DEBATT: - Vi har ikke kommunisert godt nok om Akson

[Redaksjonen.]

DEBATT: - Vi har ikke kommunisert godt nok om Akson

[Kimble]

Nå er det vel åtte år siden visjonen om en innbygger en journal ble lagt frem. Hvor mange millioner har allerede blitt brukt på utredninger, styringsdokumenter osv osv? Hva har man igjen for det? En masse dokumenter som ikke en gang prøver å levere på visjonen om en "innbygger en journal"

[_Nils_]

Hadde man vært smidigere, hadde man hatt noe å jobbe med etter så mange år. Det hjelper ikke at årene er byttet ut med en 9.9hk... ute og ror uansett!

Endret 16. desember 2020 av _Nils_

[SmoPe]

Privat har jeg en krevende situasjon med en kone som trenger mye og god oppfølging fra helsevesenet, og må si at slik situasjoene er i dag så er det krevende å kunne følge dette opp på en god måte. Dette både på grunn av mye feil fra helsevesenet i bruken av systemene som finnes i dag og tungvinte systemer som ikke snakker sammen. Så det er et stort behov for endringer. Men opplever at det i helse Norge er mange småkonger som kjemper mot hverandre og ikke med hverandre, så er ikke lett å få til noe felles. Dette trenerer hele prosessen.

Gjennom jobben min så er det vel 2 ting jeg har lært som kan være nyttig å ta med seg med tanke på denne artikkelen. Det er ikke noe poeng å prøve å få alle til å bli enig med deg for alle har forskjellige erfaringer og ståsted, men det er et poeng å forklare ting så godt at de skjønner hvorfor du har gjort de valgene du har gjort, så får de heller være litt uenige. Det andre er at det er ikke noe som heter brukerfeil, da må systemet endres.

[Arn H]

Lurer på hvor mange år (og milliarder) de vil bruke før det faktisk kommer  et konkret mål,og ikke bare moteord skapt av PR-byrået.....

 

Tipper den eneste vinnern etter dette vil bli konsulentfirmaet som sitter igjen med penga

Endret 18. desember 2020 av Arn H

[Erasmus67]

For å innføre en løsning må man ha dialog, ikke enveis kommunikasjon.

Kjernen i problemet påpeker Bjerkestrand helt til slutt: det var mange som ikke ville ha Akson. De hadde skjønt nok av hva Akson var tenkt å være til å avvise det. Fremst blant disse stod legene, som ikke ville ha det. Når også Norges største by sier nei, er løpet kjørt. De to rundene med kvalitetssikring var svært kritiske til konseptets nytte/pris-ratio - og neppe fordi de ikke hadde forstått det. Les KS2 om du er i tvil.

La oss gå tilbake til EIEJ og klippe litt fra innledende kapitler:

"Det vil ta tid å nå målet om et felles nasjonalt journalsystem for hele helse- og omsorgssektoren" - her står det "ett felles system"

"Med dagens «mange-til-mange-kommunikasjon» øker kompleksiteten eksponentielt for hver ny aktør som skal være med" (aldeles usant)

"For å oppnå dette ønsker regjeringen å modernisere IKT-plattformen og arbeide mot en felles nasjonal løsing som inkluderer hele helse- og omsorgssektoren" - altså én løsning (= null valgfrihet for den enkelte aktør, og en påtvunget regning)

Dette konseptet ble umiddelbart avvist av de regionale helseforetakene.

Resten ble til AKSON. Utover 2018-2019 sa legeforeningen (fastlegene) nei, og de forsvant ut av diskusjonen.

Resten var Akson for kommunen - aldershjem, av alle ting. Der arbeider nesten ingen leger.

Så sa den største kommunen nei.

Snipp snapp snute, så var eventyret faktisk ute.

Heldigvis.

 

[Sander Magistad Johansen]

DIBS, som akson tar over for har en hau av diskusjoner som kveler personer helt fordi det er falske opplysninger som henger igjen. Akson må lages slik at brukeren selv kan moderere hva som står i journalen sin, da familier med helsevesen tilknytning ofte tar seg av modereringen til sin familie selv, så vil mange falle utenfor, og bli mobbet i journalene. Den femte statsmakt er over oss, statsviterne vet at vi snart må fjerne denne makten til helsevesenet, ellers vil de renske opp i for mange folk. I realiteten burde kommentarer være skrevet inn i et hirarki, slik at det er lett å invalidere en hel rekke med kommentarer samtidig. AI kan i prinsippet, med lingvistikk, sikre at rett informasjon forsvinner slik at det ikke blir mobbing, men at det blir predefinerte ting som blir skrevet på folk, i et hirarki med moderatorer. I dag er journalen helt flat, og det er en barriere og bruke ny versjon for å kommentere på noe, og hjernevask forblir der i evigheter. NAV har skjønt hvordan de bruker mapper for å kategorisere informasjonen, så der kunne inngangsporten til egenmoderasjon vært.

[Sander Magistad Johansen]

Jurristene har et system der alt under vedtak prioriteres, og skrelles av når noen finner ut om den som har skrevet det skriver tøv eller ikke.

[Sander Magistad Johansen]

 

§ 361. Dokumentfalsk

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som

a) ettergjør eller forfalsker et dokument, eller anskaffer et ettergjort eller forfalsket dokument med forsett om bruke det eller la det fremstå som ekte eller uforfalsket,

b) rettsstridig bruker et dokument som nevnt i bokstav a og lar det fremstå som ekte eller uforfalsket, eller

c) utsteder et dokument og uriktig tillegger seg en stilling som er av vesentlig betydning for dokumentets bevisverdi, og lar dokumentet fremstå som riktig.

Med dokument menes i dette kapittel en informasjonsbærer som gjelder et rettsforhold eller ellers egner seg som bevis for et rettsforhold.

0 Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Akson må fikse opp i dokumentforfalsket!

[AnsvarligBorger]

I det jeg leser over så reagerer jeg på ordene "vi forklarte ikke nok". En kommunikasjonsdirektør som bruker slike formuleringer framfører det mer en monolog istedet for en dialog, og bekrefter vel bare at prosessene er utført med for lite eller ingen reell dialog.

For å finne ut av om man er på rett spor må man være lyttende, ydmyk og stille spørsmål for å finne ut av hva den/de andre faktisk lurer på eller har meninger om. Da vil man ha større sjanse for å få reelle, ærlige tilbakemeldinger, og identifisere de områdene det trengs mere informasjon rundt. Det er ikke sikkert at temaene uthevet over trengte mer forklaringer, siden det ikke bekreftes at disse spesifikt var noe det ble lurt på.

Og så synes jeg ikke noe om den første setningen uttalt, som på en måte flytter premissene vekk fra journalisten og over på direktøren, til å styre og bestemme over hva som skal diskuteres. Det finnes et ord som brukes om slikt.