Dere pappaer og småbarnslivet

[unicorndeath]

Selv om det er slitsomt å ha barn så tror jeg de som velger å få det er bedre utrustet for alderdommen, ensomhet kommer til å bli ett stort samfunnsproblem i framtiden, spesielt med tanke på hvor individualistisk samfunnet har blitt, man ser allerede mange triste ensomme skjebner vandrende rundt på kjøpesentre rundt omkring i landet.

Endret 22. desember 2020 av unicorndeath

[Heradon]

Battery12 skrev (10 timer siden):

Ja, er utbrent! 
 

Får ikke til en avtale om å bytte på å stå opp med begge barna i helgene en gang. Skal sies at jeg sover på rommet til minstebarnet, mens størstebarnet sover sammen med moren på «vårs» soverom

Du må ihvertfall ha en ordning om hvem som skal ta barna i helgene. Eller at en tar lørdag en og den andre søndagen. Det burde være et minstekrav. Jeg har helt klart mindre fritid etter jeg fikk barn. Men jeg får fortsatt tid til det meste jeg ønsker å sette av tid til, det samme gjelder for dama også. Jeg har stort sett tid for meg selv etter 19:00 i hverdager, fordi eldstemann på to år lagt seg da. Jenteungen på 4 mnd sover med oss nå, men planen er at hun skal sove på eget rom etter nyttår. I helgene bytter vi på om hvem som skal stå opp med ungene, sånn sett er det greit.

Det var værst de første 2 mnd på andremann, det ble mange søvnløse netter. Det var veldig frustrerende, tungt og jeg følte meg utbrent. Ofte virker gaming avslappende på meg, men jeg hadde ikke energi til det heller i en periode 😅 Nå har det bedret seg en del, og får stortsett sove lengre enn 6 timer. Spesielt de siste ukene har ting blitt lettere.

Joda, det er tøft å ha barn til tider, men det gir også mye glede. Trening er slitsomt det også, for min del får jeg en del utbytte av det. Gleder meg blant annet til å dele mine interesser med barna mine når de vokser opp.

Synd jeg har blitt småbarnspappa og må leve A4-livet istedenfor dette.

Du har helt klart mindre muligheter når du har mindre fritid, men du trenger ikke å leve et A4-liv bare fordi du har fått barn.

 

Dersom dama di ikke samarbeidsvillig, vil jeg tro det er best å skille lag. Da har du det minste en uke fri fra barn, og kan styre hverdagen litt som du vil 

[Gjest 650e6...04a]

Heradon skrev (10 minutter siden):

Du må ihvertfall ha en ordning om hvem som skal ta barna i helgene. Eller at en tar lørdag en og den andre søndagen. Det burde være et minstekrav. Jeg har helt klart mindre fritid etter jeg fikk barn. Men jeg får fortsatt tid til det meste jeg ønsker å sette av tid til, det samme gjelder for dama også. Jeg har stort sett tid for meg selv etter 19:00 i hverdager

Hos oss er det slik at når barna sover, så krever kona at jeg er med henne til enhver tid for å snakke eller gjøre noe sammen, siden vi ikke har tid til det når barna er oppe. Og i helgene må vi også være sammen til enhver tid, både mor far og barn. Så jeg får aldri gjort noe som helst på egenhånd

Anonymous poster hash: 650e6...04a

[Heradon]

Gjest 650e6...04a skrev (5 minutter siden):

Hos oss er det slik at når barna sover, så krever kona at jeg er med henne til enhver tid for å snakke eller gjøre noe sammen, siden vi ikke har tid til det når barna er oppe. Og i helgene må vi også være sammen til enhver tid, både mor far og barn. Så jeg får aldri gjort noe som helst på egenhånd

Anonymous poster hash: 650e6...04a

Da hadde jeg følt at jeg blitt kvalt av forholdet. Jeg trenger alenetid og det verdsetter jeg høyt. Det har jeg vært tydelig på fra start av. Jeg har vært i forhold hvor dama omtrent forventer at jeg skal underholde henne til enhver tid, og det gidder jeg ikke. Selvfølgelig er det viktig å tilbringe tid sammen, men det får da være grenser.

Nå vet ikke jeg hvordan det er hos dere, men vi har et barn på 4mnd og et på 2 år. Jeg føler at vi får pratet om det meste ila dagen. Det er noen stunder her og der. Jenteungen sover av og på en halvtime, guttungen kan leke opptil en halvtime alene. Ofte får vi noen minutter her og der. I går så hadde han besøk av kusina si som er ca. like gammel, og da kan vi voksne snakke mens barna leker. Joda, de krever litt opperksomhet i blant. Men vi får jo allikevel tid til å sitte og prate sammen.

Klart det er hyggelig å se på TV sammen iblant på kveldene og ha litt tid sammen, men det trenger jeg ikke gjøre hver eneste dag. Har man veldig stort behov for å prate, er det vel bare å gå ut og trille ungene mens de sitter stille i vogna si. 

Når ungene er eldre antar jeg at de har blitt mer selvstendig og kan leke mer på egenhånd. Så slipper jeg å passe på at ungene ikke graver ut potteplanta, river ned ting fra vinduskarmen, tegner på veggene osv. 😅

[Pliscin]

Battery12 skrev (13 timer siden):

Hei, har blitt tobarnsfar nå, og lurer litt på hvordan andre foreldre opplever smålivet?

etter alt jeg kan lese er det bare fryd og gammen med barn.

 

Spørsmålet er: 

Har dere det bedre med barn i hus?
savner der tiden før barn?
 

 

personlig:

Må ærlig innrømme at jeg ikke lenger ser frem til hverken helger, ferier o.l. Det kaoset barn medfører er enormt! 
ja jeg savner å sove så lenge jeg ville i helgen, savner å gjøre det jeg ville når jeg ville det. Savner fred og ro

Både ja og nei. Jeg trives veldig godt alene, og drive med mine prosjekter. Men jeg har ikke godt av å være alene for mye, for da kommer depresjon snikende, samt et usunt drikkemønster.

Jeg bruker egentlig bare å skifte fokuset vekk fra meg selv og over på ungen. Jeg er så glad og stolt over å kunne være far til ungen, og det er aldri kjedelig. Jeg ser på den som mitt prosjekt, og en liten kamerat, og synes det er mye gøy.

Jeg har mye omsorg i kjærlighet i meg, og får utløp for det med barn i hus. Samtidig så vet jeg at jeg kan bidra til en bra oppdragelse. Så synes jeg at jeg har fått et bedre sosialt liv også, man har liksom rettet fokuset på barnet, og da er man mindre selvbevisst og slikt, som gjør at jeg føler meg tryggere.

[Gjest 0487e...5a7]

2 hours ago, Guest 650e6...04a said:

Jeg sliter litt som småbarns pappa det skal sies. Men for meg er egentlig ikke hovedproblemet ungen, det er dama.

...

Generelt sett, dagene når dama er på borte på jobb er mye mer avslappende enn når hun er hjemme, for da må jeg gå med guarden oppe hele tiden.

Jeg vet dette blir off-topic, men kom deg ut av forholdet så snart som mulig. Jeg var med ei som var enda verre, og jo tidligere du kommer deg ut, jo bedre.

For meg var det så ille at jeg skvatt til bare jeg hørte noe som kunne være lyder fra eksen - selv om jeg visste at hun var på ferie med foreldrene sine 3000 km unna.

Anonymous poster hash: 0487e...5a7

[OJ Doe]

Jeg trives veldig godt med to små barn, det er mye mer givende enn det jeg ellers ville gjort, egentlig. Mye av det jeg innbiller meg at jeg ville brukt tiden på, hadde kanskje vært veldig givende, men sjansen for at jeg faktisk hadde kledd på meg for å klatre en krevende rute i en torsdag etter jobb i oktober er nesten null. Eller tatt en kveldstur på motorsykkelen, eller gått på trening. Eller gått en topptur på ski i nærområde. 

Jeg vet med meg selv at jeg sannsynligvis hadde sittet foran PC-en eller TV-en med kona og sett på "Love it or list it" eller noe sånt. Det gjør de fleste av oss. Nå som vi har to små barn, krever det at vår egentid planlegges, og når man gjør det, kommer gjennomføringen. 

Jeg planlegger å reise på MC-tur med noen venner i August 2021 i fire dager. Det betyr at vi alle setter av tiden, planlegger ruten og gjør det som skal til for å gjennomføre turen. Det går helt fint å ha tid til seg selv når man har barn, men det krever mer å få høy kvalitet på den tiden. Dersom man ikke klarer å få kvalitet på tiden, blir det heller ikke noe som oppleves som skikkelig egentlig, ofte. Der hvor det ikke går, er det mange som lurer seg selv(og ofte partneren) til å tro at barn er problemet. Det er det ikke. Det er er du og din partners evne til å samarbeide, og finne løsninger. Kanskje det ikke passer for deg å være borte fire dager i strekk, men da passer det kanskje bedre med 2 timer i uka? Eller at man har "fri" halvparten av dagen hver på lørdag? 

[Dr. Professor]

Jeg syntes det er mange gode innlegg i tråden. Nå har vi ingen relasjon, men du arbeider innen juss, så du har nok vært ute en vinternatt før, allikevel føler jeg et behov for å overse mennesker som kommer med konkrete løsninger på din situasjon (eksempelsvist: "dump henne" osv.). Det er uforståelig for meg hvordan enkelte mennesker kan fortelle et annet individ om å totalt legge om livet sitt, basert på noen linjer lest online. Svaret ligger hos deg, ikke hos andre. 

Det er nok en veldig vanlig situasjon, du befinner deg i. I parforhold med småbarn på kjøpet, så er det nok veldig vanlig at forholdet er tidvis på felgen. Om det gjør situasjonen grei å stå i eller ikke, er din personlige, avgjørelse. Siden du har kommet dit at du søker ventilering og refleksjon her, så er det for meg trolig at du nok stadig beveger deg kognitivt i retningen av at situasjonen ikke er holdbar. Det er helt greit. Det er innenfor din fulle rett og på ingen måte urimelig. Man behøver ikke å være martyr for familielivet. 
 
Det betyr at du har noen forskjellige muligheter, de fleste nevnt her i tråden. Dersom det kun sto på at du er utbrent eller deprimert, så ville det logiske vært å arbeide med deg selv, ta ut sykemelding for en avlastende periode. Det kan være lurt uansett, om du er utbrent. Små problemer, blir til enorme problemer, om man mangler overskudd og er reelt utbrent.

Du skriver ganske rett frem at det er noen problemer i forholdet.
Du skriver at fordelingen oppleves urettferdig for deg. Det kan være at hun har det på eksakt samme måte (noe som kjent er en matematisk umulighet). Hun føler kanskje at hun passer ungen alle timene du jobber ekstra (kveld og helg), så hun vil avlastes av deg, de timene du ikke jobber. Uansett, så har det kommet til et stadie hvor begge trolig føler den andre er skyldig den. Det er ikke særlig heldig. Kommunikativt makter dere ikke å interagere med hverandre (basert på at hun vrir det om til at hun har født ungen, så du har ikke så mye du skal ha sagt). Du har lov til å si at det ikke fungerer på dagens måte. At det er en uholdbar situasjon for deg. At du behøver at dere forsøker på en annen fordeling. Det vil trolig hjelpe din sak om du også kan legge frem på hvilken måte hun er tjent med dette. At dette er et netto gode for dere begge to, ikke noe hun gjør for deg. 

Av hva du har delt, så kan jeg ikke se noen unik situasjon, men jeg ser selvsagt en situasjon det er utrolig kjedelig å eksistere i. Jeg skal på ingen måte neglisjere det. Det er tøft psykisk. Det blir enda tøffere når man har store krav fra arbeidsgiver og det alltid skal leveres. Da hjelper det ikke å krangle på hjemmebane. 

Dersom du tenker at situasjonen er uholdbar, slik den fremstår nå, så er det to matematiske muligheter. Arbeide med situasjonen eller få situasjonen til å forsvinne. Begge deler krever god kommunikasjon. Dersom man bryter, så skal man også kunne forholde seg til hverandre etterpå. Et dårlig brudd med barn er også noe som kan tære på en i mange år. Verre parforhold er trolig reddet gjennom kommunikasjon og bedre parforhold har trolig gått dukken. Det kommer an på om man klarer å kommunisere, innse og arbeide med problemene. Om man ønsker å gi det et forsøk til. 

Endret 22. desember 2020 av Dr. Professor
Endret innhold

[Niram]

2barns far her, for to gutter på 5 og 2. Skal ikke nekte for at det er veldig slitsomt til tider, i tillegg til en del bekymringer som følger med.

Når det er sagt ville jeg aldri byttet. Det å være ansvarlig for et annet liv gjør noe med en, og jeg elsker det mye oftere enn jeg misliker det. 5 åringen er såpass stor at han har interesse for mye mer enn klosser, så det blir sånt sett bedre og bedre

Klart man kan savne interesser og slik, men det bedrer seg egentlig så fort se sover normale netter. Her i huset er det stille fra kl 20 ca. 

Jobben er nok stedet jeg henter meg inn igjen, for min del er tempoet noe lavere det enn på hjemmebane.

[Sjørøver]

Gjest 650e6...04a skrev (6 timer siden):

Hos oss er det slik at når barna sover, så krever kona at jeg er med henne til enhver tid for å snakke eller gjøre noe sammen, siden vi ikke har tid til det når barna er oppe. Og i helgene må vi også være sammen til enhver tid, både mor far og barn. Så jeg får aldri gjort noe som helst på egenhånd

Anonymous poster hash: 650e6...04a

Hvordan var det før dere fikk barn?

[Dr. Professor]

Heradon skrev (7 timer siden):

Det er mer egoistisk å ikke få barn. Velferdstaten Norge tar utgangspunkt i at nordmenn får 2.1 barn i snitt, et lavere tall er samfunnsøkonomisk ugunstig. Og hvorfor har folk i andre land mer rett på å få barn?

Fødselstallene i Norge har vært negative siden 1975. I 1975 var vi 3.9 millioner. Hadde det ikke vært for innvandring ville vi bare ha vært 3.x mil nordmenn i dag. Befolkningstallet er allikevel 5.3 millioner, takket være innvandring.

Får du to barn, har man igrunn ikke bidratt med å øke befolkningen. Til syvende og sist går du i null.

Burde vel la denne stå ukommentert, siden det er et veldig sidespor i diskusjonen hvorvidt det å få barn er egoistisk eller ikke. Ble dog litt for fascinert. Det er i seg selv en meningsløs diskusjon, ettersom det ikke finnes noen objektiv moral på dette området. Jada, man kan trekke inn evolusjonærbiologi osv., men dette gir ingen mening dagens verden. 

Kan du redegjøre litt mer for hvordan det er egoistisk å ikke få barn, fordi fødselstallet i Norge synker og det går utover velferdsstaten? Ekstrapolerer vi den videre, så er alt som ikke fører mer verdi inn i systemet, enn det tar ut at systemet, egoistisk? I så fall er det rimelig mye som er egoistisk etter hvert. 

Det faktum at vi har bygd opp pensjonssystemet vårt rundt et ikke-bærekraftig prinsipp dikterer vel strengt talt ikke moral og etikk i vesentlig grad.

Endret 22. desember 2020 av Dr. Professor

[Kazuo]

Heradon skrev (7 timer siden):

Du må ihvertfall ha en ordning om hvem som skal ta barna i helgene. Eller at en tar lørdag en og den andre søndagen. Det burde være et minstekrav. Jeg har helt klart mindre fritid etter jeg fikk barn. Men jeg får fortsatt tid til det meste jeg ønsker å sette av tid til, det samme gjelder for dama også. Jeg har stort sett tid for meg selv etter 19:00 i hverdager, fordi eldstemann på to år lagt seg da. Jenteungen på 4 mnd sover med oss nå, men planen er at hun skal sove på eget rom etter nyttår. I helgene bytter vi på om hvem som skal stå opp med ungene, sånn sett er det greit.

Det var værst de første 2 mnd på andremann, det ble mange søvnløse netter. Det var veldig frustrerende, tungt og jeg følte meg utbrent. Ofte virker gaming avslappende på meg, men jeg hadde ikke energi til det heller i en periode 😅 Nå har det bedret seg en del, og får stortsett sove lengre enn 6 timer. Spesielt de siste ukene har ting blitt lettere.

Joda, det er tøft å ha barn til tider, men det gir også mye glede. Trening er slitsomt det også, for min del får jeg en del utbytte av det. Gleder meg blant annet til å dele mine interesser med barna mine når de vokser opp.

Synd jeg har blitt småbarnspappa og må leve A4-livet istedenfor dette.

Du har helt klart mindre muligheter når du har mindre fritid, men du trenger ikke å leve et A4-liv bare fordi du har fått barn.

 

Dersom dama di ikke samarbeidsvillig, vil jeg tro det er best å skille lag. Da har du det minste en uke fri fra barn, og kan styre hverdagen litt som du vil 

A4 livet er grunnen til såpass mange får krisen i alderen 40-50år, nå får folk barn når de er eldre så dette flytter seg hele tiden.

Å tro at folk bare gamer fordi ikke har barn 😅 Jeg reiser, drive med aksjer, sykler, trener, har samboer, hund, spiller med kompiser på kvelden som alle har barn, racing når jeg har råd, driver med foto/film..Blir også student på nytt i 2021 som snart 40åring..

Hadde ikke hatt tid til 20% av det over hadde jeg hatt barn.

Men vet at flere fedre får sikkelig krise og at oftere enn ikke så går kona fra dem ikke motsatt fordi de er "lei" da menn har lei tendens sette seg i komfortsonen av rollen som far der de slutter trene, ta vare på seg selv, spiser dårlig med mer.

Hvis man ønsker seg barn og planlegger det så virker det som de fleste blir veldig lykkelig da de vet ofrene man må gjøre, men ofte blir barn en del av forholdet fordi det skranter, eller at man "kjeder" seg, eller at man skal "passe inn" i A4 livet med barn/hytte/båt.

Uansett synes jeg dette er en av de bedre trådene på lenge med utrolig mange gode råd fra veldig mange forskjellig perspektiver så håper trådstarter klarer finne balansen og ikke minst gleden livet kan gi🙂

 

 

 

[Allinuse]

DaniNichi skrev (19 timer siden):

Er en grunn til jeg ikke har barn eller skal ha barn..

Er også jævlig egoistisk få barn når millioner av barn trenger et hjem og vi er ikke minst ekstremt overbefolket på denne planeten.

 

Tull, vi holder knapt folketallet oppe her i Norge. Nordmenn bør få så mange barn de kan, vi har fortsatt god nok plass.

[Kazuo]

Allinuse skrev (37 minutter siden):

Tull, vi holder knapt folketallet oppe her i Norge. Nordmenn bør få så mange barn de kan, vi har fortsatt god nok plass.

Så fordi vi er såpass heldig i Norge så skal vi få egne barn istedenfor å adoptere barn i nød som trenger et trygt hjem ? Din logikk failer.

Heller det at Norge er såpass rikt og har såpass mye plass er større argument for at vi burde ta ansvar adoptere og med det ikke bidra til overbefolkningen i verden.

Ikke minst vi holder folketallet også oppe da.

Endret 22. desember 2020 av DaniNichi

[grovetussen]

DaniNichi skrev (6 minutter siden):

Så fordi vi er såpass heldig i Norge så skal vi få egne barn istedenfor å adoptere barn i nød som trenger et trygt hjem ? Din logikk failer.

Heller det at Norge er såpass rikt og har såpass mye plass er større argument for at vi burde ta ansvar adoptere og med det ikke bidra til overbefolkningen i verden.

 

Om vi importerer barn i stedet for å lage kortreiste barn selv, vil ikke det øke produksjonen? Supply and demand.. 

Neida, spøk til side. Det er slit med småbarn. Jeg sitter her og prøver å få minste på 7mnd til å sove, og det høres ut som at mor har fått 2,5åringen til å sovne allerede.. Kanskje det blir ro fra 2030 i dag.. Gleder meg litt til juleaften, da skal eldste få en røys med brio tog og skinner som jeg kjøpte på finn, det blir nok gøy 😀 merker jo at ambisjonsnivået for hva som er gøy har blitt noe lavere de siste to-tre årene... 

[Kazuo]

grovetussen skrev (2 minutter siden):

Om vi importerer barn i stedet for å lage kortreiste barn selv, vil ikke det øke produksjonen? Supply and demand.. 

 

😂

 

[oddeh]

Allinuse skrev (48 minutter siden):

Tull, vi holder knapt folketallet oppe her i Norge. Nordmenn bør få så mange barn de kan, vi har fortsatt god nok plass.

Om barn adopteres fra utlandet eller lages innenriks så øker jo folketallet uansett, som påpekt av andre her...

[Allinuse]

oddeh skrev (12 minutter siden):

Om barn adopteres fra utlandet eller lages innenriks så øker jo folketallet uansett, som påpekt av andre her...

Ja la oss bare dø ut som folkeslag, smart tenkt 🙃

[oddeh]

Allinuse skrev (2 minutter siden):

Ja la oss bare dø ut som folkeslag, smart tenkt 🙃

Nå skifter du tema.

[Kazuo]

Allinuse skrev (25 minutter siden):

Ja la oss bare dø ut som folkeslag, smart tenkt 🙃

Viktig med egne etnisk barn og da gjerne hvite, du vrier jo fram din egen egosisme her.

Alle mennesker har samme verdi i mine øyne.