Spill med Åpen verden

[Drogin]

Det virker som om alle spill må ha åpen verden om dagen. Noe jeg mener går på bekostning av kvalitet.

Jeg likte Witcher 2 bedre enn Witcher 3, spesielt området rundt Flotsam. Gothic 2 og Disco Elysium er andre eksempler på rollespill som er storslagne uten å ha åpen verden. 

Eller, den er jo i stor grad åpen, men den er ikke massiv. Jeg liker bedre at områder er spekket med innhold å utforske, enn endeløse generiske landskap med noe av interesse drysset litt her og der. Det gjør noe med innlevelsen min.

Hvorfor lages så få slike spill? Eller kanskje, hvorfor foretrekker flertallet omvendt av meg?

Endret 12. desember 2020 av Drogin

[KarvaBlad]

Jeg spiller Dishonored 2 nå. Der er det ikke en åpen verden, men ganske små, trange miljøer. Det kan f.eks. være en avgrenset bydel oppe på et platå. Dersom du vil til neste "brett" venter ganske solide ladetider, og det er på ingen måte sømløst. Derimot er detaljrikdomen veldig stor! Du kan se hver individuelle fjær på hver en armbrøst-dart som ligger på en ornamentert skrivepult, og skuffene er fulle av glass, og kanskje parfymer og pergamenter.

Men jeg liker åpen verden mye bedre! Stikkorder er hvor lite linjært det er. I Witcher 3 kunne man vandre inn i skogen uten å ane hva som hendte, eller ri i ti minutter for så å svømme mot det du så over et sund! Man hadde bokstavlig talt hundrevis av veier å gå, mens - for å holde i eksempelspillet mitt - i Dishonored 2 er man på en meget smal sti, med kanskje én eller to forgreininger. Så jeg tror det som er forførende med åpen verden-spill, er det anti-linjære og uvissheten i hva som venter dersom man bare lar sjebnen spille hovedrollen og ikke lar seg geleide og regissere slik utviklerne har bestemt.