Vanskelig å føle glede, revet mellom mamma og xn hennes

[Gjest c223e...538]

Er oppvokst med en som ikke er min biologiske far. Det var ikke bare greit det. Og biologisk føler jeg plikt til å være på mammas side. Han begynte også å prøve seg såvidt på meg når jeg ble 19-20. Aldri blitt overfalt altså. Men så er greia at han har så mye penger og er ikke begrenset. Han skapte alltid mye liv og sosialt, tok oss med på ting. Mens livet med bare mamma er dødt, kjedelig og begrenset. 
Det ble slutt med god grunn og jeg er glad jeg ikke må ha han tett på lenger. De har barn sammen, så det blir jo til at vi er litt i samme familie likevel. 
Så er greia at jeg føler meg dårlig når jeg er med de, fordi jeg er datteren til mamma. Er ikke sjalu på søsken, men de er ikke myndige og han har drevet sparing i mange år for dem så de skal få kjøpe seg leilighet når de blir 18. De har helt nytt hus og søsteren min får alltid så mye dyrt og fint. I tillegg er de ofte ute på ting. 
Mamma er mer «vi må prioritere», og det har ikke vært en eneste opplevelse med bare henne i livet. Hun er ikke syk, er i full jobb, er i fysisk aktivitet så det er ikke noe slik. Men jeg føler hun er så begrenset. Alltid den som vil være hjemme, kan ikke bare reise og besøke barna sine på weekend som bor i andre byer osv fordi hun må jobbe. 
Selv er jeg litt lik henne. Jeg har ikke valgt samme retning en gang, men likevel er jeg liksom lik på mange måter. Har også følt på en begrensning i livet mitt som jeg ikke helt aner hva er. Men kanskje denne er indirekte lært av henne? Jeg føler at mine søsken bare kan gå rett på og økonomien deres vokser på alle måter, mens mamma aldri hadde råd til å sette inn på sparekonto til meg så jeg startet med jobbing og så går livet liksom bare slik at en alltid må velge hva en bruker pengene på... føler det er så ukarismatisk og tamt..

Anonymous poster hash: c223e...538

[Luske_Ludvig]

Hei, jeg har lest det du har skrevet og aner hvordan oppveksten din har vært og hvordan du føler det.

Bakteppet for det hele er overgangen fra det å gå fra barn til voksen, føle på urettferdighet og at man får forskjellig utgangspunkt når man skal stå på egne bein. Julen er en periode hvor man tenker mye på sånt og at man må skape sin egen virkelighet. 

Penger er ikke alt i livet, men når man mangler penger, blir det liksom alt. 

Men det er mange ting som kan ta deg bort fra nummenheten, uten at det koster allverden. Det kan være hobbyer og aktiviteter. Jeg for min del finner mye av dette i kirken. 

Du er jo ca 20 og da kan man stå på egne bein. Det er helt normalt å måtte jobbe og ikke ha råd til alt mulig. Fokuser på det positive det gjør med deg og at det gjør deg sterkere og mer robust. Selv om man blir født inn i rikdom, er ikke det fribillet til lykkelig liv. 

Fokuser mindre på mamma og fokuser mer på andre ting. Når man er 20 år, uten barn, har man allverdens med tid. Bruk denne tiden på noe nyttig og som også utfordrer deg. Her er eksempel på ting jeg på at jeg ikke startet tidligere med.

• Dansing og swing
• Friluftsliv
• Seiling

Viljen Velger Virkelighet!

 

 

 

[Gjest c223e...538]

Luske_Ludvig skrev (4 timer siden):

Hei, jeg har lest det du har skrevet og aner hvordan oppveksten din har vært og hvordan du føler det.

Bakteppet for det hele er overgangen fra det å gå fra barn til voksen, føle på urettferdighet og at man får forskjellig utgangspunkt når man skal stå på egne bein. Julen er en periode hvor man tenker mye på sånt og at man må skape sin egen virkelighet. 

Penger er ikke alt i livet, men når man mangler penger, blir det liksom alt. 

Men det er mange ting som kan ta deg bort fra nummenheten, uten at det koster allverden. Det kan være hobbyer og aktiviteter. Jeg for min del finner mye av dette i kirken. 

Du er jo ca 20 og da kan man stå på egne bein. Det er helt normalt å måtte jobbe og ikke ha råd til alt mulig. Fokuser på det positive det gjør med deg og at det gjør deg sterkere og mer robust. Selv om man blir født inn i rikdom, er ikke det fribillet til lykkelig liv. 

Fokuser mindre på mamma og fokuser mer på andre ting. Når man er 20 år, uten barn, har man allverdens med tid. Bruk denne tiden på noe nyttig og som også utfordrer deg. Her er eksempel på ting jeg på at jeg ikke startet tidligere med.

• Dansing og swing
• Friluftsliv
• Seiling

Viljen Velger Virkelighet!

 

 

 

Hæ? Viljen velger virkelighet? Hva mener du? Jeg er jo 28. Jeg tror du har misforstått litt hva jeg skriver. Problemet mitt er at jeg synes mamma er tam mens eksen hennes skaper mer liv og spenning. Hand biologiske barn kan nok gå rett inn på eiermarkedet når de blir 18. Jeg derimot kommer kanskje aldri dit. Husker mamma som ganske begrenset da jeg var barn. Ikke at jeg husker henne som fattig men ville jeg og ei venninne ha samme tingen i julegave feks endte det alltid med at det ble venninna. Når mamma ble alene på nytt så ble det et kjedelig liv igjen. Aldri reising, liksom bare jobbe og så dra hjem. 
det er mamma som har støttet meg, så jeg føler liksom jeg ikke kan føle dette om henne. Men jeg forstår hvorfor hun havner i situasjonene sine også. Fordi hun er litt for tam, kjedelig, engstelig/alvorlig. Har jo yngre søsken og ene kan være litt rett frem. Hun kan si «Jeg liker best å være hos pappa for hos deg er det alltid kjedelig. Du er bare hjemme og så blir du deprimert og sier nei hele tiden». Og det er faktisk sant, men det føler jeg ikke jeg kan si. Men mamma er litt der. Kan aldri gjøre noe spontant, skylder ofte på at hun har ikke råd osv... Har jeg samme lave intelligens som henne så kommer jeg også til å leve slik begrenset

Anonymous poster hash: c223e...538

[Luske_Ludvig]

Leste 19-20 og dro slutning. 

Nå når du er 28 og har mange år fremfor deg. Du bør  ikke bare lene deg på mamma og deres tidligere liv. siden eksen har prøvd seg på deg, så er det ikke bra og det ødelegger dette forholdet, selv om denne mannen er aldri så morsom. Veldig trist å lese. Jeg mener at når en mann blir sammen med en dame som har barn fra før, så bør han også ta på seg en farsrolle for de" nye" barna. I hvert fall ikke legge ann på de. Dersom han virkelig har gjort dette, og dere ikke har fått snakket ut om dette og at han har kommet en en unnskyldning fra hjertet, så er det sand i maskineriet her. Høres ut som at du må innta en passiv rolle med denne eksen og forsiktig løsne fortøyningene. 

At din halvsøsken sier at det er kjedelig hos din mor tror jeg ikke henger så mye med økonomi å gjøre. Dersom det bare er tungsinn i hjemmet, så er det ikke så kjekt å være der. Sånn er det bare. Kan hende du bør være glad for at de rundt deg er ærlig. Om det ikke er hold i dette, så bare avfei.

Forstå jeg det sånn at du nå bor hjemme hos din mor og ikke gjør noe? Du må kartlegge for deg selv hvilket utgangspunkt du har, hvilke muligheter osv. Og så bygge stein på stein. Dersom du har mye fritid, se på det som blanke ark som er mulig å fargelegge. Jeg tror ikke du har lav intelligens, det er bare sånn at når man kommer inn i et spor, så kan man oppfatte det sånn.

Jeg husker jeg tenkte det samme om meg selv (lav inteligens)  en periode i livet, ca på din alder faktitisk. Samtidig hadde jeg en drøm om å slutte i jobb og ta en ny utdannelse og jeg tjente dårlig der jeg jobbet. Jeg luftet dette for en nabo. Naboen sa at han kjente en annen som hadde gjort dette og han klarte ikke å fullføre den utdannelsen. Underforstått puttet han meg i samme båt. Naboen trodde jeg ville mislykkes. Dette gikk inn på meg, men jeg bestemte meg for at naboen skulle få feil og at jeg skulle starte og fullføre, uansett om jeg skulle bruke 10 år på å klare det. 

I starten på utdannelsen var det veldig tungt og jeg tror det er fordi jeg hadde vært veldig passiv med hjernetrim over lang tid. Det har seg sånn at dersom man ligger på sykehus og bare stirrer i taket, så synker IQen ca med 1 for hver dag. Dette skjer om man ikke utfordrer hjernen. Mange års utdannelse er ikke bare for å lære. Det er bare 50%. Minst 40% av utdannelse er å trene hodet opp til å raskt absorbere informasjon og prosessere data. Så man blir flinkere med hodet av å trene det. Tik-tok osv. gjør akkurat det motsatte. Det fyller hodet med masse ubrukelig grøt som bare sløver. 

 

 

 

 

 

[Gjest c223e...538]

Enig i mye her. Ja, han påtok seg farsrolle, men ettersom jeg vokste opp begynte han å ville andre ting med meg. Han tok aldri på meg eller prøvde seg fysisk. Det skjedde 1 gang og han hadde drukket. Han stirret på meg der vi satt alene? Og jeg spør hva det er.. så sa han at han ville slikke meg. Jeg begynte å gråte og sa at dette var feil. Jeg har vært hans «datter» og han har barn med min mor. 
Han mobbet meg mye i oppveksten også. Jeg ble bortskjemt. Jeg fikk nesten alt jeg ville, men han tok også mye kontroll. Jeg måtte alltid få hans tillatelse til alt. Kunne ikke legge egne planer. Han kunne bli sint om jeg kjøpte noe på egenhånd osv. 
Intillegg lånte han ofte 10.000 av meg fordi han ikke hadde penger til å betale gjeld og venner han hadde lånt av. Men jeg fikk de da. Mamma kunne ikke få vite fordi hun var sur over pengebruken. Men jeg fikk høre hvor håpløs jeg var, at jeg kom til å forbli uutdannet og bare tar dumme valg. Faktisk virker det nesten som han får rett. Men nå har han altså fått god økonomi. Jeg føler at jeg sitter som en dritt og arver mammas egenskaper i det meste, med at jeg blir slik begrenset. 
Noen ganger føler jeg at han har rett likevel. For jeg ser at mamma er veldig lett å lure. Lett å manipulere. Jeg kunne lett klart det selv, men jeg ser ikke vitsen å manipulere min egen mor akkurat. Hun er også slik som godtar for mye. Folk som setter grenser er mye lettere å forholde seg til på alle måter, for med slike som min mor vet man aldri om man bør ha dårlig samvittighet eller ikke for henne. 
 

Jeg er bare redd for at jeg også blir slik lett å manipulere. Derfor har jeg holdt meg unna menn og vært ulykkelig hele tiden jeg har vært forelsket i en som også var det i meg. Jeg tenkte at jeg sikkert arver mammas egenskaper i å bli lurt, så da kan motstod jeg heller. Men ble ikke lykkelig av det heller. Så jeg er noen ganger sint på mamma inni meg, fordi hun er lettlurt, for forsiktig, mer begrenset, mer redd og alvorlig. Men så er jeg også sint på denne fyren fordi han bidro til å ødelegge selvbildet mitt så mye.

Anonymous poster hash: c223e...538

[Luske_Ludvig]

Wow, ja dette er komplekst og det blir som en selvoppfyllende profeti. Ord har stor makt og du må bryte deg ut av dette. Høres lurt av deg å ikke hoppe på et mannebein akkurat nå. Prøv heller å ta kontroll over eget liv. Ta små men målrettede steg.

For eksempel sliter jeg med å trimme. Dørstokkmilen er overkommelig. Derfor setter jeg meg små steg. For eksempel se hvor langt jeg klarer å jogge (dvs gå for min del) på 30 minutter. Så ser jeg hvor langt jeg kommer på denne tiden. Også ser man fremgang etter noen turer når man komme lenger på samme tid. Hjemturen tar jeg ikke tiden på. 

Dersom du drømmer å utdannelse, søk grupper i samme situasjon. Ha som mål å ta bare et fag som privatist. Da er du et steg videre enn der du var i går. Det er utrolig tungt å komme i gang med et hode som ikke er vant til skolearbeid, men tro meg. Det er håp for alle og hodet henger med mer etter hvert. Ingen er håpløs.