Flytte ut med typen etter 2 år

[RaptorStrike]

NAVer skrev (30 minutter siden):

Høres ikke ut som om dere må slå opp over dette her, et par år er ikke mye hvis dere planlegger å være sammen til dere blir pensjonister.

De er 21 og 22. Denne gutten trenger å rase fra seg. Jenta trenger ikke være med på det.

[Simen1]

Ingen tvil om at det er:

- billig å bo hjemme hos foreldrene og spare egenkapital

- økonomisk vanskelig å spare egenkapital samtidig som man leier bolig

- en smart plan å kjøpe et renoveringsobjekt som kan fikses

Nå vet jeg at det potensielt kan bli problematisk å eie ting sammen, hvis man skulle finne på å gå fra hverandre en gang i framtida. Når jeg leste førsteinnlegget ditt så tenkte jeg å foreslå at du kjøper bolig selv og kun leier ut halvparten til typen som også bor der. Dvs. at du er eier og tar hele investeringen, hele lånet og hele verdiøkningen. Men så leste jeg innlegget om alderen deres og at han er snekker og tenker på å kjøpe et renoveringsobjekt. Der tror jeg du har gjort et varp (med tanke på valg av type). Det vil være svært lukurativt for deg å være medeier i et sånt renoveringsobjekt. Dvs. dere kjøper renoveringsobjektet billig, sammen, legger tid og penger i en oppussing og får stor verdiøkning på boligen. Ikke bare får dere en bra bolig (etter oppussingen) for en billig penge, men dere vil også komme godt ut av det økonomisk senere i livet hvis og når dere selger den.

Jeg tror det smarteste du kan gjøre nå er å lete etter et godt renoveringsobjekt, ta en prat med banken om hvor mye lån dere kan få osv. Gode renoveringsobjekter har en tendens til å bli solgt så det gjelder å ikke somle for mye. Forhør dere gjerne med foreldre eller fagfolk på oppussing om hva som lønner seg å kjøpe.

Oppussing gir et praktisk samarbeid på en annen måte enn å bare bo sammen. Det kan briste eller bære. Noen par går fra hverandre fordi oppussing gir for mange gnissninger og uenigheter. Noen blir bare dobbelt så godt sveiset sammen og blir et godt lag. Fordel gjerne oppgavene så dere utfyller hverandres gode egenskaper. F.eks han med snekring og grovarbeid mens du stå for farger og interiør. For eksempel. Jeg aner jo ikke hva styrkene deres er.

Bilen er nok viktig for selvfølelsen og rent praktisk. Nå aner jeg ikke hvor dyr bil han har, men jeg kan tenke meg at du fokuserer litt for mye på det. Den kommer sikkert godt med under oppussinga. Ok, en halv million er mye i den alderen. Da vil jeg foreslå at du setter opp et sammenlignende regnestykke, lar han få tenketid og lufter tanken på å kjøpe en billig varebil, bare for en stund, og oppussingsobjektet. Så kan han kjøpe en annen fet bil senere. Det dukker jo alltids opp noe nyere og kulere..

Håper du ser enden på svigers-visa med denne planen og finner et godt oppussingsobjekt dere har råd til. Dere får sikkert godt med hjelp fra svigers også. En kjempefordel!

Stå på og lykke til!

 

 

Endret 7. desember 2020 av Simen1

[1Dr.E]

RaptorStrike skrev (4 minutter siden):

gutten

Mannen. 

22 år, da er man mann. Som bor hjemme. Hadde jeg spurt om å få bo hjemme i 6 år etter at jeg ble myndig for å ha råd til en bil til en halv million... 

Han ser det ikke nå, men den halve millionen, forvaltet annerledes, ville gitt ham et helt annet liv som 30-åring enn det han kommer til å få.

[afterall]

Enig med alt det @Simen1 sier over, men det hjelper da uendelig lite når fyren 1) ikke ser ut til å ville flytte hjemmefra, 2) ikke vil flytte ut med dama, og 3) har brukt en halv million på ny bil istedet for bolig eller sparing til egenkapital.

Jeg tipper han ikke er klar for å slå seg ned med noen enda. Da blir også den nye bilen og hjemmeboerstatusen en fin unnskyldning til å slippe å flytte sammen med TS.

 

[RaptorStrike]

Simen1 skrev (6 minutter siden):

Der tror jeg du har gjort et varp (med tanke på valg av type).

Det tenkte vel de på Sinnasnekkeren også...

1Dr.E skrev (1 minutt siden):

Mannen. 

22 år, da er man mann. Som bor hjemme. Hadde jeg spurt om å få bo hjemme i 6 år etter at jeg ble myndig for å ha råd til en bil til en halv million... 

Han ser det ikke nå, men den halve millionen, forvaltet annerledes, ville gitt ham et helt annet liv som 30-åring enn det han kommer til å få.

Nettopp på grunn av det du nevner er han bare en liten gutt, ikke en mann.

[Simen1]

Gi nå mannen litt slakk! Det er jo ikke alle som er medfødt like kloke som oss gråskjeggnisser.

Brolegg heller veien med gull .. til en god framtid. Hjelp henne med å finne en god framtid for dem, og å overbevise han om hva som gode valg i deres alder. De har det sannsynligvis bra sammen ellers så det er bare å stå på.

Hvis TS er passe god i matte og kan sette opp et regneark så de sammen sette opp et budsjett for de kommende årene og se hvilke verdier de ender med etter f.eks 5 eller 10 år. Gjerne minst to scenario (hennes, hans).  Å se hva det betyr for sluttsummen om 10 år kan gi noen virkelige aha-opplevelser. Eventuelt snakk med en økonomisk rådgiver i banken. Eller noen kloke hoder i foreldregenerasjonen.

Endret 7. desember 2020 av Simen1

[Comma Chameleon]

Gode innspill Simen1! 

[Milhouse85]

Fornuft vs lyst er et evig dilemma. Jeg mener en mellomting er bra. 

I et "voksent perspektiv" er 20-åra en epoke i livet der man skaper flest minner, og venner. Man er i en mellomfase i livet - og har nettopp entret voksenlivet med alt det spenstige det har å by på. Plutselig sitter man der med dyrt boliglån, kidz og sausenebb med sånn plate under så det ikke skal dryppe saus på duken. Da er løpet kjørt.

Joda, man kan være så fornuftig at selv Luksusfelle-Hallgeir får gåsehud av å titte på regnearket og kontoutskriftene. Men ta ofrer man MYE, ekstremt mye - som man sannsynligvis aldri vil få oppleve igjen. Når man beveger seg mot 30 og 40 åra så vil man oppdage at det er ikke bare-bare å spontant ta en guttetur til Praha og drikke 12 øl på en dag. Eller bare "henge". En etter en faller folk i vennegjengen ut og inn i den stereotypiske A4-livsstilen med fredagstaco og Maskorada på NRK påfølgende dag. 

Det å være litt uansvarlig, naiv og spontan er helt greit - men litt fornuft bør man også plassere i kakestykket. 

En bil til 500k er totalt meningsløst og helt latterlig. Det er mer enn nok til egenkapital for boligkjøp. Men om man velger å bruke noen lapper på bil - så jaja.... greit nok. Men 500k er fullstendig på tryne. 

Guttungen bor hjemme, han er fremdeles egoist (tenker først og fremst på egne lyster virker det som) - litt typisk tenårig. Bor behagelig, billig- og bruker sikkert penger på fjas. Da er man ikke mye til mann. Da er man en guttunge!

Straks man blir selvstendig - går man fra gutt til mann. Der er forskjellen. En som klarer å forsørge seg selv = mann. En som blir forsørget = gutt. 

Endret 7. desember 2020 av Kris85

[Baranladion]

RaptorStrike skrev (48 minutter siden):

De er 21 og 22. Denne gutten trenger å rase fra seg. Jenta trenger ikke være med på det.

Utrolig så mye du og dere vet om denne type da, uten å kjenne til noe særlig fakta i det hele tatt. TS er åpenbart glad i han, er det ikke bedre å hjelpe til med løsninger og forslag, istedenfor forutinntatte innstillinger om hva denne typen er eller står for?

 

[Simen1]

Jeg ser ikke helt det konstruktive i å forsøke å få henne til å dumpe han.

Eller å bygge opp en forestilling om at "det er nå livet skal være en lang russefest - før A4 tar rotta på deg". Jeg er jo godt forbi denne alderen selv og kan se tilbake på mer eller mindre bevisste veivalg som mange jevnaldrende gjorde og hvordan det har gått. Jeg er ikke i tvil om at man både kan ha et godt spennende liv, helt uten sausenebb, og samtidig legge grunnlaget for en god framtid Livet slutter jo ikke når man fyller 30.

A4 er forresten bare en floskel for "vanlig kjedelig" uten at man nødvendigvis lever hverken vanlig eller kjedelig. Ikke alle gidder å ha labrador, 2,5 unger, Volvo stasjonsvogn med 2,5 barneseter og 0,2 watt høyttalere. Ikke alle synes det er like kult å oppføre seg som russ for åttende gang når de er 26. Ikke alle gidder å sitte som grå kjedelig regningsbetaler, spise first price leverpostei på kneipen hver dag, ha vanlig jobb og legge opp til minstepensjon. Hverken når de er 20, 30, 40 eller 70 for den del.

Jeg tror TS har funnet kjæligheten, men at de bare trenger litt veileding for å bygge en god framtid sammen. Helt normalt i deres alder. Ingen har doktorgrad i livets lære i en alder av 22 år.

[Milhouse85]

Simen1 skrev (23 minutter siden):

A4 er forresten bare en floskel for "vanlig kjedelig" ...

Trist at det såkalte A4-livet har fått et slikt stempel på seg. Men det stemmer vel som du sier, "vanlig kjedelig". Men jeg er litt uenig. Jeg tenker at A4-livet handler om forutsigbarhet, rutiner og trygghet under faste rammer. Mennesker liker rutiner, og når man da skaper sin lille boble (med eller uten sausenebb) - blir det vanskelig og vike fra denne, fordi man har alt man trenger. Alle behov er oppfylt i dette "A4-livet". Russefesten er over. 

Ellers er det flåsete å anbefale TS å dumpe ham, basert på et par linjer info man tolker nokså subjektivt. 

Alle forhold er ulike. Det finnes ingen fasit på rett eller galt. Vi sammenlikner ofte med våre egne liv, og da blir det lett å stigmatisere de små konkrete fakta som et idiotisk bilkjøp. Men jeg tror at ALLE har gjort mindre smarte valg tidlig i voksenlivet. Helt vanlig. 

Det tar litt tid å finne rett kurs på livets vei, så sjangler man litt ustøtt til å begynne med. Men det lærer man av. 

Sausenebb er undervurdert forresten. Men det er litt kjedelig med snerken på toppen når den står lenge. ^^

[aomt]

Gjest 7191a...a8f skrev (2 timer siden):

Han har kjøpt en bil til en halv milion. 
det er en Audi s5.

og jeg unner han alt godt med bilen. Men synes det snart er på tide å flytte ut. Han vil kjøpte eg gamelt hus å pusse opp ( han er snekker).

meg som jeg har skrevet tiligere. Sier han bare. Kortinhan eventuelt vil flytte ut blir det letter og. Om han sier om 2 år foreksempel så har jeg noe å glede mg til å se fram til. Men når han bare sier vet ikke så blir det litt vanskeli igjen. 
sjønner at han ikke vet, men om han tenker litt på det så tru jeg han vet noen lunde når han vil flytte ut. 

Anonymous poster hash: 7191a...a8f

Først og fremst (vil eg tru), så handler det om deg/dere. Han er ikkje klar til å ta steget at dere to skal bo sammen (kun deg og han). Det beste er å gi han tid og ikkje pushe/snakke om det hele tiden. Hva om noen prøvde å pushe deg til å flytte sammen, uten at du var klar for det? 

Er dere begge ferdig med utdanningen? Har både du og han stabilt jobb og inntekt? Har dere råa til å kjøpe et hus (egenkapital +++)? Skal dere begge to eie huset i så fall? Skal dere lage kontrakt på det? Hvor mye av verdistigning som følge av oppussing skal du/han ha, mtp han som gjør alt av snekking?

Har du tenkt over alle de tinga eller ønskjer du berre å flytte ut, uten å ha ein plan?

[ITtraktor]

Om dere skal kjøpe et hus som må renoveres om 2 år går det nok raskt ett par år til før huset er ferdig renovert. Spesielt med tanke på at dere egentlig ikke har penger til denne renoveringen. 

En ting er å bo hjemme i voksen alder for å spare egenkapital. Det er noe helt annet å bo hjemme med samboer, samtidig som man svir av pengene sine på bil til 500 000 kr. Jeg synes det er meget spesielt at det faktisk finnes partnere som finner seg i dette. Da er det kanskje sjans for en taper som meg selv også.

Endret 7. desember 2020 av ITtraktor

[unicorndeath]

Oppussing for ett par i 20 årene høres ut som ett forferdelig dårlig forslag, tipper de fleste som foreslår det er godt opp i 30-40 årene, da jeg var 20 årene kunne jeg knapt se lengre inn i framtiden enn neste helg, tror det var/er slik for de fleste av de andre likealdrende da/nå.

Endret 7. desember 2020 av unicorndeath

[Simen1]

Når jeg var 20 begynte jeg å leie. Kan ikke se tilbake på det nå som det smarteste valget akkurat, men det var nå sånn det ble. Hadde forsåvidt langsiktige planer den gangen (langt studie). En klassekamerat av meg, også 20 år, hadde arvet en halv million og investerte i hus. Et hus han bygget om til hybelkollektiv med god hjelp fra de andre beboerne, mens han selv bodde der. Mye god alkohol og festing i premie til alle som deltok i "dugnaden". Huset steg i verdi og han tjente seg gode penger på hele opplegget. Fant seg dame, flyttet i leilighet med henne, noe som ble slutt og så begynte han å leie ut et rom der til en kamerat. Han må ha vært ca 24 da han kjøpte sin tredje bolig / andre hus og fortsatte suksessen der, kjøpte fet bil til en halv mill, levde ganske så bra. Bodde og bygget også det om til hybelhus. Jeg har alltid sett opp til denne karen for den enorme framgangen han klarte å få til på få år. Uten å påstå det er en vinneroppskrift alle kan følge. Selv eide jeg bare lommerusk som 24-åring selv om jeg hadde levd sparsommelig.

Moralen må være at man blir ikke rik av å forbruke, selv om man sparer og forbruker lite. Man bygger derimot et godt liv om man investerer pengene i lønnsomme prosjekter, som i ettertid kan bety bil til en halv mill eller andre flotte ting.

Jeg har jo også sett mange andre eksempler opp gjennom årene på folk som har valgt ulike veier. Kollegaer og venner. Har for eksempel en annen venn der husstanden har to gode inntekter, men av ulike dårlige valg så bor de usentralt, langt fra venner og familie på 60 kvadrat eller noe sånt.

Kjenner også til et par single personer som jeg er på hils med fortsatt, som bor hjemme hos mor og far, etter fyllte 40. En som jobber normalt, en som er utenfor arbeislivet. Ikke akkurat noe som drar damer.

Selv er jeg vel litt A4-ish, men har hatt mange gode sprell opp gjennom voksenlivet likevel. Eier hverken sausenebb, hund eller stasjonsvogn men har det greit ellers.

Kan bare si at det er mye som ikke er vanlig å kunne som 21/22-åring, men veien blir litt til mens man går. Det er bare å stake ut en god kurs tidlig og ta i mot råd og hjelp. Jeg har selv en del oppussing fremover, men det er kun for eget behag og blir ingen pengemaskin. Når det er ferdig med det så drømmer jeg om å kjøpe et mer krevende oppussingsobjekt og ha det som hobbyprosjekt en stund, der målet er verdiøkning i stedet for eget behag. Men foreløpig er dette bare en drøm. Jeg får ha beina på jorda en stund til og pusse opp det jeg allerede har.

Endret 7. desember 2020 av Simen1

[RaptorStrike]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Når jeg var 20 begynte jeg å leie. Kan ikke se tilbake på det nå som det smarteste valget akkurat, men det var nå sånn det ble. Hadde forsåvidt langsiktige planer den gangen (langt studie). En klassekamerat av meg, også 20 år, hadde arvet en halv million og investerte i hus. Et hus han bygget om til hybelkollektiv med god hjelp fra de andre beboerne, mens han selv bodde der. Mye god alkohol og festing i premie til alle som deltok i "dugnaden". Huset steg i verdi og han tjente seg gode penger på hele opplegget. Fant seg dame, flyttet i leilighet med henne, noe som ble slutt og så begynte han å leie ut et rom der til en kamerat. Han må ha vært ca 24 da han kjøpte sin tredje bolig / andre hus og fortsatte suksessen der, kjøpte fet bil til en halv mill, levde ganske så bra. Bodde og bygget også det om til hybelhus. Jeg har alltid sett opp til denne karen for den enorme framgangen han klarte å få til på få år. Uten å påstå det er en vinneroppskrift alle kan følge. Selv eide jeg bare lommerusk som 24-åring selv om jeg hadde levd sparsommelig.

Moralen må være at man blir ikke rik av å forbruke, selv om man sparer og forbruker lite. Man bygger derimot et godt liv om man investerer pengene i lønnsomme prosjekter, som i ettertid kan bety bil til en halv mill eller andre flotte ting.

Jeg har jo også sett mange andre eksempler opp gjennom årene på folk som har valgt ulike veier. Kollegaer og venner. Har for eksempel en annen venn der husstanden har to gode inntekter, men av ulike dårlige valg så bor de usentralt, langt fra venner og familie på 60 kvadrat eller noe sånt.

Kjenner også til et par single personer som jeg er på hils med fortsatt, som bor hjemme hos mor og far, etter fyllte 40. En som jobber normalt, en som er utenfor arbeislivet. Ikke akkurat noe som drar damer.

Selv er jeg vel litt A4-ish, men har hatt mange gode sprell opp gjennom voksenlivet likevel. Eier hverken sausenebb, hund eller stasjonsvogn men har det greit ellers.

Kan bare si at det er mye som ikke er vanlig å kunne som 21/22-åring, men veien blir litt til mens man går. Det er bare å stake ut en god kurs tidlig og ta i mot råd og hjelp. Jeg har selv en del oppussing fremover, men det er kun for eget behag og blir ingen pengemaskin. Når det er ferdig med det så drømmer jeg om å kjøpe et mer krevende oppussingsobjekt og ha det som hobbyprosjekt en stund, der målet er verdiøkning i stedet for eget behag. Men foreløpig er dette bare en drøm. Jeg får ha beina på jorda en stund til og pusse opp det jeg allerede har.

Så det du sier er at alle som har forutsetningene til Donald Trump kan bli millionærer? 😉 

[Simen1]

Hehe, nei!

[Milhouse85]

Simen1 skrev (2 timer siden):

... hadde arvet en halv million og investerte i hus ....

Uten denne halve millionen hadde han nok tvilsomt fått det til. Men kjenner til lignende eksempler. Men felles for dem alle, er at de har hatt en "boost" for å komme i gang. Jeg har bodd for meg selv siden jeg var 16 år - og det er utrolig vanskelig å spare opp egenkapital på egen hånd når man må stå for samtlige utgifter selv, har lav lønn og ingen hjelp hjemmefra. Jeg trodde det skulle hjelpe litt når jeg fikk meg samboer. Men neida. Dyrt å ha dame gitt.

Å kjøpe samtidig som man leier ut rom til medstudenter osv er noe av det smarteste man kan gjøre. Man bor gratis, og de andre nedbetaler boliglånet ditt på veien. Så fikk han vel mersmak på veien tenker jeg. 

Dette er litt offtopic Simen1, men jeg har litt av samme plan som deg. Sparer opp til mitt første boligkjøp nå - kommer da til å pusse opp og forhåpentligvis få bedre takst som igjen gir grunnlag til å kjøpe en leilighet med mindre vedlikeholdsbehov for utleie. Jeg tror det er den beste investeringen man kan gjøre.  

[Gjest 7191a...a8f]

Comma Chameleon skrev (5 timer siden):

Har dere en separat del i huset til foreldrene eller bor dere faktisk sammen med de på gutterommet hans? Det har også noe å si.

Bor vegg i vegg. Alle sove i 3 etasje. 

Meg å typen. Lillesøstra og foreldrene

Anonymous poster hash: 7191a...a8f

[unicorndeath]

Da skjønner jeg meget godt hvorfor du vil flytte bort, det er nok for intimt for de aller fleste av oss, jeg hadde fått noia etter kort tid.

Endret 7. desember 2020 av unicorndeath