Er ikke livet mer enn dette?

[Gjest da320...1ff]

Jeg har fullført videregående, hatt flere jobber. Og er 30 neste år. Likevel har jeg ikke fler venner enn når jeg var 14. Telefonen min plinget omtrent aldri da, og heller ikke nå. Jeg får kanskje ny jobb som starter på nyåret, men ikke bekreftet. 
Jeg bare føler meg så tom innvendig. Jeg har mistet hvem jeg er. Og føler kanskje det jeg forestiller meg ikke eksisterer. 
Jeg føler meg som en slags statist i eget liv. Det jeg ventet på startet aldri. Og nå begynner jeg å bli såpass gammel at det blir gradvis slutt på moroa. De på min alder er klare for andre ting. De blir kjedelige. Jeg har ikke hatt sex. Ikke turt å gå for noen mann jeg liker. Jeg er også så idiot at jeg har drømt om en i 4 år nå. Jeg er skuffet fordi jeg fremdeles føler jeg står utenfor. Jeg kommer tilbake til familien/røttene mine uten noe nytt i livet og føler det er flaut, mens de andre har ting å faktisk komme tilbake til og så har de planer og kommer tilbake med noe nytt i livet. 
Jeg har Asperger syndrom, og føler det er svaret på dette  men derfor er det vanskelig å bli glad i meg selv nå. Jeg føler det bare ikke vil gå. 

Anonymous poster hash: da320...1ff

[Sjørøver]

For å være litt kynisk, så. Må du nesten ta tak selv. Finn noe annet en jobb å holde på med. Dyrk dine i teresder og møt likesinnede. 

[Gjest da320...1ff]

Heiti skrev (Akkurat nå):

For å være litt kynisk, så. Må du nesten ta tak selv. Finn noe annet en jobb å holde på med. Dyrk dine i teresder og møt likesinnede. 

Jeg har jo NOE annet enn jobb. Men det er irrelevant her. Likesinnede vet jeg ikke hva du mener med. Problemet mitt er kanskje at det ikke er så mange likesinnede. Jeg har alltid hatt en drøm om å være noe annet enn det jeg er. Jeg liker ikke noen av egenskapene mine. Jeg har liksom ikke karisma eller en stemme som vekker interesse. Jeg blir deppa hele tiden jeg blir minnet på hvordan jeg er og føler meg underutviklet. Og så glapp fremtiden ut av livet mitt. Jeg følte mer veldig fri når jeg endelig følte meg i gang med livet. Men gradvis så ødela «den gamle» meg som jeg håpet jeg ikke lenger var. Og så har jeg bare gått og følt at «jeg er her kun fysisk» og liksom ikke vært tilstede. Jeg går liksom bare rundt for å eksistere og føler alt er bortkasta.

Anonymous poster hash: da320...1ff

[Sjørøver]

Hvilke egenskaper skulle du ønske at du hadde? 

 

Hvordan glapp fremtiden din? 

[Taurean]

Ingenting slutter noen gang. Aldri bry deg om hva andre tenker og gjør, for gresset er aldri grønnere på den andre siden. I hvert fall med mindre det er folk med høy grad av integritet og empatisk intelligens. Folk setter seg selv i vanskelige situasjoner hele tiden. Blir selvgode, kjepphøye, ignorante etc. Du er i en unik posisjon til å løfte deg ut av en uheldig vanskelig livssituasjon og kanskje også lære det til andre etterpå. Tenk hvilken gave det ville vært.

Du er vis som har evne til å be om hjelp. Kapitalisér på det. Fortsett å bygge nettverk ved å finne ting å interessere deg for, hobbyer og aktiviteter. Dette er noe som er en treningssak gjennom hele livet og som aldri tar slutt. Mye i livet er sånn. Så du har alt å vinne på å starte i dag.

Ett siste tips er å sjekke stjernekartet og stjernetegnet ditt. Det kan forklare dine skjulte og oversette styrker og svakheter.

Endret 20. desember 2020 av Taurean

[Gjest 6c403...3ef]

Du har mistet hvem du er? I starten av 20 årene vet man ikke hvem man er, livet er hva du gjør det til, det er ingen som kommer å syr puter under armene dine for å gi deg mål og mening i livet. Det må du sørge for selv.

Anonymous poster hash: 6c403...3ef

[Pliscin]

Ingenting er bortkastet. Du er ikke alene her på jorden. Det du beskriver er en følelse. Du er her og er like verdifull som alle andre. Ingen har rett til å si noe annet. Hvorfor skal du sammenligne deg med andre i din perifere omgangskrets? Du er kanskje historien om den stygge andungen. Livet er veldig mye mer enn bare den du føler at du er, i forhold til de du sammenligner deg med. Kanskje er det på tide å utvide horisonten, eller å tenke nytt. Kanskje du til og med må begynne med å akseptere at du ikke klarer med dine følelser og søke hjelp. Samfunnet er firkantet, sammensatt av et puslespill av firkanter. Men jorden er rund.

[Gjest da320...1ff]

Heiti skrev (57 minutter siden):

Hvilke egenskaper skulle du ønske at du hadde? 

 

Hvordan glapp fremtiden din? 

Vil være karismatisk, interessert, utadvendt

Anonymous poster hash: da320...1ff

[Gjest da320...1ff]

Taurean skrev (43 minutter siden):

Ingenting slutter noen gang. Aldri bry deg om hva andre tenker og gjør, for gresset er aldri grønnere på den andre siden. I hvert fall med mindre det er folk med høy grad av integritet og empatisk intelligens. Folk setter seg selv i vanskelige situasjoner hele tiden. Blir selvgode, kjepphøye, ignorante etc. Du er i en unik posisjon til å løfte deg ut av en uheldig vanskelig livssituasjon og kanskje også lære det til andre etterpå. Tenk hvilken gave det ville vært.

Du er vis som har evne til å be om hjelp. Kapitalisér på det. Fortsett å bygge nettverk ved å finne ting å interessere deg for, hobbyer og aktiviteter. Dette er noe som er en treningssak gjennom hele livet og som aldri tar slutt. Mye i livet er sånn. Så du har alt å vinne på å starte i dag.

Ett siste tips er å sjekke stjernekartet og stjernetegnet ditt. Det kan forklare dine skjulte og oversette styrker og svakheter.

Jeg vet tegnet mitt, men slik er jeg forsiktig med. Jeg har trodd på ting innen det alternative og det er neste farlig. 
Jeg vil drite i stjernetegn og bare ta folk som individer.

 

Anonymous poster hash: da320...1ff

[Gjest da320...1ff]

Pliscin skrev (7 minutter siden):

Ingenting er bortkastet. Du er ikke alene her på jorden. Det du beskriver er en følelse. Du er her og er like verdifull som alle andre. Ingen har rett til å si noe annet. Hvorfor skal du sammenligne deg med andre i din perifere omgangskrets? Du er kanskje historien om den stygge andungen. Livet er veldig mye mer enn bare den du føler at du er, i forhold til de du sammenligner deg med. Kanskje er det på tide å utvide horisonten, eller å tenke nytt. Kanskje du til og med må begynne med å akseptere at du ikke klarer med dine følelser og søke hjelp. Samfunnet er firkantet, sammensatt av et puslespill av firkanter. Men jorden er rund.

Hva mener du med at jeg er historien om den stygge andungen? Er det ikke litt snowflake å mene at en selv er den historien? Mange sier også at de var «familiens sorte får». Men dette er det egentlig mange som sier. Så jeg er forsiktig med den innstillingen. 
Men man kan si det slik. Mobbet alle skoleår, liten drittby der ingenting skjedde, vanskelig å passe inn når man har startet feil i et lite miljø. Gledet meg til å komme meg vekk og starte eventyret. Glemte alt. Mamma var ofte kjedelig og begrenset, lærte meg å se realistisk på ting. Tråkket ikke på meg, men lærte meg ikke å ha tro på meg heller. Alle farer og hinder før man satser liksom, alltid noe som drepte motivasjonen. 
Alltid fått høre at jeg er feil, av lærere, familie. Så gikk livet videre til jeg ble 23 og da startet det jeg hadde glemt. Det jeg følte livet mitt ville by på. Jeg traff folk og fant ut hva jeg likte, men mens de andre i familien lever enten alene eller går på skole eller bor i nærheten, ville jeg såklart satse på ting på lenger avstand og alt ble møtt meg negativitet igjen. Så her har jeg vært og levd ønskeliste innvendig. Kjenner igjen rundt meg fysisk lenger, bare familien. Den siste vennen jeg har igjen har nettopp fått kjæreste. Jeg føler jeg sitter igjen like alene som da jeg var fjortis.

Anonymous poster hash: da320...1ff

[Taurean]

Gjest da320...1ff skrev (26 minutter siden):

Jeg vet tegnet mitt, men slik er jeg forsiktig med. Jeg har trodd på ting innen det alternative og det er neste farlig. 
Jeg vil drite i stjernetegn og bare ta folk som individer.

 

Anonymous poster hash: da320...1ff

Du kan gjøre begge deler Jeg tar også folk som mennesker først. Men utover dét, så føler jeg at det gir perspektiv og næring til livet å bruke det. Men bare når det ikke innvirker i prosessene eller livene til de det gjelder på områder vi skal ha en naturlig sosial omgang.

Jeg mente også mest dét ved å forstå seg selv.

[Sjørøver]

Gjest da320...1ff skrev (2 timer siden):

Vil være karismatisk, interessert, utadvendt

Anonymous poster hash: da320...1ff

Du gir oss ikke så veldig mye og gå på. 

 

Et lite steg i retningen du sier vil kan jo være å skrive interessante og utfyllende svar. 

[AnnonymG]

Har du sett filmen "Yes man" med Jim Carrey? Man må faktisk kaste seg litt ut i det, og bare prøve. Drite seg litt ut, men skal man få et liv som er litt spennende, så kan man ikke vente på at andre skal servere det til deg. Når du selv begynner å ta initiativ til ting du ikke har gjort før, sier litt mer "ja" og engasjerer seg - så kommer du garantert til å føle livet ditt annerledes enn i dag.