Etter Gjerdrum-tragedien: Hvordan bygger vi på kvikkleire framover?

[Redaksjonen.]

Etter Gjerdrum-tragedien: Hvordan bygger vi på kvikkleire framover?

[NERVI]

Litt ufin retorikk, men dog: Spørsmålet er vel om man vil betale hva det koster å kartlegge og stabilisere, men primært så bør vel kvikkleireområdene brukes til landbruk og matproduksjon slik man har gjort gjennom tidene.

Stortinget kan for eksempel benytte kostnaden ved et borehull i Barentshavet  som enhet, for å se hvor mye det vil koste å kartlegge kvikkleireområdene grundig. Jeg er sikker på NVE vill juble om de fikk tildelt budsjettmidler tilsvarende leterefusjonskostnadene ved åpning av noen ganske noen få leteblokker. Det ville gitt Stortinget en anledning til å få proporsjoner på kostnader, og et samfunnsmessig større bilde på kost/nytte begrepet.

Endret 10. januar 2021 av NERVI

[Bengt Who]

Det er kun boligprofittører som absolutt vil bygge på kvikkleire. Nasjonen har lite igjen for å bygge på sånne områder.

[Kanin]

Det bør forbys å bygge på dyrkbar mark, kvikkleire eller ei. Vi har lite dyrkbar mark og mye annen byggbar mark. Nå som elbilene er kommet, er det heller ikke utslipp og energiforbruk noe godt argument for å absolutt skulle utvide byer og tettsteder på bekostning av dyrket mark.

 

[Pirkko Rygh]

Kanskje, vi bare bygger ikke på kvikkleire, helt enkelt.

Men områdene der det alt er bygget bør sikres, eller utløses, blir dyrt.

[trikola]

23 minutes ago, Pirkko Rygh said:

Kanskje, vi bare bygger ikke på kvikkleire, helt enkelt.

Sånt tenkte jeg også - kvikkleire, det er noen mål her og der.

Så fant jeg denne linken på min kommunes hjemmeside: http://geo.ngu.no/kart/losmasse_mobil/ og så på Ask/Gjerdrum. Dette er et så stoooort område at hele kommunen og mer til er merket som samme grunntype som det aktuelle rasområdet på Ask (sjekket ikke kommunegrensen, så her er det litt gjetting). Er sikkert liknende problemstillinger andre steder i landet.

[Skjelvgråt]

Vi gjør det ikke. 

[andr3as]

På det kartet kan det se ut som 20-30 % av hele østlandsområdet sør for Mjøsa har slike grunnforhold.

[The Avatar]

Slik eg ser det så har vi tre realistiske valg, alle med betydelege ulemper.

1) Vi kan akseptere at det at hus og folk forsvinner i ras er ein del av kostnaden av å bygge ut eller oppretthalde benyggelse i områder med kvikkleire (eller i andre ras og flomutsatte områder for den slags skuld). Dette vil medføre ein betydeleg fare for tap av mange liv.

2) Vi kan tilpasse måten vi bygger på slik at rasutsatte områder både blir sikra som ein del av utbygginga, og at detvi berre bygger lave hus med små rom som vil være i stand til å holde seg heile også dersom delar av fundamentet skulle rase ut, og som vil kunne holde seg heile og flytande oppå kvikkleire. Dette vil gjere det både dyrt å bygge og legge store restriksjonar på kva ein kan bygge i slike områder.

3) Eller vi kan avfolke områder med kvikkleire og sette av kvikkleireområda til jordbruk, rekreasjonsområder, plasskrevjande anlegg som til dømes sol- eller vindkraftverk, eller anna aktivitet som det berre oppheld seg nokre få personar i kortare tid i slike områder.

 

Avfolking som i alternativ 3 vil også inndirekte føre til auke byggekostnadar ettersom nye bygg då må byggast i områder og på tomter der det krevs langt meir grunnarbeid. Ein viktig grunn til at vi i dag bygger på kvikkleire er at det er flate områder som er enkle å bygge ut.

[TorHansen]

Kvikkleireområder bør brukes til landbruk og ikke til boliger, aldershjem, kontorer, o.l. Dette er tradisjonelle landbruksområder som omreguleres Landbruksareal er en begrenset og verdifullressurs. Og kvikkleiregrunn er godt egnet.

Endret 8. januar 2021 av TorHansen

[asshole]

Når man selger hus i dag (nytt og brukt) må man oppgi energigrad (A-F). Kunne hatt tilsvarende for naturfare (ikke egenerklært!) basert på ras, flom, skredfare etc. Da vet iaf kjøpere hva de risikerer.

Edit: mye snakk om stabilisering av kvikkleire, hvorfor ikke gjøre det motsatte? Bør ikke være vanskelig å fremtvinge kvikkleireskred hvis man forsker litt på det (kommer nok langt med vann og sprengstoff)

Endret 8. januar 2021 av asshole

[mr. papp]

asshole skrev (På 8.1.2021 den 21.04):

Edit: mye snakk om stabilisering av kvikkleire, hvorfor ikke gjøre det motsatte? Bør ikke være vanskelig å fremtvinge kvikkleireskred hvis man forsker litt på det (kommer nok langt med vann og sprengstoff)

Er vel snakk om leire med eksisterende bebyggelse da... For ny bebyggelse kan man vel unngå leira. 

[asshole]

mr. papp skrev (3 timer siden):

Er vel snakk om leire med eksisterende bebyggelse da... For ny bebyggelse kan man vel unngå leira. 

Hm? Overskriften på artikkelen er da "Hvordan bygger vi på kvikkleire framover?"

[bruker-540634]

Bengt Who skrev (På 8.1.2021 den 14.19):

Det er kun boligprofittører som absolutt vil bygge på kvikkleire. Nasjonen har lite igjen for å bygge på sånne områder.

Kommunen sa jo for ikke så lenge siden at grunnen til at det ble bygd så mange boliger akkurat der var pga føringer fra stortinget at man kun tillater større prosjekter rundt "knutepunkt" dvs steder hvor det er godt utygget kollektivfelt, noe det stedet var.

[KjeRogJør]

Jeg har et spørsmål med tanke på om skulle gå an å redde/forbedre steder som er bebygd.

Er det mulig og gjøre andre stabiliseringer av leira i tillegg til kalk og salt som jeg har sett nevnt?

Hva er prøvd ellers, jeg kaster ut, elektrisk påvirkning?

Injisering av andre ufarlige stoffer?

I hvilken form tilsettes leira salt normalt?

Pumpes det inn som veske (sjø), eller grov salt i hull?

Om nå lokalt grunnvann skulle bli salt av innpumping av sjøvann, men at det virket stabiliserende på leira, så måtte det bli en avveining av fordeler og ulemper naturligvis.

 

[trikola]

Kom over en litt eldre artikkel hva man har gjort for en motorvei: https://www.ngi.no/Nyheter/Aktuelt-fra-NGI/Rushtidstrafikk-paa-sikker-grunn-i-Trondheim

Quote

blandes det inn kalk og sement i over 44 000 borehull, som hver er opptil 25 meter dypt. Til sammen utgjør samlet lengde av disse kalksementpelene over 900 km, som er mer enn avstanden Oslo – Bodø i luftlinje.

og dette for 8 km motorvei ... 44000 borehull ++

[xyzæøå]

Utbygging av nye områder: nei!

For allerede utbygde områder: Istedetfor å stabilisere hele massen i området kunne man kanskje ramme området inn, så det ikke klarer å flyte avgårde. Ser for meg å blande inn kalk og sement i en passe bred ring rundt hele området, og la det i midten stå urørt. Evt. pæling på skrå i flytretning for å øke styrken i barrieren.

[Emlyn1971]

Ingen bygger på kvikkleire. Dog hender det at det bygges på leire som har potensial til å bli kvikk under uheldige omstendigheter.

Endret 11. januar 2021 av Emlyn1971

[Emlyn1971]

Emlyn1971 skrev (1 minutt siden):

Stemmer, ingen bygger på kvikkleire. Dog hender det at det bygges på leire som har potensial til å bli kvikk under uheldige omstendigheter.

 

[asshole]

xyzæøå skrev (14 timer siden):

Utbygging av nye områder: nei!

For allerede utbygde områder: Istedetfor å stabilisere hele massen i området kunne man kanskje ramme området inn, så det ikke klarer å flyte avgårde. Ser for meg å blande inn kalk og sement i en passe bred ring rundt hele området, og la det i midten stå urørt. Evt. pæling på skrå i flytretning for å øke styrken i barrieren.

Skeptisk til pæling. Det vil kanskje virke som  en sklie for leira? Selv om det ikke skal bo noen der høres det skummelt ut. Boring på skrå i flytretning og kontrollert sprenging ville laget en naturlig skråning som man kunne armert og beplantet, men krever jo at utløpet for skredet er ubebodd. Kalk\sement søyler er vel det enkleste og tryggeste, men koster nok også mest? Etter det google kan se brukes av en eller annen grunn kalk\sement søyler bare til veier og næringsbygg, men mulig det vil endre seg nå.