Mener materialteknologi er løsningen på batteriproblemet

[Odd R. Valmot]

Mener materialteknologi er løsningen på batteriproblemet

[2LK70DN1]

Utviklingen av billigere og bedre batterier har tilsynelatende stagnert litt de siste årene, men jeg regner med at faststoffbatteriene snart kommer og revolusjonerer verden.

[Snowleopard]

2LK70DN1 skrev (7 minutter siden):

Utviklingen av billigere og bedre batterier har tilsynelatende stagnert litt de siste årene, men jeg regner med at faststoffbatteriene snart kommer og revolusjonerer verden.

Stagnert? Det vil jeg gjerne at du utleder mer om.

Min oppfattelse er at batterier er blitt stadig bedre og samtidig billigere å produsere, og det er altså det motsatte av det du sier.

Bl.a. har man gått over til kjemier som inneholder langt mindre kobolt ved at vi nå har NMC811-batteri med 8-1-1-forhold, der altså bare 1 del av totalt ti deler er kobolt, samme med mangan og nikkel utgjør altså 8 deler.

BYD har noen LFP-batterier (Lithium-Ferro-Phosphate eller litium-jern-fosfat på norsk) som er totalt fri for kobolt. Da gjenstår bare "billige" materialer. De har riktignok ikke like stor energitetthet som de beste NMC-variantene.

Tidlige versjoner hadde et 1-1-1 forhold, mens NCM532 hadde 5-3-2 forhold der kobolt (C) utgjorde 3 deler mot 5-deler nikkel og 2 deler mangan. NMC622 hadde tilsvarende et 6-2-2 forhold.

SS-batterier forventes å komme med en energitetthet på 400 Wh/kg, mens de beste Li-Ion-batteriene ligger på 300 Wh/kg. teoretisk vil SS-batterier kunne få langt bedre tall, antydet til 800 Wh/kg, men innen de første SS-batteriene kommer, antydes det at Li-Ion-batterier vil kunne nå ihvertfall 400 Wh/kg innen SS-batteriene kommer.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Snowleopard skrev (9 timer siden):

Stagnert? Det vil jeg gjerne at du utleder mer om.

Min oppfattelse er at batterier er blitt stadig bedre og samtidig billigere å produsere, og det er altså det motsatte av det du sier.

Nedkortet ref (Du skriv om Wh på cellenivå)

 

Helt enig i det Du skriv, og den konklusjon innledningen har at under en dobling av dagens kapasitet og noe betre pris forandrer alt.

 

Vel, eg har et artig flytskjema liggendes. Taller og «geometri», det gir er værtfall en god start og stiller spørsmål som bare pokker.

Så her, fra 2016:

 

Eg har stor glede av kommentarfeltet i TU, og blir forundret av både meg selv og andre. Variasjonen, debatten og teknikkene forundrer meg, likeledes hvordan et ståsted og motiv flytter på taller.

Og hva der utelates er vel så intresangt, vi er jo nesten redd for at fremtiden ikke kommer om vi nevner og lærer mest mulig. Og så alle som ikke forklarer sine forkortelser, som muligens er en form for hersketeknikk.

 

Vel det er professoren ved NTNU eg er ute etter, ho vil høgst sannsynlig lese kommentarene. I linken til en snutt laget av meg som ligg på YouTube forklarer eg delvis hvorfor.

Miljø, utvikling og å forklare er i seg selv artig nok. Alle må med og NTNU, SSB (litt svinebundne) og ikke minst NRK har penger (4 000 millioner årlig) og personal til å lage greier og kan spørre dei to første.

Og fortvil ikke vi har n ! (n Fakultet) som gir at vi bare får mer (å bruke i artikler) om man legg sålen i det breide lag, (nesten) Alle må med.

 

Joda, eg er inhabil, snutten kansje ikke så god, men berører endel «greier»

HER : https://www.youtube.com/watch?v=kXagZaML4l8 

 

 

[RJohannesen]

Halvor Sølvberg- the MOV skrev (38 minutter siden):

Nedkortet ref (Du skriv om Wh på cellenivå)

 

Helt enig i det Du skriv, og den konklusjon innledningen har at under en dobling av dagens kapasitet og noe betre pris forandrer alt.

 

Vel, eg har et artig flytskjema liggendes. Taller og «geometri», det gir er værtfall en god start og stiller spørsmål som bare pokker.

Så her, fra 2016:

 

Eg har stor glede av kommentarfeltet i TU, og blir forundret av både meg selv og andre. Variasjonen, debatten og teknikkene forundrer meg, likeledes hvordan et ståsted og motiv flytter på taller.

Og hva der utelates er vel så intresangt, vi er jo nesten redd for at fremtiden ikke kommer om vi nevner og lærer mest mulig. Og så alle som ikke forklarer sine forkortelser, som muligens er en form for hersketeknikk.

Det diagrammet der interessant på mange måter. Se f.eks hvor stor det av del av petroleum som går til transport, og hvor mye av den som går til den lyse grå rejected energy, og hvor liten den mørke grå delen som går til energy services er i forhold, det er denne delen som vi trenger å erstatte med elektrisitet når transporten blir elektrifisert!

 

Elektrisitetsproduksjonen blir også litt uklar når de slår sammen alt, i virkeligheten går Solar, hydro og wind rett gjennom med ca 1:1, mens den enorme lyse grå rejected energy stammer fra naturgass, kull og kjernekraft.

Og når man går over til mer bruk av strøm direkte, og varmepumper istedet for gass i industri i industrial, commercial og residential sektor så blir rejected energy ennå mindre. Så overgangen er lettere enn det kan se ut som.

 

[Halvor Sølvberg- the MOV]

RJohannesen skrev (2 timer siden):

Det diagrammet der interessant på mange måter. Se f.eks hvor stor det av del av petroleum som går til transport, og hvor mye av den som går til den lyse grå rejected energy, og hvor liten den mørke grå delen som går til energy services er i forhold, det er denne delen som vi trenger å erstatte med elektrisitet når transporten blir elektrifisert!

 

Elektrisitetsproduksjonen blir også litt uklar når de slår sammen alt, i virkeligheten går Solar, hydro og wind rett gjennom med ca 1:1, mens den enorme lyse grå rejected energy stammer fra naturgass, kull og kjernekraft.

Og når man går over til mer bruk av strøm direkte, og varmepumper istedet for gass i industri i industrial, commercial og residential sektor så blir rejected energy ennå mindre. Så overgangen er lettere enn det kan se ut som.

 

Helt einig, den er forklarende og artig.

 

Men noe av transporten, comersial, industri skal jo inn i dei 3 andre, så her mangler jo minst en kolonne. Og det er jo å anta at dei i US bruker en god del varmepumper, i motsatt fall er gassen for billig eller strømmen for dyr (men er jo vanskelig å estimere ut fra flytdiagrammet). Noe gas vil selvsagt gå til kokkelering og høgtemperatur vatn, og kansje lokale strømagregat med dårlig effektivitet.

 

Kva synest Du om snutten Min, hadde vært artig med en tilbakemelding om Du har tid. En 4 til 5 hoved - syns - punkter uomsvøpt, vær fri ?

Er bare 36 fulle avspillinger og i å for seg ingen nøytrale tilbakemeldinger (går ikke med folk en kjenner)

Endret 29. desember 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV

[Simen1]

Hmm.. Hadde vært interessant å sammenlignet det diagrammet med andre land.

Jeg funderer litt og tenker at 5,86 energy services i transportsektoren kan erstattes av strøm (på lang sikt). Hvis denne strømmen produseres med samme virkningsgrad som dagens strømproduksjon (33,6%) så trengs det 17,4 inn til eletricity generation i diagrammet. Hvis dette tas fra de 27,9 som går til transport sitter vi igjen med et overskudd på 10,5 petroleum. Hvis vi antar samme virkningsgrad på generering av strøm fra petroleum som fra kull så kan det erstatte 10,5 av kullforbruket. Eller sagt på en annen måte: Redusere det totale kullforbruket fra 14,2 til 3,7, en reduksjon på 74%.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Simen1 skrev (1 time siden):

Hmm.. Hadde vært interessant å sammenlignet det diagrammet med andre land.

Jeg funderer litt og tenker at 5,86 energy services i transportsektoren kan erstattes av strøm (på lang sikt). Hvis denne strømmen produseres med samme virkningsgrad som dagens strømproduksjon (33,6%) så trengs det 17,4 inn til eletricity generation i diagrammet. Hvis dette tas fra de 27,9 som går til transport sitter vi igjen med et overskudd på 10,5 petroleum. Hvis vi antar samme virkningsgrad på generering av strøm fra petroleum som fra kull så kan det erstatte 10,5 av kullforbruket. Eller sagt på en annen måte: Redusere det totale kullforbruket fra 14,2 til 3,7, en reduksjon på 74%.

En har for lite informasjon.

 

Vegbygging, vedlikehold og annen tungtransport skulle også hatt en splitt i egen kolonne. Kansje det er råd å finne.

 

Men ja diagramprinsippet er artig......., og nødvendig slik eg ser det. Ord blir forlite, «0 - utslipp» bil er jo bare «rent vrøvl».

Og som Du ser første kolonne gir helt feil intrykk, boksene har helt feil størelse (burde heller vært utelatt eller vært ufarget og satt like), og boksene i 2, 3 og 4´de kolonne satt til strekstørrelser (dei er og feil).

Huuh, papirmangel........., og regneark er livsfarlig (spesielt om faktorer kan endre fortegn eller man bruker litt basic utsagn) uten at det er satt opp for å gi god etterkontroll.

Resultatet er følgefeil som her: https://www.tu.no/artikler/oecd-rapport-advarer-om-glemt-utslipp-som-ogsa-elbiler-bidrar-til/504328

Veislitasje 76 400 mer for dei tyngste, nei bærelag / fundament - skader. Og dei skal delvis belastes alle brukere av veg da veg vedlikehold kjem alle tilgode. Og så kan man debatere aksellaster.

sitat:

»Veislitasjen er det i hovedsak tungtransporten som står for. Statens vegvesen regnet i 2017 en vedlikeholdskostnad per kilometer på 0,001 øre for personbiler og 76,4 øre for tungtransport. »

 

Resultatet blir da (0,001 øre / km x 300 000 km) 300 øre i vegslitasje i løpet av en person-bils levetid i følge utsagnet over.

Det virker urimlig, og er dekket inn ved kjøp av 1 liter bensin. Men blir neppe kontrollsjekket og kontrollert av TU, som ja kjemper for «0 utslepp» biler. Og ja finpusser hva lastebil med 5 tonn batterier vil bety.

Endret 29. desember 2020 av Halvor Sølvberg- the MOV