Smart styring av nettet kan spare samfunnet for mange kraftkabler [Ekstra]

[Simen1]

Jeg har ikke pluss på TU, men leste artikkelen til iTromsø der to batterier nevnes. Jeg tenker bare høyt om det kan være mer kostnadseffektive måter å øke effekttilgangen nord på Senja.

Det ene batteriet skal stå i Senjahopen, men der er det jo ganske kort avstand til kraftverket i Bergsbotn.

Det andre skal stå på Husøy. Der ser jeg for meg at Storvatnet og langvatnet i skaret over til Husøy kan benyttes som magasin og et lite kraftverk nede i Trælvika kunne gjort susen for å ta unna topper. Eventuelt med pumpekapasitet. Edit: Ca 3 høy, 80m bred dam gir 0,2 km2 regulerbart overflateareal, 2 km2 nedslagsfelt og 200m fallhøyde. Altså ikke noe store greier, men det er vel heller ikke de foresltåtte batteriene?

Jeg har dessverre ikke kapasitetstall på batteri og Bergsbotn så ta det som et tenke høyt-forslag.

 

Endret 22. desember 2020 av Simen1

[Sturle S]

1 hour ago, Simen1 said:

Jeg har ikke pluss på TU, men leste artikkelen til iTromsø der to batterier nevnes. Jeg tenker bare høyt om det kan være mer kostnadseffektive måter å øke effekttilgangen nord på Senja.

Det verkar som spenningsstabilitet er eit større problem enn effekt, men det heng saman.  Det kan til dømes vere ein kort dipp pga innkopling av ei stor induktiv last samstundes som effekuttaket allereie er høgt.  Då får vi eit kortvaring høgt forbruk av reaktiv effekt (straum som går fram og attende i krinsen utan å utføre arbeid) som reduserer overføringskapasiteten for vanleg effekt tilsvarande, og det fører til spenningsfall.  Du kan sjå det som eit lysblink når du slår på ein gammaldags støvsugar i eit rom med litt for liten sikring.  For å motverke dippen trengst kortvarig reaktiv effekt, og eit av føremåla med batteriet er å produsere denne nær forbrukaren for å sleppe å setje av kapasitet i kabelen.  Det er andre måtar å gjere det på, men eg tippar batteri vert billigare totalt.  Batteriet kan i tillegg lagre straum slik at det totale effektuttaket i periodar kan vere høgare enn det kabelen toler, og dei kan utnytte kabelen maksimalt med stabilt høg aktiv effekt.

 

Eit pumpekraftverk eignar seg til å lagre straum til seinare bruk, men eigentleg ikkje til å fungere som roterande masse.  Då må det vere i kontinuerleg drift og stort nok.  Det finst òg andre måtar å kompensere for reaktiv effekt, slik at spenninga held seg meir stabil.  Eit batteri løyser begge deler veldig billig og effektivt.

[Simen1]

Takk for god forklaring! Da skjønner jeg valget mye bedre. 

Både Husøy og Senjahopen har store fiskemottak som antagelig har høye induktive laster til tider og mer effekt blir det vel også når fiskeflåten elektrifiseres. Det er også ei fergestrekning i området som kanskje blir elektrisk med tid og stunder.

[Ketill Jacobsen]

Sturle S skrev (11 timer siden):

I andre delar av nettet er det kapasitetsproblem mykje større delar av tida.  Geografisk skeivfordeling av produksjon og last forsterkar dette.  Høg last mellom 16 og 18 i eitt geografisk område (fleire lokale distribusjonsnett) kan medføre flaskehalsar og at produksjon må flyttast ein annan stad, sjølv om det er god kapasitet i det lokale nettet.  Det skjer ganske ofte. 

I husholdningene er jo lasten mye større på veldig kalde dager (gjerne to til tre ganger det normale) og kl 16-18 er jo mye av næringslivet slått av (utenom prosessindustri som gjerne kjører med jevn last både over året og døgnet). Om det høyspente distribusjonsnettet eller regionalnettet har problemer, så må det være snakk om feildimensjonering eller unormale utfall av strømleveranser fra en eller flere produsenter. Husholdningene kan ikke forventes å avhjelpe slike svakheter (og ta regningen for dem).

På den annen side om husholdninger og netteiere samarbeider om enkle og rimelige brytere  til beredere, varmepumper og elbilladere som kan fjernstyres  og som husholdningen igjen kan overstyre med en app, så ville det være en god og mye bedre løsning for alle parter enn idiotiske effekttariffer. En forutsetning måtte da være at det settes generelle og landsdekkende krav til distribusjonsnettet (lav og høyspent) slik at nevnte styring ikke blir en billig fiks der problemet egentlig er et feilkonstruert og feildimensjonert nett.

[Sturle S]

12 hours ago, Ketill Jacobsen said:

I husholdningene er jo lasten mye større på veldig kalde dager (gjerne to til tre ganger det normale) og kl 16-18 er jo mye av næringslivet slått av (utenom prosessindustri som gjerne kjører med jevn last både over året og døgnet). Om det høyspente distribusjonsnettet eller regionalnettet har problemer, så må det være snakk om feildimensjonering eller unormale utfall av strømleveranser fra en eller flere produsenter. Husholdningene kan ikke forventes å avhjelpe slike svakheter (og ta regningen for dem).

Neivel?  Kven skal då ta rekninga?  Innmatingstariffen er ca ingenting, og det er fint lite hjelp i å kutte ein innmatingstariff som allereie er nær null når det er for tørt til at dei lokale småkraftverka kan produsere.  Då er forbrukarane avhengige av langreist kraft.  I tillegg er kapasiteten i nettet lågare om sommaren pga høgare temperatur.

 

Hushaldningane må anten ta rekninga for forsterkningar eller flytte forbruk slik at flaskehalsane ikkje oppstår.

12 hours ago, Ketill Jacobsen said:

På den annen side om husholdninger og netteiere samarbeider om enkle og rimelige brytere  til beredere, varmepumper og elbilladere som kan fjernstyres og som husholdningen igjen kan overstyre med en app, så ville det være en god og mye bedre løsning for alle parter enn idiotiske effekttariffer.

Der ser du – hushaldningane må betale uansett.  Anten det skjer gjennom effekttariffar eller tenester frå nett-leverandøren.  Eg ynskjer meg heller ein tariff og fridom til å planleggje mitt eige forbruk enn å betale ein masse smart-greier over nettleiga og la nett-leverandøren fjernstyre dei.  Dette er òg eit personvernspørsmål.  Kvifor skal nett-eigaren vite når bilen min er heime?

12 hours ago, Ketill Jacobsen said:

En forutsetning måtte da være at det settes generelle og landsdekkende krav til distribusjonsnettet (lav og høyspent) slik at nevnte styring ikke blir en billig fiks der problemet egentlig er et feilkonstruert og feildimensjonert nett.

Det er massevis av krav, men kvart einaste krav kostar pengar.  Det må du betale for gjennom nettleiga.  Rekninga slepp du ikkje unna.  Den må du betale uansett, anten ho kjem i form av generell auke i nettleiga eller effekttariff.

[Ketill Jacobsen]

Sturle S skrev (1 time siden):

I tillegg er kapasiteten i nettet lågare om sommaren pga høgare temperatur.

Hva slags nett snakker du om her? Nettet mellom husholdning og transformator har jo latterlig mye kapasitet om sommeren! Du kommer med innspill som har en snev av sannhet og misbruker dette fremsette noe som egentlig er en løgn (kabler og transformatorer har større kapasitet om vinteren (når strømbruken kan for hele landet kan være det doble av det på sommeren))

 

Sturle S skrev (1 time siden):

Hushaldningane må anten ta rekninga for forsterkningar eller flytte forbruk slik at flaskehalsane ikkje oppstår.

Husholdningen kan naturligvis ikke ta ansvar for noe de ikke er skyld i.

 

Sturle S skrev (1 time siden):

Eg ynskjer meg heller ein tariff og fridom til å planleggje mitt eige forbruk enn å betale ein masse smart-greier over nettleiga og la nett-leverandøren fjernstyre dei. 

For det første bør ikke tre intelligente brytere (bereder, varmepumpe og elbillader) være særlig dyrt. For det andre må det være frivillig om en vil ha det. For det tredje må husholder kunne overstyre hver avstenging. Husholder må videre få betalt for å stille seg til disposisjon.

 

Sturle S skrev (2 timer siden):

Det er massevis av krav, men kvart einaste krav kostar pengar.  Det må du betale for gjennom nettleiga. 

Det grunnleggende krav som jeg tenker på her er at ditt nærmeste nett må være dimensjonert i forhold til å klare tilsvarende tre dagers høyeste strømbruk siste ti år. Dette kravet er der allerede og det er ingen grunn til å skjerpe dette kravet. Tvert i mot så kan kravet lempes på om en får et intelligent samspill mellom netteiere og husholdninger. Da forutsetter jeg at dette gir lavere nettleie.

[Sturle S]

On 12/23/2020 at 12:59 PM, Ketill Jacobsen said:

Hva slags nett snakker du om her? Nettet mellom husholdning og transformator har jo latterlig mye kapasitet om sommeren! Du kommer med innspill som har en snev av sannhet og misbruker dette fremsette noe som egentlig er en løgn (kabler og transformatorer har større kapasitet om vinteren (når strømbruken kan for hele landet kan være det doble av det på sommeren))

Eg har heile tida snakka om flaskehalsane på høgare nivå i nettet, som i regional- og sentralnettet.  Gjerne kombinert med mykje lite kontrollerbar produksjon som fylgje av snøsmelting.

On 12/23/2020 at 12:59 PM, Ketill Jacobsen said:

On 12/23/2020 at 10:51 AM, Sturle S said:

Hushaldningane må anten ta rekninga for forsterkningar eller flytte forbruk slik at flaskehalsane ikkje oppstår.

Husholdningen kan naturligvis ikke ta ansvar for noe de ikke er skyld i.

Merk skilnaden mellom det eg skreiv og det du skreiv.  Eg skreiv aldri at hushaldningane skal ta ansvaret, men dei må betale rekninga uansett korleis problemet vert løyst.

On 12/23/2020 at 12:59 PM, Ketill Jacobsen said:

For det første bør ikke tre intelligente brytere (bereder, varmepumpe og elbillader) være særlig dyrt. For det andre må det være frivillig om en vil ha det. For det tredje må husholder kunne overstyre hver avstenging. Husholder må videre få betalt for å stille seg til disposisjon.

Eller vi kan berre ha litt smartare avgifter og la hushaldningane få 100% kontroll på korleis dei løyser problemet.  Det trur eg vert ei billigare løysing for alle, ikkje minst pga mindre administrasjon.  Ein kan velje å la vere å gjere noko, og betale ein større del av rekninga, eller hjelpe til og betale ein mindre del av rekninga.

 

Hushaldningane betaler allereie ein god del i dag gjennom straumprisen.  Når det er flaskehalsar i sentralnettet vil struamprisen variere etter kvar du bur i landet og Statnett får inn flaskehalsinntekter som dei kan bruke til å forsterke nettet.

 

Det optimale er eit system tilsvarande det dei har på New Zealand, med hundrevis av prisområde – nodar – som incentiverer både auka forbruk og redusert forbruk i periodar.  Auka forbruk i ein node kan nemleg gje mykje høgare kapasitet i nettet mellom andre nodar, ved å hindre overlast i det det svakaste leddet.  Høg nok til at det kan løne seg for produsentar å betale forbrukarar for å bruke straum i den noden, fordi kvar MW i auka forbruk kan gjere det mogeleg for dei å selje 5 MW til høgare pris.  P.t. har vi ingen prissignal for å incentivere auka forbruk på lokalt nivå.

On 12/23/2020 at 12:59 PM, Ketill Jacobsen said:

Det grunnleggende krav som jeg tenker på her er at ditt nærmeste nett må være dimensjonert i forhold til å klare tilsvarende tre dagers høyeste strømbruk siste ti år. Dette kravet er der allerede og det er ingen grunn til å skjerpe dette kravet. Tvert i mot så kan kravet lempes på om en får et intelligent samspill mellom netteiere og husholdninger. Da forutsetter jeg at dette gir lavere nettleie.

Det nyttar lite om ditt næraste nett er dimensjonert for det, om ikkje nettet over kan takle det.  Og det er nok billigare å få folk til å redusere toppane gjennom prissignal enn å dimensjonere alle lokalnett for høgare forbruk.

[Nordic_Zoning]

Ketill Jacobsen skrev (På 22.12.2020 den 10.32):

Mener du at en skal sette opp prisen hver dag mellom 16-18? Jeg kan med sikkerthet på 99,999% si at det aldri vil være kapasitetsproblemer i alle måneder unntatt fra midten av desember til midten av februar. Den ideen om at vi skal straffes når det ikke er relevant eller at vi skal gjøre de merkverdigste ting for å unngå høy effekt, er motbydelig og åndssvak.

Det er jeg selvsagt enig med deg i. Håper du skjønte hva jeg mente med innlegget.