Barn på 2,5 som ikke prater

[Gjest 45901...296]

Hey,

jeg er onkel til en kjekkas på 2,5år. Utrolig livlig og glad gutt med mye energi. Han er veldig godt fungerende foruten at han ikke prater i det hele tatt. Ørene er sjekket og ikke noenproblem med hørsel. 
 

Får vondt i «onkelhjertet» når jeg ser at han ikke prater. Kan det være tegn på noe diagnose eller? Motorisk er han ellers på samma nivå som resten av 2,5-3 åringene er bare språket..

ingen i familien som har diagnose. 
noen som har noe erfaringer/ svar å dele?

takk for svar

Anonymous poster hash: 45901...296

[grovetussen]

Hei, alle utvikler seg på ulike måter og med ulik hastighet. Har hørt om flere tilfeller der barn ikke snakker, og så plutselig en dag så kommer det fullt formede setninger uten noe øving på forhånd,selv om langt de fleste begynner å øver seg fra 1-2års alderen.

Kommer det ingen lyder i det hele tatt, f.eks farger eller enkeltord, sånn at barnet ikke gjør seg forstått, eller er det bare "snakkingen" som mangler? 

[AnnonymG]

Barn i 2-års alder burde ha et ordforråd på ca 50 ord og kunne sette 2-3 ord sammen som korte setninger. Hvis han ikke kan det, så ligger han nok litt etter språkmessig. Når hørsel er undersøkt, det er god kontakt til barnet - fysisk og emosjonelt, samt at andre utviklingsområdet er normale, så må man nok gi det litt tid. Det er egentlig ikke mye mer man kan gjøre, høres ut som de relevante undersøkelsene allerede er gjort. 

[Gjest 45901...296]

grovetussen skrev (17 timer siden):

Hei, alle utvikler seg på ulike måter og med ulik hastighet. Har hørt om flere tilfeller der barn ikke snakker, og så plutselig en dag så kommer det fullt formede setninger uten noe øving på forhånd,selv om langt de fleste begynner å øver seg fra 1-2års alderen.

Kommer det ingen lyder i det hele tatt, f.eks farger eller enkeltord, sånn at barnet ikke gjør seg forstått, eller er det bare "snakkingen" som mangler? 

 

AnnonymG skrev (16 timer siden):

Barn i 2-års alder burde ha et ordforråd på ca 50 ord og kunne sette 2-3 ord sammen som korte setninger. Hvis han ikke kan det, så ligger han nok litt etter språkmessig. Når hørsel er undersøkt, det er god kontakt til barnet - fysisk og emosjonelt, samt at andre utviklingsområdet er normale, så må man nok gi det litt tid. Det er egentlig ikke mye mer man kan gjøre, høres ut som de relevante undersøkelsene allerede er gjort. 

Hei dere, og takk for svar!

Han sier kun «pappa» «tog» «banan» men det en sjeldent gang. Ellers danser han til feks blime sangen og gjør samma bevegelser - men thats it. Man får ikke så mye mer kontakt med han karen her. Han reagerer heller ikke på navnet sitt etc. til tider kan han reagere når man sier «stopp»

til tider føler jeg han lever i sin egen verden. Håper aøt er i orden med han og at det kun er språkforsinkelse..

Anonymous poster hash: 45901...296

[kremt]

Autist kanskje.

[AntonMarkmus]

1 hour ago, Guest 45901...296 said:

 

Hei dere, og takk for svar!

Han sier kun «pappa» «tog» «banan» men det en sjeldent gang. Ellers danser han til feks blime sangen og gjør samma bevegelser - men thats it. Man får ikke så mye mer kontakt med han karen her. Han reagerer heller ikke på navnet sitt etc. til tider kan han reagere når man sier «stopp»

til tider føler jeg han lever i sin egen verden. Håper aøt er i orden med han og at det kun er språkforsinkelse..

Anonymous poster hash: 45901...296

Høres litt ut som han ene nevøen min. Han var nærmere fire da han begynte å si mer enn bare noen få ord, men hadde et velutviklet kroppsspråk. Gestikulerte rundt som en voksen italiener, samtidig som det bare kom nonsense ut av munnen på ham 😂 Men når språket først kom, kom det veldig kjapt. Han er en helt normal unge i dag. Naturligvis blir man litt bekymret for autisme og sånn når poden er sein med å snakke, men om så skulle være tilfellet er det heller ikke verdens ende om han er innenfor spekteret. Mer jobb for foreldrene så klart, men med god oppfølging fra tidlig alder kan de ha en god utvikling de også, og leve helt fullverdige liv, om enn med noen særegenheter.

Har to kompiser med barn som er innenfor spekteret, men som har fått god og målrettet oppfølging. Som sagt, noen særegenheter med dem, men de gjør det helt fint på skolen, har venner o.s.v. Syns ikke det du beskriver høres ut som noe tungt tilfelle heller. Det at han hermer og danser viser jo at han har kontakt med omverdenen. Men som sagt, om det er autisme det er snakk om her, er målrettet oppfølging fra tidlig alder alfa og omega. For selv om man ikke skal henge seg for mye opp i diagnoser, er det allikevel diagnosen som utløser alt man kan få av profesjonell hjelp. Det kan være forskjellen mellom å ende opp som en veltilpasset, selvstendig og tilsynelatende "normal" ungdom/voksen, og det å ende opp i institusjon.

Endret 23. desember 2020 av Kastrup

[AnnonymG]

On 12/23/2020 at 4:32 PM, Guest 45901...296 said:

 

Hei dere, og takk for svar!

Han sier kun «pappa» «tog» «banan» men det en sjeldent gang. Ellers danser han til feks blime sangen og gjør samma bevegelser - men thats it. Man får ikke så mye mer kontakt med han karen her. Han reagerer heller ikke på navnet sitt etc. til tider kan han reagere når man sier «stopp»

til tider føler jeg han lever i sin egen verden. Håper aøt er i orden med han og at det kun er språkforsinkelse..

Anonymous poster hash: 45901...296

Altså jeg tror dere har gjort alt riktig, men er han også vurdert for utviklingsforstyrrelser? 

[Gjest 45901...296]

AnnonymG skrev (16 timer siden):

Altså jeg tror dere har gjort alt riktig, men er han også vurdert for utviklingsforstyrrelser? 

Vi har vært i kontakt med ppt etc, han skal på vurdering uti februar med overlege osv, men skjærer i hjertet om han får en diagnose samtidig som det blir bra for han og hans utvikling. Som sagt så er d ingen i familien med no form for utviklingsforstyrrelse etc så rart han skal ha det..

Anonymous poster hash: 45901...296

[AnnonymG]

6 hours ago, Guest 45901...296 said:

Vi har vært i kontakt med ppt etc, han skal på vurdering uti februar med overlege osv, men skjærer i hjertet om han får en diagnose samtidig som det blir bra for han og hans utvikling. Som sagt så er d ingen i familien med no form for utviklingsforstyrrelse etc så rart han skal ha det..

Anonymous poster hash: 45901...296

Ja det er klart det skjærer i hjertet, og man må håpe og tro at det ikke er det. Det er på en annen side veldig viktig for han at slike ting fanges opp, slik at ting vil tilrettelegges for han fremover dersom det skulle vise seg at han har et reelt behov for ekstra oppfølging. Utviklingsforstyrrelser kan være, og ikke være, arvelige. Det er mange med dette med helt normale foreldre og familie forøvrig. 

Men vi skal alltids håpe at dette går seg til, men siden du har en bekymring som du ønsker å lufte, så må man også anerkjenne at dette kanskje er noe man må undersøkelse allikevel.