overskuddet. Det blir som å få gratis penger i kassa på utstyr som har stått ei stund og er nedbetalt. 

Diagrammet viser med tydelighet at det er en hel masse annen kraftproduksjon akkurat de timene det er overskudd av solkraft.

- Vannkraften (mellomblå) går omtrent som normalt i stedet for å stenges (gjelder magasinert vannkraft)

- Fossil kraft reguleres ikke langt nok ned. Raskere regulering vil kunne spare store mengder unødvendige utslipp. Kina bytter for tiden ut mange eldre kullkraftverk til raskere regulerbare og mer drivstoffgjerrige varianter.

Diagrammet viser derimot ikke hvilke kategorier av forbruk strømmen går til de ulike tidene på døgnet. Selv nedover Europa går flere titalls prosent av energien til oppvarming og nedkjøling. Begge deler har enormt potensiale for å lagre energi billig hvis man bare styrer temperaturen innen et akseptabelt intervall.

Endret 12. januar 2021 av Simen1

[sverreb]

37 minutes ago, Espen Hugaas Andersen said:

Det er tilstrekkelig priselastisitet i kraftmarkedet så lenge strømprisen er over null. Det er først når prisen faller til null at man har brukt opp all tilgjengelig etterspørsel.

Produsentene lar ikke damp eller vann gå forbi turbinen om de kan unngå det, helt til prisen når null. Det medfører et økonomisk tap.

Du fremstiller det som om priselastisitet er en binær størrelse. Det er ikke hvordan det fungerer. Priselastisiteten på elektrisitet er lav, så f.eks en halvering av pris gir kanskje bare 10% økning i etterspørsel.

Produsentene må definetivt regulere turbinene. Kriteriet er på ingen måte pris, det er vinkelhastigheten som dikterer hvilket pådrag en kraftstasjon har på turbinen. når lasten på en turbin er lav må pådraget reduseres hvis ikke kommer turbinen ut av synkronisering og kraftstasjopnen blir koplet fra nettet. Om det betyr at damp eller annet pådragsmedium må slippes forbi so be it. Kraftprodusentene dumper energi lenge før prisen går til null.

[oophus]

Simen1 skrev (1 minutt siden):

Diagrammet viser med tydelighet at det er en hel masse annen kraftproduksjon akkurat de timene det er overskudd av solkraft.

- Vannkraften (mellomblå) går omtrent som normalt i stedet for å stenges (gjelder magasinert vannkraft)

- Fossil kraft reguleres ikke langt nok ned. Raskere regulering vil kunne spare store mengder unødvendige utslipp. Kina bytter for tiden ut mange eldre kullkraftverk til raskere regulerbare og mer drivstoffgjerrige varianter.

Diagrammet viser derimot ikke hvilke kategorier av forbruk strømmen går til de ulike tidene på døgnet. Selv nedover Europa går flere titalls prosent av energien til oppvarming og nedkjøling. Begge deler har enormt potensiale for å lagre energi billig hvis man bare styrer temperaturen innen et akseptabelt intervall.

1. Ja, selvfølgelig? Det er jo ei snap av dagens situasjon. I fremtiden så skal altså en haug av de fargene erstattes med sol og vind som står for rimelig lite totalt sett i diagrammet der. 

2. Jeg søkte kun på google-images for å illustrere "curtailment", så jeg vet ikke nøyaktig hvor dette er. Men det kan tenkes at vannkraften er fra elver. Det kan forklare hvorfor det ikke reguleres slik vi kan i større grad gjøre det her hjemme. Samt i bunnen så ser du at de bruker endel av overskuddet som de får tak i til å pumpe opp energi i pumpekraft. Allikevel så har dem altså overskudd - daglig. 

3. Kan det tenkes at det reguleres det de kan før de skal ha start igjen til kvelden? Jeg trur ikke disse folkene gjør ting lite optimalt pga latskap. Det finnes nok gode grunner til at det er slik. 

Uansett analyserer du diagrammet utenfor poenget. Poenget er at allerede nå, så har vi overskudd av solkraft daglig, og mye, mye, mye mer skal det bli. 

 

[Simen1]

Espen Hugaas Andersen skrev (38 minutter siden):

Det er først når prisen faller til null at man har brukt opp all tilgjengelig etterspørsel.

Jeg er sikker på at mange lar seg betale til å slå på unødvendig forbruk hvis kraftprisen blir negativ. Så elastistiteten stopper ikke nødvendigvis på 0.

Bare for å ta et eksempel: Åpne vinduer + varmeovner og varmekabler på full guffe.

Et annet eksempel: En næringsmiddelbedrift kan varme opp digre varmtvannstanker når de får billig overskuddstrøm fra sol og forbruke vannet resten av døgnet uten å varme opp igjen før sola steiker dagen etterpå.

Et tredje: Et fryselager kan justere temperaturen ned fra -20 til -25°C når sola skinner som verst, så kjølemaskinene går på full guffe og magasinerer "kulde". Så justerer de tilbake til -20°C når soloverskuddet forsvinner. Da vil kjølemaskinene stå i dvale fram til vamelekkasje fra lagret øker temperaturen til -20°C. Altså frigi effekt i tidsrommet fra soloverskuddet forsvinner og mange timer fremover.

Bassenger har også stor termisk masse. De kan selektivt kjøre varmeelementene "pulsviddemodulert" slik at de står på når det er soloenergioverskudd og av når strømmen er dyrere. Jeg antar akseptabelt temperaturspenn er +/- 1°C.

Bygg har også stor termisk masse, også der med +/- 1°C. osv osv.

Kjøle/varme-maskineriet og termostater/styring finnes allerede. Det gjelder bare å programmere de sånn at de gjør nytte for seg i kraftnettet og kan utnytte prisvariasjonen gjennom døgnet.

[Espen Hugaas Andersen]

5 minutes ago, Simen1 said:

Jeg er sikker på at mange lar seg betale til å slå på unødvendig forbruk hvis kraftprisen blir negativ. Så elastistiteten stopper ikke nødvendigvis på 0.

Bare for å ta et eksempel: Åpne vinduer + varmeovner og varmekabler på full guffe.

Et annet eksempel: En næringsmiddelbedrift kan varme opp digre varmtvannstanker når de får billig overskuddstrøm fra sol og forbruke vannet resten av døgnet uten å varme opp igjen før sola steiker dagen etterpå.

Et tredje: Et fryselager kan justere temperaturen ned fra -20 til -25°C når sola skinner som verst, så kjølemaskinene går på full guffe og magasinerer "kulde". Så justerer de tilbake til -20°C når soloverskuddet forsvinner. Da vil kjølemaskinene stå i dvale fram til vamelekkasje fra lagret øker temperaturen til -20°C. Altså frigi effekt i tidsrommet fra soloverskuddet forsvinner og mange timer fremover.

Bassenger har også stor termisk masse. De kan selektivt kjøre varmeelementene "pulsviddemodulert" slik at de står på når det er soloenergioverskudd og av når strømmen er dyrere. Jeg antar akseptabelt temperaturspenn er +/- 1°C.

Bygg har også stor termisk masse, også der med +/- 1°C. osv osv.

Kjøle/varme-maskineriet og termostater/styring finnes allerede. Det gjelder bare å programmere de sånn at de gjør nytte for seg i kraftnettet og kan utnytte prisvariasjonen gjennom døgnet.

Sant nok, men jeg tenker at under null så er forbrukerne ikke kunder lengre. Kundene er kraftverkene, som betaler for at folk skal bli kvitt strømmen de ikke klarer å unngå produsere.

[Simen1]

oophus skrev (14 minutter siden):

3. Kan det tenkes at det reguleres det de kan før de skal ha start igjen til kvelden? Jeg trur ikke disse folkene gjør ting lite optimalt pga latskap. Det finnes nok gode grunner til at det er slik. 

Uansett analyserer du diagrammet utenfor poenget. Poenget er at allerede nå, så har vi overskudd av solkraft daglig, og mye, mye, mye mer skal det bli. 

Det virker som du ikke tror at dette er i endring og ikke kommer til å endres i framtida heller. Forbruket i dag er ganske "dumt" fordi det har vært lite fokus på timesbasert prising spesielt i boliger, men også generelt ellers. Dvs. kraftprodusentene har sett på forbruket som "dumt" og ikke som en aktiv komponent som lar seg styre. Dermed har ikke det styringsinstrumentet blitt tatt skikkelig i bruk. Særlig den idiotiske effekt-topp prisingen skader reguleringa på de tidspunktene av dagen der overskuddet er strøst. I praksis gir denne prisingen en utflating av forbruket og ikke et forbruk som er i fase med produksjonen.

[Espen Hugaas Andersen]

22 minutes ago, sverreb said:

Du fremstiller det som om priselastisitet er en binær størrelse. Det er ikke hvordan det fungerer. Priselastisiteten på elektrisitet er lav, så f.eks en halvering av pris gir kanskje bare 10% økning i etterspørsel.

Nei, det er ikke en binær størrelse.

22 minutes ago, sverreb said:

Produsentene må definetivt regulere turbinene. Kriteriet er på ingen måte pris, det er vinkelhastigheten som dikterer hvilket pådrag en kraftstasjon har på turbinen. når lasten på en turbin er lav må pådraget reduseres hvis ikke kommer turbinen ut av synkronisering og kraftstasjopnen blir koplet fra nettet. Om det betyr at damp eller annet pådragsmedium må slippes forbi so be it. Kraftprodusentene dumper energi lenge før prisen går til null.

Dette er ikke relatert til etterspørselen eller noe kraftoverskudd, dette er relatert til tekniske begrensinger i reguleringen. Igjen, når de kan unngå å slippe forbi damp/vann, så gjør de det. Om de kunne regulere produksjonen raskere så ville de gjøre det.

[oophus]

Simen1 skrev (10 minutter siden):

Det virker som du ikke tror at dette er i endring og ikke kommer til å endres i framtida heller. Forbruket i dag er ganske "dumt" fordi det har vært lite fokus på timesbasert prising spesielt i boliger, men også generelt ellers. Dvs. kraftprodusentene har sett på forbruket som "dumt" og ikke som en aktiv komponent som lar seg styre. Dermed har ikke det styringsinstrumentet blitt tatt skikkelig i bruk. Særlig den idiotiske effekt-topp prisingen skader reguleringa på de tidspunktene av dagen der overskuddet er strøst. I praksis gir denne prisingen en utflating av forbruket og ikke et forbruk som er i fase med produksjonen.

Jo, det er jo i enorm endring! Samt jeg trur ikke det "dumme" forbrukets endring til et "smartere" forbruk vil spise opp veksten i sol og vind når man skal erstatte hele 80-85% av fossil kraft, som i tillegg skal ha god nok forskyningssikkerhet som det fossile tidligere har vært der for. Skal vi erstatte 80-85% fossil kraft med fornybart, så må vi overskalere langt over hva reservene har vært fra fossilt. 

Samt "smart" forbruk er ofte tatt med i modelleringene jeg har sett - feks Green Deal i EU. Hvilke prater du om som kun tar for seg gammelt og "dumt" forbruk? 

Innenfor elektrifiserings andelen innenfor Green Deal, så er "smart Integrations", "smart Infrastucture", "smart grids", "smart mobility" o.l. tatt opp og iberegnet. 

 

Endret 12. januar 2021 av oophus

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (3 minutter siden):

Om de kunne regulere produksjonen raskere så ville de gjøre det.

Hvorfor regulere kraft fra sol og vind? Det mest optimale er jo at de slipper å gjøre nettopp dette. 

[Espen Hugaas Andersen]

1 minute ago, oophus said:

Hvorfor regulere kraft fra sol og vind? Det mest optimale er jo at de slipper å gjøre nettopp dette. 

Nå snakket jeg om fossil kraft og vannkraft.

Regulering av fornybar energi er et helt annet spørsmål, men stort sett er svaret at man ikke regulerer produksjon av vind- og solkraft. Man må kombinere disse energikildene med andre energikilder som vannkraft, atomkraft og bioenergi, som enklere lar seg regulere. Man må ha batterier og pumpekraftverk for å flytte rundt på deler av etterspørselen. Og man må også regulere forbruket.

Standard måte for å regulere forbruket er gjennom strømprisen, men dette er en ganske treg metode. Det kan ta måneder med vedvarende endret prisnivå før folk endrer vaner til særlig grad. En annen måte er f.eks styrt smart lading av elbiler. Som nevnt tidligere vil f.eks 100 millioner elbiler med 60 kWh batteri som endrer ladegrense fra 80% til 50% kunne spare 1,8 TWh over en kortere periode på noen dager. Tilgjengelig rekkevidden for brukeren ville da kunne gå fra f.eks 320 km til 200 km, og ville så klart kunne overstyres i en app eller noe lignende. Eller kanskje må personen hurtiglade i noen minutter ekstra, om dette ikke blir gjort.

[sverreb]

17 minutes ago, Espen Hugaas Andersen said:

Dette er ikke relatert til etterspørselen eller noe kraftoverskudd, dette er relatert til tekniske begrensinger i reguleringen. Igjen, når de kan unngå å slippe forbi damp/vann, så gjør de det. Om de kunne regulere produksjonen raskere så ville de gjøre det.

Men det kan de da altså ikke, så utfordringen er like reell. Med vind og sol blir problemet bare større. Du later til å fremstille det som om kraftoverskudd, regulering og etterspørsel ikke er sammenflettede parametre. Hadde all kraftproduksjon vært perfekt regulerbar ville man naturligvis ikke hatt overskudd, men slik er det ikke, og vi er på vei til en verden hvor vi tvert i mot får en produksjon som ikke bare er uregulerbar men som også er uforutsigbar. Pr. i dag er i praksis mye sol og vindkraft indirekte subsidiert ved hvordan myndigheter regulerer leveringsplikt.  Sol og vindkraft er i stor grad gitt fortrinn ved at nettoperatørene er pliktige å kjøpe kraft fra de slik at det er i praksis andre kraftverk som må ta støyten når deres generering varierer. Dette kan ikke fungere når sol og vind blir større, da vil man trenge lagring for å balansere nettet. Og siden vi vil at sol og vind ikke bare skal ta over for den delen av energimarkedet som går via strøm i dag, men også det som bruker fossilt brensel direkte for varme eller transport, så blir leveringssikkeerheten et tilsvarende større tema. Det er derfor jeg mener vi kan se til hvilke energireserver vi opererer med i dag for fossile brensler, for å forstå hvilken størrelsesorden vi vil trenge på fremtidig energilagring, m.a.o. vi må anta at vi vil trenge lagring på PWh skala.

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (3 minutter siden):

Man må kombinere disse energikildene med andre energikilder som vannkraft, atomkraft og bioenergi, som enklere lar seg regulere.

Blir rimelig greit å regulere gasskraftverk på hydrogen i tillegg til brenselceller når det trengs. Men alt fornybart må skaleres opp der det er mulig. Alle har sine fordeler og ulemper. 



 

[Simen1]

oophus skrev (45 minutter siden):

Jo, det er jo i enorm endring! Samt jeg trur ikke det "dumme" forbrukets endring til et "smartere" forbruk vil spise opp veksten i sol og vind når man skal erstatte hele 80-85% av fossil kraft, som i tillegg skal ha god nok forskyningssikkerhet som det fossile tidligere har vært der for. Skal vi erstatte 80-85% fossil kraft med fornybart, så må vi overskalere langt over hva reservene har vært fra fossilt. 

Det er ikke enormt i endring ennå, vi er bare i startgropa.

Se det heller fra den andre sida: Hva som er potensialet. Hvilket forbruk kan ikke flyttes i tid og hvor mye av totalen utgjør det? Belysning, datamaskiner, tv, hurtiglading, matlaging og mange industrielle prosesser kan ikke flyttes, men dette utgjør bare om lag halvparten av det totale energiforbruket. Resten lar seg regulere fordi det innebærer varme, kulde eller input til diverse energilagre.

Ikke-flyttbart forbruk må selvsagt betale for tjenesten lagring av strøm, dersom det skal forbrukes ved topper der lagring trengs. Ikke-flyttbart forbruk som brukes på overskudds-tilspunkter trenger selvsagt ikke å betale for lagring.

[oophus]

Simen1 skrev (31 minutter siden):

Det er ikke enormt i endring ennå, vi er bare i startgropa.

Ja, for begge deler. Både smartere løsninger for forbruk, men også innførelse av sol og vind i formålet med å fjerne hele 80-85% fossilt energi. 

Simen1 skrev (31 minutter siden):

Se det heller fra den andre sida: Hva som er potensialet. Hvilket forbruk kan ikke flyttes i tid og hvor mye av totalen utgjør det? Belysning, datamaskiner, tv, hurtiglading, matlaging og mange industrielle prosesser kan ikke flyttes, men dette utgjør bare om lag halvparten av det totale energiforbruket. Resten lar seg regulere fordi det innebærer varme, kulde eller input til diverse energilagre.

Modellering av fremtidens energisystemer tar for seg slikt så godt det lar seg gjøre.  Det er jo forventet at prisingen av energi vil skiftes nå som sol og vind skal stå for majoriteten av dette. Det betyr at man også vil prisgi det å kunne øke/minske forbruket etter behov. 

Et hus/firma som står klart for å få effekt skrudd av/på vil f.eks kunne få mer rabatter gjennom elavgifter enn et hus/firma som ikke gir de samme mulighetene - er jo i hvert fall teorien. Det er spennende å følge diverse diskusjoner fra f.eks Tibber om dette som jo er en av dem som jobber litt for å være tidlig ute med slike ting. Dog de andre hopper kjapt etter. "Big-Data" i seg selv mot "smart-grids" vil få en stor oppsving, og slike firma kan det være lurt å følge. 

Uansett vil ikke dette gjøre at man slipper behovet for å måtte lagre energi, spesielt ikke når energiprodusentene i seg selv ser $$ gjennom dette som en mulig ekstra inntektskilde. Hydrogen skal som sagt ikke alltids måtte konkurrere mot spotpris når det eventuelt blir utnyttet som en backup-generator. Det skal leveres som hydrogen også til ulike formål. 

Firma som Vestas, Ørsted, Siemens, ABB, Hanwha o.l. er alle inne på det samme. 

Endret 12. januar 2021 av oophus

[sverreb]

5 minutes ago, Simen1 said:

Det er ikke enormt i endring ennå, vi er bare i startgropa.

Se det heller fra den andre sida: Hva som er potensialet. Hvilket forbruk kan ikke flyttes i tid og hvor mye av totalen utgjør det? Belysning, datamaskiner, tv, hurtiglading, matlaging og mange industrielle prosesser kan ikke flyttes, men dette utgjør bare om lag halvparten av det totale energiforbruket. Resten lar seg regulere fordi det innebærer varme, kulde eller input til diverse energilagre.

Ikke-flyttbart forbruk må selvsagt betale for tjenesten lagring av strøm, dersom det skal forbrukes ved topper der lagring trengs. Ikke-flyttbart forbruk som brukes på overskudds-tilspunkter trenger selvsagt ikke å betale for lagring.

Det tar tid å bygge infrastruktur. Vi kan ikke vente til utbyggingen er kommet til et stadium hvor forsyningssikkerheten blir skadelidende med å bygge lagringsløsningere.  Hvis vi forventer at sol og vind skal være dominante om 20-30 år må vi starte utbyggingen av lagring alt nå.

Hva er kilden din på at halvparten av energiforbruket lar seg flytte i tid? Bare fordi man bruker varme betyr ikke at dette er flyttbart forbruk. Mange prosesser krever presis temperaturregulering. Hva betyr flyttbart? Timer, dager, måneder, år? Vi opererer gjerne med strategiske energireserver som er ment å holde i måneder og år.

[Ketill Jacobsen]

Espen Hugaas Andersen skrev (47 minutter siden):

Man må kombinere disse energikildene med andre energikilder som vannkraft, atomkraft og bioenergi, som enklere lar seg regulere. Man må ha batterier og pumpekraftverk for å flytte rundt på deler av etterspørselen.

Det var jo greit endelig å få svar på hvilken backup sol og vind skal ha i fremtiden. Vannkraft er så ubetydelig på verdensbasis (enda mer i forhold også til strømbehov 2050) at den kan sees bort fra. Atomkraft er svært kostbar og grunnet både meget høye kapital og faste driftsomkostninger (personale) velger så godt som hele verden å kjøre dem med nær 100%, hvilket gir null tilskudd til regulering (støtte når vind og sol ikke regulerer). På grunn av at atomkraftverkene er store (og få) behøver de selv backup, og er det noe vind og sol ikke er, så er det backup for noe som helst. Jeg håper verden hurtigst mulig kutter ut bioenergi. Veldig ofte er det snakk om mat som gjøres om til energi og ofte bør en heller føre karbonet (og mange andre stoffer) tilbake til jordsmonnet.

Pumpekraftverk kommer i samme avdeling som vannkraft. Som vannkraft veldig bra, men i praksis er det lite å grunnlag for det på verdensbasis.

Batterier er det eneste fornuftige forslaget du har, men strøm tåler ikke å lagres mer enn få timer med dagens batterikostnader (bare rentekostnaden er ca 55 øre per kWh og dag. Altså kostnaden ved å lagre en kWh i ti dager er ca kr 5,50!). Forutsetninger: kapitalkostnad 4.000 kr/kWh og 5% rente.

[Simen1]

sverreb skrev (15 minutter siden):

Det tar tid å bygge infrastruktur. Vi kan ikke vente til utbyggingen er kommet til et stadium hvor forsyningssikkerheten blir skadelidende med å bygge lagringsløsningere.  Hvis vi forventer at sol og vind skal være dominante om 20-30 år må vi starte utbyggingen av lagring alt nå.

Hva er kilden din på at halvparten av energiforbruket lar seg flytte i tid? Bare fordi man bruker varme betyr ikke at dette er flyttbart forbruk. Mange prosesser krever presis temperaturregulering. Hva betyr flyttbart? Timer, dager, måneder, år? Vi opererer gjerne med strategiske energireserver som er ment å holde i måneder og år.

Som nevnt lengre opp her er energilagrene allerede på plass. Termostater og styring er som regel også på plass, men sjeldent programmert til å fungere som aktiv lagringskomponent i nettet. I større anlegg som fryselagre, svømmehaller, fjernvarmesentraler etc er det altså bare en programmeringsjobb. I mindre anlegg som boliger krever det som regel at man monterer en ekstra komponent i sikringsskapet, på varmtvannstanken etc og lar eksterne (Tibber?), regulere det innenfor tillatt temperaturspenn.

Det aller meste av varme lar seg flytte i tid, døgnbasert, altså i takt med solkraft. Noe lar seg også flytte en uke eller to som kompensasjon mot vindkraft. Noe lar seg også flytte på sesongbasis, som bergvarmepumper.

Dette vil avlaste nettopp de strategiske energireservene. Det er rent sløseri å bruke de til døgnbasert og ukesbasert utjevning når det like gjerne kan gjøres på forbrukssiden.

Endret 12. januar 2021 av Simen1

[NERVI]

Halvor Sølvberg- the MOV skrev (4 timer siden):

Joda.

https://www.youtube.com/watch?v=EoTVtB-cSps

 

Det var en ganske annen video ja!, Men da blir det vel litt feil å sette inn kommentaren til den andre videone du la ut link til?