Med «net zero» blir Norge attraktivt sted for ny grønn industri

[Redaksjonen.]

Med «net zero» blir Norge attraktivt sted for ny grønn industri

[Sturle S]

https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-overskuddskraft-kan-bli-ny-energi/Men dette var jo ikkje eit svar til Hognset, Bjartnes. Du hoppa over heile poenget hans.

I 2026 vil SüdLink i Tyskland stå ferdig. Opp til 2000 MW kan då fraktast sørover frå punktet der Nord.Link sluttar til Heilbronn kolkraftverk på 1066 MW. Dersom Noreg kan garantere minst 1 GW gjennom kabelen frå Noreg, kan det kraftverket leggjast ned. Dersom dei skal vere avhengige av si eiga tilfeldige vindkraft, må dei ha det i reserve.

 

Skal vi gjere den krafta utilgjengeleg for tyskarane i 2026 for å spare 800.000 kg CO2 i året (Yara fangar allereie omlag halvparten, men dei sel CO2 til næringsmiddelindustrien i staden for å lagre), eller skal vi gjere krafta tilgjengeleg for Tyskland i staden slik at dei kan spare 4.000.000 kg CO2-utslepp i året?

 

Eg minnar om at det berre er to år sidan Norden var avhengige av import av store mengder gass- og kolkraft frå Tyskland midt i beste smeltesesongen pga tørke: https://www.tu.no/artikler/tyskland-har-blitt-nordens-batteri-i-sommertorken/442590

 

Dersom Statnett sine prognoser slår til med auka kraftforbruk, samstundes som vindkraft-utbygginga stansar opp, kjem det til å skje stadig oftare.  Spesielt når forbruket er infleksibelt, som i Yara sitt tilfelle, for sokalla "baselast" går dårleg saman med tilfeldig kraftproduksjon frå sol og vind: https://energiogklima.no/nyhet/forventer-sterkere-vekst-i-kraftbehovet-enn-tidligere-antatt/

 

Det beste er at vi tener pengar på ein kabel, og dermed får vi pengar til å finansiere andre klimatiltak. Yara krev at skattebetalarane skal betale for elektrolyseanlegget. Elles vert det ikkje noko av.

 

Eg minnar om at kraft ikkje kan brukast to gonger. Dette er eit reelt val mellom to alternativ. Du får ikkje i pose og sekk.

 

På sikt vil dei to kablane gjere det lønsamt å byggje ut meir vindkraft i Tyskland, men det tek tid. I mellomtida kjem kraftverka til å sleppe ut fleire titals tonn CO2, dersom vi vel å trekkje nisselua ned til halsen og drite i kloden.

 

I tillegg har vi NorthConnect, som NVE argumenterte med at ville ha over 75% eksport i starten.  Den vil erstatte gasskraft, men då må vi ha eit kraftoverskot å eksportere.

 

Anlegget til Yara er dobbelt gale, fordi det representerer eit konstant infleksibelt forbruk.  Dermed reduserer det effektreserven og dermed den fleksibiliteten vi har til å fyre opp meir produksjon når fornybare kjelder i utlandet produserer lite.  Eg trudde vi kunne forvente eit litt meir globalt perspektiv av redaktøren i Energi & klima.

 

Elles er eg glad for at Energi & klima i det minste trykkjer ekspertintervju som motseier redaktøren på dette punktet: https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-overskuddskraft-kan-bli-ny-energi/

 

Eg skulle ynskje at Energi & klima hadde eit litt meir kritisk blikk på olje- og hydrogenlobbyen, slik som til dømes Unearthed:  https://unearthed.greenpeace.org/2020/12/08/unearthed-today-why-oil-companies-want-you-to-love-hydrogen/

Endret 14. desember 2020 av Sturle S

[oophus]

Sturle S skrev (43 minutter siden):

Men dette var jo ikkje eit svar til Hognset, Bjartnes. Du hoppa over heile poenget hans.

Neida, han gjør jo ikke det, og jeg syns dguzs har vært flink til å vise deg hvorfor i denne tråden. 

Sturle S skrev (43 minutter siden):

I 2026 vil SüdLink i Tyskland stå ferdig. Opp til 2000 MW kan då fraktast sørover frå punktet der Nord.Link sluttar til Heilbronn kolkraftverk på 1066 MW. Dersom Noreg kan garantere minst 1 GW gjennom kabelen frå Noreg, kan det kraftverket leggjast ned. Dersom dei skal vere avhengige av si eiga tilfeldige vindkraft, må dei ha det i reserve.

Det ligger null verdi i å modellere ei situasjon i 2026-2030 med dagens utgangspunkt. Man må inkludere forventet situasjon i 2030, og måten penger formidles og brukes kan ikke samles i en pott. Vi har ulik industri og privatiserte bedrifter som hver seg vil investere i å kutte egne utslipp på veien fremover - samtidig. Det kraftverket vil legges ned uansett hva Yara gjør, rett og slett fordi Tyskland har planer om å legge det ned, og bygger ut ny RE gjennom hele linja. Det samme gjør nabolandene. 

Man må også kikke på situasjonen rundt priskutt for RE gjennom økt etterspørsel fra alle kanter. Det Yara gjør og planlegger på tvers av kloden vil sette betydelig etterspørsel for ny RE. Altså bidrar Yara med at RE går ned i pris frem mot 2030 og 2050. En fordel alle på hele kloden vil dra nytte av. 

 

Sturle S skrev (49 minutter siden):

Det beste er at vi tener pengar på ein kabel, og dermed får vi pengar til å finansiere andre klimatiltak. Yara krev at skattebetalarane skal betale for elektrolyseanlegget. Elles vert det ikkje noko av.

Yara krever at vi bidrar til å finne etterspørsel for deres produkter, altså gjødsel når de nå skal produsere grønn gjødsel i en tid der skitten gjødsel vil være billigere. Noe vi selvfølgelig burde bidra med, da det gir betydelige verdier over tid når man får til å krysse kostnadene til at grønn gjødsel faktisk blir foretrukket. Alt det handler om er å sørge for at grønn gjødsel finner etterspørsel, og hvor mye det krever vet man ikke ennå. Det er godt mulig at kundene til grønn gjødsel kommer i bulk, selv om den er dyrere enn svart/grå gjødsel i starten, rett og slett fordi man får mer og mer fokus på fornybare verdikjeder, inkludert måten vi lager maten våres på. 

Om maten i fremtiden med et "grønn gjødsel" klistremerke selges bedre, slik f.eks økologisk mat selges, selv om det er dyrere, så er altså ting i orden. Og grønn gjødsel kan altså over tid faktisk bli billigere enn grå/svart gjødsel. Altså burde det ikke ligge noen tvil i verdiene man kan få tilbake ved å subsidiere Yara for å finne etterspørsel for dyrere grønn gjødsel i starten. 

[EremittPåTur]

 

Quote

Norge er i en særdeles gunstig posisjon, fordi vi kan lagre vind- og solenergi i våre vannmagasiner til perioder det ikke blåser eller solen ikke skinner.

Nei det kan vi ikke. For det første, ikke pr i dag fordi slike pumper eksisterer ikke i noen grad som har noen betydning. Og kostnaden er ikje tatt med i betraktningen. 

Nei fordi vannet som skal pumpes opp må komme ett steds fra. Du kan ikke pumpe saltvann fra sjøen så da må det komme andre plasser i fra, altså ett annet magasin lavere nede hvor den mengden vann du trenger er tilgjengelig når pumpa går. Helst med samme biomangfold som hovedmagasinet.

Nei, fordi fyllingsgraden til våre magasiner er på topp store deler av året så hvor man skal pumpe dette vannet til er ren fantasi og svermeri. Resultatet er at man lar gratis regnvann renneforbi. Eller så må man bygge flere og større magasiner, noe som er poengløst.

Nei fordi skal våre vannkraft annlegg brukes som depot må man enten bygge ut erstatning for den elkraft produksjone våre vannkraft annlegg står for pr i dag i eller produksjonskapasiteten må økes, altså mer utbygging. Men ett pumpekraft depo fungerer bare en kort tid før det er tomt.

Nei også fordi skal du lagre vind energi til den dagen det ikke blåser må prodkapasiteten til vindturbinene økes til mer enn vi trenger, det krever ytterligere nedbygging og ødeleggelse av natur.

 

Skal man bygge klimanøytralt så er vindturbiner utelukket og man står igjen med kun ett fåtall muligheter. Atomkraft er en av de.

Endret 14. desember 2020 av EremittPåTur

[PV-fan]

Sturle S skrev (6 timer siden):

https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-overskuddskraft-kan-bli-ny-energi/Men dette var jo ikkje eit svar til Hognset, Bjartnes. Du hoppa over heile poenget hans.

I 2026 vil SüdLink i Tyskland stå ferdig. Opp til 2000 MW kan då fraktast sørover frå punktet der Nord.Link sluttar til Heilbronn kolkraftverk på 1066 MW. Dersom Noreg kan garantere minst 1 GW gjennom kabelen frå Noreg, kan det kraftverket leggjast ned. Dersom dei skal vere avhengige av si eiga tilfeldige vindkraft, må dei ha det i reserve.

 

Skal vi gjere den krafta utilgjengeleg for tyskarane i 2026 for å spare 800.000 kg CO2 i året (Yara fangar allereie omlag halvparten, men dei sel CO2 til næringsmiddelindustrien i staden for å lagre), eller skal vi gjere krafta tilgjengeleg for Tyskland i staden slik at dei kan spare 4.000.000 kg CO2-utslepp i året?

 

Eg minnar om at det berre er to år sidan Norden var avhengige av import av store mengder gass- og kolkraft frå Tyskland midt i beste smeltesesongen pga tørke: https://www.tu.no/artikler/tyskland-har-blitt-nordens-batteri-i-sommertorken/442590

 

Dersom Statnett sine prognoser slår til med auka kraftforbruk, samstundes som vindkraft-utbygginga stansar opp, kjem det til å skje stadig oftare.  Spesielt når forbruket er infleksibelt, som i Yara sitt tilfelle, for sokalla "baselast" går dårleg saman med tilfeldig kraftproduksjon frå sol og vind: https://energiogklima.no/nyhet/forventer-sterkere-vekst-i-kraftbehovet-enn-tidligere-antatt/

 

Det beste er at vi tener pengar på ein kabel, og dermed får vi pengar til å finansiere andre klimatiltak. Yara krev at skattebetalarane skal betale for elektrolyseanlegget. Elles vert det ikkje noko av.

 

Eg minnar om at kraft ikkje kan brukast to gonger. Dette er eit reelt val mellom to alternativ. Du får ikkje i pose og sekk.

 

På sikt vil dei to kablane gjere det lønsamt å byggje ut meir vindkraft i Tyskland, men det tek tid. I mellomtida kjem kraftverka til å sleppe ut fleire titals tonn CO2, dersom vi vel å trekkje nisselua ned til halsen og drite i kloden.

 

I tillegg har vi NorthConnect, som NVE argumenterte med at ville ha over 75% eksport i starten.  Den vil erstatte gasskraft, men då må vi ha eit kraftoverskot å eksportere.

 

Anlegget til Yara er dobbelt gale, fordi det representerer eit konstant infleksibelt forbruk.  Dermed reduserer det effektreserven og dermed den fleksibiliteten vi har til å fyre opp meir produksjon når fornybare kjelder i utlandet produserer lite.  Eg trudde vi kunne forvente eit litt meir globalt perspektiv av redaktøren i Energi & klima.

 

Elles er eg glad for at Energi & klima i det minste trykkjer ekspertintervju som motseier redaktøren på dette punktet: https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/ekspertintervjuet-overskuddskraft-kan-bli-ny-energi/

 

Eg skulle ynskje at Energi & klima hadde eit litt meir kritisk blikk på olje- og hydrogenlobbyen, slik som til dømes Unearthed:  https://unearthed.greenpeace.org/2020/12/08/unearthed-today-why-oil-companies-want-you-to-love-hydrogen/

Sturle, Norge trenger all tilgjengelig strøm til elektrifisering innenlands det neste tiåret og vi må øke fornybar produksjon ytterligere. Det er mye som skal elektrifiseres som transport ( biler, busser, ferger, tungtransport), landbruk, byggenæring og industri. Argument om at det er bedre å eksportere strøm til Tyskland eller andre land for å kutte kullkraft er tull. De landene må for f klare dette selv. Tyskland kan ikke basere seg på import av strøm fra Norge. Utveksling av strøm er derimot veldig fornuftig. Om Yara eller andre bør få støtte til elektrifisering kan sikkert diskuteres. Støtte til industri for å redusere CO2 utslipp bør være en pris per tonn CO2 reduksjon (tilsvarende NOx-fondet) og da vil de mest effektive tas først. 

[Sturle S]

11 hours ago, PV-fan said:

Sturle, Norge trenger all tilgjengelig strøm til elektrifisering innenlands det neste tiåret og vi må øke fornybar produksjon ytterligere. Det er mye som skal elektrifiseres som transport ( biler, busser, ferger, tungtransport), landbruk, byggenæring og industri. Argument om at det er bedre å eksportere strøm til Tyskland eller andre land for å kutte kullkraft er tull. De landene må for f klare dette selv. Tyskland kan ikke basere seg på import av strøm fra Norge. Utveksling av strøm er derimot veldig fornuftig. Om Yara eller andre bør få støtte til elektrifisering kan sikkert diskuteres. Støtte til industri for å redusere CO2 utslipp bør være en pris per tonn CO2 reduksjon (tilsvarende NOx-fondet) og da vil de mest effektive tas først. 

Noreg har vore avhengig av internasjonal handel sidan vikingtida.  Vi har ikkje vore sjølvforsynt med mat på fleire hundre år.  Vi har eksportert enorme mengder energi i form av olje og gass, og i vår vedtok Stortinget ein subsidiepakke til oljeindustrien på mange milliardar kroner for å sikre at eksporten av skiten energi ikkje bremsar.  Men vi skal forby eksport av fornybar energi?  Det er absurd!  Målet må vere å minimere utsleppa av klimagassar, ikkje maksimere dei.  Det klarer vi ikkje utan internasjonal handel.

 

Er det akseptabelt for deg å handle med bioenergi, som biodiesel, biomasse, ved, pellets, biogass osb, eller er det berre elektrisk kraft du vil forby handel med?  Kva med handel med desse produkta innanlands?  Skal vi leggje restriksjonar på det òg?  Eller kva med solcellepanel, turbinar, generatorar og råvarer til dette?  Skal vi forby internasjonal handel med det òg, for å sikre at overgangen til fornybar energi vert uoverkommeleg for dei aller fleste?

 

Eg trur ikkje du har tenkt gjennom dette.  Det faktum at du siterte heile innlegget mitt for å svare på veldig lite av det tyder på det same.  Eit forbod mot handel med fornybar energi vil gjere elektrifisering umogeleg i Noreg òg, av grunnar eg viste til i innlegget mitt.

 

Handel med Noreg vil gjere det meir lønsamt å investere i ny fornybar kraftproduksjon både i Noreg, Tyskland og Storbritannia.  Vi kan velje å tene pengar på det grøne skiftet, eller vi kan subsidiere og auke skattane til folk får nok og vi får ein kraftig rekyl.  Det kan skje i alle dei tre landa.

Endret 15. desember 2020 av Sturle S

[PV-fan]

Sturle S skrev (1 time siden):

Noreg har vore avhengig av internasjonal handel sidan vikingtida.  Vi har ikkje vore sjølvforsynt med mat på fleire hundre år.  Vi har eksportert enorme mengder energi i form av olje og gass, og i vår vedtok Stortinget ein subsidiepakke til oljeindustrien på mange milliardar kroner for å sikre at eksporten av skiten energi ikkje bremsar.  Men vi skal forby eksport av fornybar energi?  Det er absurd!  Målet må vere å minimere utsleppa av klimagassar, ikkje maksimere dei.  Det klarer vi ikkje utan internasjonal handel.

 

Er det akseptabelt for deg å handle med bioenergi, som biodiesel, biomasse, ved, pellets, biogass osb, eller er det berre elektrisk kraft du vil forby handel med?  Kva med handel med desse produkta innanlands?  Skal vi leggje restriksjonar på det òg?  Eller kva med solcellepanel, turbinar, generatorar og råvarer til dette?  Skal vi forby internasjonal handel med det òg, for å sikre at overgangen til fornybar energi vert uoverkommeleg for dei aller fleste?

 

Eg trur ikkje du har tenkt gjennom dette.  Det faktum at du siterte heile innlegget mitt for å svare på veldig lite av det tyder på det same.  Eit forbod mot handel med fornybar energi vil gjere elektrifisering umogeleg i Noreg òg, av grunnar eg viste til i innlegget mitt.

 

Handel med Noreg vil gjere det meir lønsamt å investere i ny fornybar kraftproduksjon både i Noreg, Tyskland og Storbritannia.  Vi kan velje å tene pengar på det grøne skiftet, eller vi kan subsidiere og auke skattane til folk får nok og vi får ein kraftig rekyl.  Det kan skje i alle dei tre landa.

Jeg har overhode ikke sagt at vi skal forby eksport av strøm. Jeg skrev til og med at utveksling av strøm er veldig bra og når vi har overskudd kraft så bør vi absolutt selge den.  Det jeg reagerte på er at du mener vi ikke kan bruke vår egen strøm innenlands til elektrifisering fordi den «kan» gi større reduksjon av klimagass i utlandet. Norge er ikke ansvarlig for andre lands utslipp. Alle land er selv ansvarlige. 

[oophus]

PV-fan skrev (55 minutter siden):

 Det jeg reagerte på er at du mener vi ikke kan bruke vår egen strøm innenlands til elektrifisering fordi den «kan» gi større reduksjon av klimagass i utlandet. Norge er ikke ansvarlig for andre lands utslipp. Alle land er selv ansvarlige. 

Samt det er en håpløs hest å satse penger på. Vi aner ikke situasjonen i utlandet i 2050. Det å kaste alle pengene og formål i å få import derifra for å kjøre egen industri, i en tid der de selv ønsker å utnytte egen kraft i større og større grad blir gambling. Det absolutt beste og lureste vil selvfølgelig være å bli selvforskynte. Vi må installere mer RE, og vi må sørge for at egen industri kan kjøres fra dette. Om de får billigere energi fra import, så er det kun en bonus i periodevis når lengre avtaler kan avtales over lengre avstander - men dette kan man ikke legge alle chipsene sine på. Vi må utnytte vår fordel av å ha en lav "basis-kost" for energi gjennom våre vannkraftverk. Når man så implementerer mer RE så går prisen noe opp, men det vil man for industri i utlandet også fra en høyere "basis-kost". 

Vi må bygge landet nå litt på nytt nå som O&G skal ut. 

[Sturle S]

1 hour ago, PV-fan said:

Jeg har overhode ikke sagt at vi skal forby eksport av strøm. Jeg skrev til og med at utveksling av strøm er veldig bra og når vi har overskudd kraft så bør vi absolutt selge den.  Det jeg reagerte på er at du mener vi ikke kan bruke vår egen strøm innenlands til elektrifisering fordi den «kan» gi større reduksjon av klimagass i utlandet. Norge er ikke ansvarlig for andre lands utslipp. Alle land er selv ansvarlige. 

VI kan godt bruke vår eigen straum og milliardar i subsidar frå skattebetalarane for å maksimere CO2-utsleppa.  I den situasjonen vi er i no meiner eg at det er kritisk at vi heller reduserer CO2-utsleppa mest mogeleg og fortast mogeleg, og når vi då i tillegg tener pengar på reduksjonen er det ein no-brainer.  Pengane kan vi bruke på å gjere mykje større kutt andre stader, slik at vi i realiteten får eit kutt på 2 millionar tonn + det fortenesta kan finansiere andre stader.

 

Yara kan kutte halvparten av det planlagde kuttet, 400.000 tonn i året, berre ved å lagre CO2en dei fangar i staden for å selje han til brusprodusentar.  Eller dei kan dei kutte alt ved å produsere hydrogenet med Kværner-prosessen i staden, slik at dei produserer reint svart karbon i staden for CO2.  Svart karbon er eit viktig råstoff i industrien.  Den einaste grunnen til at Yara vil bruke elektrolyse er at dei ser ein sjanse til å få statsstøtte etter å ha fått avslag på støtte til lagring.  Hugs at Yara berre bryr eg om pengane.  Klima er dei fullstendig uinteressert i.

Endret 15. desember 2020 av Sturle S

[hoj]

"Nei det kan vi ikke. For det første, ikke pr i dag fordi slike pumper eksisterer ikke i noen grad som har noen betydning. Og kostnaden er ikje tatt med i betraktningen.

Nei fordi vannet som skal pumpes opp må komme ett steds fra. Du kan ikke pumpe saltvann fra sjøen så da må det komme andre plasser i fra, altså ett annet magasin lavere nede hvor den mengden vann du trenger er tilgjengelig når pumpa går. Helst med samme biomangfold som hovedmagasinet.

Nei, fordi fyllingsgraden til våre magasiner er på topp store deler av året så hvor man skal pumpe dette vannet til er ren fantasi og svermeri. Resultatet er at man lar gratis regnvann renneforbi. Eller så må man bygge flere og større magasiner, noe som er poengløst.

Nei fordi skal våre vannkraft annlegg brukes som depot må man enten bygge ut erstatning for den elkraft produksjone våre vannkraft annlegg står for pr i dag i eller produksjonskapasiteten må økes, altså mer utbygging. Men ett pumpekraft depo fungerer bare en kort tid før det er tomt."

Noen kommentarer til EremittPåTur:

-Pumpekraftverk i Norge har en samlet installasjon på ca. 1000 MW. Det er ikke uvesentlig. De blir i første rekke brukt til å pumpe fra nivå med dårlig lagring til større magasiner, eks Ulla-Førre.

Mange kraftverk har de siste 20 - 30 årene blitt moderniser og fått mye større maskiner. Eks. Lyse 2. I tilfeller hvor kraftverkene har utløp til sjø/stor innsjø , så kan de holde tilbake vann og produsere mer når behovet er stort. Det blir mer effektivt enn å bygge reversible aggregat.

-Fyllingsgrad, sjekk Statnetts hjemmeside og du finner at magasinbeholdningen sjelden er 100% og dessuten varierer den sterk over året. Det framgår at maksimal magasinkapasitet er ca. 82 TWh. Gir gode muligheter til å ta topper i belastningen.

Kjernekraft er dyr, ingen fleksibilitet dvs. grunnlast. Dessuten ikke fornybar og er ikke så driftssikre som mange tror.

[PV-fan]

Sturle S skrev (2 timer siden):

VI kan godt bruke vår eigen straum og milliardar i subsidar frå skattebetalarane for å maksimere CO2-utsleppa.  I den situasjonen vi er i no meiner eg at det er kritisk at vi heller reduserer CO2-utsleppa mest mogeleg og fortast mogeleg, og når vi då i tillegg tener pengar på reduksjonen er det ein no-brainer.  Pengane kan vi bruke på å gjere mykje større kutt andre stader, slik at vi i realiteten får eit kutt på 2 millionar tonn + det fortenesta kan finansiere andre stader.

 

Yara kan kutte halvparten av det planlagde kuttet, 400.000 tonn i året, berre ved å lagre CO2en dei fangar i staden for å selje han til brusprodusentar.  Eller dei kan dei kutte alt ved å produsere hydrogenet med Kværner-prosessen i staden, slik at dei produserer reint svart karbon i staden for CO2.  Svart karbon er eit viktig råstoff i industrien.  Den einaste grunnen til at Yara vil bruke elektrolyse er at dei ser ein sjanse til å få statsstøtte etter å ha fått avslag på støtte til lagring.  Hugs at Yara berre bryr eg om pengane.  Klima er dei fullstendig uinteressert i.

Vil du forby elbiler, elferger, utskifting av olje/gasskjeler osv? Vi burde heller eksportert strømmen til Polen? Må vi i Norge vente til det siste kullkraftverket på kontinentet er stengt før vi selv skal kutte noe som helst? 
Staten tar inn milliarder i CO2 avgifter hvert år. Jeg mener det er på tide at det blir opprettet et CO2-fond ala NOx-fondet der en gir støtte til industri, x kr per tonn redusert CO2-utslipp. I dag er det ikke lønnsomt for industri og annen virksomhet å kutte utslipp. 

[Sturle S]

20 hours ago, PV-fan said:

Vil du forby elbiler, elferger, utskifting av olje/gasskjeler osv? 

Nei, for elektrisk drift av bilar og ferjer og varmepumper er veldig mykje meir effektiv bruk av energi enn eksosbilar, eksosferjer og olje- og gasskjelar.  Elektrifisering sparer mykje energi, og vi er heilt avhengige av å redusere energiforbruket kraftig for å nå måla i Paris-avtala.

 

Konvertering av gass til hydrogen og elektrolyse er omlag like effektivt.  Du sparer ingen energi ved å skifte til elektrolyse.  Difor er det ei svært dårleg samanlikning du kjem med her.

Quote

Vi burde heller eksportert strømmen til Polen?

Nei, for vi sparer meir energi ved å elektrifisere transport og oppvarming på ein effektiv måte.  Kolkraftverka i polen har ca 40% verknadsgrad.  Bensin- og dieseldrift av bilar og ferjer har mykje dårlegare verknadsgrad enn det.  Varmepumper har gjerne ein COP på 3-5.  Olje- og gasskjelar har ein COP på 1.  Varmepumper er dermed 3-5 gonger meir effektive, og det er mykje betre enn eit polsk kolkraftverk.

Quote

Må vi i Norge vente til det siste kullkraftverket på kontinentet er stengt før vi selv skal kutte noe som helst? 

Nei, men vi må kutte på ein effektiv måte, slik at vi sparer energi.  Energi vi ikkje treng å produsere i det heile er det mest miljøvennlege uansett korleis du reknar.  Elektrifisering av transport og oppvarming er meir effektivt enn å eksportere kraft.

 

Skifte frå dampreformering av naturgass til elektrolyse sparer null energi.  Då er det meir fornuftig å eksportere straumen til eit land der straumen vert produsert med berre 40% verknadsgrad, og dermed spare mykje energi.

 

Yara kan enkelt kutte halvparten av sine utslepp ved å lagre CO2en dei fangar i staden for å selje han.  Dei kan òg fange meir CO2.  Det var planen heilt til dei fekk avslag på statsstøtte til tiltaket.  Den einaste grunnen til at Yara vil bruke elektrolyse, er at dei ser føre seg at dei kan få skattebetalarane til å betale rekninga.  Dersom staten seier nei til å betale, kjem dei til å falle attende til å lagre CO2.  Det er billigare for Yara, som allereie fangar CO2 frå anlegget, og meir miljøvennleg.

Quote

Staten tar inn milliarder i CO2 avgifter hvert år. Jeg mener det er på tide at det blir opprettet et CO2-fond ala NOx-fondet der en gir støtte til industri, x kr per tonn redusert CO2-utslipp. I dag er det ikke lønnsomt for industri og annen virksomhet å kutte utslipp. 

Det fyrste staten kan gjere er å slutte å subsidiere oljeindustrien med 6,92 milliardar kroner i året berre i redusert CO2- og NOx-avgift.  Det er mykje pengar i subsidiar for å forureine.

Endret 16. desember 2020 av Sturle S

[PV-fan]

Sturle S skrev (1 time siden):

Nei, for elektrisk drift av bilar og ferjer og varmepumper er veldig mykje meir effektiv bruk av energi enn eksosbilar, eksosferjer og olje- og gasskjelar.  Elektrifisering sparer mykje energi, og vi er heilt avhengige av å redusere energiforbruket kraftig for å nå måla i Paris-avtala.

 

Konvertering av gass til hydrogen og elektrolyse er omlag like effektivt.  Du sparer ingen energi ved å skifte til elektrolyse.  Difor er det ei svært dårleg samanlikning du kjem med her.

Nei, for vi sparer meir energi ved å elektrifisere transport og oppvarming på ein effektiv måte.  Kolkraftverka i polen har ca 40% verknadsgrad.  Bensin- og dieseldrift av bilar og ferjer har mykje dårlegare verknadsgrad enn det.  Varmepumper har gjerne ein COP på 3-5.  Olje- og gasskjelar har ein COP på 1.  Varmepumper er dermed 3-5 gonger meir effektive, og det er mykje betre enn eit polsk kolkraftverk.

Nei, men vi må kutte på ein effektiv måte, slik at vi sparer energi.  Energi vi ikkje treng å produsere i det heile er det mest miljøvennlege uansett korleis du reknar.  Elektrifisering av transport og oppvarming er meir effektivt enn å eksportere kraft.

 

Skifte frå dampreformering av naturgass til elektrolyse sparer null energi.  Då er det meir fornuftig å eksportere straumen til eit land der straumen vert produsert med berre 40% verknadsgrad, og dermed spare mykje energi.

 

Yara kan enkelt kutte halvparten av sine utslepp ved å lagre CO2en dei fangar i staden for å selje han.  Dei kan òg fange meir CO2.  Det var planen heilt til dei fekk avslag på statsstøtte til tiltaket.  Den einaste grunnen til at Yara vil bruke elektrolyse, er at dei ser føre seg at dei kan få skattebetalarane til å betale rekninga.  Dersom staten seier nei til å betale, kjem dei til å falle attende til å lagre CO2.  Det er billigare for Yara, som allereie fangar CO2 frå anlegget, og meir miljøvennleg.

Det fyrste staten kan gjere er å slutte å subsidiere oljeindustrien med 6,92 milliardar kroner i året berre i redusert CO2- og NOx-avgift.  Det er mykje pengar i subsidiar for å forureine.

Flott, da er vi ganske enige.

[oophus]

Sturle S skrev (1 time siden):

Den einaste grunnen til at Yara vil bruke elektrolyse, er at dei ser føre seg at dei kan få skattebetalarane til å betale rekninga. 

Yara har planer om å gjøre dette på tvers av sine lokasjoner på kloden, og ikke kun i Norge. De kan ikke basere seg på at naturgass vil for evig koste det samme, og forevig bli pumpet opp og letet etter.