Disse egenskapene gjør at vi ikke kommer utenom hydrogen

[Ketill Jacobsen]

hoj skrev (12 minutter siden):

"Men av og til er strømmen gratis. Jo mer vind- og solkraft vi bygger ut, jo flere perioder (dager, uker og måneder) er det vanskelig å bli kvitt den. Kanskje ikke spesielt i Norge hvor vi bare kan skru igjen vannkraftkrana, men slik lagring er ikke vanlig i resten av verden. Da er det lurt å kunne produsere hydrogen. Og når strømprisen er lav, blir hydrogenet i tillegg billig."

Dette er bare tøv; Det er ikke mening i å bruke strøm til å produsere hydrogen.

Nei vel. Du mener altså at det ikke er mening i å bruke strøm til å produsere hydrogen. Kunne du ta deg bryet med å argumentere for ditt synspunkt? Ditt synspunkt har alene så godt som ingen verdi!

[Ketill Jacobsen]

HF- skrev (På 9.1.2021 den 23.55):

Ser at et gasskraftverk ikkje kan bruke spillvarme til fjernvarme. Er ikkje det oppsiktsvekkende?

Er for øvrig skeptisk til å lytte til folk som dikter opp sine egne ord. "Åpenlys"?

Fra artikkelen: "Da var ikke hydrogenfremtiden så åpenlys lenger". Ordet åpenlys er nok ok her, men det er ikke så mye brukt så en synes kanskje det er rart. Betydningen av åpenlys her kan være "lett å se" eller "selvsagt". Det som forvirrer også, er at det er noe implisitt i setningen som ikke er klart uttrykt. Setningen burde være "Da var ikke den strålende hydrogenfremtiden så åpenlys/lett å se/selvsagt lenger". Med tillegget "strålende" (eller noe annet) blir setningen enklere å forstå.

Jeg har spurt deg om gasskraftverk før uten å ha fått et godt svar. Står det i artikkelen at gasskraftverk ikke kan bruke spillvarme til fjernvarme (kan ikke finne det)? Eller er det noe som er utelatt et sted der det burde ha vært med?

Om en fyrer et gasskraftverk med hydrogen, så vil en kunne få samme type spillvarme som ved fyring med naturgass.

Det er alltid en fornøyelse å lese artikler av Odd R. Valmot og denne artikkelen er intet unntak!

Endret 10. januar 2021 av Ketill Jacobsen

[Del]

J-Å skrev (På 10.1.2021 den 10.53):

For langdistansefly kan flytende hydrogen fungere. For skip er det mer aktuelt med ammoniakk eller LOHC (som begge forsåvidt kan være basert på hydrogen). For landtransport hvor det finnes utbygd kraftlinjenett er det såvidt jeg kan se umulig for hydrogen å konkurrere med elektriske løsninger (uten teknologispesifikk subsidiering). Det gjelder også middels lange hurtigbåtruter som Trondheim-Kristiansund og fergeruter som Bodø-Moskenes og Norge-Danmark.

https://www.greentechmedia.com/articles/read/marine-sector-looks-to-ammonia-to-decarbonize-shipping

https://www.lr.org/en/latest-news/developing-standards-for-all-electric-ships-with-lohc-technology/

Takk for lenkene, det var nyttig. Hvis man skal bruke fornybar energi, så vil vel både LOHC og ammoniakk produseres via hydrogen, og dermed gi enda et ledd med tap. Vil man vinne igjen dette på noen måte (eksempelvis med rimeligere lagring), eller er det sikkerhetshensyn man tenker på? Skulle gjerne visst hva som gjør deg så skråsikker.

[Espen Hugaas Andersen]

"I en batteri-elektrisk trailer vil batteriene veie så mye at det går alvorlig ut over evnen til å frakte last. Dessuten vil det ta lang tid å lade det enorme batteriet, mens en hydrogendrevet trailer kan fylles på 10-15 minutter. "

Tesla anslår en vektulempe på rundt 1 tonn for en lastebil med rundt 20 tonn nyttelast og en rekkevidde på 800 km. Altså det vil utgjøre 5% lastreduksjon. Dette er ikke spesielt "alvorlig", ettersom de fleste lastebiler er begrenset av volum, ikke vekt.

Et par andre kommentarer:

1. 75% virkningsgrad på produksjon av hydrogen er i overkant optimistisk. Det er fort noe sånt som 10% tap når man går fra AC fra nettet til DC. Og ser man på f.eks en NEL A3380 elektrolysør, så går det i beste fall med 42,2 kWh/kg, noe som utgør en virkningsgrad på 78,2% (LHV). Når man også tar med AC-DC så er man da på 70,4% virkningsgrad.

Normalt sett vil det være verre. Om man i stedet bruker en kontainer-løsning med  PEM elektrolysør, MC250, så er man på 50,4 kWh/kg, eller 66% virkningsgrad (LHV). Når man også tar med AC-DC så er man da på 59,4% virkningsgrad.

Om man sier 65% i stedet for 75% så er man en del nærmere sannheten.

2. Man må ikke glemme at etter hydrogen er komprimert, så kjøles det ned til rundt -40C, for å muliggjøre rask fylling. Dette er et tapsledd som er uteglemt.

[Del]

Espen Hugaas Andersen skrev (40 minutter siden):

1. 75% virkningsgrad på produksjon av hydrogen er i overkant optimistisk. Det er fort noe sånt som 10% tap når man går fra AC fra nettet til DC. Og ser man på f.eks en NEL A3380 elektrolysør, så går det i beste fall med 42,2 kWh/kg, noe som utgør en virkningsgrad på 78,2% (LHV). Når man også tar med AC-DC så er man da på 70,4% virkningsgrad.

Dette er riktig og et godt poeng, selv om man nok kan komme en del under 10% i et industrielt anlegg. Men hvorfor insisterer du på å ignorere samme tap i elbiler?

[Dubious]

De kan putte batterier i hengerne, i tillegg til trekkvogn/lastebil
Da kan man lade 2 samtidig
Så har man brytere i trekkvogn hvor man kan velge hvor strømmen skal komme ifra

Så kan man sette igjen hengeren på en lader, og levere varer med lastebilen
Mange som kjører med henger og setter den igjen

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (57 minutter siden):

"I en batteri-elektrisk trailer vil batteriene veie så mye at det går alvorlig ut over evnen til å frakte last. Dessuten vil det ta lang tid å lade det enorme batteriet, mens en hydrogendrevet trailer kan fylles på 10-15 minutter. "

Tesla anslår en vektulempe på rundt 1 tonn for en lastebil med rundt 20 tonn nyttelast og en rekkevidde på 800 km. Altså det vil utgjøre 5% lastreduksjon. Dette er ikke spesielt "alvorlig", ettersom de fleste lastebiler er begrenset av volum, ikke vekt.

Du kommer ikke forutenom energitetthet mellom energilagrene. Kan man lage ei ny chassis for elektriske lastebiler, så kan man gjøre det samme med hydrogen-elektrisk også og få tislvarende fordeler. 

Espen Hugaas Andersen skrev (57 minutter siden):

1. 75% virkningsgrad på produksjon av hydrogen er i overkant optimistisk. Det er fort noe sånt som 10% tap når man går fra AC fra nettet til DC.

Hvorfor er dette et tap for elektrolyse? Alt som trenger likestrøm får jo dette tapet, inkludert batterier. Dog skal du være rettferdig, så må du jo inkludere at likestrøm kan brukes direkte der det er tilgjengelig. F.eks direkte elektrolyse fra solceller eller vindkraft, eller kanskje høyspent likestrøms-kabler som man jo får inn til land her og der, og som gir gode muligheter for større H2-Hubber. 

Espen Hugaas Andersen skrev (57 minutter siden):

2. Man må ikke glemme at etter hydrogen er komprimert, så kjøles det ned til rundt -40C, for å muliggjøre rask fylling. Dette er et tapsledd som er uteglemt.

Artikkelen prater om mer enn kun hurtigfylling til kjøretøy. Alt hydrogen skal nødvendigvis ikke den veien opp til rask påfylling fra ~800 bar. Samt uansett så faller du jo litt tilbake til det artikkelen tar opp. Alt dreier seg ikke rundt effektivitet alltids når alternativene ikke er der. Artikkelen sier jo selv indirekte at fornybar strøm helst burde falle til ei varmepumpe først, siden det gir mest for energien. Men selv varmepumpen har sine begrensninger i hvor mye strøm den trenger og bruker. Følg gradene også havner man på energi man uansett må lagre. 

Systemkostnader som er viktigst her. Og muligheten i å finne verdikjeder for lagret energi, gir oss muligheter for å få til en kjappere overgang mot mer fornybare energikilder. 

Endret 11. januar 2021 av oophus

[Espen Hugaas Andersen]

13 minutes ago, oophus said:

Hvorfor er dette et tap for elektrolyse? Alt som trenger likestrøm får jo dette tapet, inkludert batterier. Dog skal du være rettferdig, så må du jo inkludere at likestrøm kan brukes direkte der det er tilgjengelig. F.eks direkte elektrolyse fra solceller eller vindkraft, eller kanskje høyspent likestrøms-kabler som man jo får inn til land her og der, og som gir gode muligheter for større H2-Hubber.

En batterilader er i all hovedsak en likeretter, og her var det regnet med 15% tap for batteriet men 0% tap for hydrogenproduksjon. Om man forutsetter strøm fra nettet så bør man behandle begge alternativene likt.

Og dette gjelder også om man forutsetter likestrøm. Både batterier og elektrolyse krever likestrøm, så dropper man AC-DC for hydrogenproduksjon så kan man droppe det for batterilading også.

13 minutes ago, oophus said:

Artikkelen prater om mer enn kun hurtigfylling til kjøretøy. Alt hydrogen skal nødvendigvis ikke den veien opp til rask påfylling fra ~800 bar.

Grafen tok ganske åpenbart å forutsette komprimering til 700 bar.  Når det komprimeres til 700 bar så skal det ganske sikkert fylles på et kjøretøy. Hydrogen til andre formål komprimeres ikke så mye.

[Espen Hugaas Andersen]

43 minutes ago, Del said:

Dette er riktig og et godt poeng, selv om man nok kan komme en del under 10% i et industrielt anlegg. Men hvorfor insisterer du på å ignorere samme tap i elbiler?

Det er tatt med. Det ligger i de 15% tap.

Endret 11. januar 2021 av Espen Hugaas Andersen

[aanundo]

Espen Hugaas Andersen skrev (15 minutter siden):

Det er tatt med. Det ligger i de 15% tap.

Vi har akseptert tap på 70% i stempelmotoren i alle år, uten at folk flest bekymrer seg over det.

Det er prisen pr. km kjørt distanse som er faktoren folk bryr seg om, og derfor er det dette debatten burde dreie seg om.

[Espen Hugaas Andersen]

12 minutes ago, aanundo said:

Vi har akseptert tap på 70% i stempelmotoren i alle år, uten at folk flest bekymrer seg over det.

Det er prisen pr. km kjørt distanse som er faktoren folk bryr seg om, og derfor er det dette debatten burde dreie seg om.

Jeg er forsåvidt enig. Per i dag er det slik at hydrogen koster rundt 9 kr/mil, strøm koster rundt 2 kr/mil. 

Det sies at hydrogen skal bli billigere, men når det kreves 2,5-3 ganger mer energi per km med hydrogen, så er det vanskelig for hydrogen å noensinne komme ned på samme prisnivå som strøm. Hydrogen sammenlignes først og fremst med fossilt, ettersom det er et prisnivå som kan være mulig å oppnå.

(Litt raskt regnet har jeg spart omkring 95.000 kr på å ha kjørt elbil i stedet for hydrogenbil de siste 4 årene. Om jeg beholder min nåværende bil 8 år til, så vil summen være oppe i 285.000 kr.)

Endret 11. januar 2021 av Espen Hugaas Andersen

[Espen Hugaas Andersen]

13 minutes ago, Espen Hugaas Andersen said:

Jeg er forsåvidt enig. Per i dag er det slik at hydrogen koster rundt 9 kr/mil, strøm koster rundt 2 kr/mil. 

Det sies at hydrogen skal bli billigere, men når det kreves 2,5-3 ganger mer energi per km med hydrogen, så er det vanskelig for hydrogen å noensinne komme ned på samme prisnivå som strøm. Hydrogen sammenlignes først og fremst med fossilt, ettersom det er et prisnivå som kan være mulig å oppnå.

(Litt raskt regnet har jeg spart omkring 95.000 kr på å ha kjørt elbil i stedet for hydrogenbil de siste 4 årene. Om jeg beholder min nåværende bil 8 år til, så vil summen være oppe i 285.000 kr.)

Egentlig er det vel lastebiler som gir mest mening å sammenligne.

En lastebil som kjøres 50.000 km/år vil bruke rundt 280.000 kr/år i hydrogen, eventuelt rundt 106.000 kr/år med dagens pris på superlading. Altså en batterielektrisk lastebil som kjøres 10 år og 500.000 km før den byttes ut vil spare eieren for ca 1,74 mill kr i drivstoffkostnader, sammenlignet med hydrogen.

[Ketill Jacobsen]

Espen Hugaas Andersen skrev (21 minutter siden):

Jeg er forsåvidt enig. Per i dag er det slik at hydrogen koster rundt 9 kr/mil, strøm koster rundt 2 kr/mil. 

Det sies at hydrogen skal bli billigere, men når det kreves 2,5-3 ganger mer energi per km med hydrogen, så er det vanskelig for hydrogen å noensinne komme ned på samme prisnivå som strøm. Hydrogen sammenlignes først og fremst med fossilt, ettersom det er et prisnivå som kan være mulig å oppnå.

At strøm koster 2 kr mil er vel en sannhet med modifikasjoner? På en hurtiglader er det vel vanskelig å komme under 5 kr/mil (2,50/kWh). For tidsbestemt lading vil vel også kWh-prisen ganske høy (ser bort fra Tesla der lading er forhåndsbetalt). Nå lader de fleste hjemme slik at 2 kr/mil gjerne er relevant. Men lastebiler/bussser etc vil nok i stor grad være avhengig av hurtiglading (gjerne egne anlegg, men prisen blir høy pga lav utnyttelse)

Etter hvert vil fornybar hydrogen få en mye lavere pris, ned mot 15 kr per kg i 2030 (i store kvanta uten avgifter). Så kommer distribusjon og påfylling (som begge deler er veldig kostbart for  hydrogen). Om en regner 70 øre/kWh for de to leddene, kommer en opp på en samlet pris på kr 1,42 per kWh inklusive moms (2,84 kr/mil). I tillegg kommer dårligere virkningsgrad for brenselscelle, så riktigere pris vil være kr 4,50 per mil. Kr 1,42 per kWh tilsvarer kr 47,30 per kg hydrogen (kjøpt på bensinstasjon).

Om hydrogen produseres ved en vindpark og bare strøm brukes til elektrolyse når strømprisen er veldig lav (overskudd av strøm), så er strømprisen veldig lav (for eksempel 10 øre per kWh) og det er så godt som ingen nettleie i bildet. Vi som vanlige strømbrukere må betale ca 30 øre per kWh, nettleie og diverse avgifter, slik at strømprisen blir kr 1,10 per kWh. Hydrogenpris per kWh er ca den doble av prisen på strøm som går inn i prosessen (i følge NEL).

 

Endret 11. januar 2021 av Ketill Jacobsen

[Espen Hugaas Andersen]

3 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

At strøm koster 2 kr mil er vel en sannhet med modifikasjoner? På en hurtiglader er det vel vanskelig å komme under 5 kr/mil (2,50/kWh). For tidsbestemt lading vil vel også kWh-prisen ganske høy (ser bort fra Tesla der lading er forhåndsbetalt). Nå lader de fleste hjemme slik at 2 kr/mil gjerne er relevant. Men lastebiler/bussser etc vil nok i stor grad være avhengig av hurtiglading (gjerne egne anlegg, men prisen blir høy pga lav utnyttelse)

Tesla har stort sett sluttet med inkludert superlading på bilsalget. Det koster 1,7 kr/kWh. Ved samlokalisering av lastebilladere og personbilladere kan man forvente at prisen kan reduseres, ettersom utnyttelsen på nettlinjen økes.

Selv uten samlokalisering bør det være mulig å redusere prisene per kWh. Lastebiladere vil brukes stort sett alle hverdager. Mens personbilladere brukes stort sett fredag kveld og søndag, pluss utfartsdager før/etter ferier.

Med jevnere bruk blir utnyttelsen høyere.

3 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

Etter hvert vil fornybar hydrogen få en mye lavere pris, ned mot 15 kr per kg i 2030 (i store kvanta uten avgifter). Så kommer distribusjon og påfylling (som begge deler er veldig kostbart for  hydrogen). Om en regner 70 øre/kWh for de to leddene, kommer en opp på en samlet pris på kr 1,42 per kWh inklusive moms (2,84 kr/mil).

Om hydrogen produseres ved en vindpark og bare strøm brukes til elektrolyse når strømprisen er veldig lav (overskudd av strøm), så er strømprisen veldig lav (for eksempel 10 øre per kWh) og det er så godt som ingen nettleie i bildet. Vi som vanlige strømbrukere må betale ca 30 øre per kWh, nettleie og diverse avgifter, slik at strømprisen blir kr 1,10 per kWh. Hydrogenpris per kWh er ca den doble av prisen på strøm som går inn i prosessen (i følge NEL)

Hvis man forutsetter stort prisfall på fornybar energi, så er dette noe som også kommer elbiler til gode. Og overskudd av energi er noe som er for det meste teoretisk. Når atomkraften var på vei inn i markedet snakket man om kraft som skulle være "too cheap to meter". Men hva har skjedd? Man har hele tiden funnet nye bruksområder for strøm, slik at uansett hvor mye man øker produksjonen, så er det alltid behov for mer. Jeg tror det samme kan skje med fornybar energi.

Det blir også feil å ikke regne med ting som elavgift. Hvorfor anta at hydrogen vil være uten særavgifter når elbilene må betale særavgifter?

[Proton1]

Espen Hugaas Andersen:

Det sies at hydrogen skal bli billigere, men når det kreves 2,5-3 ganger mer energi per km med hydrogen, så er det vanskelig for hydrogen å noensinne komme ned på samme prisnivå som strøm. Hydrogen sammenlignes først og fremst med fossilt, ettersom det er et prisnivå som kan være mulig å oppnå.

Proton svar:

Du fremstår ofte som en rimelig oppegående mann. Derfor er det vanskelig å forstå at du åpenbart ikke vil innse at når innslag av sol og vind øker på nettet, så vil det stadig oftere oppstår situasjoner med overskudd/gratis kraft. Vi vet begge at nettet krever balanse mellom kraft inn og ut. Ved overskudd av kraft vil valget stå mellom å gi bort kraften, eller stoppe møllen. Da blir snakk om lav virkningsgrad strøm/hydrogen meningsløs. Absolutt ingen med innsikt vil være uenig i at det er mest effektivt å bruke strømmen direkte, inkludert å lade batteribilen. Men når de behovene er fylt, hva gjør man da med ekstra kraft? For år tilbake bygget danskene et anlegg i Vejle hvor mølleeierne betalte for å bli kvitt overskuddsstrømmen ved å varme vannet i Limfjorden, heller enn å måtte stoppe dem. Syntes du det er bedre enn å lage hydrogen som kan brukes ved behov? At så mange her på landets fremste tekniske forum "vet" at hydrogen er farlig og kan eksplodere, og dermed er ubrukelig som fremtidens energilager, er både illevarslende og patetisk.

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (1 time siden):

Om man forutsetter strøm fra nettet så bør man behandle begge alternativene likt.

Det er som sagt ikke eneste alternativ for elektrolyse, og elektrolyse fra nettet er ofte omtalt som "gult-hydrogen", siden det ofte ikke kan betraktes innenfor definisjonen av "grønt hydrogen" som jo skal komme fra fornybare kilder, og dermed "null-utslipp".  

Espen Hugaas Andersen skrev (1 time siden):

Og dette gjelder også om man forutsetter likestrøm. Både batterier og elektrolyse krever likestrøm, så dropper man AC-DC for hydrogenproduksjon så kan man droppe det for batterilading også.

Teoretisk så kan man det, men det blir vanskeligere å utnytte som regel.  Vi lader tross alt elbilene og el-lastebilene ved veiene og der vi bor/ferdes, og ikke der energien blir produsert. 

Espen Hugaas Andersen skrev (1 time siden):

Grafen tok ganske åpenbart å forutsette komprimering til 700 bar.  Når det komprimeres til 700 bar så skal det ganske sikkert fylles på et kjøretøy. Hydrogen til andre formål komprimeres ikke så mye.

Det er ingenting der som tilsier at man må kjøle ned all gass til -40 grader. Det er ulike pumper rundt om kring med ulike "ratings" for ulike formål og kapasitet. Noen kjøler ned til -40 grader, andre -20, null grader og ikke kjøling i det hele tatt. 

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (35 minutter siden):

At strøm koster 2 kr mil er vel en sannhet med modifikasjoner? På en hurtiglader er det vel vanskelig å komme under 5 kr/mil (2,50/kWh).

Ca 9% av ladinga skjer via hurtiglader. 1 kr/kWh treffer nok et ganske relevant gjennomsnitt for elbilister flest og vil nok gjøre det for lastebiler og ferger også.

[Ketill Jacobsen]

Espen Hugaas Andersen skrev (15 minutter siden):

Tesla har stort sett sluttet med inkludert superlading på bilsalget. Det koster 1,7 kr/kWh. Ved samlokalisering av lastebilladere og personbilladere kan man forvente at prisen kan reduseres, ettersom utnyttelsen på nettlinjen økes.

Selv uten samlokalisering bør det være mulig å redusere prisene per kWh. Lastebiladere vil brukes stort sett alle hverdager. Mens personbilladere brukes stort sett fredag kveld og søndag, pluss utfartsdager før/etter ferier.

Med jevnere bruk blir utnyttelsen høyere.

Hvis man forutsetter stort prisfall på fornybar energi, så er dette noe som også kommer elbiler til gode. Og overskudd av energi er noe som er for det meste teoretisk. Når atomkraften var på vei inn i markedet snakket man om kraft som skulle være "too cheap to meter". Men hva har skjedd? Man har hele tiden funnet nye bruksområder for strøm, slik at uansett hvor mye man øker produksjonen, så er det alltid behov for mer. Jeg tror det samme kan skje med fornybar energi.

Espen Hugaas Andersen skrev (23 minutter siden):

Det blir også feil å ikke regne med ting som elavgift. Hvorfor anta at hydrogen vil være uten særavgifter når elbilene må betale særavgifter?

 

Om man skal basere ca all energi på sol og vind i EU (Europa og resten av verden) så vil det uunngåelig bli enorme mengder strøm som en ikke kan avsette til enhver tid (kanskje 50% av tiden vil en ha større eller mindre overskudd). Så dette blir en ny situasjon. Men du har rett. Vi er ikke der ennå og ting kan endre seg. Det er imidlertid scenariet EU er enige om de neste tiår.

Dataservere slipper elavgift, aluminiumsproduksjon slipper elavgift, til og med bitcoinproduksjon, en kriminell virksomhet slipper elavgift (om jeg har fått med med meg det siste). Elavgift har kanskje så langt vært en grunnrenteavgift. Er litt usikker på hvor relevant den er i fremtiden. 

[oophus]

Espen Hugaas Andersen skrev (55 minutter siden):

Det sies at hydrogen skal bli billigere, men når det kreves 2,5-3 ganger mer energi per km med hydrogen, så er det vanskelig for hydrogen å noensinne komme ned på samme prisnivå som strøm. Hydrogen sammenlignes først og fremst med fossilt, ettersom det er et prisnivå som kan være mulig å oppnå.

Det forutsetter at hver elektron som produseres finner etterspørsel og kan utnyttes direkte. Slik er ikke alltids virkeligheten. Se f.eks til ASKO's uttalelser rundt hva de sier de produserer sitt hydrogen til. 50kr/kg blir ca 2,50kr/kWh. Altså greit konkurransedyktig mot hurtiglading, og all energi som de produserer fra egne solceller kan gå til formålet med å lagre energi til lastebilene kommer inn og trenger dem. 

Elektrolyse modeleres skjeldent for å ha 100% utnyttelsesgrad. De fleste analysene ser på rundt 40-60%. Pristoppene som ofte kan treffe hurtigladingsbehov er noe man kan unngå når man lagrer energi som ikke finner etterspørsel ellers i døgnet. Elektroner som man ikke finner etterspørsel for, blir billigere. Langtidsavtaler for å ta topper, samt avtaler mot nettselskapene for å balansere forbruk gir elektrolyse gode villkår med mindre elavgifter (noe EU kopierer oss i nå). 

 

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (40 minutter siden):

Etter hvert vil fornybar hydrogen få en mye lavere pris, ned mot 15 kr per kg i 2030 (i store kvanta uten avgifter). Så kommer distribusjon og påfylling (som begge deler er veldig kostbart for  hydrogen). Om en regner 70 øre/kWh for de to leddene, kommer en opp på en samlet pris på kr 1,42 per kWh inklusive moms (2,84 kr/mil).

Kjøper man strøm uten avgifter og uten distribusjon så kostet det i snitt 14,4 øre/kWh i 3. kvartal. 2020. Storforbrukere har sikkert betalt ennå mindre. Bare sånn for å sammenligne epler med epler og gjøre seg noen tanker om hva hydrogenet i 2030 får slags konkurranse.