Magrosi Skrevet 26. november 2020 Del Skrevet 26. november 2020 Noen som vet om lover og regler i forhold til å være leietaker og betaling av snebrøyting? Saken er at... Jeg leier en horisontal delt leilighet. Utenfor har vi en innkjørsel der det er plass til max 4 biler til sammens. Denne innkjørselen er knyttet til en privat eid vei/rundkjøring. Jeg har ikke avtalt noe brøyting, jeg var forberedt på å betale en faktura som tilsvarte brøytingen av min innkjørsel. Men endte med å få en ganske mye større faktura enn forventet. Er det riktig at jeg som leietaker skal dekke en fellesutgift av en privat vei utenom det jeg skal betale i leie? Er ikke nevnt noe om brøyting i husleiekontrakten heller. Lenke til kommentar
0laf Skrevet 26. november 2020 Del Skrevet 26. november 2020 (endret) Dersom du bare leier, å det ikke står noe om snøbrøyting i kontrakten, så er du vel heller ikke forpliktet til å betale for det. På den andre siden, så er det vel noe usikkert om huseier i så fall er forpliktet til å få brøytet snøen på en eiendom du leier og disponerer, det er nok i så fall ditt problem å få fjernet snøen? Kanskje du kan prøve å ringe Amalie Snøløs? (eller om @krikkert kan opplyse om gjeldende lovverk ?). Endret 26. november 2020 av 0laf Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 27. november 2020 Del Skrevet 27. november 2020 Det følger av husleieloven § 3-1 at leien skal fastsettes til en fast sum, og at det kun er tillatt å fakturere for tilleggstjenester tilknyttet leieforholdet der det er eksplisitt tillatt i husleieloven kapittel 3. Andre betalingsordninger kan ikke avtales, jf. husleieloven § 3-7. Det er adgang til å avtale at leietaker selv skal sørge for abonnementer på tjenester tilknyttet eiendommen, som for eksempel strøm, TV, og internett. Det er ikke adgang til å viderefakturere utleiers tjenester/tjenestekjøp til leietaker uten hjemmel i husleieloven kapittel 3 - det må i så fall bakes inn i husleien. Nå, snøbrøyting. Hvis du har leid en eiendom er utgangspunktet at snøbrøyting av eiendommen er et utleieransvar, jf. husleieloven § 5-3 første ledd. Det kan avtales at det er et leietakeransvar. Adkomst til eiendommen faller utenfor husleieloven. Her er det veglova som gjelder, og veglova § 54 bestemmer at alle som eier, bruker, eller har bruksrett til vegen har plikt til å delta i vedlikeholdet av veien. En leietaker har plikter som bruker av vegen. Veglaget, som du har stemmerett i, kan altså pålegge deg ansvar fordi du bruker veien selv om du bare leier eiendommen. Hvilket ansvar du har - det vil si hvor stor andel av kostnaden du kan pålegges - varierer ut fra omstendighetene, som for eksempel veglagets vedtekter, om det er "selvdannet" eller fastsatt av jordskifteretten, etc. Utgangspunktet er forholdsmessig fordeling, som vil si at du skal betale etter den bruk du har. 1 Lenke til kommentar
hunus Skrevet 27. november 2020 Del Skrevet 27. november 2020 krikkert skrev (12 minutter siden): Det følger av husleieloven § 3-1 at leien skal fastsettes til en fast sum, og at det kun er tillatt å fakturere for tilleggstjenester tilknyttet leieforholdet der det er eksplisitt tillatt i husleieloven kapittel 3. Andre betalingsordninger kan ikke avtales, jf. husleieloven § 3-7. Det er adgang til å avtale at leietaker selv skal sørge for abonnementer på tjenester tilknyttet eiendommen, som for eksempel strøm, TV, og internett. Det er ikke adgang til å viderefakturere utleiers tjenester/tjenestekjøp til leietaker uten hjemmel i husleieloven kapittel 3 - det må i så fall bakes inn i husleien. Nå, snøbrøyting. Hvis du har leid en eiendom er utgangspunktet at snøbrøyting av eiendommen er et utleieransvar, jf. husleieloven § 5-3 første ledd. Det kan avtales at det er et leietakeransvar. Adkomst til eiendommen faller utenfor husleieloven. Her er det veglova som gjelder, og veglova § 54 bestemmer at alle som eier, bruker, eller har bruksrett til vegen har plikt til å delta i vedlikeholdet av veien. En leietaker har plikter som bruker av vegen. Veglaget, som du har stemmerett i, kan altså pålegge deg ansvar fordi du bruker veien selv om du bare leier eiendommen. Hvilket ansvar du har - det vil si hvor stor andel av kostnaden du kan pålegges - varierer ut fra omstendighetene, som for eksempel veglagets vedtekter, om det er "selvdannet" eller fastsatt av jordskifteretten, etc. Utgangspunktet er forholdsmessig fordeling, som vil si at du skal betale etter den bruk du har. I et tilfelle som dette vil nomalt eiendommen ved eieren allerede være medlem av veilaget. Leietakers bruk av veien er utledet av eierens rettighter og plikter. Leietakeren er ikke medlem av veilaget, og det er eieren veilaget evt må stille til ansvar. Begrepet andre brukere i vegloven retter seg nok mot andre tilfeller enn leietakere. Hvem som skal betale utgiftene og delta på evt dugnader osv. vil som krikkert sier avhenge av husleieavtalen. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 27. november 2020 Del Skrevet 27. november 2020 At eieren allerede er medlem av veglaget er ikke til hinder for at leietaker også skal anses å være medlem. Medlemskap er legaldefinert i veglova § 55 jf. § 54 som eiere, brukere, og bruksberettigede. Derfor kan leietaker holdes ansvarlig som bruker selv om eier også er medlem, avhengig av omstendighetene. Dette er også utgangspunktet i Domstoladministrasjonens arbeidsrapport om vedtekter for veglag, at alle som bruker en veg skal bidra i veglaget og har rett til å være medlemmer og velges til styret. 1 Lenke til kommentar
hunus Skrevet 27. november 2020 Del Skrevet 27. november 2020 krikkert skrev (33 minutter siden): At eieren allerede er medlem av veglaget er ikke til hinder for at leietaker også skal anses å være medlem. Medlemskap er legaldefinert i veglova § 55 jf. § 54 som eiere, brukere, og bruksberettigede. Derfor kan leietaker holdes ansvarlig som bruker selv om eier også er medlem, avhengig av omstendighetene. Dette er også utgangspunktet i Domstoladministrasjonens arbeidsrapport om vedtekter for veglag, at alle som bruker en veg skal bidra i veglaget og har rett til å være medlemmer og velges til styret. Jeg mener nå at du misforstår definisjonen av bruker i veglova. Jeg har aldri sett noe rettspraksis verken skjønn etter veglova eller bruksordning etter jordskifteloven som legger en slik forståelse til grunn. Den nevnte rapporten fra DA kan ikke tas til inntekt for ditt syn her. Lenke til kommentar
RaptorStrike Skrevet 27. november 2020 Del Skrevet 27. november 2020 En leietaker kan jo ikke gå inn under andre brukere. Det må jo gå ut i fra bolig i kartverket. Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 27. november 2020 Del Skrevet 27. november 2020 Vel, komitéen som forberedte ny veglov er ikke helt enige. Se Utkast til veglov med motiver s. 209-210: "I forhold til [vegloven 1912 § 88] har denne paragraf [veglova 1963 § 54] et mer omfattende innhold, både med hensyn til kretsen av bruksberettigede og vedlikeholdsplikten. ... Det er også likegyldig om den som disponerer eiendommen har eiendomsrett til den eller bare bruksrett. Dog forutsetter en at bruksretten må være såvidt kvalifisert som det fremgår av U. § 10." Utkastets § 10 var en legaldefinisjon av begrepet "eier" som innebar at den som brukte eiendommen kunne anses likestilt med eier hvis dette var naturlig av hensyn til bestemmelsens innhold. U § 10 ble sløyfet av departementet som i stedet innarbeidet den i lovens ordlyd, og derfor sier vegloven § 54 "eier, bruker, og den med bruksrett". Det er naturlig å anse en leietaker som er fast bosatt på eiendommen over noe tid som likestilt med eier, særlig dersom eieren ikke selv gjør bruk av veien (for eksempel fordi han ikke bor der). Det er altså fullt ut i samsvar med veglovas motiver å likebehandle en leietaker med en eier - og dette var eksplisitt hensikten med å inkludere "bruker" i bestemmelsen. Det er det å utelukke leietakere som krever rettslig grunnlag. Det er ikke påvist. 2 Lenke til kommentar
RaptorStrike Skrevet 28. november 2020 Del Skrevet 28. november 2020 Så en husstand med fem beboere vil da ha fem stemmer ved bordet, mens husstanden med tre beboere vil bare ha tre med denne logikken. 2 Lenke til kommentar
hunus Skrevet 29. november 2020 Del Skrevet 29. november 2020 krikkert skrev (På 27.11.2020 den 22.21): Vel, komitéen som forberedte ny veglov er ikke helt enige. Se Utkast til veglov med motiver s. 209-210: "I forhold til [vegloven 1912 § 88] har denne paragraf [veglova 1963 § 54] et mer omfattende innhold, både med hensyn til kretsen av bruksberettigede og vedlikeholdsplikten. ... Det er også likegyldig om den som disponerer eiendommen har eiendomsrett til den eller bare bruksrett. Dog forutsetter en at bruksretten må være såvidt kvalifisert som det fremgår av U. § 10." Utkastets § 10 var en legaldefinisjon av begrepet "eier" som innebar at den som brukte eiendommen kunne anses likestilt med eier hvis dette var naturlig av hensyn til bestemmelsens innhold. U § 10 ble sløyfet av departementet som i stedet innarbeidet den i lovens ordlyd, og derfor sier vegloven § 54 "eier, bruker, og den med bruksrett". Det er naturlig å anse en leietaker som er fast bosatt på eiendommen over noe tid som likestilt med eier, særlig dersom eieren ikke selv gjør bruk av veien (for eksempel fordi han ikke bor der). Det er altså fullt ut i samsvar med veglovas motiver å likebehandle en leietaker med en eier - og dette var eksplisitt hensikten med å inkludere "bruker" i bestemmelsen. Det er det å utelukke leietakere som krever rettslig grunnlag. Det er ikke påvist. Jeg kan ikke se at det er noen motstrid mellom mitt syn og komiteinnstillingen. Det er du som utleder at det er naturlig å se på en leietaker bosatt på eiendommen som likestilt med eier. Jeg kan ikke se at det er noe grunnlag for det i forarbeidene. Det er fullt ut i samsvar med veglovas motiver å likebehandle eiere og bruksrettsthavere. En bruksretthaver er en som ikke er grunneier, eller har eierskap til veilegemet, men har en bruksrett i form av en realrett. Så kan det sikkert være tilfeller hvor andre "brukere" også kan ansvarliggjøres. Eksemplet vi diskuterer her er en utleid bolig, hvor jeiendommen har bruksrett til veien, og det er eieren som representerer eiendommen i veglaget. Det følger av rapporten fra DA som du viste til tidligere at veglaget blir å registrere som et tingsrettslig sameie i Enhetsregisteret. Medlemskapet (medeierskapet) i laget kan ikke endre seg etter hvem som er leietaker i en boligeiendom. Lenke til kommentar
Pusher 50 Skrevet 30. november 2020 Del Skrevet 30. november 2020 On 11/27/2020 at 11:24 AM, krikkert said: [klippet] Nå, snøbrøyting. Hvis du har leid en eiendom er utgangspunktet at snøbrøyting av eiendommen er et utleieransvar, jf. husleieloven § 5-3 første ledd. Det kan avtales at det er et leietakeransvar. [klippet] En ting er at leietaker ikke har noe ansvar for snøbrøyting hvis ikke dette er avtalt. Men er det slik at dette da blir et "utleieransvar", for å bruke dine ord.? Og hva menes med "utleieransvar"? Betyr dette at utleier plikter å rydde snø slik at leietaker slipper? Eller betyr det at dersom utleier vil ha snøen ryddet, så er det utleier selv som må sørge for dette? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 30. november 2020 Del Skrevet 30. november 2020 Det følger av husleieloven § 5-3 at utleier plikter å holde husrommet og eiendommen for øvrig i den stand som er avtalt eller som følger av husleieloven kapittel 2 (dvs. eiendommens tilstand ved overtakelsen). Er eiendommen leid ut "som den er", og den ikke var måkt ved overtakelse, kan utleier opprettholde kapittel 2-standard uten å måke. Da er det ikke et utleieransvar. Er eiendommen leid ut uten "som den er"-klausul vil jeg mene husleieloven § 2-2 gir leietaker krav på snøbrøyting dersom dette er nødvendig for at han skal bruke eiendommen. (For ordens skyld - HTU mente i en sak fra 2014, HTU-2014-828, at en leietaker ikke hadde krav på at utleier brøytet snø uten at dette var kontraktsfestet.) 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå