Gå til innhold

Verdiskapende, grønn industri trenger ny norsk kraft. Hvordan skaffer vi den?


Anbefalte innlegg

Det som mangler i både artikkelen og diskusjonen er kor en skal hente meir straum. 

Eg har mest tru på bunnfast vindkraft på Doggerbank. Kunstige øyer er allerede planlagt, og UHVDC kabler kan knytte Norge til Europa via desse øyane. 

Energieffektivisering har stort potensial, opprusting av eksisterende bygningsmasse og effektivisere oppvarming. Vanlige straumkunder betaler inn til Enova, men dei støtter ikkje utskifting av vindu og etterisolering. Dermed betaler norske straumkunder for bergvarmeanlegg for rikfolk, elektrifisering av cruisekaier og eksperimentell teknologi. 

Norsk vannkraft har stort potensiale. Småkraft blir bygt mindre enn potensialet for å unngå beskatning. Minimum vassføring kan reduserast, en kan bygge nye eller større vassmagasin, og en kan flytte vatn frå aust mot vest for å få bedre utnytting. 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

TU snakker om kraft her som om det var noe statisk. Vi har en enorm overproduksjon i mai-juli og kraftig underproduksjon i desember-mars. Kraftkrevende industri krever konstant kraft gjennom året. Norske bygg forbruker i motfase, vesentlig mer om vinteren når vi produserer lite, enn om sommeren. Logikken er åpenbar: Skal vi ha mer kraftkrevende industri må vi skaffe til veie mer tilgjengelig energi om vinteren.

Det er mange måter å gjøre det på:

- Energieffektivisere norske bygg så de bruker mindre om vinteren

- Termiske energilagre (jordvarme/bergvarme) som lagrer overskuddsenergien fra sommeren til vinteren

- Økt energiproduksjon om vinteren (= vindkraft)

- Økt import om vinteren (= vindkraft)

Å bygge helårsproduksjon som kjernekraft eller gasskraft er ganske meningsløst ettersom vi allerede har overflod om sommeren, så de i praksis vil settes ut av drift halve året og gjøre at den allerede dyre investeringen bare får betjent gjelda halve året. Denne idiotiske idéen ser ut til å være tuftet på forestillingen om at norsk kraftproduksjon er et statisk fenomen.

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar
HF- skrev (13 minutter siden):

Det som mangler i både artikkelen og diskusjonen er kor en skal hente meir straum. 

Eg har mest tru på bunnfast vindkraft på Doggerbank. Kunstige øyer er allerede planlagt, og UHVDC kabler kan knytte Norge til Europa via desse øyane. 

Energieffektivisering har stort potensial, opprusting av eksisterende bygningsmasse og effektivisere oppvarming. Vanlige straumkunder betaler inn til Enova, men dei støtter ikkje utskifting av vindu og etterisolering. Dermed betaler norske straumkunder for bergvarmeanlegg for rikfolk, elektrifisering av cruisekaier og eksperimentell teknologi. 

Norsk vannkraft har stort potensiale. Småkraft blir bygt mindre enn potensialet for å unngå beskatning. Minimum vassføring kan reduserast, en kan bygge nye eller større vassmagasin, og en kan flytte vatn frå aust mot vest for å få bedre utnytting. 

"Det som mangler i både artikkelen og diskusjonen er kor en skal hente meir straum."

Ja, det er denne siden av debatten som er mest interessant, men dersom jeg viser bilde av teknologien som kan brukes på havet for å høste energi fra vind og bølger på en billig måte, blir innlegget slettet.

Nå er det rundt 1 år siden jeg viste bildet sist, så kanskje jeg burde få lov til å vise bilde og legge opp til en debatt om teknologi en gang pr. år.

Slik det er nå står jeg i fare for å bli utestengt fra forumet, da jeg har blitt utestengt i 5 dager allerede og fått ytterligere 3 advarsler.

Moderator bruker reglene for OT, monolog og skjult reklame, men litt trist at ikke konkret teknologi kan debatteres. 

Lenke til kommentar
aanundo skrev (1 minutt siden):

"Det som mangler i både artikkelen og diskusjonen er kor en skal hente meir straum."

Ja, det er denne siden av debatten som er mest interessant, men dersom jeg viser bilde av teknologien som kan brukes på havet for å høste energi fra vind og bølger på en billig måte, blir innlegget slettet.

Nå er det rundt 1 år siden jeg viste bildet sist, så kanskje jeg burde få lov til å vise bilde og legge opp til en debatt om teknologi en gang pr. år.

Slik det er nå står jeg i fare for å bli utestengt fra forumet, da jeg har blitt utestengt i 5 dager allerede og fått ytterligere 3 advarsler.

Moderator bruker reglene for OT, monolog og skjult reklame, men litt trist at ikke konkret teknologi kan debatteres. 

Problemet er nok ikkje teknologien eller debatten, men den ekstremt høge frekvensen på gjentagelse, som best kan beskrivast som spam. Moderatorane beskytter berre forumet og brukerane. Du har et interessant konsept, som sikkert burde testast i 1:1, men du oppnår ikkje det med å presentere konseptet her flere ganger kvar dag. Lykke til, men promoter det i andre kanaler

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (2 timer siden):

@aanundo Det er en veldig god kombinasjon, flott konsept og interessant teknisk, og sånn sett greit å diskutere.

@HF- Jeg tror ikke det er ment eller egnet som markedsføring. Mer som engasjerende prat med likesinnede teknisk interesserte.

Som pensjonist og med patenter som hobby har Aanundo behov for å komme i kontakt med noen som kan få arbeidsplasser ut av industriideer. 

Det er formålet.

Lenke til kommentar

Jeg har prøvd å lære bort noe til aanundo om patentsøknadsskriving men uten at det hjalp (eller det kanskje var for sent, husker ikke tidspunkter, søknaden ble innlevert i 2019). Krav 1 i hans patent inneholder følgende:

Quote

består av en endestopper (q) og et glidehus (g) med innmontert glider (j), bestående av vangene (m1, m2), en aksel (n), et hjul (h), en stopper (t) og en fjær (k), og videre er glidehus (g) montert på et fundament bestående av en monteringsplate (f)

Denne delen inneholder altså hele 3 ganger en eller annen form av "består av" som er en dødssynd å skrive i et patentkrav (https://en.wikipedia.org/wiki/Transitional_phrase). Kan tenke meg at relevante personer i denne næringen ser patentet, ser 3 x "består av" i krav 1, noterer seg kanskje ideen og går videre - dette patentet kommer de mest sannsynlig rund uten store problemer - ingen grunn å bruke tid på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
aanundo skrev (10 timer siden):

"Det som mangler i både artikkelen og diskusjonen er kor en skal hente meir straum."

Ja, det er denne siden av debatten som er mest interessant, men dersom jeg viser bilde av teknologien som kan brukes på havet for å høste energi fra vind og bølger på en billig måte, blir innlegget slettet.

Nå er det rundt 1 år siden jeg viste bildet sist, så kanskje jeg burde få lov til å vise bilde og legge opp til en debatt om teknologi en gang pr. år.

Slik det er nå står jeg i fare for å bli utestengt fra forumet, da jeg har blitt utestengt i 5 dager allerede og fått ytterligere 3 advarsler.

Moderator bruker reglene for OT, monolog og skjult reklame, men litt trist at ikke konkret teknologi kan debatteres. 

Start en egen tråd. Der kan en ha en seriøs diskusjon om emnet du ønsker. 

Lenke til kommentar
trikola skrev (19 timer siden):

Jeg har prøvd å lære bort noe til aanundo om patentsøknadsskriving men uten at det hjalp (eller det kanskje var for sent, husker ikke tidspunkter, søknaden ble innlevert i 2019). Krav 1 i hans patent inneholder følgende:

Denne delen inneholder altså hele 3 ganger en eller annen form av "består av" som er en dødssynd å skrive i et patentkrav (https://en.wikipedia.org/wiki/Transitional_phrase). Kan tenke meg at relevante personer i denne næringen ser patentet, ser 3 x "består av" i krav 1, noterer seg kanskje ideen og går videre - dette patentet kommer de mest sannsynlig rund uten store problemer - ingen grunn å bruke tid på.

Ja. kanskje du har et poeng, men problemet dersom en formulerer seg mer rundt er at du kanskje ikke får patent fordi formuleringen er for nær det som finnes.

Tar gjerne mot råd, men da helst fra noen som faktisk har patenter selv å vise til. Jeg har fått 9 meddelt så langt, og skulle jeg bruke patentkontor ville utgiftene nærmet seg 1 mil. Det er grenser for hvor mye penger en skal bruke på en hobby.

Patentet du viser til er kanskje det minst viktige av de alle, men poenget er at glidemekanismen kan brukes i patentet jeg fikk i desember 2020, og skulle trengemekanismen i dette patentet brukes av en oppdretter blir en ikke hindret av andre patenter.

Lenke til kommentar
HF- skrev (2 timer siden):

Høge priser rundt oss og stor eksport kjører opp prisen, no1 får 99€/MWh frå 17-18 i dag. Og vi kan sjå fram til at media melder at dette skyldes kaldt vær og høgt forbruk, lite tilsig og lite vind. 

Ja, 80 øre/kWh er høg pris i Norge når magasinene er fulle, men slik er markedet, og Statnett/Statkraft ser muligheten til å tjene penger når strømprisen i landene rundt oss er høg.

Vi har hatt debatter rundt strømpriser mange ganger, og slik jeg har forstått ACER-regelverket som Norge må forholde seg til, så tjener Statnett penger på prisforskjellen mellom f. eks. Norge og Danmark. Etter nyttår har prisen vært lik i Norge, Sverige og Danmark, men vi eksporterer likevel. Hvem får pengene når prisen er like?

Det har også vært sagt at Statnett bestemmer dette, men nå er det Statkraft som tjener penger ved å selge strømmen dyrt både til Norge og landene rundt oss. Kan Statnett nekte eksport når de ikke tjener penger, slik at strømprisen i Norge blir lavere?

I 2020 har valget vært lave strømpriser eller å sende vannet ubrukt i havet, men dette gjelder tydeligvis ikke lengre.

Det som er skremmende er at politikerne ikke har lagt inn begrensninger i strømeksporten, slik at vi kan ende opp med svært høye priser i en situasjon vor magasinene tappes fra nå til desember, og vi må importere strøm neste vinter fordi magasinene er nedtappet.

Vanskelig å si hva Tyskland skal ha for strømmen i et slikt tilfelle, når både kull- og atomkraft er faset ut.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
aanundo skrev (6 minutter siden):

Ja, 80 øre/kWh er høg pris i Norge når magasinene er fulle, men slik er markedet, og Statnett/Statkraft ser muligheten til å tjene penger når strømprisen i landene rundt oss er høg.

Vi har hatt debatter rundt strømpriser mange ganger, og slik jeg har forstått ACER-regelverket som Norge må forholde seg til, så tjener Statnett penger på prisforskjellen mellom f. eks. Norge og Danmark. Etter nyttår har prisen vært lik i Norge, Sverige og Danmark, men vi eksporterer likevel. Hvem får pengene når prisen er like?

Det har også vært sagt at Statnett bestemmer dette, men nå er det Statkraft som tjener penger ved å selge strømmen dyrt både til Norge og landene rundt oss. Kan Statnett nekte eksport når de ikke tjener penger, slik at strømprisen i Norge blir lavere?

I 2020 har valget vært lave strømpriser eller å sende vannet ubrukt i havet, men dette gjelder tydeligvis ikke lengre.

Det som er skremmende er at politikerne ikke har lagt inn begrensninger i strømeksporten, slik at vi kan ende opp med svært høye priser i en situasjon vor magasinene tappes fra nå til desember, og vi må importere strøm neste vinter fordi magasinene er nedtappet.

Vanskelig å si hva Tyskland skal ha for strømmen i et slikt tilfelle, når både kull- og atomkraft er faset ut.

Norsk straumproduksjon ligg rundt 26 MW, i Tyskland lever kolkraft aleine 27,5MW. Så det er nok et stykke fram i tid før dei klarer seg uten den

Lenke til kommentar
6 hours ago, aanundo said:

kanskje du har et poeng, men problemet dersom en formulerer seg mer rundt er at du kanskje ikke får patent fordi formuleringen er for nær det som finnes.

Er litt usikker hva du mener, men antageligvis har du ennå ikke lært hvorfor det finnes uselvstendige patentkrav.

Krav 1 skal alltid være så generell som mulig (nettopp 'omfatter' istedenfor 'består av'), deretter kan de uselvstendige krav som henviser til krav 1 fremlegge tilleggstrekk. Hvis et tilleggstrekk kan føre til patent så får du beskjed av saksbehandleren om det, slår sammen krav 1 og det uselvstendige krav og har et nytt krav 1 som kan patenteres.

Men sålenge du ikke skriver uselvstendige krav kan granskeren ikke granske disse og kan ikke 'hjelpe' deg. Det er kun svært sjeldent at granskerne gransker trekk ut fra beskrivelsen og figurene.

Lenke til kommentar
HF- skrev (5 timer siden):

Norsk straumproduksjon ligg rundt 26 MW, i Tyskland lever kolkraft aleine 27,5MW. Så det er nok et stykke fram i tid før dei klarer seg uten den

Norsk strømproduksjon ligger på ca 17 GW (17.000 MW) i snitt gjennom året. Tysk kullkraft ligger på ca 12 GW (ca 20% av produksjon i Tyskland per nå). Maks installert effekt i Norge er ca 33 GW. Tyske kullkraftverk går stadig mer på dellast og produksjonen er gått kraftig ned i 2019 og i fjor.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...
Simen1 skrev (På 6.1.2021 den 11.41):

TU snakker om kraft her som om det var noe statisk. Vi har en enorm overproduksjon i mai-juli og kraftig underproduksjon i desember-mars. Kraftkrevende industri krever konstant kraft gjennom året. Norske bygg forbruker i motfase, vesentlig mer om vinteren når vi produserer lite, enn om sommeren. Logikken er åpenbar: Skal vi ha mer kraftkrevende industri må vi skaffe til veie mer tilgjengelig energi om vinteren.

Det er mange måter å gjøre det på:

- Energieffektivisere norske bygg så de bruker mindre om vinteren

- Termiske energilagre (jordvarme/bergvarme) som lagrer overskuddsenergien fra sommeren til vinteren

- Økt energiproduksjon om vinteren (= vindkraft)

- Økt import om vinteren (= vindkraft)

Å bygge helårsproduksjon som kjernekraft eller gasskraft er ganske meningsløst ettersom vi allerede har overflod om sommeren, så de i praksis vil settes ut av drift halve året og gjøre at den allerede dyre investeringen bare får betjent gjelda halve året. Denne idiotiske idéen ser ut til å være tuftet på forestillingen om at norsk kraftproduksjon er et statisk fenomen.

Enig i problemstillingen, men det er vel ikke noe som tilsier at mer vindkraft nødvendigvis er det riktige?

Det blåser jo en del om sommeren også. Er det riktigere å ha mange vindgeneratorer stående stille om sommeren enn alternativene?
Gode lagringsmuligheter vil gjøre at man kan spare på energien fra sommeren, men hvorfor akkurat vindenergi?

Vindenergi er i teorien bra, men er utrolig arealkrevende, krever store inngrep i naturen og ødelegger dyrelivet i store områder.
Utfordringen med vindkraft at det krever et enormt antall for at det skal monne. Jeg ser helst at man grundig vurderer andre alternativer før man går for en slik storstilt nedbyggingen av uberørt natur i Norge. 

Lenke til kommentar
KalleKanin skrev (41 minutter siden):

Enig i problemstillingen, men det er vel ikke noe som tilsier at mer vindkraft nødvendigvis er det riktige?

Det blåser jo en del om sommeren også. Er det riktigere å ha mange vindgeneratorer stående stille om sommeren enn alternativene?
Gode lagringsmuligheter vil gjøre at man kan spare på energien fra sommeren, men hvorfor akkurat vindenergi?

Vindenergi er i teorien bra, men er utrolig arealkrevende, krever store inngrep i naturen og ødelegger dyrelivet i store områder.
Utfordringen med vindkraft at det krever et enormt antall for at det skal monne. Jeg ser helst at man grundig vurderer andre alternativer før man går for en slik storstilt nedbyggingen av uberørt natur i Norge. 

Innlegget var 100% fokusert på når energiproduksjon og jeg så derfor bort fra utfordringene med dyreliv og arealbruk, men jeg er helt enig i at det er problemer. Hvis det kan løses ved å sette turbinene til havs så bør det det. Men da seiler jo også et annet problem opp: økonomi.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...