Du tiltrekker deg det du fokuserer på?

[Gjest b3434...8ee]

Jeg fokuserer ofte på folk med sykdom. Jeg er selv veldig frisk og har masse energi. Jeg har mye å være glad for til tross for noen psykiske diagnoser. Jeg har det på den måten at jeg er overbevist at jeg er mindreverdig og dum, rett og slett dum. Så da fokuserer jeg opp, på de som er vellykkede. Da føler jeg meg dårligere. Men så fort jeg føler meg bra og heldig så degraderer jeg den følelsen også.. for da tenker jeg med skrekk og gru at jeg en dag kan miste alt. At jeg kan bli alvorlig syk, havner i ulykke osv. Så på TV igjen her en dag også, en som hadde et fint liv men havnet i ulykke. Det må være grusomt å plutselig måtte trenge hjelp til alt. 

Anonymous poster hash: b3434...8ee

[G]

Quote

Skulle beskjære kirsebærtreet - ble lam fra halsen og ned

https://www.aftenposten.no/norge/i/RR63a/skulle-beskjaere-kirsebaertreet-ble-lam-fra-halsen-og-ned

Du har det garantert, foreløpig bedre enn han her?

Eller denne lidelsen:

https://www.pingvinavisa.no/kan-bli-lam-over-natten/

Endret 19. desember 2020 av G

[Larzen_91]

Det er lite taktfullt å komme med slike kommentarer til noen som sier de ikke føler seg verdig på ett eller annet vis. Om man alltid skal trøste seg med at andre kanskje har det verre så er det ingen som kan klage for det er alltid noen som har det verre. Ikke at det å klage kanskje er veldig produktivt i seg selv, men det hjelper hvertfall å bli møtt med forståelse.

Og til TS: jeg er ingen ekspert på noe som helst vis, men har hatt litt å gjøre personlig med folk som føler de ikke strekker til. En gjenganger etter min erfaring er at de er sin egen verste fiende, og at uansett hvor mye ros og erkjennelse de får så strekker det ikke til, da den det gjelder ikke ser det på samme vis. Det er kanskje lett for meg å si da jeg er nesten plagsomt optimistisk, men det kommer veldig godt med i livet å kunne se det positive i omtrent alt, eller hvertfall ikke la seg tynge ned kun av det negative. Kanskje meditasjon hadde vært en utvei for deg? Da lærer man hvordan å observere hvordan tanker oppstår, og om du blir bevisst på det er det kanskje lettere å stoppe en negativ tankerekke tidlig før spiralen går for langt ned.

[G]

Quote

Jeg fokuserer ofte på folk med sykdom. Jeg er selv veldig frisk og har masse energi. Jeg har mye å være glad for til tross for noen psykiske diagnoser.

Personen beskriver seg selv som veldig frisk og har masse energi. Det er jo noe positivt da.

Kanskje det var lite taktfullt. Men personen har jo mye å være glad for, og beskriver det jo selv om hvor mye mer fælt andre har det. Og slike er det mange av. Kom bare med noen nye eksempler. Å selvreflektere er noe alle driver på med. Det er jo naturlig.

Poenget her er vel at om man ikke har noe å ta seg til så kan slik selvrefleksjon få mer tid å få utløp. Noen kan jo gruble så mye over alt tingen og tilværelsen at de blir syke av det. Løsningen er vel delvis å aktiveres bittelitt. At man er opptatt med noe enten jobb eller fritid som får tankene over i litt andre ting.

Dessuten så løftet jeg jo fram et innlegg som stod ubesvart.

[Larzen_91]

Joda, kan hende jeg var litt for mistroisk til innlegget, det fremsto bare som litt avvisende. Men er sant som du sier, det er fint å kunne være glad for hva man har og være fornøyd i nuet, og ikke stadig være lei seg for det man ikke har eller stadig bekymre seg for noe som kanskje kan skje.

[G]

Nå bor jo jeg selv i sammen med noen. Jeg har en livspartner. Jeg tror at det gjør mye godt for min egen helse. Evolusjonen har vel ikke skapt menneske for å sitte ensomt igjennom livet.

[Larzen_91]

Samvær er veldig viktig for de aller fleste ja. Ikke nødvendigvis bare et romantisk forhold, men å føle tilhørighet.

[Gjest b3434...8ee]

Larzen_91 skrev (1 time siden):

Samvær er veldig viktig for de aller fleste ja. Ikke nødvendigvis bare et romantisk forhold, men å føle tilhørighet.

Ts her. Ja tilhørighet er viktig. Og ja, aktivisering er viktig. Tankekjøret mitt er grusomt!! Man kan bli syk av det ja. Men nå er det en vanskelig tid å vi skal ligge unna folk mest mulig, samt mister jobber. Jeg er ikke i jobb fordi jeg mistet den, men var på intervju ikke lenge siden og venter på svar. Merket at bare det å dra til intervjuet reduserte angsten min! Det er når jeg blir sittende uten å gjøre noe jeg får angst. Slik er det litt ugreit å bli ferdig med alt av rydding og vasking og... for hva skal man liksom finne på?

Anonymous poster hash: b3434...8ee

[Larzen_91]

Det har jeg stor forståelse for, lediggang er roten til mye vondt, spesielt kanskje for de som har en tendens til å (over)tenke. Er det noen "covid-vennlige" hobbyer du har interesse for? Gaming på nett f.eks.? Personlig finner jeg mye sosial glede av det.

Lykke til med jobbsøkingen!

[Gjest b3434...8ee]

Larzen_91 skrev (8 timer siden):

Det har jeg stor forståelse for, lediggang er roten til mye vondt, spesielt kanskje for de som har en tendens til å (over)tenke. Er det noen "covid-vennlige" hobbyer du har interesse for? Gaming på nett f.eks.? Personlig finner jeg mye sosial glede av det.

Lykke til med jobbsøkingen!

Ja, jeg gjør mye jeg, men føler alltid jeg «ikke har lov». Sikkert fordi jeg er fortalt så mye at jeg må forandre meg. Hele oppveksten har jeg vært feil. Men føler jeg har et slags oppgjør nå innvendig. Folk blir også mye mer provosert da, jeg har jo blitt tråkka ned hele tiden jeg har gjort ting på egen hånd eller fått ideer. 
Jeg hører på musikk, jeg danser mens jeg gjør «yoga», ser på korte YouTube filmer, diverse show jeg elsket før, Netflix med familien, ser på insta, selger og gir bort brukt/ting som ikke trengs, lærer et språk, går turer og trener. Men mye av dette føler jeg er hjernedødt og det er som om jeg hører «du må finne andre ting» «du må slutte å se på» osv.. 

Anonymous poster hash: b3434...8ee

[Taurean]

Viktig å være takknemlig for det man har. Og ikke minst ha perspektiv. Mange i livet som har det kjedelig. Dette bildet er også noe som får meg til å reflektere: