Hvordan bli kvitt tvangshandling/tanker?! Uten piller!

[Gjest c2f69...fa7]

Jeg går allerede på medisin mot 1 ting, og det virker bra. Slutter jeg å ta det blir jeg mye verre med en gang. Så ikke si at jeg skal gjøre yoga, spise sunt og kutte ut medisin. 
 

Men jeg har noe som har plaget meg nesten hele livet. Nemlig tvangstanker og handlinger. Har et søsken som også er veldig plaget, men det er ticks. Det er tydelig at dette er ting som går igjen i slekten. For ingen andre i min familie har noe slik. 
Har hatt lengre perioder i livet uten dette, men det kommer gjerne tilbake noe nytt. 
 

Men nå er jeg voksen og dette tapper meg for energi og det er dødsens irriterende at det må komme NOE. Forrige kan byttes ut med noe nytt. Men det må altså være «noe». Jeg er redd det kan gå dit at jeg begynner å gjøre andre ting etter hvert som feks å løpe til ødelegger kroppen. Jeg løper allerede men det er fordi jeg har innsett vi er for stillesittende og hjertet aldri får slått ordentlig. 
 

Er det ikke antipsykotika som skal redusere tvang? Jeg vil ikke starte på de, men hva er det i hjernen som gjør at vi får disse lidelsene? 

Anonymous poster hash: c2f69...fa7

[Gaea]

Antidepressiva er vanligere medikament å bruke ved tvangslidelser. Man bruker antipsykotika mot tvangslidelser dersom antidepressiva ikke har ønsket effekt og man ikke oppnår effekt av ikke-medikamentelle tiltak. 

Det finnes hjelp å få ikke-medikamentelle tiltak, som eksponeringsterapi. Det finnes gratis og gode ressurser på for eksempel NHI Kognitiv terapi - selvhjelpskurs eller Norsk forening for kognitiv terapi - tvangshandlinger. Den første nettressursen jeg referer til har ikke eget program for tvangshandlinger, men man kan for eksempel følge en av angst eller panikkmodulene. Tvangshandlinger er form for angstlidelse, og mange med angst har også tvangshandlinger.

Gjennom systematisk eksponeringsterapi prøver man gradvis å utsette seg for de tingene som er vanskelige, i sitt tempo. Man erfarer etterhvert at det 1) de tankene man frykter mest, ikke inntreffer, 2) å stå i angsten ved å la være å utføre tvangshandlingen, ikke er farlig og 3) symptomene blir etterhvert lettere og for de fleste forsvinne helt. Eksponeringsterapi har GOD dokumentasjon på at det fungerer, men det fordrer en systematisk tilnærming og at man står i det og ikke gir opp selv om man møter litt motgang.

Nettressursen til NHI har, i tillegg til videoer, forskjellige arbeidsark man kan benytte for å kunne trene på en systematisk måte, samt å bli kjent med sin egen angst. I panikksirkelen de referer til i nettkurset er det boks hvor det står sikkerhetsatferd. Tvangshandlinger havner typisk inn der, mens tvangstanker er jo knyttet opp mot katastrofetanker: "Hvis ikke utfører ___ kommer ____til å skje". Folk flest med tvangshandlinger og angst er oppegående mennesker som forstår at deres egne katastrofetanker er irrasjonelle, men man trenger en liten bevisstgjøring og påminnelse! 

Hva er det i hjernen som disponerer for psykiske lidelser, som for eksempel tvangshandlinger og tvangstanker? 

Kort fortalt - gener, epigenitikk og miljø disponerer for psykiske lidelser. Epigenitikk handler om at enkelte gener som disponerer for psykiske lidelser blir skrudd på ved gitte miljøbetingelser. I noen tilfeller er det jo helt klart at miljø er den utløsende faktoren for psykisk sykdom: for eksempel å leve i miljø hvor man oppleve voldtekt og vold, mobbing eller oppleve for eksempel krig. Veldig vanlig at psykiske lidelser går i arv og er direkte linket opp mot kjemiske ubalanser i hjernen. Da trenger man tilførsel av enkelte stoffer som gjør at kroppen lettere tar opp de stoffene de uansett skal ha. 

Legger ved en pdf-fil fra NHI sin nettressurs, pdf-fil med panikkboka som videoene til kurset baserer seg på, samt pdf- fil med dagbok fra Norsk forening for kognitiv terapi sine sider, som du kan bruke til å loggføre og planlegge eksponeringstreningen: 

Eksponering Arbeidsark.pdf

Panikkboka.pdf

Dagbok-ved-angsttrening.pdf

Endret 11. desember 2020 av GiaMahan
La til info

[Gjest c2f69...fa7]

Takk! Ja, arv er noe dritt noen ganger! Men hvorfor er det slik at det dårlige ofte blir med? Jeg og min bror er de eneste i familien. Hvor oppstod genene? Hva skjedde med de fra langt bak i tid som? Feks den første i slektslinjen min som fikk det? Og hvordan kan ei pille hjelpe? Trenger vi virkelig stoffet i pillene? Jeg vil heller være slik jeg er og slutte med det enn å gå rundt og ha ørten bivirkninger. 

Anonymous poster hash: c2f69...fa7

[Gaea]

Den gode nyheten jeg kan gi til deg er at man som regel er ikke er nødt til å bruke medikamenter som for eksempel antidepressiva livet ut. Men det fordrer at man legger ned en god innsats selv for å bli bedre, hovedsakelig gjennom bruk av kognitiv terapi, som er verktøy for å hjelpe seg selv. Så man kan jo se det som en gulrot til å legge ned innsats.

Ja, jeg vil si at mange trenger stoffer i pillene, i alle fall over en periode. Sånn som i antidepressiva så kan man se på stoffene der som en slags katalysator. På samme måte som man gjerne drikker juice samtidig med jerntilskudd, fordi det øker opptaket av jern som vi jo trenger for å fungere! Samme måte med antidepressiva. Hvis man har masse bivirkning på et preparat kan det lønne seg å prøve et annet. En del bivirkninger roer seg over tid også, kroppen trenger noe tilvenning.  Bytte av medikament kan fastlegen din, evt. psykiater vurdere. 

Kan jeg spørre hvilke tvangshandlinger og tvangstanker du har per nå? 

Endret 11. desember 2020 av GiaMahan

[Gjest c2f69...fa7]

GiaMahan skrev (17 timer siden):

Den gode nyheten jeg kan gi til deg er at man som regel er ikke er nødt til å bruke medikamenter som for eksempel antidepressiva livet ut. Men det fordrer at man legger ned en god innsats selv for å bli bedre, hovedsakelig gjennom bruk av kognitiv terapi, som er verktøy for å hjelpe seg selv. Så man kan jo se det som en gulrot til å legge ned innsats.

Ja, jeg vil si at mange trenger stoffer i pillene, i alle fall over en periode. Sånn som i antidepressiva så kan man se på stoffene der som en slags katalysator. På samme måte som man gjerne drikker juice samtidig med jerntilskudd, fordi det øker opptaket av jern som vi jo trenger for å fungere! Samme måte med antidepressiva. Hvis man har masse bivirkning på et preparat kan det lønne seg å prøve et annet. En del bivirkninger roer seg over tid også, kroppen trenger noe tilvenning.  Bytte av medikament kan fastlegen din, evt. psykiater vurdere. 

Kan jeg spørre hvilke tvangshandlinger og tvangstanker du har per nå? 

Jeg biter meg på lepper og innvendig i munnen. Holdt på i mange år. Leppene mine er tørre, genetisk, og de biter jeg heller ikke ofte, gjør for vondt. Og smører de så det ikke skal være så tørt. Men innvendig kan jeg starte før jeg vet ordet av det. Skjer når jeg er sulten eller stressa. Tror det er en form for selvunderholdning. Så kan jeg la være igjen, men så begynner det å gro og det blir lett å få tak i «kjøtt» der igjen. 

Som barn hadde jeg det med kjevene. Jeg knakk leddet. Fordi det føltes skjevt, men jeg hodt på å en side i noen år, så ble det byttet ut med andre siden. Samme opplegg som med bitinga. Det var noe med å få følelsen av å vinne. For jo mer jeg biter jo vanskeligere blir det å rive av kjøtt, men jeg får tak i likevel og tenker at «jeg klarte det så nå skal jeg slutte» . Dette er også noe som har forandret form. En side var nok. Så ble det slik at jeg skal få tak i begge samtidig. Men i forgårs prøvde jeg noe jeg aldri hadde prøvd. Skrev en lapp til meg selv. «Slutt å bit! Du klarte for faen» så jeg poengterer at dette er galskap og.m bortkasta krefter. 
Det har funket. 
Det med kjevene var også slik at jeg måtte klare å få til den lyden før jeg sluttet. Men det er noen år siden jeg hadde dette nå. Men det bare forsvant ut av det blå. 
Sitter det veldig programmert i genene? Jeg føler livet er veldig meningsløst om det er gener som skal styre alt. 
Det er kanskje en ny tvangstanke. Jeg finner ting å skylde på. Det er ikke det at jeg ikke vil ta ansvar, jeg bare får en slags overbevisning om at alt er bortkastet fordi genene bestemmer likevel. Jeg hadde deprimert far. Og jeg hadde enkelte fakter som barn som var sære, som min far gjorde. Som feks å skylle tennene i Cola når jeg drakk det. Men det var bare når det var Cola. Så da tenker jeg at ting går veldig i arv. 
Og det at han var deprimert er også noe som gjør meg deppa, for da blir jeg kanskje aldri frisk. I tillegg hadde han andre trekk som jeg og min bror har som jeg helst skulle vært foruten... 

Men jeg hører så mye stygt om disse pillene. Folk legger på seg. Blir trette. Følelsesløse osv. Jeg er også redd for at kjemien i hjernen skal bli køddet til. Jeg går allerede på noe annet, som funker bra og er ikke så villig til å mikse inn andre ting. Har gått på Wellbutrin, som er NDRI. Funket ikke isåfall. Fikk bare økt uro. 

Anonymous poster hash: c2f69...fa7

[Gaea]

La meg spørre deg:

Hva tror du er konsekvensen av du lar være å gjøre de tvangshandlingene du gjør? Kommer det til å skje noe galt hvis du presser deg selv til å la være? Utforsk disse tankene. 

Grunnen til at folk legger på seg av enkelte medisiner, er fordi man gjerne mer matlyst når symptomer som tankekjør og bekymringer forsvinner eller minker.  Da må man bare passe på selv å fortsette å spise den normale mengden (hvis den mengden er hensiktmessig og man ikke er ekstremt undervektig, såklart) 

Noen medisiner gjør en trett, men da kan et annen type medikament fungere bedre. I og med at SSRI som Cipralex kan fungere på OCD (tvang), så ville jeg hørt med fastlegen om det kunne vært et alternativ å prøve ut. Følelsesløs blir man ikke på SSRI, i alle fall ikke ved riktig dosering. Men man jo går jo gjerne ikke like langt ned i kjelleren som man ville gjort uten, fordi hodet har mer energi til å tenke i mer konstruktive baner. Helt vanlig at man fortsatt kan bli lei seg når triste ting som dødsfall og kjærlighetssorg oppstår, også på SSRI. Mange opplever å bli seg selv igjen og faktisk kunne oppleve en større range av følelser.