Hvordan takle jula med familien?

[Borealis]

Lurer på hvordan jeg skal gå frem for å skape en jul hvor jeg selv ikke bryter sammen og samtidig ikke skaper unødig med dårlig stemning i familien.

Kontekst: Jeg er en ung voksen med et yngre lillesøsken og med skilte foreldre. Jeg har egentlig alltid slitt med mitt og har av forskjellige årsaker utviklet sosial angst/sterkt unnvikende trekk. Har ikke mye følelser igjen for andre mennesker inkludert familien. I ungdomsårene hadde jeg det veldig vanskelig på skolen/sosialt samtidig som det var depresjoner og eskalerende konflikter hjemme. Der mange ungdommer sannsynligvis reagerer med å "flykte" ut hjemmefra hadde ikke jeg noen steder å gå (trivdes ikke med venner), så jeg isolerte meg mer og mer på rommet hjemme. Familien var ganske dysfunksjonell og vi gjorde ofte lite/ingenting i helgene, og var veldig tett oppå hverandre og stemninga var ofte dårlig. Min problematikk gjorde nok at jeg opplevde dette som enda mer negativt enn et "vanlig" barn/ungdom hadde gjort. Føler hele den perioden kan beskrives som et traume.

Så til i dag, jeg sliter fortsatt tungt og bor i dag med min mor. Mitt yngre søsken har flyttet for å studere og har også flyttet ut. Dette har gitt meg et visst pusterom til å begynne og ta tak i mine egne problemer, men nå har søskenet kommet hjem og mitt forhold til ham er slik at jeg blir lettere uvel/får sterk trang til å isolere meg. Energien og lysten til å bidra til å skape en god jul for alle blir også veldig lav. Dette merkes garantert om jeg ikke finner gode mestringsmekanismer og forsterker bare den onde spiralen.

Alle er egentlig fine mennesker, så utenfra kan mine reaksjoner sikkert virke absurde, men jeg blir bare helt matt, passiv og uvel. Jeg forsøker å forbedre meg og hadde satt opp noen mål for jula, men alt blir så vanskelig når vi er flere samlet under samme tak. 

Alle råd tas i mot med takk!

Endret 12. desember 2020 av Borealis

[Taurean]

Du er nødt til å fortelle dem at du bare har tenkt å melde deg ut av julefeiringen dette året, at det ikke er noen annen grunn enn at du bare ikke føler for å feire jul i år. At du bare vil ha vanlige dager. Jeg har gjorrt det samme, eller jeg har skrevet til flere av jeg vurderer å gjøre det samme. Jeg skal kjøpe gaver, men spurte om andre var interessert i det da. Det er ikke vondt ment, men du setter grenser for deg sjøl. Du må markere deg. Du har et krav til å leve ditt liv fritt.

Skjønner veldig godt hva du mener, lever med omtrent nøyaktig det samme selv. Det er ekstremt vanskelig. Du er bare nødt til å sette noen grenser, og stå for dem. Ikke la dem tråkke på deg. Begynner de å krangle, si at joda, du setter pris på at de prøver, men det har vært en del friksjoner og du tåler ikke mer av det, og hvis det skal bli hyggelig igjen, må alle være ærlige og innrømme hva de har gjort, begynne å snakke med respekt. Ellers er det nytteløst.

Jeg ville prøvd å få flytta for meg selv, om jeg var deg. Prøv å få sosialstønad. Og så kan du vurdere å begynne å trene litt, komme deg i form, finne noe jobb. Løsrive deg fra det du sitter i

Til sist, kan du prøve å skrive ned tankene dine på notisblokk på pc. Sørg så klart for at ingen får tilgang til det. Da skriver du om hvordan du har hatt det, hvordan du har det nå, og hvordan du vil ha det i fremtiden. Det hjelper med å få klarhet i hva du egentlig vil.

[Baranladion]

Vet familien din om hvordan du har det og føler det? Jeg vil anta at dersom de vet det, og du forteller at det kan hende du må ta noen pauser, gå på rommet og være for deg selv litt, eller gå en tur ut innimellom i julen så vil de ha forståelse for det? 

Hvis de ikke er klar over situasjonen din, så vil det hele falle på deg, da må du mestre det som du sier, og kanskje snike deg unna for å få pusterom osv.  

Nå er jo dette med åpenhet om sånt ganske tungt for noen, og det å sette seg ned med de og fortelle det kan være en høy terskel å trå over, men jeg ville vurdert å gjøre det, si det som det er, uten at du trenger å fortelle absolutt alt som foregår inn i hodet ditt.  

 

[Borealis]

De er klar over at jeg har hatt det vanskelig. Men akkurat dette med at jeg ikke trives i deres selskap er veldig vondt og vanskelig å si ifra om. Jeg vil ikke såre dem og særlig overfor min bror som også har vært "pårørende" i mange år i en dysfunksjonell familie. Han er preget av det på sin måte. Han er en fin fyr og fortjener å ha det bra. Han trenger positive opplevelser og trygghet.

Jeg er veldig bevisst på at det jeg føler ikke handler om nuet, men om noe som har vært. Problemet er at når alle går rundt med den samme følelsen blir det jo på en måte også noe som 'er'. Selv om det er dårlige minner som er årsaken.

Jeg leker med tanken om å flytte ut, men akkurat nå for jula har jeg ikke noe sted å gjøre av meg. Har ingen venner jeg trives med og er generelt veldig lite glad i å være tett på folk. Føler på dårlig samvittighet når jeg går for meg selv og liker ikke det heller på en måte. Føler meg bare fanget.

Turer kan gi noen fine pustepauser. Det er faktisk et av målene mine for jula, å gjøre mer og være mindre passiv!

Endret 12. desember 2020 av Borealis

[Baranladion]

Du trenger ikke å si at det handler om å være i deres selskap, det kan jo virke som det heller ikke er greia, siden du ikke trives så godt i andres selskap heller. Til syvende og sist, så handler det jo ikke om dem, eller noen andre, men om deg.  

Hvis noen i min nærmeste krets hadde fortalt meg at vedkommende trengte pusterom, og være litt alene innimellom, ved å feks ta pauser, gå seg en tur eller lignende i familieselskap, så tror jeg ikke det hadde såret meg, og ihvertfall ikke hvis jeg visste fra før at vedkommende hadde slitt litt. 

jula er tung for mange, og en ekstra kjipt tid når de fleste andre synes det er så koselig og fint, så jeg føler med deg, og ønsker deg lykke til  

[Urealistisk]

Prøv å tenke på de som ikke har noen å feire med. Ingen som kommer på besøk eller noen ting. Men jeg forstår deg. Det er kanskje tegn på at du er moden for å være selvstendig, og så blir du påminnet av ditt yngre søsken at du er «misslykket». 
Jeg er litt i samme båt som deg. Jeg er eldst, yngste er fremdeles et barn men har delt hjem så er ikke så ofte hjemme med meg. Men eldste søsken tar alt så bra.

[Taurean]

Borealis skrev (8 timer siden):

De er klar over at jeg har hatt det vanskelig. Men akkurat dette med at jeg ikke trives i deres selskap er veldig vondt og vanskelig å si ifra om. Jeg vil ikke såre dem og særlig overfor min bror som også har vært "pårørende" i mange år i en dysfunksjonell familie. Han er preget av det på sin måte. Han er en fin fyr og fortjener å ha det bra. Han trenger positive opplevelser og trygghet.

Jeg er veldig bevisst på at det jeg føler ikke handler om nuet, men om noe som har vært. Problemet er at når alle går rundt med den samme følelsen blir det jo på en måte også noe som 'er'. Selv om det er dårlige minner som er årsaken.

Jeg leker med tanken om å flytte ut, men akkurat nå for jula har jeg ikke noe sted å gjøre av meg. Har ingen venner jeg trives med og er generelt veldig lite glad i å være tett på folk. Føler på dårlig samvittighet når jeg går for meg selv og liker ikke det heller på en måte. Føler meg bare fanget.

Turer kan gi noen fine pustepauser. Det er faktisk et av målene mine for jula, å gjøre mer og være mindre passiv!

Du mangler noen som kan støtte deg litt. Og du mangler selvtillit. Jeg er dog enig i at dette med familie alltid er vanskelig. Men du vet .. du har INGEN plikt til å tåle ting som er vanskelig for deg, og som får deg til å føle deg uønsket og uelsket. Det er kanskje ikke sånn det -er-, uten at jeg kan si noe 100% sikkert om det. Men du er bare nødt til å si fra.

Jul er bare jul. Jeg synes jule"feiringa" er noe som bør egentlig avskaffes. Det er helt ok at de som vil kan møtes og hygges. Men dette med tradisjon er noe som tvinger mange familier med friksjoner til å bare skape større friksjoner og problemer.

Si til dem at du har mest lyst til å bare la være å feire jul i år. Bare fordi du har lyst til å slappe av og ikke tenke så mye på feiring og sammenkomster i år. Du trenger ikke si noe mer enn det. Du kan si at du er glad i dem, men at du ikke er komfortabel med dette tvunge sosiale.

Ett siste tips er å skrive dette i et brev og levere det til dem. Det kan være lettere å levere et brev enn å si det med ord. Det kan være lettere å formulere seg mer empatisk med det skrevne ord enn det talte.

Endret 13. desember 2020 av Taurean