Angrer på studievalget bachelor i sosialt arbeid

[Camomillala]

Jeg blir straks 33 år og har ett semester igjen på min bachelor i sosialt arbeid. Allerede etter førsteåret begynte jeg å kjenne på at jeg har valgt litt feil retning da jeg hadde en sommerjobb i hjemmetjenesten i hjemkommunen min.

I min nåværende deltidsjobb er jeg fortsatt veldig interessert i og nysgjerrig på oppgavene sykepleierne har ved arbeidsplassen. Det oppleves som mer interessant for meg enn arbeidsoppgavene sosionomene har, dessverre.
 

Emnene og faget sosialt arbeid i seg selv synes jeg er kjempeinteressant, og jeg sliter ikke med motivasjon under studiene og kommer til å fullføre. Men det jeg kjenner på er at jeg burde valgt sykepleie i utganspunktet pga interessen min for menneskekroppen/medisin, flere muligheter videre og større sjanser for jobb i feltet jeg interesser meg for: psykiatri/rus.

I hjemkommunen min utlyses få stillinger som sosionom, og i de fleste miljøterapeutstillinger er det ønskelig at sykepleiere eller vernepleiere tilsettes. Flere enhetsledere jeg har snakka med har også uttalt at det er «overtallighet» på sosialarbeidere. Det er heller ikke et alternativ å flytte.

Det som får meg til å tvile er tapt arbeidsinntekt og pensjonsopptjening mens jeg er går tre nye år bachelor, samt at boligkjøp må settes ytterligere på vent.

Er det noen her inne som har stått i en lignende utfordring? Eller som har noenlunde oversikt, eller tips/råd om hva jeg bør tenke på ifh til dette? Hva bør jeg spørre meg sjøl om før jeg evt søker på bachelor i sykepleien?

Takker for alle svar!

 

[Kryptodebunker]

Bedre å studere 3 år til enn å hate jobben resten av livet. Sosionom utdanningen kan gi det godt betalte deltidsjobber mens du studerer videre. 

[Camomillala]

Kryptodebunker skrev (5 minutter siden):

Bedre å studere 3 år til enn å hate jobben resten av livet. Sosionom utdanningen kan gi det godt betalte deltidsjobber mens du studerer videre. 

Det var det jeg også tenkte ang deltidsjobber^^ Takk for svar