Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

det man sier i affekt... mener man?


Gjest f9e4e...584

Anbefalte innlegg

Gjest f9e4e...584

Hva mener dere? Det man sier i affekt.. mener man det? kanskje man mener litt? er man kun ute etter å såre eller sier man det man egentlig mener men ikke tør å si det ellers? 

Og det å si stygge ting når man er sint... er det så vanlig eller kun jeg som ikke er vant med det? 
I et par episoder de siste årene har min samboer sagt så masse rart til meg midt i krangelen at jeg begynner faktisk å lure på om han mener det, og om jeg er riktig person for h****. " Det lukter vondt av deg... " "Jeg begynner å skjønne hvorfor din eks hater deg, kanskje jeg må alliere meg med h*** så skal du se hva du fortjener" " du er uinteressant og kommer aldri til å lykkes med karrieren din"   "du er blitt litt psykopat som din eks"... 

Det har gått så inn på meg at jeg begynner å tro at jeg ikke er egnet til forhold/leve sammen med noe. Det skal sies at vi har barn sammen.. 

Anonymous poster hash: f9e4e...584

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det spørs. Enkelte gongar brukar ein fustrasjonen til å seie akkurat det ein meiner, andre gongar er ein så fustrert at ein seier ting berre for å såre. Det er ingen fasit på dette.

Du må berre vurdere det utifrå situasjonen. Korleis reagerer du når han seier stygge ting?
Om han er ute etter å såre, og du viser at du blir såra så oppnår han det han vil. Om han er ute etter å såre og du ikkje viser at du blir såra så kan det være ein måte å teste på. Om han då seier endå styggare ting så er det nærliggande å tenke at det er din reaksjon han er ute etter. Om han fortsetter å seie stygge ting sjølv om du ikkje reagerer på det, og det er dei samme tinga som han gjentar så er det meir nærliggande å tenke at han seier det han meiner.
Så om han er ute etter å være ærleg med deg så vil han nok holde seg til å nemne dei samme tinga.

Lenke til kommentar
Gjest f9e4e...584

ja. forhold er aldri enkelt. 

Jeg er ikke god på å krangle, så jeg unngår det og ber om tid og rom til jeg har satt tankene på plass... 

mens h***** vil løse alt med en gang og blir utrolig sur for jeg ikke vil snakke ut med en gang. 

på juleaften ba jeg h**** la meg være alene for jeg var sliten og ikke hadde så mye å komme med... alle hadde drukket sitt og jeg var edru.. jeg mente at babyer og alkohol ikke hørte sammen. Da "stinket jeg" helt plutselig. Jeg var "nedlatende og utakknemlig". Jeg måtte skjønne at folk ville kose seg med alkohol.. å ja.. det er hel ok. men hold dere unna babyen bare mente jeg. 

Da pøste det på med mange flotte adjektiver om min fortid, om min familie, om meg selv... jeg sa ikke stort og ba om et rom for meg selv, man ble bare 5000x mer sint osv.. 

Anonymous poster hash: f9e4e...584

Lenke til kommentar
48 minutes ago, Guest f9e4e...584 said:

Hva mener dere? Det man sier i affekt.. mener man det? kanskje man mener litt? er man kun ute etter å såre eller sier man det man egentlig mener men ikke tør å si det ellers? 

Og det å si stygge ting når man er sint... er det så vanlig eller kun jeg som ikke er vant med det? 
I et par episoder de siste årene har min samboer sagt så masse rart til meg midt i krangelen at jeg begynner faktisk å lure på om han mener det, og om jeg er riktig person for h****. " Det lukter vondt av deg... " "Jeg begynner å skjønne hvorfor din eks hater deg, kanskje jeg må alliere meg med h*** så skal du se hva du fortjener" " du er uinteressant og kommer aldri til å lykkes med karrieren din"   "du er blitt litt psykopat som din eks"... 

Det har gått så inn på meg at jeg begynner å tro at jeg ikke er egnet til forhold/leve sammen med noe. Det skal sies at vi har barn sammen.. 

Anonymous poster hash: f9e4e...584

 

Krangler dere mye og ofte?

Man sårer ikke de man er glad i med vilje, selv om man skulle være uenige og krangler litt - og  man nedverdiger dem i alle fall ikke med mindre man har problemer med seg selv.

Masse red flags i det du forteller om her, du kan teste han med å be om en unnskyldning.

Slik jeg leser han ut ifra det du forteller om her tror jeg ikke han vil komme med en unnskyldning til deg, men heller forsøke å snakke det bort eller kanskje til og med gå i fornektelse.

Slik han minimerer deg og tærer på din selvfølelse og selvtillit - slik føler han seg sannsynligvis også  selv i en eller annen form.

Endret av J!nx
Lenke til kommentar
Gjest f9e4e...584

jeg spurte om det.. om man kunne si unnskyld. Men da var jo det slik at jeg hadde selv sagt så mye dumt, som at jeg syns det er vanskelig å ta opp temaer, og jeg ikke liker når man drikker for mye, og at jeg syns man ikke alltid klarer å løfte blikket fra seg selv.. 

og det jeg sier er altfor sårende, så jeg må tåle å høre det jeg hørte. 
men ja.. man ønsket det "ugjort" ble det sagt. 

allikevel føler jeg at holdningen om å prøve å trykke meg med kommer ofte frem spes i når alkohol er involvert. 

Jeg har faktisk vurdert å gå min vei, men redd for at jeg krisemaskimerer... 

Anonymous poster hash: f9e4e...584

Lenke til kommentar
Gjest f9e4e...584
J!nx skrev (25 minutter siden):

Drikker han mye og ofte?

 

 

 

 

vi er mye hjemme begge to... fester sjeldent. Men jeg er nok mindre glad i alkohol enn folk flest. Så jeg føler jeg begrenser de jeg er sammen med. Kan ikke huske en bra ting som kom av fulle partnere. 

Anonymous poster hash: f9e4e...584

Lenke til kommentar
Gjest f9e4e...584
Gjest f9e4e...584 skrev (13 minutter siden):

vi er mye hjemme begge to... fester sjeldent. Men jeg er nok mindre glad i alkohol enn folk flest. Så jeg føler jeg begrenser de jeg er sammen med. Kan ikke huske en bra ting som kom av fulle partnere. 

Anonymous poster hash: f9e4e...584

så nei... ikke ofte, men litt mye når anledningen byr seg.

Anonymous poster hash: f9e4e...584

Lenke til kommentar

Er du en kald person? Kan det være at dette er et desperat forsøk på å prøve å få deg til å uttrykke deg og få deg til å involvere deg?

Jeg var ingen årrekke sammen med en kald person som aldri uttrykket følelser. Det tæret kraftig på meg. Jeg reagerte ikke akkurat sånn, men jeg innser i ettertid at jeg fokuserte min frustrasjon og mitt sinne på andre.

Prøv å kommunisere via et skriftlig medium.

Fullt mulig du krisemaksimerer og mulig du ikke gjør det. Her har vi jo bare én versjon å gå etter.

Jeg vet jeg hadde en partner som hadde hva jeg kaller et usunt forhold til alkohol. Hun var oppdratt til å frykte det og klarte ikke å ha et rasjonelt forhold til alkohol. For min del har jeg alltid kunne nytt alkohol selv om barna er i nærheten. jeg så mine foreldre komme hjem fra fest blide og lattermilde som barn, de kom inn og sa god natt og ved noen anledninger var vi på rommene våre mens det var fest i stua. Vi syntes bare det var gøy. Vi fikk masse snop og chips, fikk leie spillemaskiner og filmer for å distrahere oss. Det er politisk ukorrekt å si i disse dager, men det er fullt mulig å ta noen øl uten at barna tar skade. Det er dog veldig vanskelig å prøve å argumentere nyansene rundt dette med en korsfarer.

Mine egne stebarn fikk det på samme måte og det var bare stas når vi skulle ut. Barna oppmuntret til det i ny og ne - for de visste jo at det betydde at de fikk være litt lenger oppe og fikk masse godsaker.

Lenke til kommentar
Gjest f9e4e...584 skrev (1 time siden):

 

Alle budskap kan ha forskjellige hensikter.

...et budskap kan være ærlig, og ment godt.
...et budskap kan være ærlig, og ment vondt.
...et budskap kan være hva personen tror formidler hva du trenger å vite.
...et budskap kan være hva personen tror manipulerer deg til å innta en holdning eller følelse som er hva denne personen ønsker.
...et budskap kan være ytret i hensikt å vekke bestemte følelser hos mottaker -- uten at ytrer mener hva som sies.
...et budskap kan være ytret i hensikt å vekke bestemte følelser hos mottaker -- og ha snev av sannhet i seg.

...og så videre.

I dette tilfellet høres det ut som om vedkommende sier noe i hensikt å vekke bestemte følelser, uten gode intensjoner, og da tviler jeg på at vedkommende oppriktig mener hva som sies.
Det er ikke legitim kritikk, og er ikke noe med ytringene som er egnet å løse problemer eller hjelpe deg å bli bedre på noen måte.

Ordene virker å bare være et verktøy for å påvirke deg, manipulasjon.
Det kan være instinktivt -- psykisk vold -- som ytres i hensikt å 'vinne', vekke så negative følelser at du 'taper' konflikten gjennom å gi deg eller trekke deg tilbake, bli såret eller havner i forsvarsposisjon -- eller for å deflektere faktiske probemstillinger fra partneren din som vedkommende ikke ønsker å snakke om, ved å snakke om hva som påstås å være en av dine svakheter i stedet -- svakheter som vitterlig ikke trenger å være reelle, bare anklager som er alvorlige nok til at du havner i forsvarsposisjon.

...

Det er mye av dyrene igjen i oss.

Tenk deg en rev som har gått i en revesaks, og som forsøker å bite den som nærmer seg.
Eller en ulv som later som den er større enn deg, for at du skal bli redd.

...verbalt misbruk er samme idiotien, og er ikke noen god strategi -- men tvert i mot barnslig, og om noen oppfører seg slik, så stopper jeg dem tvert og spør dem hva de sa -- og om de mener det.
Ikke la slikt passere.
Spør om vedkommende mener det -- ikke gå på defensiven -- klandre den andre personen for å ha meningen om deg, og ha selvrespekt nok til å si at DU ikke kan tolerere at DE har slike meninger om deg, og om de ikke slutter, så gå eller be dem om å gå bort, til de har tenkt seg om.

Du bør kreve en unnskyldning -- for hvis de mener hva de sier, så kaster de bort sin egen og din tid.

Lenke til kommentar

Det er ikke sikkert det lønner seg å tvinge frem en unnskyldning da det kan føre til en meget lang og svært kostbar [kald] krig der det lureste kanskje var å bare trekke seg stille og rolig unna.

Det beste ville nok vært å kunne snakke med hverandre som voksne mennesker, helst i edru tilstand, og på den måten oppnå en styrkning av forholdet og hverandre.

Endret av J!nx
Lenke til kommentar
Gjest f9e4e...584
J!nx skrev (19 timer siden):

 

Det høres ikke så veldig sunt ut at han ikke vil unnskylde seg for sin oppførsel og heller velger å legge skylden på deg - det minner mer om en gisselsituasjon enn noe annet (oppfør deg, ellers...).

 

 

Det kan faktisk føles slik når vi krangler. 

Jeg liker ikke å krangle og gå ofte til annet rom. Men får aldri lov til å ro meg ned alene. Man kommer etter meg.. slår dører... dytter... blir små aggressiv. 

 

Meeen.... ellers er jo man drømmepartner. Dedikert, intellektuell, tilstedet, kjærlig, hardtarbeidende mm

Anonymous poster hash: f9e4e...584

Lenke til kommentar
Gjest f9e4e...584
Red Frostraven skrev (18 timer siden):

Alle budskap kan ha forskjellige hensikter.

...et budskap kan være ærlig, og ment godt.
...et budskap kan være ærlig, og ment vondt.
...et budskap kan være hva personen tror formidler hva du trenger å vite.
...et budskap kan være hva personen tror manipulerer deg til å innta en holdning eller følelse som er hva denne personen ønsker.
...et budskap kan være ytret i hensikt å vekke bestemte følelser hos mottaker -- uten at ytrer mener hva som sies.
...et budskap kan være ytret i hensikt å vekke bestemte følelser hos mottaker -- og ha snev av sannhet i seg.

...og så videre.

I dette tilfellet høres det ut som om vedkommende sier noe i hensikt å vekke bestemte følelser, uten gode intensjoner, og da tviler jeg på at vedkommende oppriktig mener hva som sies.
Det er ikke legitim kritikk, og er ikke noe med ytringene som er egnet å løse problemer eller hjelpe deg å bli bedre på noen måte.

Ordene virker å bare være et verktøy for å påvirke deg, manipulasjon.
Det kan være instinktivt -- psykisk vold -- som ytres i hensikt å 'vinne', vekke så negative følelser at du 'taper' konflikten gjennom å gi deg eller trekke deg tilbake, bli såret eller havner i forsvarsposisjon -- eller for å deflektere faktiske probemstillinger fra partneren din som vedkommende ikke ønsker å snakke om, ved å snakke om hva som påstås å være en av dine svakheter i stedet -- svakheter som vitterlig ikke trenger å være reelle, bare anklager som er alvorlige nok til at du havner i forsvarsposisjon.

...

Det er mye av dyrene igjen i oss.

Tenk deg en rev som har gått i en revesaks, og som forsøker å bite den som nærmer seg.
Eller en ulv som later som den er større enn deg, for at du skal bli redd.

...verbalt misbruk er samme idiotien, og er ikke noen god strategi -- men tvert i mot barnslig, og om noen oppfører seg slik, så stopper jeg dem tvert og spør dem hva de sa -- og om de mener det.
Ikke la slikt passere.
Spør om vedkommende mener det -- ikke gå på defensiven -- klandre den andre personen for å ha meningen om deg, og ha selvrespekt nok til å si at DU ikke kan tolerere at DE har slike meninger om deg, og om de ikke slutter, så gå eller be dem om å gå bort, til de har tenkt seg om.

Du bør kreve en unnskyldning -- for hvis de mener hva de sier, så kaster de bort sin egen og din tid.

Jeg fulgte dine råd og tok det opp i dag. 

Hvor mye av alt du sa mener du faktisk?!  Om det er så graverende slik du sa, bør vi virkelig ta noen grep her.

Fikk aldri et klart svar. Men ja.. jeg vet at jeg har jo vært gjennom utrolig mye de siste årene, eksen min dro brått med ei ny ei... krevde særeie på masse jeg trodde vi bygde sammen, jeg startet fra 0 med hjelp av foreldrene mine, min mor døde rett etter, eksen saksøkte meg igjen, jeg jobber mye overtid.. så ja jeg har ikke vært sprudlende, glad, lidenskapelig. Men jeg tar selvkritikk og prøve å skape rom for kjærligheten i hverdagen. Men jeg er tydeligvis ikke flink nok til det. 

Mulig jeg bare trenger å få psykisk hjelp eller noe slik..

Anonymous poster hash: f9e4e...584

Lenke til kommentar
Gjest f9e4e...584
Corp Por skrev (19 timer siden):

Er du en kald person? Kan det være at dette er et desperat forsøk på å prøve å få deg til å uttrykke deg og få deg til å involvere deg?

Jeg var ingen årrekke sammen med en kald person som aldri uttrykket følelser. Det tæret kraftig på meg. Jeg reagerte ikke akkurat sånn, men jeg innser i ettertid at jeg fokuserte min frustrasjon og mitt sinne på andre.

Prøv å kommunisere via et skriftlig medium.

Fullt mulig du krisemaksimerer og mulig du ikke gjør det. Her har vi jo bare én versjon å gå etter.

Jeg vet jeg hadde en partner som hadde hva jeg kaller et usunt forhold til alkohol. Hun var oppdratt til å frykte det og klarte ikke å ha et rasjonelt forhold til alkohol. For min del har jeg alltid kunne nytt alkohol selv om barna er i nærheten. jeg så mine foreldre komme hjem fra fest blide og lattermilde som barn, de kom inn og sa god natt og ved noen anledninger var vi på rommene våre mens det var fest i stua. Vi syntes bare det var gøy. Vi fikk masse snop og chips, fikk leie spillemaskiner og filmer for å distrahere oss. Det er politisk ukorrekt å si i disse dager, men det er fullt mulig å ta noen øl uten at barna tar skade. Det er dog veldig vanskelig å prøve å argumentere nyansene rundt dette med en korsfarer.

Mine egne stebarn fikk det på samme måte og det var bare stas når vi skulle ut. Barna oppmuntret til det i ny og ne - for de visste jo at det betydde at de fikk være litt lenger oppe og fikk masse godsaker.

Jeg spurte om det i dag. 

Syns du jeg er kald? Føler du at jeg ikke viser min kjærlighet og interesse? 

Du er kald når du krangler... da drar du bare din vei. Og du lider for mye pga andre ting, så du ikke skaper rom for oss i hverdagen.  Du er bare lei deg bestandig. 

 

Så ja.. problemet er bare meg tydeligvis. 

Anonymous poster hash: f9e4e...584

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...