Gå til innhold

Flere hus tatt i jordskred i Gjerdrum


Anbefalte innlegg

Alle skjønner at saken vil bli etterforsket og svært mye vil gåes i sømmene på. Pårørende og andre rammede vil være pådrivere for dette. Skyld vil bli delt. Jeg ser ikke noe stor verdi i å la saken ligge og ulme, særlig ikke med tanke på de pårørende. Det kan godt hende det er fysiske bevis som bør sikres så tidlig som mulig. Både dokumenter, tegninger, regnskapstall, varslinger, vitnebeskrivelser, bilder og videoer fra stedet før og etter hendelsen osv.

1. Etterforskning

2. Rapporter

3. Dommer / skyldfordeling

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
3 minutes ago, Simen1 said:

Alle skjønner at saken vil bli etterforsket og svært mye vil gåes i sømmene på. Pårørende og andre rammede vil være pådrivere for dette. Skyld vil bli delt. Jeg ser ikke noe stor verdi i å la saken ligge og ulme, særlig ikke med tanke på de pårørende. Det kan godt hende det er fysiske bevis som bør sikres så tidlig som mulig. Både dokumenter, tegninger, regnskapstall, varslinger, vitnebeskrivelser, bilder og videoer fra stedet før og etter hendelsen osv.

1. Etterforskning

2. Rapporter

3. Dommer / skyldfordeling

Og nettopp derfor vil man se at de som har "stakes" i dette vil be om at vi skal utsette, uthale og "respektere de rammede".

Lenke til kommentar
Sitat

Pårørende ber om fortgang i letearbeidet:

Tre personer som er antatt omkomne etter Gjerdrum-skredet, er fremdeles savnet. Pårørende ønsker fortgang i letearbeidet.

Politiet sa onsdag at det trolig ikke blir noen leting i skredmassen før neste uke.

Odd Steinar Sørengen skulle ønske at letearbeidet fortsatte med samme trykk som før. Han savner sin samboer Ann-Mari og deres datter Victoria etter skredet.

– I går fikk jeg høre, av politiet, at det kan ta én, to, tre eller fire uker før letearbeidet etter de savnede gjenopptas. Det er ikke til å leve med. Ventetiden og usikkerheten er helt uutholdelig. Det eneste jeg og andre pårørende ønsker er å få tilbake de savnede, slik at vi kan få en grav å gå til, sier Sørengen til Romerikes Blad.

– Hvis jeg ikke får tilbake jentene mine, kommer jeg aldri til å bli folk igjen, fortsetter han.

Lensmann Karl-Vidar Solberg i Ullensaker lensmannsdistrikt har forståelse for de etterlattes ønske og krevende situasjon.

– Men for å kunne gjennomføre nye, målrettede søk må vi legge en plan for at søket kan gjennomføres på en trygg og forsvarlig måte for letemannskapene. Dette er fortsatt et rasutsatt område, og vi ønsker ikke ytterligere tap av menneskeliv, sier han.

Den tredje savnede er 49 år gamle Rasa Lasinskiene. Sju personer er funnet omkommet i skredet, som gikk onsdag 30. desember.

Jeg forstår ikke dette. Hadde jeg vært pårørende kunne jeg godt levd med at mine familiemedlemmer lå begravet i raset. Heller det enn å risikere livet til letemannskap. Man vet jo at de ligger der i raset. Mange forsvinner hvert år i Norge og blir bare liggende i terrenget til noen kanskje finner dem.

Lenke til kommentar

Alle vil at sine nærmaste blir funnet slik at ein kan få ordna med begravelse, få ei grav å gå til, og at ein kan avholde ein begravelsesermoni, og ikkje minst få ei endeleg bekrefting på at vedkommande faktisk er død.
Det som er typisk når ein ikkje finn kroppen til den omkomne er at det tek lang tid før ein får avholdt begravelsessermoni ettersom ein venter i det lengste til ein kan avholde sermonien med ei kiste eller urne, ein slik sermoni speler ein viktig rolle i sorgarbeidet.

Det var nok meir vanleg å måtte forhlode seg til å aldri få ei grav å gå til for nokre tiårsidan, særleg langs kysten der folk forsvant i havet stadig vekk utan å bli funnet. I dag har vi ei langt større forventning om at ein skal klare å finne kroppen.

Jo lenger tid det tek før leitearbeidet startar opp igjen jo lavare sannsynlegheit for at dei omkomne nokon gong blir funnet. Det er heilt enorme volum å grave seg gjennom, og på eit eller anna tidspunkt så blir leitearbeidet avslutta for å kunne starte gjennoppbygginga sjølv om ikkje alle har blitt funnet.

Objektivt sett så er det heilt rett at ein ikkje kan risikere menneskeliv på å leite etter omkomne, men for aller nærmaste familie så er ønsket om at dei savna skal bli funnet så stort at ein ikkje klarer å sjå den rasjonelle sida av leitearbeidet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Sitat

Klokken er 03.56. Store deler av
Norge ligger fortsatt og sover.

Om få minutter settes en
enorm redningsaksjon i gang.

Et stort kvikkleireskred
har gått på Ask i Gjerdrum.

Det jobbes for å redde liv.

De første timene

Simon Solheim  Journalist

Louise Scharff Thommessen  Journalist

Publisert for 2 timer siden

Det rumler i bakken på Gjerdrum på årets nest siste morgen. Klokken 03.56 går strømmen. Over 1000 abonnenter er berørt.

Samtidig, på andre siden av Europa, plinger det i telefonen til Harald og Vivi Anne Witsø. De er på ferie i Spania. Strømmen har gått i huset deres i Nystulia 37.

Innen tre minutter skal alarmen de har installert gå over hele huset: Ved stuevinduene, verandadøren, soverommet, spisestuen, gjesterommet og hoveddøren.

https://www.nrk.no/norge/xl/skredet-i-gjerdrum_-dette-skjedde-de-forste-dramatiske-timene-1.15314947

Lenke til kommentar
Pc Lynet skrev (45 minutter siden):

Jeg forstår ikke dette. Hadde jeg vært pårørende kunne jeg godt levd med at mine familiemedlemmer lå begravet i raset. Heller det enn å risikere livet til letemannskap. Man vet jo at de ligger der i raset. Mange forsvinner hvert år i Norge og blir bare liggende i terrenget til noen kanskje finner dem.

Det største problemet med de som ikke blir funnet, er den nagende tvilen. "Er det nå 100% sikkert" at de var i huset sitt den natten raset gikk?" Sånn spekulasjon kan drive folk til vannvidd.

Skremmende mange som blir savnet her i landet blir aldri funnet. Det er mer enn merkelig...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er tre savnede. Ei mor og henens 13-åring, samt ei som gikk tur med hunden, muligens langt nede i skredområdet. Med Espens opplysninger om mora og 13-åringen så ligger nok alle tre andre steder enn inne i husrester. Det kan bli vanskelig å finne de hvis de ikke ligger helt i overflaten. Ligger de i overflaten vil hunder kunne lukte seg frem. Eventuelt kan man lokalisere de ved å se etter åtseletere som fugler. Her synes jeg det haster litt med tanke på åtseleteres likskjending.

Jeg forstår at de ønsker å ha en grav å gå til, men jeg vil ikke si det haster med letingen dersom de ligger dypt.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Spørs om det blir startet noen gjenoppbygging, rasområdet ligger nå lavere enn haugen det raste ut fra. Det ser ikke bra ut å bygge ved siden av. 

I området nedenfor Stiklestad der en mengde personer døde i et kvikkleireras i 1893, er det ikke bygd mye. Det er en gård nede i området, som heter Ekle. Spør du meg, ser det ikke veldig trygt ut å bo der, og drive jordbruk. 

Lenke til kommentar

- Tror døden inntraff forholdsvis raskt

Sitat

Alle de sju omkomne som er funnet etter raset i Gjerdrum er obdusert. Nye søk er satt på vent.

Dette bør inn i statistikken for overlevelsestid slik at man får bedre grunnlag til å vurdere redningsmannskapenes sikkerhet opp mot sannsynligheten for å finne overlevende.

De går naturlig nok ikke i detalj, men for de omkomnes del håper jeg det er snakk om minutter og ikke timer.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

For åtte måneder siden gikk det skred i Drevja. Et problem at det ikke er ryddet opp noe særlig, et annet er at naboer merker bevegelser i bakken, inklusive synkehull: 

– Vi eier der borte på andre siden av elva, sier hun og peker mot et fjøs ikke lang unna der raset gikk.

Et av synkehullene er så dypt at man kan gjemme seg der, spøker Pedersen. Det er utvilsomt noe som skjer under jorda, mener hun. (...) det har rast ut masser ved en bekk i området. 

Kummunalsjefen viser til at området er klarert:

Men dersom alt er stabilt og får stå slik det har gjort, skal det ikke være noen endringer i fareforholdet, sier Hurtih.

Heller ikke Gjerdrum hadde høyeste faregrad..

https://www.nrk.no/nordland/fritidsbolig-tatt-av-kvikkleire_i-mai-_-fortsatt-er-det-ikke-ryddet-etter-skredet-i-drevja-i-vefsn-1.15313473

Lenke til kommentar

Dette er neppe så dramatisk som ingressen hevder, statlig og kommunal kontroll av bygg- og anlegg gikk ut omtrent samtidig som Norske Byggeklosser først rullet over fjernsynsapparatene.

Egenkontroll og sentral/lokal godkjenning er normen, og har vært det i mange tiår.

Endret av 0laf
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
0laf skrev (2 timer siden):

Dette er neppe så dramatisk som ingressen hevder, statlig og kommunal kontroll av bygg- og anlegg gikk ut omtrent samtidig som Norske Byggeklosser rullet over norske skjermer.

Egenkontroll og sentral/lokal godkjenning er normen, og har vært det i mange tiår.

Ja dette er ein helt naturleg konsekvens av å liberalisere regelverket slik myndigheitene sin rolle berre er å kontrollere at den som signerer har den formelle kompetansen på plass.

Det å lette på byråkratiet har både fordelar og ulempar, og skal ein nytte godt av fordelane så må ein også tole ulempene.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...