Tre prosjekter deler på 70 millioner til utvikling av nullutslipps ammoniakk-tankskip, hurtigbåt og bulkskip [Ekstra]

[torest]

Tre prosjekter deler på 70 millioner til utvikling av nullutslipps ammoniakk-tankskip, hurtigbåt og bulkskip [Ekstra]

[Egil Hjelmeland]

Hvilken virkningsgrad kan det bli på en ammoniakk forbrenningsmotor? Hadde det vært bedre bruk av skattepenger å gi 46 millioner til R&D på ammoniakk brenseceller?

[Ketill Jacobsen]

Egil Hjelmeland skrev (På 21.12.2020 den 9.40):

Hvilken virkningsgrad kan det bli på en ammoniakk forbrenningsmotor? Hadde det vært bedre bruk av skattepenger å gi 46 millioner til R&D på ammoniakk brenseceller?

Vil tro at virkningsgraden vil ligge på opp mot 50+ %, lavere for mindre motorer, men over 40%. Om motorene gikk på hydrogen, så ville virkningsgraden være noe høyere enn for diesel. Antar det samme for ammoniakk da det er hydrogenet i ammoniakken som alene står for energien. Brenselceller har vel en maksimum virkningsgrad på ca 60% (på dellast).

[trikola]

22 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

Vil tro at virkningsgraden vil ligge på opp mot 50+ %, lavere for mindre motorer, men over 40%.

Har du en forklaring for denne troen?

[Ketill Jacobsen]

trikola skrev (5 timer siden):

Har du en forklaring for denne troen?

Troen baserer seg på informasjon jeg har innhentet over flere titalls år. Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er virkningsgrad for forskjellige motorer og maskineri. Men det vet du kanskje allerede?

Et utgangspunkt kan være å finne hva som er bestenoteringer for forskjellige maskiner per dags dato. Har du noe bedre svar på spørsmålet enn det jeg har (så hadde du bidratt med noe positivt)?

[trikola]

Det jeg vet er at virkningsgraden er begrenset oppad av den såkalte Carnot-virkningsgraden. Dette er i alle fall ett element i et fasitsvar.

Så hvorfor skulle en forbrenningsmotor som bare forbrenner hydrogen (3 H-atomer pr molekyl) være så mye bedre ("...mindre motorer ... over 40%") enn den samme motor som forbrenner f.eks. metan (4 H-atomer og en C-atom pr molekyl).

Dette lå bak mitt spørsmål.

[Trestein]

trikola skrev (12 minutter siden):

Det jeg vet er at virkningsgraden er begrenset oppad av den såkalte Carnot-virkningsgraden. Dette er i alle fall ett element i et fasitsvar.

Så hvorfor skulle en forbrenningsmotor som bare forbrenner hydrogen (3 H-atomer pr molekyl) være så mye bedre ("...mindre motorer ... over 40%") enn den samme motor som forbrenner f.eks. metan (4 H-atomer og en C-atom pr molekyl).

Dette lå bak mitt spørsmål.

Mange ottomotorer i skips størrelse er i 50% området i dag. Om virkningsgrad øker med ammoniakk kommer an på bankefasthet og flammehastighet.

[Ketill Jacobsen]

trikola skrev (5 timer siden):

Det jeg vet er at virkningsgraden er begrenset oppad av den såkalte Carnot-virkningsgraden. Dette er i alle fall ett element i et fasitsvar.

Så hvorfor skulle en forbrenningsmotor som bare forbrenner hydrogen (3 H-atomer pr molekyl) være så mye bedre ("...mindre motorer ... over 40%") enn den samme motor som forbrenner f.eks. metan (4 H-atomer og en C-atom pr molekyl).

Dette lå bak mitt spørsmål.

Det var jo bra at du hadde noen tanker om dette. Jeg har ikke påstått at hydrogen er mye bedre enn andre drivstoff. En utredning påpekte at hydrogen er ca 3% bedre (på virkningsgrad) enn jetfuel til turbofanmotorer/gassturbiner. Det samme gjelder e-fuel. BMW hadde en bil med flytende hydrogen og en V12'er som samtidig gikk på bensin. Virkningsgraden var en god del bedre på hydrogen uten at jeg skal si hvorfor.

Det med store og små motorer er særlig aktuelt for skipsmotorer. De mest effektive er kjempestore totakts dieseler med enorm slaglengde og turtall rundt 80 o/min. Da får eksosen ekspandere fullt ut og i tillegg brukes restverdien i turboladerne (videre ekspansjon). Diesel'er (små motorer) i lastebiler ligger typisk på ca 43% (maksverdi).

Endret 22. desember 2020 av Ketill Jacobsen