Kaldt og vindstille i Europa: Strømprishopp både sent og tidlig fredag [Ekstra]

[Ellen Viseth]

Kaldt og vindstille i Europa: Strømprishopp både sent og tidlig fredag [Ekstra]

[Trestein]

De får kjøpe noen lommelyktbatterier. Enhver (selv politikere) må forstå at dette kommer med jevne mellomrom. Kaldt vær og vindstille kan vare i ukesvis. Å stoppe ned kjernekraftverkene i tyskland er uheldig. De skufler nok brunkull så det holder i slike perioder.

[EremittPåTur]

"– Er det større svingninger i prisene nå enn før? Og skyldes det at vi har bygget flere kabler til land med mye vindkraft?

– Ja, det vil være mer svingninger. Det skyldes ikke bare at vi er knyttet til land som erstatter fossil kraft med vindkraft, men at Norge og Sverige selv har bygget mye vindkraft. I Tyskland er kull erstatt av vind og sol, så vi må forvente oss økt variasjon framover, sier Rennesund."

Godt de tør innrømme det da, at dette skyldes vindkraften alle disse svingningene. Godt vi har vannkraft som bremser det hele. Med andre ord, skal du ha forutsigbare priser må man inn på atomkraft for fremtiden. 

Ta for eksempel Equinors siste jippo, havvindturbinene utenfor de britiske øyer. Foreløpig er startprisen på rundt 100mrd kroner for installert effekt på 3,6GW eller høyst 1,44GW effektivt om du legger godviljen til og regner 40% virkningsgrad (merkelig at de alltid promoterere noe de ikke kan levere). Da kan jeg fortsatt ikke se at der er noen form for regulerende kapasitet tatt med i beregningene som skal kompensere for galskapen.

Så kan du ta "skandaleprosjektet", rent økonomisk, i Finland, Olkiluoto, Det gir 1,6GW og da er tilogmed deponi og avfallshåndtering tatt med i beregningene. Nå skal jeg ikke gå inn på hvorfor overskridelsene har kommet annet enn å poengtere at det handler om dårlig prosjekt ledelse og endringer i krav fremfor problemer med selve teknologien. Men prislappen ender altså nå på rundt 90mrd kroner, og burde vert lavere. Uansett, poenget er, ett skandaleprosjekt innen atomkraften er billigere, og kraftigere, enn initial prognosene for ett havnvindturbin kraftverk, som til allt overmål, efter dagens innrømmelser, vil gi mer ustabile kraftpriser og dårlig regulerings kapasitet.

Og fortsatt er det ikke tatt høyde for magasinering av reservekraft. 

 

 

 

 

 

[aanundo]

EremittPåTur skrev (3 timer siden):

"– Er det større svingninger i prisene nå enn før? Og skyldes det at vi har bygget flere kabler til land med mye vindkraft?

– Ja, det vil være mer svingninger. Det skyldes ikke bare at vi er knyttet til land som erstatter fossil kraft med vindkraft, men at Norge og Sverige selv har bygget mye vindkraft. I Tyskland er kull erstatt av vind og sol, så vi må forvente oss økt variasjon framover, sier Rennesund."

Godt de tør innrømme det da, at dette skyldes vindkraften alle disse svingningene. Godt vi har vannkraft som bremser det hele. Med andre ord, skal du ha forutsigbare priser må man inn på atomkraft for fremtiden. 

Ta for eksempel Equinors siste jippo, havvindturbinene utenfor de britiske øyer. Foreløpig er startprisen på rundt 100mrd kroner for installert effekt på 3,6GW eller høyst 1,44GW effektivt om du legger godviljen til og regner 40% virkningsgrad (merkelig at de alltid promoterere noe de ikke kan levere). Da kan jeg fortsatt ikke se at der er noen form for regulerende kapasitet tatt med i beregningene som skal kompensere for galskapen.

Så kan du ta "skandaleprosjektet", rent økonomisk, i Finland, Olkiluoto, Det gir 1,6GW og da er tilogmed deponi og avfallshåndtering tatt med i beregningene. Nå skal jeg ikke gå inn på hvorfor overskridelsene har kommet annet enn å poengtere at det handler om dårlig prosjekt ledelse og endringer i krav fremfor problemer med selve teknologien. Men prislappen ender altså nå på rundt 90mrd kroner, og burde vert lavere. Uansett, poenget er, ett skandaleprosjekt innen atomkraften er billigere, og kraftigere, enn initial prognosene for ett havnvindturbin kraftverk, som til allt overmål, efter dagens innrømmelser, vil gi mer ustabile kraftpriser og dårlig regulerings kapasitet.

Og fortsatt er det ikke tatt høyde for magasinering av reservekraft. 

Olkilouto på 1,6 GW som bygges for 90 mrd. stemmer med det jeg også kan finne ut, som gir LCOE på ca 60 øre/kWh.

Atomenergi ligger mellom 60 og 80 øre/kWh og er stabil, men oppryddingen etter Kjeller- og Halden viser at det er et problem i etterkant som ikke blir tatt med i regningen.

Equinor sitt tilslag for byggingen av Doggerbank på 45 øre/kWh viser LCOE for bunnfast vindkraft.

Et energiregime som har været som innsatsfaktor må nødvendigvis bli ustabilt, men problemene med å gjøre den ustabile energien stabil blir overdrevet.

Et elektrolyseanlegg og produksjon av metanol i Norge i 2020 kunne faset ut rundt 300 000 dieselbiler, og redusert CO2-utslippene med 50% fra denne bilparken. Så hvorfor ikke satse på metanol for å lagre fornybar energi? 

[Ketill Jacobsen]

EremittPåTur skrev (3 timer siden):

Ta for eksempel Equinors siste jippo, havvindturbinene utenfor de britiske øyer. Foreløpig er startprisen på rundt 100mrd kroner for installert effekt på 3,6GW eller høyst 1,44GW effektivt om du legger godviljen til og regner 40% virkningsgrad (merkelig at de alltid promoterere noe de ikke kan levere).

Merkerlig at du som stadig kommenterer vindkraft ikke har mer innsikt i temaet? Når man oppgir effekt så må man naturligvis oppgi merkeeffekt. Det gjøres for alle slags produksjonsformer inkludert atomkraft. Personlig synes jeg at i forbindelse med vindkraft og sol, burde det også oppgis forventet årsproduksjon (i GWh eller TWh). For atomkraftverk er ikke dette så relevant da de enten leverer 100% eller er nede på grunn av planlagt vedlikehold/brenselsbytte eller at de har havarert.

For turbinene som er valgt til Dogger Bank-utbyggingen forventes en kapasitetsfaktor i området 60 til63% (Nordsjø-forhold). Altså forventes en snitteffekt over året på 2,16 til 2,27 GW.

Olkiluoto 3 startet bygging i 2005 og er fortsatt ikke satt i produksjon. Foreløpig forventes igangsetting i februar 2022 (foreløpig!).

[EremittPåTur]

48 minutes ago, aanundo said:

Olkilouto på 1,6 GW som bygges for 90 mrd. stemmer med det jeg også kan finne ut, som gir LCOE på ca 60 øre/kWh.

Atomenergi ligger mellom 60 og 80 øre/kWh og er stabil, men oppryddingen etter Kjeller- og Halden viser at det er et problem i etterkant som ikke blir tatt med i regningen.

Hva har det med Finland å gjøre. Det er jo nettopp det som er poenget. Finland HAR tatt det med i beregningene og det ikke bare for dette nye kraftverket men depoet skal brukes for alle de finske kraftverkene.

Gammle Norske synder forandrer intet på det. Og den norske prislappen stiger jo fordi noen raddisser ikke vil stole på sine alierte i frankrike og med det pussher de frem en dyrere løsning.

48 minutes ago, aanundo said:

Equinor sitt tilslag for byggingen av Doggerbank på 45 øre/kWh viser LCOE for bunnfast vindkraft.

Et energiregime som har været som innsatsfaktor må nødvendigvis bli ustabilt, men problemene med å gjøre den ustabile energien stabil blir overdrevet.

Et elektrolyseanlegg og produksjon av metanol i Norge i 2020 kunne faset ut rundt 300 000 dieselbiler, og redusert CO2-utslippene med 50% fra denne bilparken. Så hvorfor ikke satse på metanol for å lagre fornybar energi? 

Kanskje det, mulig det er grei og farbar vei men det krever jo en helt ny infrastruktur og at biler bygges om. Mange ting som må plass før bilparken er metanoldrevet og det koster miljømessigt det og.

Appropo CO2 , hva tenker du om CO2 deponering? Hvorfor er deponering av ett stoff som ikke halverer faregraden sin deponert i en grunn du ikke har kontroll på ok mens utbrente staver som deponeres innkapslet i sarkofager er fali fali. Det synes jeg er litt merkelig.

[EremittPåTur]

1 hour ago, Ketill Jacobsen said:

Merkerlig at du som stadig kommenterer vindkraft ikke har mer innsikt i temaet? Når man oppgir effekt så må man naturligvis oppgi merkeeffekt. Det gjøres for alle slags produksjonsformer inkludert atomkraft. Personlig synes jeg at i forbindelse med vindkraft og sol, burde det også oppgis forventet årsproduksjon (i GWh eller TWh).

Det er vel det jeg påpeker, hjelper lite med merkeeffekt når man kun kan unytte 40%. 40% var det forresten en Equinor artikkel som oppgav, skal se om jeg finner den atter.

1 hour ago, Ketill Jacobsen said:

For atomkraftverk er ikke dette så relevant da de enten leverer 100% eller er nede på grunn av planlagt vedlikehold/brenselsbytte eller at de har havarert.

Ja det var den innsikten da. Om du virkelig påstår at atomkraft kun kan kjøres 100% eller 0 er du nå litt på vidda.

Atomkraft ad i dag er ikke hurtigt regulerbar, det er riktig, men det samt vannkraft er en ideel kombo for en stabil og sikker miljøvennlig energi forsyning.

Quote

For turbinene som er valgt til Dogger Bank-utbyggingen forventes en kapasitetsfaktor i området 60 til63% (Nordsjø-forhold). Altså forventes en snitteffekt over året på 2,16 til 2,27 GW.

Olkiluoto 3 startet bygging i 2005 og er fortsatt ikke satt i produksjon. Foreløpig forventes igangsetting i februar 2022 (foreløpig!).

Foreløpig. Men som sakt, fortsatt er utsettelsen grunnet politikk og dårlig prosjektledelse. 

Endret 8. januar 2021 av EremittPåTur

[aanundo]

EremittPåTur skrev (1 time siden):

Appropo CO2 , hva tenker du om CO2 deponering? Hvorfor er deponering av ett stoff som ikke halverer faregraden sin deponert i en grunn du ikke har kontroll på ok mens utbrente staver som deponeres innkapslet i sarkofager er fali fali. Det synes jeg er litt merkelig.

Dersom du har lest mine tidligere innlegg rundt fangst og lagring av CO2, så stemmer ikke det du skriver med min mening. Jeg har argumentert for å fange CO2 til bruk i metanolproduksjonen. En slik politikk ville redusert behovet for store CO2-avgifter, da det er lagringen som koster desidert mest.

Metanolproduksjon vil kreve mye fornybar energi og mye CO2. Kanskje så mye CO2 at utslippene fra avfallsforbrenning, sementproduksjon og andre utslippskilder med fangstanlegg ikke strekker til. Håpet er at store dieselmotorer på skip kan fange CO2, og CO2en kan brukes mange ganger. Metanol er en bærekraftig måte å bruke energi på, ved at dagens CO2-utslipp kan reduseres opp mot 80% dersom vi får til utstrakt gjenbruk.

Stena Line har flere skip som bruker metanol, så teknologien har vi.

[RJohannesen]

Nå er jo ikke dette et stort problem siden det bare er noen få dager med litt høyere pris enn vanlig som det er snakk om. Resten av året har vi hatt veldig lave priser, og veldig billig i perioder, tilogmed negative priser. Det skal være priser over 1 krone pr kWh i veldig mange uker for å løfte prisen for det siste året til "vanlig" pris.

 

Selv lader vi elbilene om natta til lav pris, og jeg har også programmert om et par varmekabler slik at de unngår å varme morgen og kveld. Samme med VVB, skal bare koble om et relé så unngår den også effekttoppene.

[EremittPåTur]

1 hour ago, RJohannesen said:

Nå er jo ikke dette et stort problem siden det bare er noen få dager med litt høyere pris enn vanlig som det er snakk om. Resten av året har vi hatt veldig lave priser, og veldig billig i perioder, tilogmed negative priser. Det skal være priser over 1 krone pr kWh i veldig mange uker for å løfte prisen for det siste året til "vanlig" pris.

Ja nå ja, men det er jo det som er innrømmelsen i artikkelen at jo mer energi fra vindturbiner man pøser inn i markedet jo mer variabel blir strømprisen. Og da når man fort flere uker med høye priser.

Klart alle energiformer har sine svakheter som hviss de intreffer kan gi høye strømpriser en periode, slik vi så med lav fyllingsgrad i magasinene noen år tilbake. Men vindturbiner har denne "svakheten" som kan forårsake variable strømpriser som en del av sin daglige natur. 

1 hour ago, RJohannesen said:

Selv lader vi elbilene om natta til lav pris, og jeg har også programmert om et par varmekabler slik at de unngår å varme morgen og kveld. Samme med VVB, skal bare koble om et relé så unngår den også effekttoppene.

Det er nok lurt, vi kaller det nattsenking hos oss. Og så er det jo det den evindelige oppfordringen om å huske å slå av lys i rom du forlater og så videre.

Men VVB er en sak for seg selv. Klart det går å senke temperatur og slikt, men der er vel forbruket av varmtvann som er problemet, ikke hva innstillt temperatur er. Skyll tallerkener i kaldt vann osv om det må till, for eksempel. Selv skal jeg sette ut tønner for regnvann til å vanne med i stedenfor å belaste vannverket med den slags. Men det blir jo fort symbolikk.

[Ketill Jacobsen]

EremittPåTur skrev (3 timer siden):

Ja det var den innsikten da. Om du virkelig påstår at atomkraft kun kan kjøres 100% eller 0 er du nå litt på vidda.

Det var litt firkantet formulert. I praksis kjører de atomkraftverkene verden rundt nær 100% slik at kapasitetsfaktor blir rundt 90 til 95% når planlagte stopp er inkludert (hvilket det skal være ved beregning av kapasitetsfaktor). I Frankrike med stor andel atomkraft stopper de noen verk i helgene og regulerer ned noen andre. I Tyskland og Canada regulerer de atomkraftverkene ned når det er negative priser for strømmen (for å unngå konkurs). I andre land straffes ikke produsentene for overproduksjon.

[Ketill Jacobsen]

EremittPåTur skrev (7 minutter siden):

Det er nok lurt, vi kaller det nattsenking hos oss.

Nattsenking er noe helt annet! For hver grad ned på termostaten sparer en ca 5% (påståes at det ikke gjelder for varmepumper). Det R Johannesen snakker om er å la være å bruke strømkrevende utstyr på tidspunkt når strømmen er dyr!

[EremittPåTur]

2 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Nattsenking er noe helt annet! For hver grad ned på termostaten sparer en ca 5% (påståes at det ikke gjelder for varmepumper). Det R Johannesen snakker om er å la være å bruke strømkrevende utstyr på tidspunkt når strømmen er dyr!

Dersom det er det som er casen er jeg litt usikker på hvor lurt det er avhengig av hvor lang perioden med avslag er. Det blir mye masse som varmes opp igjen og svingningene blir mye større enn om du gjør en senking og dermed vil kablene stå på med full guffe i lengre perioder for å nå komfort temperatur enn om du bare senker med say 5-6°. Kommer selvsakt litt an på varmekapasiteten til gulvet og isolering men alikavel. Jeg har foreløpig ikke mulighet til annet enn senking men kunne vert artig å lage en device som styrer ulike aparaturer i huset utifra mer enn bare tid, gjerne ved å  lese av leverandørs punkt pris. Liten vits i å senke strømforbruk basert på pris dersom prisen i utgangspunktet er lav. Om formålet er å spare miljø så er det imidlertid bedre å senke ytterligerer / slå av når du ikke bruker badet og ikke på morgen kveld når du skal benytte deg av fasilitetene. Det er litt bakvendt. 

[EremittPåTur]

3 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Det var litt firkantet formulert. I praksis kjører de atomkraftverkene verden rundt nær 100% slik at kapasitetsfaktor blir rundt 90 til 95% når planlagte stopp er inkludert (hvilket det skal være ved beregning av kapasitetsfaktor). I Frankrike med stor andel atomkraft stopper de noen verk i helgene og regulerer ned noen andre. I Tyskland og Canada regulerer de atomkraftverkene ned når det er negative priser for strømmen (for å unngå konkurs). I andre land straffes ikke produsentene for overproduksjon.

Men da er vi inne på noe helt annet, nemlig umoralen i det åpne markedet og som fører til at man bygger ut områder som ellers kunne stått urørt. Akkurat det samme som man ser i Danmark der Tyske vindturbin eiere stanser Danske turbiner for å kjøre sine egne og selge strøm til Danmark, og det er ikke engangstilfeller. Ikke rart folk er i harnisk... Eller forsåvidt også når norske vannkraft lar vannet strømme forbi turbinene fordi det var mer lønnsomt (for selger selvsagt, ikke oss brukere) noe som skal ha skjedd ved Bøylefoss etter det jeg ble fortalt av lokale helter i området, (NB: Dette er ikke relatert til det påståtte 15TWh tapet til Lyse). Det er slike ting som provoserer voldsomt. 

[EremittPåTur]

6 hours ago, aanundo said:

Dersom du har lest mine tidligere innlegg rundt fangst og lagring av CO2, så stemmer ikke det du skriver med min mening. Jeg har argumentert for å fange CO2 til bruk i metanolproduksjonen. En slik politikk ville redusert behovet for store CO2-avgifter, da det er lagringen som koster desidert mest.

Metanolproduksjon vil kreve mye fornybar energi og mye CO2. Kanskje så mye CO2 at utslippene fra avfallsforbrenning, sementproduksjon og andre utslippskilder med fangstanlegg ikke strekker til. Håpet er at store dieselmotorer på skip kan fange CO2, og CO2en kan brukes mange ganger. Metanol er en bærekraftig måte å bruke energi på, ved at dagens CO2-utslipp kan reduseres opp mot 80% dersom vi får til utstrakt gjenbruk.

Stena Line har flere skip som bruker metanol, så teknologien har vi.

Hva skjer når metanol forbrennes.... det gir utslipp, Så man flytter jo egentlig bare problemet. 

 

6 hours ago, aanundo said:

Dersom du har lest mine tidligere innlegg rundt fangst og lagring av CO2, så stemmer ikke det du skriver med min mening. Jeg har argumentert for å fange CO2 til bruk i metanolproduksjonen. En slik politikk ville redusert behovet for store CO2-avgifter, da det er lagringen som koster desidert mest.

Metanolproduksjon vil kreve mye fornybar energi og mye CO2. Kanskje så mye CO2 at utslippene fra avfallsforbrenning, sementproduksjon og andre utslippskilder med fangstanlegg ikke strekker til. Håpet er at store dieselmotorer på skip kan fange CO2, og CO2en kan brukes mange ganger. Metanol er en bærekraftig måte å bruke energi på, ved at dagens CO2-utslipp kan reduseres opp mot 80% dersom vi får til utstrakt gjenbruk.

Stena Line har flere skip som bruker metanol, så teknologien har vi.

Vel jeg har jo heletiden vert på jakt etter en annen energibærer enn batterier, men er ikke sikker på om metanol lar seg gjennomføre i den skala som må til. Ikke all metanol produksjon vil være bærekraftig heller. 

https://apnews.com/article/73211470406ccf447a45e5bc51c3b938

Endret 8. januar 2021 av EremittPåTur

[RJohannesen]

EremittPåTur skrev (1 time siden):

Dersom det er det som er casen er jeg litt usikker på hvor lurt det er avhengig av hvor lang perioden med avslag er. Det blir mye masse som varmes opp igjen og svingningene blir mye større enn om du gjør en senking og dermed vil kablene stå på med full guffe i lengre perioder for å nå komfort temperatur enn om du bare senker med say 5-6°. Kommer selvsakt litt an på varmekapasiteten til gulvet og isolering men alikavel. Jeg har foreløpig ikke mulighet til annet enn senking men kunne vert artig å lage en device som styrer ulike aparaturer i huset utifra mer enn bare tid, gjerne ved å  lese av leverandørs punkt pris. Liten vits i å senke strømforbruk basert på pris dersom prisen i utgangspunktet er lav. Om formålet er å spare miljø så er det imidlertid bedre å senke ytterligerer / slå av når du ikke bruker badet og ikke på morgen kveld når du skal benytte deg av fasilitetene. Det er litt bakvendt. 

Rintig som Ketill skriver at jeg "nattsenker" om morgenen og ettermiddagen. Dette er varmekabler i betong så det er god varmekapasitet, dvs at temperaturen synker marginalt om den er av noen timer. 

Samme med VVB, med vårt forbruk av varmtvann trenger den et visst antal kWh, men den er jo et stort lager og med litt styring kan man velge når den står på. 

[aanundo]

EremittPåTur skrev (12 timer siden):

Hva skjer når metanol forbrennes.... det gir utslipp, Så man flytter jo egentlig bare problemet. 

Nei, en flytter ikke bare problemet, noe som kommer tydelig frem dersom en bruker matematikk.

Klemetsrud og Norcem skal installere fangstanlegg for CO2, og 800 000 tonn CO2 kan leveres til en metanolfabrikk.

Statnett burde derfor bygget en metanolfabrikk for å bruke noe av de 15 TWh som rant ubrukt i havet i 2020.

15 kWh + 1,3 kg CO2 = 1 liter metanol.

800 000 tonn er nok til ca 400 000 biler på metanol, dersom gjennomsnittlig kjørelengde er 1600 mil/år og de bruker 1 l/mil.

400 000 biler på diesel slipper ut ca 800 000 tonn dersom utslippet er 130 g/km.

Konklusjonen er derfor at i dag slipper både Klemetsrud, Norcem og dieselbilene ut CO2, som blir 800 000 + 800 000.

Fjernes dieselbilene slipper vi ut CO2 fra bare Klemetsrud og Norcem som blir 800 000 tonn.

Med andre ord 50% reduksjon i CO2-utslippene.

Det går rett nok med mye fornybar energi, men det har vi til tider rikelig av. 400 000 biler x 1600 mil/år x 15 000 W = 9,6 TWh.

[HF-]

aanundo skrev (7 timer siden):

Nei, en flytter ikke bare problemet, noe som kommer tydelig frem dersom en bruker matematikk.

Klemetsrud og Norcem skal installere fangstanlegg for CO2, og 800 000 tonn CO2 kan leveres til en metanolfabrikk.

Statnett burde derfor bygget en metanolfabrikk for å bruke noe av de 15 TWh som rant ubrukt i havet i 2020.

15 kWh + 1,3 kg CO2 = 1 liter metanol.

800 000 tonn er nok til ca 400 000 biler på metanol, dersom gjennomsnittlig kjørelengde er 1600 mil/år og de bruker 1 l/mil.

400 000 biler på diesel slipper ut ca 800 000 tonn dersom utslippet er 130 g/km.

Konklusjonen er derfor at i dag slipper både Klemetsrud, Norcem og dieselbilene ut CO2, som blir 800 000 + 800 000.

Fjernes dieselbilene slipper vi ut CO2 fra bare Klemetsrud og Norcem som blir 800 000 tonn.

Med andre ord 50% reduksjon i CO2-utslippene.

Det går rett nok med mye fornybar energi, men det har vi til tider rikelig av. 400 000 biler x 1600 mil/år x 15 000 W = 9,6 TWh.

Og om en bruka elbil og putta co2 fra Norcem og Klemetsrud ned under nordsjøen kjem du ned i ~0

Endret 9. januar 2021 av HF-
Glemte et poeng

[aanundo]

HF- skrev (1 time siden):

Og om en bruka elbil og putta co2 fra Norcem og Klemetsrud kjem du ned i ~0

El-bil er 1. valg, men ser vi realistisk på verden kan ikke batterier overta alle oppgaver hvor fossil energi brukes i dag.

Selv om energiinnholdet skulle dobles i batteriene vil det ikke være nok for mange brukergrupper. Tungtransport over lange avstander er en gruppe regnestykket er beregnet på. Det er også slik at lading fra fornybar energi heller ikke er tilgjengelig for det store flertallet av folk på jorden.

Spesielt sjøtransport egner seg for metanol, da store skipsmotorer kan ha fangstanlegg og dersom CO2 brukes mange ganger øker reduksjonen i CO2 utslipp fra 50% og kanskje helt opp i 80%.

Metanol kan transporteres, slik diesel transporteres i dag. 

For å skaffe verden nok fornybar energi er det fra de 70% av jordoverflaten som er hav vi må hente energien.

[Kahuna]

RJohannesen skrev (På 8.1.2021 den 16.35):

Selv lader vi elbilene om natta til lav pris, og jeg har også programmert om et par varmekabler slik at de unngår å varme morgen og kveld. Samme med VVB, skal bare koble om et relé så unngår den også effekttoppene.

Mange elbiler har en ladekalender som kan brukes til å lade på 'billige' tidspunkt men hvordan styrer du varmekablene? Jeg kikket så vidt på det i romjula og fant noen 'smarte termostater' til en drøy tusenlapp som kanskje kan gjøre jobben. Også regner jeg med at de muligens bør kobles til en 'smart sentral' for fullt utbytte.