Forelsket i ei jente

[Kioks]

Har ei jente jeg har hatt et øye for i 3 år og møtt a på skole. Først det siste året at jeg har vært mye med henne. Har hatt mye kontakt i vår og spesielt i sommer hvor vi var mye sammen. Etter sommeren ble det gradvis mindre, men møtes hele tiden på skolen og det har utviklet seg mer mot en friend-zone. Ser på henne som en av mine beste venner. Er virkelig forelsket i henne og det har kun vært henne. Hu er litt på datingfronten og kjenner det gjør vondt å høre om nye flørter. Vurderer om jeg skal fortelle hva jeg føler, men er samtidig redd for at det vil ødelegge vennskapet. Tenker å flytte vekk fra stedet jeg studerer nå om det slår feil ut, har ikke noe annet som holder meg igjen her enn henne. Tenker at en konfrontasjon vil være svært ubehagelig, samtidig som jeg føler at det legger et press på henne og. Jeg er en svært forsiktig person i sånt her og vil gjerne ha noen innspill 

[Milhouse85]

Dette er en helt typisk problemstilling mange har opplevd i livet. Du er ung, og da oppleves det ekstra sårt. Alle på din alder flyr høyt og lavt på den emosjonelle stigen. Samtidig som det kan være nytt, spennende og euforisk er også sjalusien, usikkerheten og frykten for å bli avvist ganske intenst. Det at man blir puttet i "friend zone" er ganske typisk for gutter som ikke er så frempå og som kanskje er litt mer forsiktig enn det mest utadvendte. Det å først starte som venner og deretter bevege seg inn i et forhold er kanskje vanskelig som ung. Møter du noen du like godt, er det derfor veldig viktig at du gir tydelig signal om dette - fort. Blir du avvist; er det flott. For da vet du at det ikke er sjans, og da blir det lettere å håndtere andre ting. Dersom du ikke får tydelig beskjed har du alltid et bittelite håp innerst inne, som gir grobunn til fantasier og ønsketenkning. Denne kombinasjonen kombinert med å i "friend zone" er ubehagelig. 

Det dummeste du kan gjøre er å sende en lang og kompleks melding over sosiale medier. Da kan jeg nesten love deg at du blir fryst ut rimelig kjapt, rett å slett fordi utydelige og "rare" meldinger kan være vanskelig å håndtere.

Alt handler om hva du kommuniserer. Det er vanskelig å skjule en forelskelse i en vennegjeng, så det er nesten garantert at andre rundt dere, og til og med jenta selv har sett at du har et godt øye for henne. Så dersom du sier det rett ut som det er - er ikke noe å være redd for. Det er ubehagelig der og da. Men at du faktisk våger å gjøre det, er en erfaring rikere - og i etterpå vil du tenke "jøss, var det ikke verre enn dette..."

Men det handler om hvordan du sier det.  "Det er noe jeg må fortelle deg, jeg har vært ganske forelsket i deg lenge. Jeg skjønner at det kanskje ikke kommer til å bli noe mellom oss. Men jeg syns det er litt ubehagelig å høre om andre gutter. Hva kan vi gjøre med dette?" 

Det er en mulighet. Den mest forsiktige og "sikre". Siden du allerede er i "friend zone" er du nok allerede ute av spillet. Men dersom du varsomt viser at du er på tilbudssiden. Så skal man aldri si aldri. Dette er den sukkersøte måten å gjøre det på.

Når man blir litt eldre og mer trygg på seg selv og det sosiale spillet. Er et nok mange som spiller kortene sine litt annerledes. Det å være litt tilbaketrukket som "kompis", ikke ha så tett kontakt. Være litt på og av. Ikke sitte der som et søt pusekatt og høre på masse problemer eller være med henne ut på shopping for å finne en kjole til hennes neste date. Typisk "friend zoned" aktiviteter. Si ja til kun det som gir litt fart og spenning. Alt etter hva slags miljø dere er i. Samtidig som du gir signaler om at "jeg ser deg", og at du har et ekstra godt øye for henne samtidig som du ikke er for nærme. Et typisk "triks" er ved ankomst til en fest, at hun er den første du anerkjenner er tilstede, du gir et lurt blikk eller tar henne forsiktig (veldig forsiktig) på en skulder eller arm, bare for å si at "jeg ser deg" - samtidig er du litt tilbaketrukket og ikke for frempå. På tampen av kvelden, spør du om du for eksempel skal følge henne hjem. Er det stoooor sannsynlighet for at du får ja på det. For da vil hu forsøke å "finne ut hva det greiene var". Spør hu, gi litt svada tilbake... som "Neeei, du var bare latterlig pen i kveld" eller noe slikt, før man igjen kjapt skifter tema så det ikke blir for klissete. Men her er det så store individuelle forskjeller på selve settingen, personen og hele miljøet man er i - at dette er noe for de med store sosiale antenner og et høyt nivå av selvinnsikt og som gjerne er trygg på seg selv. Men dette kan læres. Derfor blir slike ting lettere med åra.

Noe mange gjør i ungdommen er å sende inn en muldvarp. En kompis som spør jenta rett ut hva hu tenker om deg. Dette er vel noe man begynner med tidlig i tenårene. Litt barnslig, søtt og morsomt. Men noe man bør holde seg for god for i voksen alder. ^^ 

Så har du klassikeren da.... Drikke seg dritings, for deretter å komme med den innrømmelsen. Dagen etter kan du bare kamuflere det bort med at det var fylleprat. En særdeles dårlig og DUM løsning.

Mann deg opp! Fortell det til henne..... Blir du avvist, vil du nok kjenne en litt blandet følelse av skuffelse, sorg og avmakt. Men når det går over blir det lettere å håndtere vennskapet. Men av erfaring er det vanskelig å kun være venn med noen du har følelser for, så det beste her er nok bare å ta litt avstand. 

[J!nx]

Bare vær klar over at den smerten du opplever nå, tidlig i livet, gjør deg svært godt senere i livet. Modning kalles det.

Vær ærlig med henne, og be henne gi deg en sjangs. Går det ad undas mellom dere er det like greit å finne det ut så tidlig som mulig.

Husk at hun er bare en jente, selv om det ikke føles slik nå som du er innsauset i hormoner og en masse irrasjonelt idealistisk tankesprøyt  (forelsket).

Den beste veien til et bedre liv er å gå gjennom følelsene dine (enten med eller uten henne), og komme forandret ut på andre siden (forhåpentligvis sammen).

Endret 27. november 2020 av J!nx

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

 Jeg hadde en lignende opplevelse selv med bestevenninnen min.. Etter rundt 20 år (kan være en del tidligere og, husker ikke nøyaktig når dette inntraff) fortale jeg om følelsene jeg hadde for henne. Hun fortalte meg at hun ikke hadde slike følelser for meg, og vi ble enige om at det ikke var noe vits å gjøre noe mer ut av det. Vi snakket også om friendzone problematikken og at det egentlig bare var å hive rett ut. Vi kom til å komme ut av dette som venner. 

Etter hvert mistet jeg mer og mer følelsen for henne, dette var dog ETTER å ha fortalt henne hva jeg følte. 

Jeg skal ikke si at du må fortelle henne dette, men det jeg kan si er at det er veldig kjedelig å drive å gå rundt og ha disse følelsene når den andre parten ikke viser noen tegn til å føle det samme.. For min del så skapte det så ekstreme emosjonelle utfordringer at det fyre opp under depresjonen jeg hadde. 

Å miste en venn over slike følelser er kjedelig. Men jeg tenker at dersom hun er en utrolig god venn så klarer også hun å komme over at du har følelser om henne.. 

Det er viktig å ikke ta det opp igjen dersom dette ikke lengre er en problemstilling som ikke lengre er realistisk, få det overstått også glem det. Ikke vær den duden som konstant minner vedkommende på det, det er jeg sikker på at hun ikke vil like, og da ødelegger du vennskapet enda mer.

Håper du finner ut av det, som sagt, om hun er en god venn så tror ikke jeg hun lar det gå utover vennskapet deres. 

 

Endret 27. november 2020 av Slettet-x7D6du0Hjb

[bellad76]

Mest sannsynlig har hun ingen slike følelser for deg. I hvert fall ikke nå.

Jeg kan ikke se noe positivt gjennom å fortelle henne dette. Så det vil jeg fraråde. For det første kan det ødelegge vennskapet. For det andre vil det ødelegge muligheten for at hun på et senere tidspunkt kan få øynene opp for deg på en annen måte.

Skal man "prøve seg" vil man nok aldri lykkes gjennom å fortelle om følelser, dersom man strengt tatt ikke har noen som helst form for relasjon i den retning. Eneste unntak er om hun allerede skulle ha følelser for deg og bare vente på et initiativ. Men det er nok lite sannsynlig her og selv da vil en subtil tilnærming være langt bedre.

Den beste måten er å være subtil. Altså ikke direkte. Det er mulig å prøve seg på en litt vag måte, for å se hvordan hun responderer. Det kan være noen lette berøringer. Noe som gjør at hun kan skjønne at du kan være interessert på den måten, uten at det kommuniseres direkte. Da vil hun få muligheten til å la det eskalere, eller avvise mer indirekte på en mye mer behagelig måte enn om du forteller at du er forelsket. Og da er det større mulighet for at vennskapet kan bestå, fordi du aldri har uttalt direkte at du er interessert. Men skulle hun "la deg" få eskalere kan det være et tegn på at det kan være noe der. Man må "la det skje", ikke "spørre om lov". Men med slike relasjoner hvor man har vært mye sammen uten at noe romantisk har lagt i luften på noen måte, så er det nok lite sannsynlig at man vil lykkes. Men ikke helt umulig.

Dessverre er ikke dette så helt enkelt. Så vi får oppsummere med tre alternativer:

1) Som nevnt over, eneste realistiske mulighet for å få til noe, selv om sannsynligheten er liten

2) Fortsette som før, akseptere at dere er venner og satse på at følelsene går over, vær aktiv på diverse plattformer overfor andre damer, eller i "virkeligheten", skulle du få deg dame vil du jo også stige i hennes øyne, for øvrig

3) Ha mindre kontakt med henne dersom det blir for vanskelig (utfasing), slik at du ikke blir "låst" i ønsker om et forhold det er svært lite sannsynlig du vil få, som vil ødelegge for ev. andre muligheter

Alternativet du selv foreslår, som andre også nevner, å fortelle om følelsene, ser jeg på som uaktuelt. Men forståelig at man tenker slik, det kan føles godt å "betro" seg, men det er så å si alltid svært dumt å gjøre, fordi det i det lange løp ikke gir deg noen som helst fordeler, kun ulemper selv om det kan føles bra å gjøre det der og da. Tro meg, du bør ikke gjør det. Eneste gang man kan fortelle at man er forelsket er når man har blitt sammen med en dame, dvs. etter minst noen måneder med å ha oppført seg som kjærester med alt som hører med. Men selv da er det ikke nødvendig å komme med en slik bekjennelse, men greit å gjøre som respons på å ev. å få det samme sagt til deg først.

Endret 27. november 2020 av bellad76

[Dr. Professor]

Spørsmålet er hvor mye slike vennskap er verdt, når følelsene er borte. Sjeldent mye. Derfor er løsningen presentert tidligere om å si ifra på ingen måte uaktuell i min bok.

Livet er langt, men allikevel for kort til å drive med selvpining unødvendig. 

[Taurean]

Hvis du ikke prøver vil du hate deg selv resten av livet.

[Leiferen]

Dr. Professor skrev (17 timer siden):

Spørsmålet er hvor mye slike vennskap er verdt, når følelsene er borte. Sjeldent mye. Derfor er løsningen presentert tidligere om å si ifra på ingen måte uaktuell i min bok.

Livet er langt, men allikevel for kort til å drive med selvpining unødvendig. 

Hva er oppsiden med å fortelle dette? På hvilken måte er det selvpining å la være? Klarer ikke å se noe positivt med å fortelle dette til en person som helt sikkert ikke er forelsket tilbake. Verken for han eller henne.

[Leiferen]

Taurean skrev (17 timer siden):

Hvis du ikke prøver vil du hate deg selv resten av livet.

Tvertimot. Vil trolig ikke hate seg selv uansett, men sjansen er større med den responsen man trolig får om man ut av det blå forteller noe sånt.

Men å «prøve», som i «prøve seg» kan man fint gjøre. Men å fortelle noen at man er forelsket er ikke å «prøve seg».

[Dr. Professor]

Leiferen skrev (53 minutter siden):

Hva er oppsiden med å fortelle dette? På hvilken måte er det selvpining å la være? Klarer ikke å se noe positivt med å fortelle dette til en person som helt sikkert ikke er forelsket tilbake. Verken for han eller henne.

Fordi det eneste som holder TS på stedet (fritt tolket etter første innlegg) er håpet om en relasjon med dama. Vennskapet skal være jækla bra, skal det være verdt å oppleve negative følelser når hun forteller om sine flørter. 

 

Det er viktig for TS å stille seg spørsmålet om det egentlig er noe unikt med vennskapet, utover attraksjonen. Noen vennskap varer livet ut  men de fleste er forbigående og/eller mer overflatiske. Om det er et av de sistnevnte, så er det ikke verdt å sette seg i en posisjon hvor det gir smerte, spør du meg.

 

Forstår heller ikke hvorfor det er farlig å si at man er game. I min verden er det et kompliment, så går man videre om det ikke er gjensidig. Ekke verre. Hvorfor komplisere ting?

Endret 29. november 2020 av Dr. Professor

[Leiferen]

Dr. Professor skrev (17 timer siden):

Fordi det eneste som holder TS på stedet (fritt tolket etter første innlegg) er håpet om en relasjon med dama. Vennskapet skal være jækla bra, skal det være verdt å oppleve negative følelser når hun forteller om sine flørter. 

 

Det er viktig for TS å stille seg spørsmålet om det egentlig er noe unikt med vennskapet, utover attraksjonen. Noen vennskap varer livet ut  men de fleste er forbigående og/eller mer overflatiske. Om det er et av de sistnevnte, så er det ikke verdt å sette seg i en posisjon hvor det gir smerte, spør du meg.

 

Forstår heller ikke hvorfor det er farlig å si at man er game. I min verden er det et kompliment, så går man videre om det ikke er gjensidig. Ekke verre. Hvorfor komplisere ting?

Det kommer an på hva ønsket er.

Om man ønsker å sjekke om det kan være noe gjensidig må man gå frem på en helt annen måte.

Om det er slik at han bor på dette stedet kun i et håp om at det kan bli noe mer, og vil flytte om det ikke blir det, så er det ikke nødvendig å fortelle at man er forelsket, da er det bare å flytte, for det blir garantert ikke noe mer gjennom å fortelle om dette.

Ser ingen oppside gjennom å fortelle, for noen av dem. Neppe spesielt kult for denne jenta, dersom hun setter pris på vennskapet.

Denne gamle tråden har samme problemstilling, bare at det er litt yngre folk. Noen fornuftige stemmer der, og noen ikke fullt så fornuftige. At man minst må ha kysset før man sier noe sånt, og helst mer jo eldre man er, er opplagt. Dvs om man skal ha noe håp om at det skal kunne være gjensidig.

 

[Dr. Professor]

Leiferen skrev (3 timer siden):

Det kommer an på hva ønsket er.

Enig.

Sitat

Om man ønsker å sjekke om det kan være noe gjensidig må man gå frem på en helt annen måte.

Tja. Er det gjensidig, altså i form av disse sterke følelsene TS beskriver, så nei. Dog, så hadde trolig noe skjedd allerede hvis dette var tilfellet. Er det et kanskje, så vil man måtte gå frem på en annen måte. Så spørs det hvor mye man vil legge i en såpass usikker investering. 

Sitat

Om det er slik at han bor på dette stedet kun i et håp om at det kan bli noe mer, og vil flytte om det ikke blir det, så er det ikke nødvendig å fortelle at man er forelsket, da er det bare å flytte, for det blir garantert ikke noe mer gjennom å fortelle om dette.

Ser ingen oppside gjennom å fortelle, for noen av dem. Neppe spesielt kult for denne jenta, dersom hun setter pris på vennskapet.

Ikke helt uenig. Oppsiden, slik jeg ser det, er at man blir ferdig med det. Man får lagt det frem. Bearbeidet det. I det lange løp, gjør det nok ikke den store forskjellen uansett. Som fersk i gamet, kan det bli en opplevelse man lærer av. Enten, så forstår man at det ikke var så farlig, men andre kanskje tar det veldig tungt. Det kommer an på hva for en person man er. Ikke en fasit for alle. 

 

- og det går da an å legge frem ting på en måte, på en måte som ikke ødelegger alt. Det går an å legge frem sterke følelser på en positiv måte. Det er en god ting å bli likt, så lenge man ikke blir tvunget i en hjørne. Det er også godt å like noen, det viser at hjernen fungerer. Så er det bare å anerkjenne hva som er realistisk uten å la det bli patologisk/obsessive.

Endret 30. november 2020 av Dr. Professor