Retrokafeen – for oss som syns spill var bedre før

[Mala]

knutinh skrev (4 minutter siden):

Jeg tror at jeg kastet de siste restene i løpet av det siste året 🙂

Det ordnet seg for min del 😃

[Kalle Klo]

2 hours ago, 0laf said:

Jepp, men det var derimot ikke en særlig bra konsoll.

Vet ikke hvorfor ingen av "puzzle"-spillene kom til AES, det var jo en rekke av de til arkade, men de anså de kanskje ikke som egnet til hjemmebruk?

Tror kanskje at hjemme-portene av Puzzle Bobble etc var såpass bra at folk ikke ville ha betalt Neo-Geo AES priser for disse spillene. Det fantes porter av slosspillene slik som Samurai Shodown, men disse var veldig underlegne Neo Geo-versjonene. 

[BadCat]

Jeg testet Cowabunga Collection. I den tilstanden det er nå burde det het Cowadunga. Regner med at det blir refundert.

Det er ikke spillene som er problemet, men emuleringen og implementasjonen. Nei, da har jeg bedre måter å spille disse spillene på.
Online er så usmakelig dårlig at det burde ha vært skrotet. Hvem faen vil spille TMNT (Arcade) 4 player online når lyd og spill går som et hakkete slideshow. Det burde rett og slett ikke ha vært med. De har ny tittelmusikk i TNMT også. Sikkert noe med manglende rettigheter. Det orker jeg ikke etter 33 år med den vanlige.

Slik skal det være. Ikke som i Cowadunga.

Hør selv:

Jeg takler det ikke. Jeg har spilt spillet siden det kom. Ikke faen om jeg skal høre på den falske intro hver gang jeg skal øve på 1 credit clear.

Man føcker bare ikke med en av de mest legendariske åpningsmelodiene noen sinne.

Denne er muligens bedre, men det er også snakk om smak og stil. At man liker en av de bedre utelukker ikke at begge er bra. Felles for begge er at de ble laget i løpet av en eneste kveld.  Det var slik folk jobbet på den tida. Ett forsøk og innertier på blinken. På C64 og Amiga var musikken nesten ofte det siste som ble laget, ofte på freelance utenfor selve produksjonen. Utgiveren er utålmodig og vil ha ferdig musikken som ikke en gang er påbegynt ferdig til lunsj i morgen. Ok, no problemo.

Hvis jeg husker rett er låta under "Steelchamber2" laget under ekstremt tidspress og har likevel kommet ut som det som regnes som tidenes beste tittlmelodi, i alle fal i kategorien 4-kanals modul. Det var langtekkelig lasting av spillet fra diskett, men låta gjorde at man fortsette å lytte ferdig selv om spillet var ferdig lastet. Denne var nok en av hovedårsakene til at jeg selv begynte med musikk.

 

Rart å tenke på at det er over 30 år siden nå siden jeg lastet det inn fra diskett første gangen.

Årene går. Nerden består.

 

Endret 10. januar 2023 av BadCat

[:utakt]

@BadCat Apropos skilpadde, har du sett "Shredder's Revenge"? Pixel-retro i nyoppusset versjon. Det er ikke 80-tallet, men jeg har lyst til å teste det likevel.

 

 

[BadCat]

Jeg har det, men har ikke rukket å spille så mye. Det virker som at det er minst like bra som Streets of Rage 4. Jeg kommer nok til å ta tak i det i løpet av året. Det er vanskelig å få tiden til å strekke til.

[:utakt]

Tittelmelodi. Han som komponerte denne til "Journey to Silius" var inne på noe! Det var ikke mange spill til NES som hadde musikk som dette. 

 

Så starter man spillet, og musikkfesten bare fortsetter. 

 

Endret 10. januar 2023 av :utakt

[BadCat]

Bare de spillene som Kodaka komponerte til.

• Dead Zone (1986)
• The Wing of Madoola (1986)
• Nazoler Land (1987)
• Shanghai (1987)
• Spy Hunter (1987)
• Ripple Island (1988)
• Freedom Force (1988)
• Blaster Master (1988)
• Nankin no Adventure (1988)
• Platoon (1988)
• Fester's Quest (1989)
• Batman (1989)
• Batman: The Video Game (1990)
• Journey to Silius (1990)
• Nantettatte!! Baseball (1990)
• Gremlins 2: The New Batch (1990)
• Ufouria: The Saga (1991)
• Super Spy Hunter (1991)
• Batman: Return of the Joker (1991)
  
  Jeg tror det er denne jeg liker best av Kodaka, men det er flere som er bra. Blaster Master, Batman, Return of the Joker osv.
  
  
  Alt i alt tror jeg at jeg liker musikken i Battle Kid bedre, men det er laget nesten 20 år senere. Det er et knallvanskelig MetroidVania-spill hvor man speedrunner og dør hvis man blir truffet en eneste gang. Musikken, spesielt på bossene får virkelig pulsen opp mens man spiller. Det spillet er vanskelig selv på casual mode. Blir man truffet så er det rett tilbake til et checkpoint langt tilbake. For den som orker kan de vie flere år til å trene opp muscle memory. Han som er best i verden er en svensk strømmer. Jeg tror ikke noen blir å slå ham med det første. Spillet er ikke i nærheten av å gi spilleren en fair sjanse.
  
  
   

  Quote

  February 22, 2010

  Battle Kid: Fortress of Peril is a platform game for the Nintendo Entertainment System released in February 2010 by American developer Sivak Games.

   

Endret 10. januar 2023 av BadCat

[Gjest Slettet-Lk8eL7iw]

1 hour ago, :utakt said:

@BadCat Apropos skilpadde, har du sett "Shredder's Revenge"? Pixel-retro i nyoppusset versjon. Det er ikke 80-tallet, men jeg har lyst til å teste det likevel.

 

 

Bra spill men veldig kort, rundet det på 2,5 time med en kompis i fjor

[BadCat]

Hvis du sjekkker litt har Shredder's Revenge nermest uendelig spillbarhet fordi du kan forbedre spillingen i årevis uten at det tar slutt. Du får mer og mer poenge jo bedre du spiller. Du skal spille en del timer før du kommer gjennom spillet uten å bli truffet en gang samtidig som du makser all output. Du kan for eksempel prøve å runde det på halve tiden av det du gjorde samtidig som du gjør alt perfekt.

Det har alltid vært slik i slossespill. Det er en del av selve sjangeren. I TMNT får du langt mere poeng hvis du spiller gjennom uten å bli truffet fordi spillet forstetter med å øke antall fiender på skjermen så lenge du ikke blir truffet og hvis du blir truffet så resetter den antall fiender til normalt slik at du ikke greier å få like mange poeng fordi det rett og slett ikke er fiender å få poeng fra.

Golden Axe kan du runne på 8 minutter hvis du er god, men du kan også finne ut at hvis du setter opp hver skjerm perfekt slik at du får alle fiendene til å komme i svev samtidig og så bruke en og en magic potion på de mens de er i svev. Potions som du har linet opp på bakken i stedet for å plukke opp.

Vanlig score i Golden Axe er 30-100 fra ræva til perfekt spill. Men hva om du kan øve og få over 600 i score.

Slossespill har aldri vært om å komme seg gjennom en  gang men å forbedre utførelsen over tid.

Slik er det i andre spill også. I Bobble Bobble øker hastigheten som monstrene beveger seg og bryter raskere ut av bobler for hver gang du får et liv, som du gjør hvis du får poeng eller samler bokstaver. Man kan selvsagt dø hele tiden og putte på mynt etter mynt og spille hvert av de 100 brettene i rolig tempo og uten å lære noe som helst, for så å aldri spille det igjen. Eller man kan kose seg med noen runder hver dag i håp om å greie alle hundre brett uten å dø. Det er ganske belønnende fordi man får første bonus ved å komme til brett 20 uten å dø og så blir det bedre og mer spennende etter hvert.

Det er ikke dumme folk som har designet tidenes store spill. De har lagt inn mye dybde og belønning for den som vil se det. Et stort problem med nye spill er at belønningen ikke kommer ved å bli god ved å legge inn år med trening med ved å ta frem kreditkortet og kjøpe seg belønninger i spillet. Snakk om forfall. Andre ganger er ikke belønningssystemet en del av selve spillet, man må kjøpe battlepass i tillegg til spillet eller stå på sidelinjen.

Endret 10. januar 2023 av BadCat

[vidor]

2 hours ago, :utakt said:

Tittelmelodi. Han som komponerte denne til "Journey to Silius" var inne på noe! Det var ikke mange spill til NES som hadde musikk som dette. 

Så starter man spillet, og musikkfesten bare fortsetter. 

Høres ganske mye bedre ut enn standard NES-musikk. Begrensingen på NES er ganske betydelig, derfor høres nesten alt likt ut fordi det er noen basic waveforms som alle må bruke.

Dette spillet gjør alt det kan for å bruke en del triks i tillegg til PCM (samples) effektivt, noe som spiser ganske mye minne, så derfor de fleste velger mer simpel musikk, rett og slett for å få plass til andre ting.

Commodore 64 bruker f.eks samme CPU som NES (6510 som er en litt moddet 6502) men har en lydchip, SID (MOS 6581) som er milevis mer avansert.

[0laf]

Meh, beste musikk på NES er fra Hiroshige Tonomura
 

 

  

vidor skrev (4 timer siden):

Commodore 64 bruker f.eks samme CPU som NES...

Nei, det gjør den ikke. C64 bruker en MOS 6510, samme som en rekke andre maskiner fra den tiden, mens Nintendo brukte proprietære brikker fra Ricoh, men det er høyst trolig MOS 6502, som Ricoh har modifisert. I følge interwebben er det ..
 

Sitat

The Ricoh 2A03 contains a second-sourced MOS Technology 6502 core, modified to disable the 6502's binary-coded decimal mode (possibly to avoid a MOS Technology patent). It also integrates a programmable sound generator (also known as APU, featuring twenty two memory-mapped I/O registers), rudimentary DMA, and game controller polling.

Pussig nok, med all teknologi vi har i dag, så er det fremdeles ingen som helt har funnet ut hvordan CPU og PPU ( grafikkbrikken ) i en NES fungerer, helt ned på detaljnivå.
Man vet nok til å gjenskape det i emulatorer, FPGA osv. men helt riktig er det ikke. Hadde man for eksempel visst hvordan PPU'en fungerer, ville det vært trivielt å lage nye brikker med RGB, eventuelt HDMI, men 35 år senere er det fremdeles et lite mysterium, og opcode har aldri lekket fra Nintendo.

Endret 10. januar 2023 av 0laf

[:utakt]

0laf skrev (15 minutter siden):

Meh, beste musikk på NES er fra Hiroshige Tonomura

(Ducktales moon theme) 

Soundtracket til "Ducktales remastered" er noe for seg selv. Jeg limer inn månelåta her siden det er den "alle" liker av en eller annen grunn, men Amazon er min favoritt. Og Dracula Duck (siste bossen). 

Ducktales! Woo-hoo! Jeg har til og med tittelmelodien fra dette spillet som ringelyd på mobilen.

 

 

[Verm]

Spill, og andre ting, følger tiden. Jeg har også en forkjærlighet for mye av det gamle, og det som likner det gamle, men har kommet fram til at det meste er gått ut på dato. Det kan være gode elementer som er vanskelig å finne i nye spill, men det er lett å glosse over alle manglene også. Flere ganger har jeg plukket opp noe gammelt jeg har gode minner fra, bare for å oppdage at jeg ikke gidder/orker å gå igjennom det en gang til. Kanskje er det litt alderen som kick'er inn også. Men, noen hederlige unntak er det. Senest i går spilte jeg Transport Tycoon (eller OpenTTD da, for å være pirkete) og jeg har ikke snøring på hvor mange ganger jeg har dratt fram igjen dét spillet og hvor mange tusen timer jeg må ha brukt på det. Samtidig ergrer jeg meg over mangler i spillet.

Så har vi disse remaster- og remake-greiene som ofte ikke helt når opp. Det er nok veldig vanskelige avveininger å gjøre når man lager noe slikt. Jeg heller nok mot at det er best å bevare spillene slik de var, og heller fokusere på å sørge for at de faktisk virker. Hvis man skal lage noe nytt, så er det tricky, spesielt etter flere tiår uten noen aktiv utvikling.

Har en gammel NES stående, som dessverre ikke brukes noe særlig, men jeg skulle gjerne fylt noen hull i samlinga. Jeg ser det byttes og handles en del med disse spillene, men det virker som en litt kostbar hobby vil jeg si. Det gjelder vel retro-maskiner generelt. Det er jo blitt veldig mye bra innhold på YouTube for slikt nå. Jeg følger f.eks. ganske så aktivt med på Adrian's Digital Basement. Det er moro det. Spesielt om jeg slipper å starte eget museum hjemme, for det er rett og slett helt uaktuelt! Veit ikke om det er noe særlig til miljø i Norge når det kommer til disse tingene, men det hadde vært artig å høre om.

[Nimrad]

Verm skrev (23 minutter siden):

Jeg har også en forkjærlighet for mye av det gamle, og det som likner det gamle, men har kommet fram til at det meste er gått ut på dato.

Den setningen kan jeg skrive under på. Jeg har noen forkjærligheter, men jeg mener også spillmarkedet er veldig bra for tida. Jeg har storkost med meg flere indie-spill på Steam Deck i desember. Dette fantes knapt før. Men nå spiller jeg gamle Nintendo DS-pokemon spill og digger det.

[Laserbeam]

Apropos spillmusikk:

 

[BadCat]

Konami hadde en lydchip "VRC6" til Nintendospill. Dessverre er det kun brukt på en håndfull spill i Japan.

I praksis får man to ekstra kanaler med pulse wave og en med saw tooth. På NES er det to kanaler med square wave som også fungerer som pulse, i tilleg er det 1 kanal med trriangle og 1 kanal med noise. Det største problemet med NES er mangel på sagtann som gir rikere eller bredere lyd. Man får også mer harmoni med to ekstra puls-kanaler.
 

NES mangler en primær stemme til å spille melodi med. Det høres tynt ut.

[Mala]

Ett morsomt adapter i fra BlueRetro dukket omsider opp i går, og fungerer ypperlig med disse NSO 64 kontrollene til Switch. Dette blir vel det nærmeste offisielle trådløse kontrollerer man kommer til N64 🤣 

 

[Mala]

Er det noen som har benyttet seg av https://buyee.jp/ her ? 

[vidor]

Det virker som en grei plass å handle på. Japanske priser kan ofte være gode på ting som ofte er mye dyrere andre steder. Bare vær obs på at du vanligvis får japanske produkter hvis du kjøper elektronikk + moms og evt toll.

[svenka]

Mala skrev (4 timer siden):

Er det noen som har benyttet seg av https://buyee.jp/ her ? 

Litt off-topic Mala, jeg ser at merket på Dreamcast konsollen din er rød? En kammerat av meg har også den maskina men der er merket blå. Hva er forskjellen, om det er noe da?