Leve normalt med fedme?

[Okapi]

13 hours ago, Kajac said:

PS: Jeg er selv overvektig, sikkert nær eller rundt kategorien fedme, selv om jeg er noen titalls kilo lettere enn TS. Men jeg vet hvor vanskelig det er å finne motivasjonen til å gå ned i vekt, og det er ingenting som er mer demotiverende enn slike som @Skandinav og @DaniNichi. Men det kan jo hende målet deres er at vi skal bli så nedtrykte at vi tar selvmord eller dør av andre fedme-relaterte skader, slik at vi ikke lenger er "en utgift for staten og skattebetalere."

Jeg tror dessverre at det for veldig mange faller seg naturlig å bruke shaming og drittslenging for å fremme en endring i andre mennesker. Man ser det i miljøvern og dyrevern (du er et miljøfiendtlige dyrehatende monster hvis du spiser den burgeren!), i feminisme og antirasisme (kill all straight white cis men!), og selvsagt innenfor helse.

Har liten tro på at det funker, tvert imot virker det heller som om det driver folk fra hverandre. I beste fall unngår man folkene som holder på sånn, i verste fall ender man opp med å slutte seg til den diametralt motsatte og like ille gruppen. Uansett er det ingen problemer som faktisk blir løst.

TS, jeg synes du burde lytte til din egen kropp. Det er nok lurt å holde seg aktiv og drive med litt forebyggende trening, og ta eventuelle symptomer du måtte oppleve på alvor. Samtidig er det aller viktigste at du selv er fornøyd med kroppen din, både når det gjelder utseende og hvordan du føler deg. Aldri la skam være det som driver deg til å gjøre endringer. Det finnes nok av eksempler på hvor galt det kan gå.

[kremt]

Når man har fått en viss vekt får man noe som heter "obesity". Kroppen din vil aktivt motvirke vektnedgang ved å produsere stoffer og hormoner som styrer kroppen. Derfor er det utrolig vanskelig å gå ned i vekt når man allerede ligger høyt. Folk har ulike grunner til sin høye vekt men jeg tenker at det som ofte er undeliggende kan være psykiske problemer som startet det hele. En aktiv livsstil er utrolig viktig for å beholde en god helse gjennom livet. Alt dette krever konstant oppfølging for at man skal holde seg "fit".

[Lakrisen]

Kajac skrev (På 31.12.2020 den 0.36):

Han begynner innlegget sitt med at det allerede er "for sent". Da har han lagt listen for resten av innlegget, uansett hvor informativt det er. Om man har noen form for depresjon eller psykiske problemer spiller ikke resten av teksten så stor rolle, skaden har allerede skjedd i starten av innlegget.

Nå tror jeg verken Skandinav eller DaniNichi mente noe vondt med det de skrev (sistnevne har til og med beklaget), men når det gjelder slike teamer er det ofte lurt å trø litt varsomt. Jeg vet også hvilken holdning en god del av brukerne her inne har til overvektige, og jeg tilla kanskje Skandinav denne holdningen litt prematurt.

Skal man motivere noen til å gå ned i vekt er det siste man bør gjøre å spamme dem med alskens fakta om hvor livsfarlig overvekt er. Det fungerer nok for noen, men for mange (meg inkludert) gjør det oss bare mindre motivert. Det finnes også de som rett og slett ikke ønsker å gå ned i vekt. Dersom noen velger denne veien, bør det være helt og holdens vedkommendes valg. Man bestemmer over egen kropp, både på godt og vondt.

Om du tolker det som "for sent" må du ta det på din kappe. Det han skriver er at tiden egentlig har rent ut når det kommer til kroniske skader, og det er jo sant, og absolutt noe trådstarter selv vet. Kroppen vår er ikke skapt for å bære på mange titalls kilo overvekt. Det er åpenbart at det på sikt vil gjøre stor skade på kroppen. På en annen side er vi mennesker ganske sterke og vi har en helt sinnssyk psyke som klarer å ignorere faresignaler til den store gullmedalje bare vi vil det nok. Dette gjelder ikke bare de som er overvektige, det gjelder alle. Ignoranse finner du i oss alle på noen punkt. Bare fordi man er deprimert eller har psykiske problemer betyr ikke det at innlegget vil bli tolket i verste mening? Jeg er deprimert og overvektig selv, men begynte ikke å grine og gikk i full forsvarsmodus når jeg leste innlegget til @Skandinav? Er det slik at vi som er psykisk syke er skjørere og ikke tåler en dritt, er det det du hentyder? 

Når du skriver et innlegg om at du er tjukk, later som alt er bra og ikke vil gjøre noe med det, da må du forvente at folk vil reagere og dele sine meninger. Man er ikke fritatt realitetsorientering og fakta fordi man er tjukk. 

Man bestemmer over egen kropp på godt og vondt, ja. Det er ingen her som har påstått noe annet. 

Okapi skrev (22 timer siden):

Jeg tror dessverre at det for veldig mange faller seg naturlig å bruke shaming og drittslenging for å fremme en endring i andre mennesker. Man ser det i miljøvern og dyrevern (du er et miljøfiendtlige dyrehatende monster hvis du spiser den burgeren!), i feminisme og antirasisme (kill all straight white cis men!), og selvsagt innenfor helse.

Har liten tro på at det funker, tvert imot virker det heller som om det driver folk fra hverandre. I beste fall unngår man folkene som holder på sånn, i verste fall ender man opp med å slutte seg til den diametralt motsatte og like ille gruppen. Uansett er det ingen problemer som faktisk blir løst.

Dette! 

[Lakrisen]

kremt skrev (22 timer siden):

Når man har fått en viss vekt får man noe som heter "obesity". Kroppen din vil aktivt motvirke vektnedgang ved å produsere stoffer og hormoner som styrer kroppen. Derfor er det utrolig vanskelig å gå ned i vekt når man allerede ligger høyt. Folk har ulike grunner til sin høye vekt men jeg tenker at det som ofte er undeliggende kan være psykiske problemer som startet det hele. En aktiv livsstil er utrolig viktig for å beholde en god helse gjennom livet. Alt dette krever konstant oppfølging for at man skal holde seg "fit".

Min erfaring er at dette er sant. Jeg er overvektig som følge av psykiske problemer. Jeg har et stort ønske om å ta tak, og jobber daglig med å gå ned, men dessverre tar det sin tid ettersom jeg møter ganske store utfordringer underveis. Og på toppen av kaka har jeg andre utfordringer relatert til sykdommen min. Ergo blir hverdagen ganske tung, og til tider kan enkle ting være uoverkommelig. Jeg vet at mange andre overvektige deler samme ståsted. Problemet er at mange har ikke innsikt i det selv og skjønner ikke helt hvor mye makt de har over egen kropp og eget sinn. Man føler seg hjelpeløs og tror ikke at man klarer det. Som overvektig får man høre mye på nettet og i det virkelige liv, og det florerer med mange råd og tips til hvordan du skal gå ned i vekt, det blir reklamert for håpløse detox shaker og fettforbrenningspiller (som ikke fungerer i det hele tatt). Hvor begynner man når "alle" har løsningen, som på sikt viser seg å ikke være løsningen? Vi er ansvarsfulle individer som vet å søke info på internett, men noen ganger kan det være vanskelig å sile ut hva som er riktig. Å gå til legen trenger ikke hjelpe det heller ettersom de fleste fastleger har lite kunnskap på dette området, men er man heldig har man en kunnskapsrik lege med peiling og erfaring med fedme. 

Den enkle løsningen er å leve med kaloriunderskudd og gå ned i vekt. Men det krever mer enn å bare spise mindre. På en annen side gjør ikke dette vektnedgang umulig. Det er MANGE som har klart det. Mange som fortsatt klarer det. Det er også mange som ikke klarer det, men skal man motiveres trenger man fokus på de som faktisk klarer å gå ned - og holde vekta der. 

[Kajac]

Lakrisen skrev (5 timer siden):

Om du tolker det som "for sent" må du ta det på din kappe. Det han skriver er at tiden egentlig har rent ut når det kommer til kroniske skader, og det er jo sant, og absolutt noe trådstarter selv vet. Kroppen vår er ikke skapt for å bære på mange titalls kilo overvekt. Det er åpenbart at det på sikt vil gjøre stor skade på kroppen. På en annen side er vi mennesker ganske sterke og vi har en helt sinnssyk psyke som klarer å ignorere faresignaler til den store gullmedalje bare vi vil det nok. Dette gjelder ikke bare de som er overvektige, det gjelder alle. Ignoranse finner du i oss alle på noen punkt. Bare fordi man er deprimert eller har psykiske problemer betyr ikke det at innlegget vil bli tolket i verste mening? Jeg er deprimert og overvektig selv, men begynte ikke å grine og gikk i full forsvarsmodus når jeg leste innlegget til @Skandinav? Er det slik at vi som er psykisk syke er skjørere og ikke tåler en dritt, er det det du hentyder? 

Det er min tolking ja. I hvertfall opprinnelig. Men jeg gikk nok litt unødvendig i forsvarsmodus når jeg ser tilbake på det. Jeg er vant til hvordan kommentarfeltet er her inne når det diskuteres overvekt, og når jeg så antydninger til det her også, så trakk jeg noen forhastede slutninger. 

Hvorvidt personer som er psykisk syke er "skjørere og ikke tåler en dritt" kommer nok mest av alt an på personen det gjelder. Jeg vil si at jeg tåler ganske mye, men jeg har også sett nok genuin diskriminering av overvektige her inne (og enkelte steder ellers i samfunnet) til at jeg ikke nødvendigvis tolker alt i beste mening. Noen ganger blir ting da feiltolket dessverre.

[Lakrisen]

Kajac skrev (23 minutter siden):

Det er min tolking ja. I hvertfall opprinnelig. Men jeg gikk nok litt unødvendig i forsvarsmodus når jeg ser tilbake på det. Jeg er vant til hvordan kommentarfeltet er her inne når det diskuteres overvekt, og når jeg så antydninger til det her også, så trakk jeg noen forhastede slutninger. 

Hvorvidt personer som er psykisk syke er "skjørere og ikke tåler en dritt" kommer nok mest av alt an på personen det gjelder. Jeg vil si at jeg tåler ganske mye, men jeg har også sett nok genuin diskriminering av overvektige her inne (og enkelte steder ellers i samfunnet) til at jeg ikke nødvendigvis tolker alt i beste mening. Noen ganger blir ting da feiltolket dessverre.

Ja, det er mye diskriminering av overvektige der ute. Derfor er det viktig å spre kunnskap og opplyse andre, og det er urettferdig å kalle folk idioter fordi de ikke vet bedre. Alle kan ikke vite alt, og vi kan heldigvis lære av hverandre. 

[Gjest e49e9...b67]

Hei igjen, TS her.

Jeg vil bare legge til at jeg ikke har noen psykiske problemer. Har aldri blitt mobbet eller utsatt for noen form for diskriminering pga vekten. Har selvsagt fått kommentarer, men i all hovedsak fra nær familie om jeg har gått opp i vekt. Fra lege og sånt har temaet blitt brakt opp, men alle prøver jeg har tatt av kolesterol og lignende har vært utrolig fine, så det har på ingen måte påvirket helsen så langt. Men jeg vet jo selv at det ikke er bra. Og på sikt vil det bli knyttet mer og mer risiko til fedmen min. Jeg er forøvrig høyt utdannet og har en god jobb. Problemet med jobben er at det er av typen kontorjobb, så det er ikke mye fysisk aktivitet knyttet til den. Jeg gjør det jeg kan av småting i hverdagen: går trapper fremfor å ta heis, går til og fra butikk når jeg handler, minst mulig bruk av buss eller bil. Jeg trenger heller ikke belæringen rundt kosthold, jeg vet om alle feilene jeg gjør. Som sagt: det jeg sliter mest med er motivasjon til å slanke meg.

Anonymous poster hash: e49e9...b67

[sam11net]

Gjest e49e9...b67 skrev (23 minutter siden):

Hei igjen, TS her.

Jeg vil bare legge til at jeg ikke har noen psykiske problemer. Har aldri blitt mobbet eller utsatt for noen form for diskriminering pga vekten. Har selvsagt fått kommentarer, men i all hovedsak fra nær familie om jeg har gått opp i vekt. Fra lege og sånt har temaet blitt brakt opp, men alle prøver jeg har tatt av kolesterol og lignende har vært utrolig fine, så det har på ingen måte påvirket helsen så langt. Men jeg vet jo selv at det ikke er bra. Og på sikt vil det bli knyttet mer og mer risiko til fedmen min. Jeg er forøvrig høyt utdannet og har en god jobb. Problemet med jobben er at det er av typen kontorjobb, så det er ikke mye fysisk aktivitet knyttet til den. Jeg gjør det jeg kan av småting i hverdagen: går trapper fremfor å ta heis, går til og fra butikk når jeg handler, minst mulig bruk av buss eller bil. Jeg trenger heller ikke belæringen rundt kosthold, jeg vet om alle feilene jeg gjør. Som sagt: det jeg sliter mest med er motivasjon til å slanke meg.

Anonymous poster hash: e49e9...b67

Jeg tror ikke du vil finne motivasjonen her inne, når det er sagt, så tror jeg det eneste vi her på forumet kan hjelp deg med, er å be deg lese andre post i denne tråden, hver morgen så lenge det tar..... 

[Dobbeltabbe]

Helt enkelt: Det er veldig mye enklere å gjøre noe med det nå, enn det vil bli når du begynner å merke plagene som vil komme. Det er veldig mye enklere å øke aktivitetsnivået ditt nå, enn det vil bli når du har fått smerter og slitasjeforandringer i knærne. Det er veldig mye enklere å endre kosthold nå, enn det vil være etter at du har utviklet diabetes og må ta hensyn til det i tillegg. Det er veldig mye enklere å begynne å trene nå, enn det vil bli når du må trene med sterke smerter for å gå ned de kiloene legen krever at du går ned før de i det hele tatt kan vurdere å planlegge kneoperasjon.

Ta grep og gjør endringer mens du fortsatt kan. 

Vil anbefale svømming og trening i vann, fordi det gir mindre belastning enn jogging/gåing og fordi det er fin trening for hele kroppen.

Endret 2. januar 2021 av Dobbeltabbe

[AntonMarkmus]

17 hours ago, Guest e49e9...b67 said:

Hei igjen, TS her.

Jeg vil bare legge til at jeg ikke har noen psykiske problemer. Har aldri blitt mobbet eller utsatt for noen form for diskriminering pga vekten. Har selvsagt fått kommentarer, men i all hovedsak fra nær familie om jeg har gått opp i vekt. Fra lege og sånt har temaet blitt brakt opp, men alle prøver jeg har tatt av kolesterol og lignende har vært utrolig fine, så det har på ingen måte påvirket helsen så langt. Men jeg vet jo selv at det ikke er bra. Og på sikt vil det bli knyttet mer og mer risiko til fedmen min. Jeg er forøvrig høyt utdannet og har en god jobb. Problemet med jobben er at det er av typen kontorjobb, så det er ikke mye fysisk aktivitet knyttet til den. Jeg gjør det jeg kan av småting i hverdagen: går trapper fremfor å ta heis, går til og fra butikk når jeg handler, minst mulig bruk av buss eller bil. Jeg trenger heller ikke belæringen rundt kosthold, jeg vet om alle feilene jeg gjør. Som sagt: det jeg sliter mest med er motivasjon til å slanke meg.

Anonymous poster hash: e49e9...b67

Skal ikke belære deg om hva som er sunt/usunt kosthold - det vet du nok godt selv - men vil allikevel bare poengtere følgende: "Trening tar grammene, kosthold tar kiloene" er det et uttrykk som heter. Og det stemmer. Så pass på at ikke det med å gå i trapper og den type ting blir en hvilepute for å overbevise deg selv om at du jobber med saken. At jobben din er stillesittende har sånn sett også lite og ingenting å si. Kostholdet er så og si alt, resten er bare detaljer.

Hvis du syns det er vanskelig å holde på en diett (det er det jo for de fleste som vil ned i vekt), så kan lavkarbo være et alternativ. Så slipper du i hvert fall å gå runt og være sulten hele tiden. Hvor sunt lavkarbo er i lengden strides de lærde om, men det kan i hvert fall være et alternativ for å komme i gang, og få litt fortgang i resultatene (noe som kan virke motiverende). Jeg kjenner personlig to stykker som gikk kraftig ned i vekt over relativt kort tid ved å slenge seg på ketose-diett (d.v.s. tilnærmet null karbo). Etter å ha nådd målene sine gikk de over til å spise litt karbo igjen, men begge har allikevel klart å holde seg noenlunde der de landet.

Endret 3. januar 2021 av AntonMarkmus

[AntonMarkmus]

17 hours ago, Guest e49e9...b67 said:

 

Endret 3. januar 2021 av AntonMarkmus
dobbeltpost

[Dobbeltabbe]

Noe jeg glemte å ta med i forrige innlegg: nå når du er så ung som du er, er huden din mer elastisk og vil i større grad trekke seg sammen når du går ned i vekt. Du vil nok uansett få overflødig hud om du lykkes med å gå ned til nærmere normalvekt, men det vil bli mindre enn det vil bli om du venter si 10 år med endringer. Du vil også få mye bedre resultat om du velger å fjerne overflødig hud etter vektnedgang fordi huden heler raskere. 

Det jeg prøver å si er at det er ingen ulemper med å gjøre endringer NÅ, det er bare fordeler.

[Complexity]

Du kan ha problemer med å få barn når du er i den vekta der, og helsevesenet vil heller ikke hjelpe deg med dette (medisiner/prøverør etc) når man har over en viss BMI.

Vet ikke om du ønsker barn noen gang men tenkte det var greit å nevne.

[Lakrisen]

Gjest e49e9...b67 skrev (På 2.1.2021 den 20.41):

Hei igjen, TS her.

Jeg vil bare legge til at jeg ikke har noen psykiske problemer. Har aldri blitt mobbet eller utsatt for noen form for diskriminering pga vekten. Har selvsagt fått kommentarer, men i all hovedsak fra nær familie om jeg har gått opp i vekt. Fra lege og sånt har temaet blitt brakt opp, men alle prøver jeg har tatt av kolesterol og lignende har vært utrolig fine, så det har på ingen måte påvirket helsen så langt. Men jeg vet jo selv at det ikke er bra. Og på sikt vil det bli knyttet mer og mer risiko til fedmen min. Jeg er forøvrig høyt utdannet og har en god jobb. Problemet med jobben er at det er av typen kontorjobb, så det er ikke mye fysisk aktivitet knyttet til den. Jeg gjør det jeg kan av småting i hverdagen: går trapper fremfor å ta heis, går til og fra butikk når jeg handler, minst mulig bruk av buss eller bil. Jeg trenger heller ikke belæringen rundt kosthold, jeg vet om alle feilene jeg gjør. Som sagt: det jeg sliter mest med er motivasjon til å slanke meg.

Anonymous poster hash: e49e9...b67

Folk går ikke ned i vekt fordi de er motiverte 24/7. Ingen er motivert og på topp hele tiden. Dedikasjon er nøkkelen. Man setter et mål og bestemmer seg for å nå det, koste hva det koste vil. Man drar på trening selv om man ikke har lyst. Man spiser sunt og variert selv om man egentlig ikke vil spise/vil spise junk/vil drite i å ta ansvar for hva man putter i kroppen. Man tar kontroll. Problemet til oss overvektige er at vi til tider gjør oss selv hjelpeløse og mister kontrollen fullstendig, og legger ansvaret på omgivelsene og gir alt annet enn oss selv skylden. Og ikke minst leter vi etter unnskyldninger for våre handlinger. 

Vil du ikke gå ned i vekt: ok. Det er din kropp og ditt liv, og du gjør som du vil. Folk bruker dop, folk røyker og folk gjør ting som ikke er bra for dem hele tiden. Du skylder ingen andre enn deg selv å gå ned i vekt. På en annen side kan det være greit å vite hva du går i møte. Problemet er at du sannsynligvis fornekter det og ikke innser realiteten, for om du faktisk visste hva du går til, så hadde du gått ned i vekt uten problemer og uten å se deg tilbake. Om folk visste hvor jævlig det er å ha kols, og hvordan det sakte men sikkert tar livet av deg, så ville de stumpa sigaretten på dagen. Vi lever i en boble noen ganger og jeg tror mange mennesker ikke evner å tenke langsiktig. Meg selv inkludert.