Vått år ga rekord: Norge har aldri produsert så mye strøm som i 2020 [Ekstra]

[Ellen Viseth]

Vått år ga rekord: Norge har aldri produsert så mye strøm som i 2020 [Ekstra]

[aanundo]

Artikkelen sier ingen ting om økonomien, som er den viktigste siden av energisystemet.

I en tidligere artikkel er Lyse sine tall presentert, hvor en får inntrykk av at 15 TWh som renner i havet representerer et tap på 40 mrd.

40 mrd. delt på 15 TWh gir kr 2,67/kWh, som ikke har noe med markedsprisen på strøm å gjøre.

Det hadde vært interessant om TU prøvde å finne ut hvordan energiselskapene regner.

Er det slik at mye nedbør og billig strøm til oss strømkunder betrakter staten og energiselskapene som tap?

Egentlig et paradoks at mye vann fører til lave priser og tap for energiselskapene, som derfor helst ønsker at nye utbygginger stopper opp slik at strøm blir mangelvare med høye priser og stort overskudd som resultat.

Bør ikke politikerne lage en politikk som er best for oss strømkunder?

Det at el-sertifikat ordningen fjernes kan tyde på at politikerne prioriterer interessene til energiselskapene.

Et tankekors, egentlig.

[qualbeen]

Dersom det regner såpass mye at magasinet går fullt, og de må sende vann utenom turbin, så er tapet faktisk kroner 0,-! 

Jeg synes det er kunstig å fremstille ekstrem god tilgang på vann som et tap. Er det slik i Nordsjøen også? Dersom Equinor kommer over et giga-stort oljefelt, som er såpass stort at dagens teknologi kun klarer å pumpe opp 50% av oljen, så har Equinor tapt milliarder av dollar? 

Tilbake til Lyse: Ja, dersom magasinet hadde hatt kapasitet til å ta vare på enda mer vann, så kunne mer vann blitt oppmagasinert, og dermed kunne man sett for seg en noe større inntjening i fremtiden. Gitt at man tar vare på vannet. Men magasinet var altså fullt. Som jo faktisk gir et utgangspunkt for maks profitt! Det er ikke plass til mer vann … hvordan kan man produsere mer strøm da? 

PS: I morgen kommer jeg til å tape ca 7 millioner kroner. Jeg vinner nemlig (mest sannsynlig) ikke i Lotto. Så da kommer jeg til å regnskapsføre dette som et tap, like gjerne. Blir jo omtrent det samme … 

[EremittPåTur]

38 minutes ago, aanundo said:

Artikkelen sier ingen ting om økonomien, som er den viktigste siden av energisystemet.

I en tidligere artikkel er Lyse sine tall presentert, hvor en får inntrykk av at 15 TWh som renner i havet representerer et tap på 40 mrd.

40 mrd. delt på 15 TWh gir kr 2,67/kWh, som ikke har noe med markedsprisen på strøm å gjøre.

Det hadde vært interessant om TU prøvde å finne ut hvordan energiselskapene regner.

Er det slik at mye nedbør og billig strøm til oss strømkunder betrakter staten og energiselskapene som tap?

Egentlig et paradoks at mye vann fører til lave priser og tap for energiselskapene, som derfor helst ønsker at nye utbygginger stopper opp slik at strøm blir mangelvare med høye priser og stort overskudd som resultat.

Bør ikke politikerne lage en politikk som er best for oss strømkunder?

Det at el-sertifikat ordningen fjernes kan tyde på at politikerne prioriterer interessene til energiselskapene.

Et tankekors, egentlig.

Tankekorset er det at det koster ingenting å la vann renne nedover en elv, spesielt når magasinene er stuvfulle og eksporten på topp. Taps tallene er med andre ord høyst fiktive og det må man bare innse når man samtidig kan innrømme at eksporten faktisk var høyere i 2020 enn 2019. 

Da kan man lure på hva det var de egentlig tapte for noe. Tall på papiret er vel den enkleste og mest korrekte forklaringen.

Det som er like interessant er at noen ønsker å bruke vindturbiner til å "pumpe" vann i magasinene våre. Man vil altså bygge ut vindkraft til mange milliarder med komplisert reguleringsteknologi og reverserbare turbiner for å pumpe vann opp i våre vannmagasiner, (Vår Herre må vit hvor de skal ta det vannet ifra og om de som promoterer pumpekraftverk innser problemet med akkurat det), i stedenfor å la naturen gjøre det gratis for oss.  Det er å dra en Molbo baklengs inn i fulekassa.

 

[HF-]

EremittPåTur skrev (29 minutter siden):

Tankekorset er det at det koster ingenting å la vann renne nedover en elv, spesielt når magasinene er stuvfulle og eksporten på topp. Taps tallene er med andre ord høyst fiktive og det må man bare innse når man samtidig kan innrømme at eksporten faktisk var høyere i 2020 enn 2019. 

Da kan man lure på hva det var de egentlig tapte for noe. Tall på papiret er vel den enkleste og mest korrekte forklaringen.

Det som er like interessant er at noen ønsker å bruke vindturbiner til å "pumpe" vann i magasinene våre. Man vil altså bygge ut vindkraft til mange milliarder med komplisert reguleringsteknologi og reverserbare turbiner for å pumpe vann opp i våre vannmagasiner, (Vår Herre må vit hvor de skal ta det vannet ifra og om de som promoterer pumpekraftverk innser problemet med akkurat det), i stedenfor å la naturen gjøre det gratis for oss.  Det er å dra en Molbo baklengs inn i fulekassa.

 

Tapet ligg ikkje i vatnet som renn forbi turbinen, det gjeld den lave prisen på straum til norske forbrukere. 

[EremittPåTur]

6 minutes ago, HF- said:

Tapet ligg ikkje i vatnet som renn forbi turbinen, det gjeld den lave prisen på straum til norske forbrukere. 

Prisen på strømmen er på vannet som renner gjennom turbinen, ikke forbi.

[aanundo]

EremittPåTur skrev (32 minutter siden):

Det som er like interessant er at noen ønsker å bruke vindturbiner til å "pumpe" vann i magasinene våre. Man vil altså bygge ut vindkraft til mange milliarder med komplisert reguleringsteknologi og reverserbare turbiner for å pumpe vann opp i våre vannmagasiner, (Vår Herre må vit hvor de skal ta det vannet ifra og om de som promoterer pumpekraftverk innser problemet med akkurat det), i stedenfor å la naturen gjøre det gratis for oss.  Det er å dra en Molbo baklengs inn i fulekassa.

 

Det med "Pumpekraftverk" må du tenke gjennom en gang til, da det kan være en god og billig måte å øke energitilgangen på i våre eksisterende vannkraftverk.

Eksempelet Bygdin og Tyin illustrer dette godt. Dersom vi bruker 1 GWh for å pumpe vann fra Tyin til Bygdin blir dette vannet til 40 GWh når det brukes i turbinene i Årdal. Problemet i dette tilfellet er at vannet stjeles fra kraftverkene i Gudbrandsdalen og Glomma, men det finnes mange steder hvor vann renner ubrukt i havet fordi det ikke tilhører et nedslagsfelt til et eksisterende kraftverk.

Med relativt lite energi kan derfor vannet pumpes inn i nedslagsfeltet og denne type tunneler i høyfjellet vil neppe ødelegge naturen. Det største problemet er at fine fosser på denne måten kan misse sin verdi, så pumpekraftverk har også en bakside. I tilfellet Bygdin og Tyin kan pumpekraftverk redusere flomfaren, da vannet som pumpes fra Bygdin havner i Sognefjorden og ikke i Gudbrandsdalen. 

[qualbeen]

Men det er vel ikke noe poeng å fôre pumpen med vindkraft @aanundo? Kan vi ikke bare bruke eksisterende strøm fra et vannkraftverk til å pumpe vann fra Tyin over i Bygdin? 

Slik jeg tolker innlegget fra @EremittPåTur, så var det utbygging av vindkraft som var poenget hans. Ikke hvorvidt pumping av vann kan fungere. Mulig jeg har mistolket han altså, vrient å vite

 --

Neste gang jeg går Besseggen, håper jeg virkelig ikke å støte på en vindmøllepark på toppen der … (selv om det sikkert blåser godt).

Endret 8. januar 2021 av qualbeen

[NERVI]

32 TWh i eksport (12 TWh i 2019 + 20 TWh) og 15 TWh rett i havet, det blir 47 TWh overflod av kraft i 2020! Det blir en ganske stor batteripakke om man skal lagre så det monner.

Bare de 15 TWh som rant på havet kunne jo drive en full-elektifisert norsk bilpark i årevis!

Når elforsyningen er nær 100% naturkraft, så er det vel illusorisk at man skal kunne få avsetning med inntekter fra toppene, særlig når man handler på spotpriser. Særlig da!

Og hvilke investeringer i slukeevne og overføringskapasitet i kraftnettet som skal til, det vet vi jo noe om. Nettleie og frafall av grunnrente for å øke slukeevne? 

Det er i disse dager vi vanlige forbrukkere blir flådd for å dekke kostndene ved den dysfunksjonelle ideen om at kabler til utlandet og markedspriser skal gi de ønskede inntekter til kraftbransjen. Krafthandel med utlandet gjennom kabler kan neppe bli det columbiegget som man drømmer om, det kan vise seg å bli mer energisløsing enn netto inntekter til landet.

Spørsmålet er hvordan man skal kunne lagre mest mulig energi fra toppene i form av nødvendighetsvarer med holdbarhet, og samtidig sitte igjen med et overskudd i nasjonalregnskapet.

Endret 8. januar 2021 av NERVI

[AndersT2]

aanundo skrev (1 time siden):

Bør ikke politikerne lage en politikk som er best for oss strømkunder?

Det er dessverre lenge siden politikerne har sluttet å bry seg om hva som er godt for folket. Kun egne interesser og se bra ut for Europe/verden ellers. Det er jo noe av grunnen til at de ønsker mer overføring av strømmen ut av landet, være Europas frelser på grønn strøm, selv om det er det norske folket som har betalt for all utbyggning, og ikke får noe særlig igjen for det.

Det er jo bare å se på strømprisen i dag. Spotpris hos Gudbrandsdal Energi var 106øre, siden overføringen til utlandet nå var kommet i gang igjen. Så det var oppfordret til å ikke lade elbilen i både går og i dag på grunn av prisen. Fint det når de ønsker oss over på elbil.

[aanundo]

NERVI skrev (23 minutter siden):

Spørsmålet er hvordan man skal kunne lagre energien i toppene i form av nødvendighetsvarer med holdbarhet, og samtidig sitte igjen med et handelsoverskudd i regnskapet.

Når 15 TWh renner ubrukt i havet og snittprisen på strømmen i 2020 er 10 øre/kWh så burde det være innlysende at et elektrolyseanlegg burde bygges. Energiverkene kunne på denne måten fått snittprisen opp fra 10 til 15 øre/kWh, som ville blitt 0,05 x 132 GWh = 6,6 mrd.

En kan bygge et ganske stort elektrolyseanlegg for den summen, som vill vært nedbetalt i et enkeltår som 2020.

Har vi hydrogen kan vi lage metanol, og dersom CO2-avgiften dekker fangstanleggene på Klemetsrud og Norcem, kunne vi produsert metanol til under kr 3,-/liter. 

[NERVI]

aanundo skrev (34 minutter siden):

Når 15 TWh renner ubrukt i havet og snittprisen på strømmen i 2020 er 10 øre/kWh så burde det være innlysende at et elektrolyseanlegg burde bygges. Energiverkene kunne på denne måten fått snittprisen opp fra 10 til 15 øre/kWh, som ville blitt 0,05 x 132 GWh = 6,6 mrd.

En kan bygge et ganske stort elektrolyseanlegg for den summen, som vill vært nedbetalt i et enkeltår som 2020.

Har vi hydrogen kan vi lage metanol, og dersom CO2-avgiften dekker fangstanleggene på Klemetsrud og Norcem, kunne vi produsert metanol til under kr 3,-/liter. 

Til regnestykket ditt, så er jeg sikker på at både franske, spanske og tyske aktører her i Norge, og dansker og engelskmenn har regnet på samme måte som deg. Dessverre har ikke så mange forstått betydningen av nytteverdien i tilfeldig overskuddskraft fra vind-, sol- og vannkraft. Det er et stort problem at vår politiske ledelse er på sms med, og fortsetter å kaste penger etter fossilbransjen. I tillegg ignoreres den teknologien og industrien som er utviklet her i landet nettopp på basis av den naturgitte forutsetningen som vannkraften har vært, og fortsatt vil være. Vi får se hvilken støtte Yara får tilsagn om per tonn CO2 i utslippskutt, til sammenligning med elektrifiseringen av sokkelen. Enova har vel alt tømt budsjettet på Equinor?  Men å bruke nær milliarden i måneden til leterefusjoner er forsatt udiskutabelt!

Endret 8. januar 2021 av NERVI